La åndens frukt forvandle din personlighet

«Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig. [For] hvert tre som ikke bærer god frukt, [blir] hogd ned og kastet på ilden.» — Matt. 3: 8, 10.

 1. Hvordan sa Jesus i sin bergpreken at vi kunne avgjøre om et tre er godt eller dårlig?

AV DERES frukter skal I kjenne dem.» Disse velkjente sannhetsord blir ofte sitert, men ikke alle som gjentar dem, vet at de er hentet fra Jesu berømte bergpreken. I denne prekenen benyttet den store Lærer seg av en illustrasjon for å framheve dette sanne prinsipp. Han sa: «Kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.» «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde fram av sitt onde forråd; for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» — Matt. 7: 16—20; Luk. 6: 45.

 2. Hva slags frukt sa Paulus ville kjennetegne dem som kommer til å bli ødelagt for bestandig?

² I sitt brev til galaterne sa også Paulus at en råttent tre med letthet kunne bli kjent av de verdiløse frukter det frambringer. Hvis du ser en person som gjør seg skyldig i utukt eller urenhet eller har en løsaktig oppførsel, hvis du ser en avguderisk person eller en som driver med spiritisme, hvis du ser en person som er fylt av hat, stridslyst og sjalusi, eller som kommer med vredesutbrudd, hvis du ser en som forårsaker tretter, splittelser, sekter eller misunnelse, hvis du ser en som gir seg av med drikk eller svir, eller hvis du ser en som praktiserer annet slikt, da vet du at du ser et råttent tre som vil bli hogd ned og kastet på ilden for å bli ødelagt for bestandig. «Om dette,» fortsetter Paulus, «advarer jeg dere på forhånd, liksom jeg før har advart dere, at de som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21, NW.

 3. Hvilken slutning kan vi trekke av disse skriftstedene?

³ En kan derfor ikke unngå å trekke følgende slutning: Råtne trær må bli gode trær før de kan frambringe god frukt; en persons hjerte må bli godt før hans munn kan tale gode ting. Uforbederlige mennesker som ikke vil forandre seg, skal rett og slett bli brent opp, det vil si tilintetgjort. Hvis en slik forandring med hensyn til ens personlighet og ens livsførsel ikke var mulig, ville Paulus’ advarsel til galaterne ha vært meningsløs, uten hensikt.

 4. Hvordan er det mulig for mennesker i vår tid å gjennomføre en gjennomgripende forandring hva deres personlighet angår?

⁴ Men hvordan kan en forandre sin innstilling, sine vaner og sin måte å tale og handle på så fullstendig at en faktisk får en ny personlighet? Hvordan var en slik forandring mulig når det gjaldt de kristne korintierne som tidligere hadde vært utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, tyver, drankere, spottere, utpressere og så videre? De inspirerte skrifter svarer: «Men dere er blitt vasket rene, dere er blitt helliggjort, dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» Ved hjelp av det samme guddommelige middel, Jehovas virksomme kraft, vår Guds hellige ånd, kan vår Herre Jesu Kristi sanne etterfølgere også gjennomføre den samme forandring i vår tid. — 1 Kor. 6: 11, NW.

 5. a) Beskriv «åndens frukt». b) Hvem kan frambringe den?

⁵ Som en ytterligere forsikring om at Jehovas virksomme kraft eller hellige ånd får sanne kristne til å frambringe en slik fin frukt, sies det i Galaterne 5: 22—25 (NW): «Åndens frukt . . . er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll. . . . De som hører Kristus Jesus til, pelfester dessuten kjødet sammen med dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever ved ånd, la oss da også fortsette å vandre ordentlig ved ånd.» Så lenge en person har «verdens ånd», kan han aldri ha håp om å frambringe denne slags frukt, for det er bare de som får «den Ånd som er av Gud», som kan gjøre det. — 1 Kor. 2: 12.

Det vakre ved en ny personlighet

 6. I hvilke henseender vil en ny personlighet komme til uttrykk i ens tale?

⁶ Jehovas mektige ånd kan i sannhet gi en person en helt ny personlighet. Hvis du for eksempel er langmodig og mild og viser selvkontroll, vil dette naturligvis føre til at din tale og ditt språk blir bedre. Hvis du vokter din tunge, vil du ikke komme med ukvemsord og hatefulle og sårende bemerkninger. Du vil ha et mildt svar å gi dem som motstår deg og håner deg. (1 Pet. 3: 15) Et skittent språk, lettferdig tale, dårlig snakk og råtten tale vil ikke komme over dine lepper hvis du blir ledet av Jehovas ånd, for du vil da ha kjærlighet til hans hellige Ord, Bibelen, og til de guddommelige forskrifter som det inneholder. Hans Ord gir følgende påbud: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, . . . heller ikke . . . dårlig snakk eller lettferdig tale.» «Men nå skal også I avlegge dem alle: . . . spott, skammelig snakk av eders munn.» — Ef. 4: 29; 5: 4; Kol. 3: 8; Jak. 3: 8—12; Ordspr. 15: 1.

 7. a) I hvilke andre henseender kan Jehovas ånd forandre ens personlighet? b) Hvilken «ond lyst» kan en til frelse for seg selv unngå ved å utvise selvkontroll?

⁷ Ved å la Jehovas mektige ånd forvandle din personlighet vil du være i stand til å utøve selvtukt og selvkontroll i denne umoralske, sex-gale og spennings-søkende verden. Da vil du kunne adlyde følgende påbud: «Død . . . eders . . . lemmer: utukt, urenhet, brynde [seksuelt begjær, NW], ond lyst og havesyke.» En slik «ond lyst» innbefatter slike skadelige vaner som det å være henfallen til narkotiske midler og bruk av tobakk. Det samme er tilfelle hva angår dine egne spise- og drikkevaner. Måtehold og selvkontroll vil hindre deg i å bli en storeter eller en dranker. Det kan nok være at vår tids samfunn av belevne mennesker ikke liker å få høre at det er fullt av drankere, og at det i stedet foretrekker å omtale slike vanedrankere med et penere navn, nemlig som «alkoholikere». Men uansett hva de blir kalt, viser Bibelen at med mindre de forvandler sin personlighet ved å utvise selvkontroll, vil de aldri få leve i Guds rene og rettferdige, nye ordning. — Kol. 3: 5; 1 Kor. 6: 10; Ordspr. 23: 20, 21.

 8. Hvordan kan en legge for dagen Guds ånds frukt i hjemmet, og med hvilke resultater?

⁸ I din omgang med andre mennesker bør du særlig vise at du har den nye personlighet som bare Jehovas ånd kan skape. Dette er noe du kan begynne med i hjemmet blant kjødelige slektninger, enten de er i sannheten eller ikke, når du sammen med dem må løse de økonomiske problemer og overvinne de forskjellige vanskeligheter som fra tid til annen oppstår. Hvis du utviser selvkontroll, hvis du viser mildhet, hvis du viser at du har tro, hvis du legger godhet og vennlighet for dagen, hvis du er langmodig, hvis du velsigner hjemmet med fred og glede, og hvis du framfor alt viser kjærlighet overfor alle, da handler du som de hustruer apostelen Peter taler om når han sier at vantro ektemenn som har verdens ånd, «kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, fordi de har vært øyenvitner til deres rene ferd forbundet med dyp respekt». — 1 Pet. 3: 1, 2, NW.

 9. a) Til hvilke andre tider bør en også vise at en har en kristen personlighet? b) Hva vil da være grunnen til at motstanderne spotter deg?

⁹ En må ikke hykle eller forestille seg hva dette angår. Denne nye personlighet må ikke være som en ytre tynn ferniss som bare bevirker at en tar seg godt ut i andres øyne, og den må heller ikke være som et vakkert slør som en tar på seg eller av seg alt etter som det passer en. Hvis du har Guds ånd i stedet for verdens ånd, må snarere denne nye personlighet være en uatskillelig del av deg. Til alle tider, enten du befinner deg i menigheten på ditt eget hjemsted eller på en reise jorden rundt, enten du befinner deg i ditt hjem eller borte fra hjemmet, så må denne vakre personlighet som du har ikledd deg som en etterfølger av Kristus, følge med deg. Når du besøker dine naboer og venner i arbeidet fra hus til hus, når du går til ditt arbeid, når du går til skolen, ja, hvor du enn går, må du vise at du har denne nye personlighet, slik at alle kan se den. Dine venner og naboer, dine forretningskolleger, dine lærere og klassekamerater vil bli nødt til å se hvordan Jehova ved sin mektige ånd kan få sine vitner til å ikle seg en helt ny personlighet. Hvis de spotter deg, bør det bare være fordi du ikke blir sint, fordi du ikke lyver eller stjeler eller bedrar, fordi du ikke driver utukt eller begår ekteskapsbrudd, fordi du ikke er en slave av narkotiske midler, innbefattet tobakk, fordi du ikke drikker deg full, fordi du «ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet». — 1 Pet. 4: 3, 4.

10. Hvilke karaktertrekk særmerker dem som tilhører den kristne menighet?

¹⁰ Denne vennlige «nye personlighet» vil også bli lagt merke til og særlig verdsatt og beundret når dere kommer sammen i Jehovas folks menighet. Enten denne menigheten er en liten menighet som teller bare noen få, eller det er et stort internasjonalt stevne for Jehovas vitner, må dere «vandre verdig det kall som dere ble kalt med, med et fullstendig ydmykt sinn og mildhet, med langmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet, idet dere alvorlig bestreber dere for å bevare åndens [den ånd som kommer fra Gud] enhet i fredens forenende bånd». (Ef. 4: 1—3, NW) Det som står i Kolossenserne 3: 12—14 (NW), er også rettet til dere som er tilsluttet Jehovas menighet: «Ikle dere derfor som Guds utvalgte, hellige og elskede de ømme egenskaper medlidenhet, vennlighet, et ydmykt sinn, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig om noen har grunn til klagemål mot en annen. Som Jehova villig har tilgitt dere, må også dere tilgi. Men ikle dere i tillegg til alt dette kjærlighet, for den er et fullkomment enhetens bånd.»

Ditt personlige ansvar

11. a) Hvem beror det på om du vil få en ny personlighet, deg selv eller Skaperen? Forklar. b) Hvordan understreket Jesus dette?

¹¹ Hva er så ditt personlige ansvar eller din plikt hva angår det å forvandle din personlighet? Når du innvier ditt liv for å gjøre Guds vilje, er det da helt og holdent Jehovas sak å gi deg en ny personlighet? Når du stiger opp av vannet etter å ha blitt døpt som et symbol på en slik innvielse til Gud, blir du da automatisk og med en gang ikledd en ren og ny personlighet? Nei, forandringen kommer ikke på en slik måte eller med en slik fart. For det første gjør Jehova sin del; det er ingen tvil om det. Han tilveiebringer sin virksomme kraft eller hellige ånd som gjør det mulig å gjennomføre en slik stor forandring. Jehova lar imidlertid bare de mennesker få nyte godt av denne foranstaltning som ønsker den, som søker den, og som ber ham om å få av hans ånd. Jesus understreket dette guddommelige prinsipp da han sa i sin bergpreken: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å søke, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. For enhver som ber, får, og enhver som søker, finner, og for enhver som banker på, skal det bli lukket opp.» Hvis vi først ber Jehova, kan han «gjøre til overmål langt ut over alt vi ber eller uttenker». — Matt. 7: 7, 8; Ef. 3: 20, NW.

12. Hvordan kan en unngå å begynne å stole på seg selv når en utfører den plikt en har til å legge av den gamle personlighet?

¹² Det er derfor din plikt først å be Jehova om å få av hans hellige ånd og deretter vise deg verdig til å få av den ved å innvie ditt liv til å gjøre hans vilje. Når du så får en slik guddommelig hjelp og kraft, er det din plikt å la denne ånds frukt forvandle din personlighet. Det er din plikt å legge av den gamle personlighet sammen med dens gjerninger. Det er ikke lett å gjøre dette. Det er en kolossal oppgave, og hver og en må gjøre seg store anstrengelser. Men uansett hvor store anstrengelser du gjør deg, ville du aldri kunne klare det uten Jehovas ånd, for ingen av den forsettlige synderen Adams etterkommere har en slik kraft og styrke i seg selv. Glem aldri dette. Begynn aldri å stole på deg selv, men fortsett å be om Jehovas ånd, og fortsett å søke Jehovas hjelp hva dette angår.

13. Hvordan prøver noen å unndra seg sitt ansvar i forbindelse med det å forvandle sin personlighet?

¹³ Har du noen gang hørt at noen prøver å unndra seg sitt personlige ansvar ved å si: «Det er nettopp slik jeg er. Jeg kan ikke forandre meg»? Det er det halmstrå som drankeren eller alkoholikeren og tobakkslaven og narkomanen ofte klynger seg til. Ingen tviler på at de taler sant når de sier: «Det er nettopp slik jeg er.» Men når de tilføyer: «Jeg kan ikke forandre meg,» mener de i virkeligheten: «Jeg vil ikke forandre meg.» Det er den samme ånd, den samme innstilling, som Kain hadde. I stedet for å følge Jehovas oppfordring om å ’vende om og gjøre godt’ gikk Kain i sin stivsinnethet ut fra følgende falske forutsetning: «Jeg kan ikke vende om; jeg kan ikke forandre meg,» og med sin ’Jeg vil ikke vende om’-innstilling styrtet han seg hodekulls ut i en handlemåte som var preget av vold og ulydighet, og som førte til hans evige ødeleggelse. — 1 Mos. 4: 6—8, NW; Jud. 11.

14. Har mennesker med en såkalt «splittet personlighet» til sine tider rett til å ha en løsaktig oppførsel?

¹⁴ Vi har også de mennesker som ønsker å narre seg selv og andre til å tro at de har det de liker å kalle en «splittet personlighet» som ikke lar seg kontrollere. Dette mener de fritar dem for personlig ansvar og gir dem rett til å fare opp i raseri ved den minste utfordring eller til sine tider å ha en løsaktig oppførsel. Men hvor feil de tar! Ingen ’Dr. Jekyll og Mr. Hyde’ vil bli tatt inn i det teokratiske samfunn av Jehovas kristne vitner, for Gud har ikke behag i såkalte «splittede personligheter». Jesus uttalte: «Den som ikke er med meg, han er imot meg.» Det er også skrevet: «I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.» Du kan ikke ha verdens ånd og samtidig ha Guds ånd. Det er bare en dåre som tror at han av og til kan vende om til sitt spy og igjen velte seg i søle og samtidig holde seg ren. — Matt. 12: 30; 1 Kor. 10: 21; 2 Pet. 2: 22; Ordspr. 26: 11.

15. Hvordan bør mennesker med en kristen personlighet oppføre seg ettersom de er lysets barn?

¹⁵ Vi kan ikke la det som hører dagen til, bli blandet med det som hører natten til, fordi vi ønsker å følge våre luner. Hvis vi har kommet ut av mørket og inn til Guds underfulle lys, kan vi ikke som lysets barn oppføre oss som mørkets barn. Det er dette Paulus holder fram for romerne. «Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, men ikle eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!» — Rom. 13: 12—14; 1 Pet. 2: 9.

Å vokse fram mot modenhet og fullkommenhet

16. Er det å ikle seg en ny personlighet noe som finner sted plutselig og fullstendig?

¹⁶ Noen trekker kanskje den slutning av apostelen Paulus’ kraftige tale i Kolossenserne 3: 9 (NW) at det å legge av den gamle personlighet og erstatte den med en ny personlighet er noe som skjer plutselig og fullstendig. En slik slutning er imidlertid ikke i samsvar med Bibelen eller kjensgjerningene. Den vekst fram mot modenhet som finner sted fra en plante blir plantet om våren, og til den bærer frukt om høsten, illustrerer dette for oss. Prosessen er gradvis, og den krever en god del anstrengelse og hardt arbeid fra bondens side. Peter var klar over dette prinsipp om at det finner sted en gradvis vekst og utvikling, da han skrev: «[Dere må] . . . til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, og til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» Og Paulus tilføyer: «La oss i hvert fall, i den utstrekning vi har gjort framskritt, fortsette å vandre ordentlig i samme spor.» — 2 Pet. 1: 5—7; Fil. 3: 16, NW.

17. Hvordan viser Johannes og Jakob at det er nødvendig at en til stadighet bestreber seg på å få en bedre personlighet?

¹⁷ Det å forandre sin personlighet krever derfor tid, og det er noe som en aldri vil kunne gjøre fullstendig så lenge en er et ufullkomment menneske. En vil aldri klare å ikle seg en fullkommen personlighet på denne siden av Jehovas nye, rettferdige ordning. Det er derfor nødvendig at en til stadighet bestreber seg på å forbedre seg. De inspirerte skribentene Johannes og Jakob sier det på denne måten: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.» For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.» — 1 Joh. 1: 8—10; Jak. 3: 2.

18, 19. Hvilken vedvarende kamp er de kristne opptatt i, slik det framgår av Paulus’ tilfelle?

¹⁸ Selv ikke apostelen Paulus klarte å få en fullkommen personlighet mens han var i det falne kjød. Hadde han det, ville han ikke ha sagt dette: «Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.» Like til sin dødsdag erkjente derfor denne store kristne stridsmann at det var nødvendig å kjempe en hard kamp. «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — Rom. 7: 21—23; 1 Kor. 9: 27.

¹⁹ Det samme er tilfelle med oss som det var med apostelen Paulus. Hvis vi ikke undertvinger de syndige tilbøyelighetene til det falne kjødelige legeme og ikke holder det i trelldom og underlagt en ny personlighet, og hvis vi ikke legger Jehovas ånds frukt for dagen, vil Jehova også finne oss uverdige, og det ville være høyst tragisk.

20, 21. Hva vil ifølge Jesu advarsel følgene bli hvis vi ikke lar åndens frukt få forvandle vår personlighet?

²⁰ Er du klar over hva det vil si at Jehova finner deg uverdig? Like før Jesus ble tatt til fange den siste aftenen han var sammen med sine disipler, advarte han dem mot de fryktelige følger det ville få for hans salvede etterfølgere hvis de ble funnet uverdige fordi de ikke bar Jehovas ånds frukt. «Jeg er det sanne vintre,» sa Jesus, «og min Fader er vingårdsmannen. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mer frukt. . . . Liksom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i [i forening med, NW] meg. . . . Om noen ikke blir i [i forening med, NW] meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.» — Joh. 15: 1—6.

²¹ Jehova er en produktiv vingårdsmann, og han vil påse at alle i hans frodige teokratiske organisasjon frambringer og legger for dagen hans ånds gode frukt. Det er derfor ikke til å komme utenom at hvis du ikke frambringer frukt som hører en kristen personlighet til, vil du ikke få noen plass i det teokratiske samfunn av Jehovas kristne vitner. Alle de fruktløse, ville og lovløse parasittene i hans bearbeidede organisasjon blir straks hogd ned og fjernet, og de visner og blir til slutt kastet på ilden for å bli ødelagt for bestandig. «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.» — Heb. 10: 31.

22. Hvorfor bør vi ikke ringeakte den tukt som kommer fra vår kjærlige Far, Jehova?

²² Hvor mye bedre er det ikke da at vi lar oss tukte av vår himmelske Far, av den store Vingårdsmann som renser sitt folk ved sitt Ord og sine gjerninger for at vi kan fortsette å være i hans fruktbare organisasjon og bære flere av åndens frukter i forening med Kristus Jesus, vår Herre. Paulus skrev riktignok til hebreerne at det at vår personlighet blir utsatt for en slik oppbyggende tukt og rensing, er smertelig, «men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet». Så «ringeakt ikke tukten fra Jehova, gi heller ikke opp når du blir irettesatt av ham; for den Jehova elsker, den tukter han». — Heb. 12: 5—11, NW.

De mange velsignelser det vil bringe

23. Hvilke velsignelser kan du nå i rikt mål få del i sammen med Jehovas folk?

²³ Det at dere lar åndens frukt forvandle deres personlighet på denne siden av Harmageddon, vil bringe dere mange av Rikets velsignelser allerede mens dere opplever de forferdelige tilstander som nå rår i verden. Det vil føre til at dere også vil kunne få del i mange velsignelser og privilegier sammen med Jehovas vitner. Dere vil ha frihet fra mangel, for dere vil stadig glede dere over å nyte et festmåltid av åndelig føde. Deres beger vil flyte over av glede og lykke. De rettferdige som først søker Guds rike, vil aldri behøve å søke etter brød. (Matt. 4: 4; 6: 31—33; Es. 25: 6; Sl. 37: 25) Dere vil ha frihet fra frykt for mennesker, for vi vet at Jehova kan utfri de rettferdige og gi dem seier selv når deres fiender piner dem til døde. (Sl. 118: 6; Luk. 12: 4; 1 Joh. 4: 18) Dere vil ha frihet fra trelldom under Satan og hans organisasjon av onde ånder, for sannheten vil frigjøre dere og gjøre dere til lykkelige og villige slaver for Jehova og Kristus Jesus. (Joh. 8: 32; Rom. 6: 6, 16; 1 Kor. 7: 23; Gal. 1: 10; Kol. 3: 23, 24; 1 Pet. 2: 16) Dere vil ha frihet til å tilbe og frihet til å komme sammen med andre til møter hvor Kristus Jesus vil være midt iblant dere, enten dere kommer sammen åpenlyst til store stevner for Jehovas vitner eller hemmelig bak jernteppet eller bambusteppet. (Matt. 18: 20) Dere vil ha den frihet og det privilegium å tale direkte til deres Far, Jehova, ved å benytte dere av bønn og be ham om hans ånd, hans veiledning, hans styrke og hans beskyttelse. (Matt. 6: 6; Joh. 14: 13, 14, NW) Dere vil ha den frihet og forrett å bære det fryktinngytende navn JEHOVA når dere tjener som hans innvigde offentlige representanter og vitner og kunngjør det evige gode budskap for alle nasjoner.

24. Hva er først og fremst hensikten med at du frambringer mye av åndens frukt?

²⁴ Og framfor alt må dere ha i tankene den største velsignelse og forrett det er mulig for noen skapning å få del i, nemlig det å få være med på å forsvare deres Fars, Jehovas, dyrebare Ord og herliggjøre hans hellige navn. I sin lignelse om vintreet og greinene understreket Jesus spesielt hva som først og fremst er hensikten med å frambringe mer av åndens frukt, da han sa: «Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.» — Joh. 15: 8.

25. Hva bør vi derfor fortsette med å gjøre, og hva vil det føre til?

²⁵ Fortsett derfor med å la åndens frukt forvandle din personlighet. Fortsett med å bære mye frukt. Fortsett med å bevise at du er en sann etterfølger av Kristus Jesus, og at du etterligner hans vennlige personlighet. I stedet for å lese den motbydelige beretning som din avlagte gamle personlighet utgjorde, vil alle med glede og begeistring ønske å bli kjent med din tiltalende nye personlighet som du har fått som følge av at du bærer de frukter som Jehovas hellige ånd har frambrakt, noe som alt sammen vil ære og prise og hellige Jehova, den herligste personlighet i hele universet!