vil selvfølgelig holde sin del av overenskomsten ved å velsigne og sørge for den innvigde, men slaven, som sier at han vil gi Jehova Gud udelt hengivenhet, må også holde sin del av kontrakten. Han må vise at han er en slave, en lydig slave under den suverene Hersker. Vårt liv avhenger av at vår tilbedelse er sann og oppriktig, og ’det er slik tilbedelse Faderen vil ha’, for han er «en Gud som fordrer udelt hengivenhet».

«Min byrde er lett»

 1. Hva synes kristenhetens tilhengere om det å bli en Jesu etterfølger?

DE FLESTE mennesker i verden velger den vei som skaffer dem minst vanskeligheter. De holder seg til den vei de store masser vandrer på, en vei som fører til synd og i siste instans til død og utslettelse. Noen tror at det er en meget vanskelig oppgave å være kristen, så vanskelig at de ikke kan klare det i denne onde verden. Mange har ikke noe imot å høre med til kristenhetens såkalte kristne mennesker, slik at de kan dyrke seg selv og følge kjødets lyster i hele den utstrekning kristenheten anerkjenner det, og de mener at de er på rett kjøl. Men folk flest regner det for å være svært vanskelig å være en virkelig kristen, en som vandrer i Kristi Jesu fotspor. Men hvordan kan vi få nedenstående uttalelse av Jesus Kristus til å harmonere med den oppfatning at det er så vanskelig å være kristen? Han sa jo: «Min byrde er lett.» La oss se hva han ellers sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 28—30, NW.

 2, 3. a) Hva krever Jehova av sine innvigde tjenere? b) Hvordan oppfylte Jesus selv dette kravet, og hvordan hjalp han andre til å gjøre det?

² Hva er det egentlig Jehova Gud krever at de kristne skal gjøre? Når vi undersøker Bibelen, forstår vi at de først og fremst må forkynne budskapet om det triumferende rike over hele verden forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag. Alle mennesker kan tale på et eller annet språk og gi uttrykk for sine følelser og sine tanker. Og hvis man har en ekte, dyp følelse av hengivenhet for Jehova Gud og har tilegnet seg hans tanker, slik de kommer til uttrykk i hans ord, da vil man forkynne det gode budskap for andre. Dette er i seg selv såvisst ingen vanskelig oppgave. Jesus henvender seg til de menneskene som har trellet og slitt i Djevelens organisasjon og gjort seg til slaver av den, og innbyr dem til å forlate sin nedtyngede tilstand og komme til ham og bli styrket. Jesus ber deg ikke ta hele åket på din nakke og gjøre alt arbeidet alene. Fotnoten oppgir en litt annen lesemåte for uttalelsen «ta mitt åk på dere», nemlig: «Kom under mitt åk sammen med meg.» Med andre ord: Bær den samme byrde og gjør det samme som Jesus gjorde da han var på jorden. Han hadde fått seg anvist det arbeid å forkynne for de fortapte får av Israel og forberede dem til å ta imot Guds rikes velsignelser. Det var ikke bare Jesus selv som forkynte, men han sendte også sine disipler ut til landsbyene forat de skulle forkynne det gode budskap om Riket. Han ville at de ved hans føtter skulle få opplæring i Jehovas hensikter, og at de deretter skulle fortelle andre om dem ved enhver anledning.

³ Når vi leser om Kristi liv i de fire evangeliene, ser vi at han var mild og ydmyk av hjertet, og alle de som kom til ham, fant styrke for sine sjeler. De syke som han helbredet, var ivrige etter å fortelle hva som hadde skjedd, og den eneste forpliktelse han påla sine nærmeste etterfølgere, var å forkynne, og tale til andre og trøste dem. Han bød dem å gå fra hus til hus, fra landsby til landsby, fra by til by og fra land til land. Dette storslagne arbeid, som stadig skulle utvides, nådde ut til ikke-jøder og begynte å bli kjent fra land til land sju år etterat Jesus begynte sin forkynnelse. Budskapet skulle først og fremst gjøres kjent for jødene forat de skulle få full anledning til å høre det guddommelige