Må de kristne tro på en treenighet?

ALLE de største trossamfunnene i kristenheten godtar treenighetslæren som en trosartikkel. De over 250 kirkesamfunnene som er medlemmer av Kirkenes verdensråd, bekjenner «Herren Jesus Kristus som Gud og Frelser i overensstemmelse med Skriften, og . . . søker å fullføre sammen sitt felles kall til ære for den ene Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd».

Selv om medlemmene av dette fellesskapet har svært motstridende synspunkter, kreves det at alle er enige i at «Fader, Sønn og Hellig Ånd» bare er ’en Gud’. Ifølge deres syn er det å forkaste treenighetslæren ensbetydende med å forkaste kristendommen.

Den romersk-katolske kirke er ikke medlem av Kirkenes verdensråd, men også denne kirken tror på treenighetslæren. Den katolske teologen Walter Farrell sa om denne læren:

«Treenighetens mysterium, slik Gud har fortalt oss om det, er mysteriet om tre guddommelige personer, som i virkeligheten er atskilt, i en og samme natur: Like store, like evige, av samme vesen, én Gud. Av disse personene utgår den andre fra den første ved en evig avl; den tredje utgår fra den første og den andre ved en evig utgang. . .

Treenigheten er et mysterium; det er det ingen tvil om. Hvis vi ikke hadde fått høre om dens eksistens, ville vi aldri ha tenkt oss at noe slikt eksisterte. Og nå da vi vet at det finnes en treenighet, kan vi ikke forstå den. Den mann som prøver å oppklare mysteriet, er i samme stilling som en nærsynt mann som står på stranden på Marylands østkyst og anstrenger seg for å få et glimt av Spania.»

Denne teologen sier med andre ord at det er umulig å kjenne den Gud en tilber. Men det er ikke i overensstemmelse med det Jesus sa til en samaritansk kvinne: «I tilber det I ikke kjenner, vi [jødene] tilber det vi kjenner.» (Joh. 4: 22) Jødene har aldri betraktet Gud som en treenighet, men Jesus Kristus kunne likevel si at de kjente det de tilba. De som godtar treenighetslæren, kan imidlertid ikke forklare eller forstå hvem de tilber. Gud er et stort mysterium for dem. Tyder ikke dette på at det ikke kan være riktig å omtale Gud som en mystisk treenighet?

Den tidligere siterte katolske teologen antydet at det ville være umulig å komme på den tanke at Gud er en treenighet, hvis det ikke var blitt åpenbart fra Gud. Men hvis det forholdt seg slik, hvorfor lærer da også ikke-kristne religionssamfunn om en treenighet? Professor E. Washburn Hopkins sa følgende om hinduismens, buddhismens og kristenhetens treenigheter, på grunnlag av undersøkelser som han hadde foretatt: «De tre treenigheter som religiøse uttrykksformer er identiske. . . . En kan si: Jeg tror på Gud som en guddom, og på den guddommelige inkarnasjon, og på den skapende Hellige Ånd, som en kristen, en tilbeder av Vishnu eller en buddhist.»

Det er også verdt å merke seg at den kinesiske buddhismes treenighet blir beskrevet på praktisk talt samme måte som kristenhetens treenighet. Vi leser:

«De tre er alle innbefattet i ett vesen. De tre er de samme som en; ikke en, og likevel ikke forskjellige; uten deler eller sammensetning. Når de tre personene blir betraktet som én, blir de omtalt som Den fullkomne (Tathagata). Det er ikke noen egentlig forskjell [mellom de tre personene i treenigheten]; de er åpenbaringer, forskjellige sider av det samme uforanderlige vesen.» — Origin and Evolution of Religion, side 348.

Det er naturligvis ingen som vil hevde at det at en buddhist eller en hindu tror på en treenighet, gjør ham til en kristen. Det forhold at ikke-kristne religioner kan utforme sin tro; de samme vendinger som dem kristenhetens teologer bruker, motbeviser den påstand at bare Bibelens Gud kunne ha åpenbart denne lære. Hverken buddhisten eller hinduen vil si at Bibelens Gud er kilden til hans tro. Er det så i Bibelen kristenhetens kirkesamfunn finner grunnlaget for denne sin lære om Gud?

Ordet «treenighet» forekommer ikke i Bibelen. ’Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd’ blir riktignok nevnt sammen. (Matt. 28: 19) Men er dette i seg selv noe bevis for at det finnes en treenighet? En familie kan bestå av en far, en mor og en sønn. Ingen vil av den grunn hevde at disse familiemedlemmene utgjør en treenighet, og at hver av dem har like stor myndighet, kunnskap og makt. — Jevnfør Matteus 2: 19—21.

Men noen vil kanskje si: ’Det nye testamente går mye lenger enn til bare å nevne «Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd» sammen. Det framholder treenighetslæren.’ Er dette riktig?

New Catholic Encyclopedia sier, etter å ha redegjort for treenighetslærens teologiske utforming: «En kunne få det inntrykk at treenighetsdogmet når alt kommer til alt, er blitt laget i slutten av det fjerde århundre. Dette er for så vidt sant.» Tilveiebringer «Det nye testamente» noe grunnlag for et slikt dogme? Viser det for eksempel at Jesus Kristus er likestilt med Gud?

Jesus Kristus kom aldri med noen slik påstand. Han anerkjente sin Far som sin Gud. Han sa til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!. (Joh. 20: 17) Han så hen til sin Far som den han fikk sin myndighet fra. Han sa: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjør.» — Joh. 5: 19.

Bibelen viser tydelig at Jesus er underlagt sin Far, ikke at de er like store. Vi leser: «Gud er Kristi hode.» (1 Kor. 11: 3) «Da skal og Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.» — 1 Kor. 15: 28.

Hvis Faderen, Sønnen og den hellige ånd var like store og utgjorde én Gud, ville en synd mot Sønnen også være en synd mot Faderen og mot den hellige ånd. Men det er ikke tilfelle. Jesus Kristus sa: «Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. Og om noen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt.» — Matt. 12: 31, 32.a

Kan så treenighetslæren være kristen? Nei, for den fornekter slike klare bibelske uttalelser som at Jesus Kristus er «Guds Sønn», «den førstefødte framfor enhver skapning» og «Guds skapnings begynnelse». (Joh. 20: 31; Kol. 1: 15; Åpb. 3: 14, LB) Den hevder med urette at Jesus er like mektig og like evig som Faderen.

Sann kristendom krever derfor at vi forkaster treenighetslæren og betrakter den som noe syndige mennesker har laget. Vi må tilbe Faderen som den eneste sanne Gud og gjøre det gjennom hans førstefødte Sønn, Jesus Kristus, som inntar den ypperste plass blant alle Guds fornuftutstyrte skapninger. — Kol. 3: 17.

[Fotnote]