Skap deg et godt navn hos Gud

«Godt navn er bedre enn fin salve, dødsdagen bedre enn fødselsdagen.» — Fork. 7: 1.

1. Hva er det alle skaper for seg selv, og hva hender det også at vi gir andre?

ALLE skaper noe i tillegg til det de ellers utretter, også de som ikke utretter noe. En mann lager kanskje fine møbler og skaper seg dertil et navn som en dyktig håndverker. En kvinne lager velsmakende måltider og skaper seg derved et navn som en god kokk. En tredje person gjør ikke noe — og skaper seg et navn som dagdriver. Alle skaper seg et navn. Noen ganger skaffer vi også andre mennesker et navn. Saul og hans forbundsfeller gav David et dårlig navn ved sin baktalelse. David gav Gud et godt navn gjennom sine salmer. Jehova satte David i stand til å skape seg et godt navn. Noen som utgir seg for å representere Gud, gir ham et dårlig navn ved å utbre religiøse løgner og praktisere umoralske handlinger. Sanne tilbedere gir Gud et godt navn ved sine ord og sine handlinger, og derved skaper de også et godt navn for seg selv hos Jehova Gud. — Sal. 64: 2—7; 1. Krøn. 17: 8; Esek. 36: 20—23.

2. Hvilken tilsynelatende merkelig uttalelse står i Forkynnerens bok, og hvilken veiledning er den etterfulgt av?

² Det er et vers i Forkynnerens bok i Bibelen som enkelte lesere kanskje oppfatter som en besynderlig uttalelse: «Godt navn er bedre enn fin salve, dødsdagen bedre enn fødselsdagen.» Hvordan kan dette være tilfelle? Hvordan kan døden være bedre enn livet? Hvis du kunne velge, ville du ikke da foretrekke å være ved begynnelsen av ditt liv framfor å være ved slutten av det? La oss lese dette verset en gang til sammen med de påfølgende versene:

«Godt navn er bedre enn fin salve, dødsdagen bedre enn fødselsdagen. Bedre enn å gå i gjestebud er det å gå til sørgehus. Der ender jo alle menneskers liv; det skal de merke seg, de som lever. Sorg er bedre enn latter; for om ansiktet er sørgmodig, kan hjertet være fylt av glede. De vise har sitt hjerte i sørgehuset, men dårens hjerte er i gledens hus. Det er bedre å høre en vismann skjenne enn å lytte til sangen av dårer. Som tornebusker spraker under gryten, slik lyder dårenes latter. Også dette er tomhet.» — Fork. 7: 1—6.

3. a) Hvilken gammel skikk i Israel blir her omtalt, og hva er den mest trøsterike tanke ved en slik anledning? b) Hvordan vet vi at det her må være snakk om et godt navn?

³ Klargjør dette den merkelige uttalelsen at dødsdagen er bedre enn fødselsdagen? Ja, hvis du er klar over bakgrunnen for disse ordene og vet hvilken anledning de gjelder. De har å gjøre med en skikk i fortidens Israel. Når en familie mistet en av sine nærmeste i døden, ble deres bolig et sørgehus. Det var skikk og bruk at venner og naboer kom og gav uttrykk for sin medfølelse. Den mest trøsterike tanke ville være at den avdødes dødsdag var bedre enn den dagen han ble født — noe som ville være tilfelle hvis han hadde skapt seg et godt navn hos Gud. I den hebraiske grunnteksten står det bare «et navn» i det første verset i dette avsnittet, ikke «godt navn».a Men det er underforstått at det dreier seg om et godt navn. En lignende uttrykksmåte finnes i Ordspråkene 22: 1: «Et navn er å foretrekke framfor store rikdommer.» (NW) Flere oversettelser, også den norske, tilføyer adjektivet «godt» for å vise hva slags navn det siktes til. Det må nødvendigvis være et godt navn det er tale om både i ordspråket og i Forkynneren 7: 1, for ellers ville det ikke være noen mening i noen av disse uttalelsene.

4. Hva er det vi kan ha når vi dør, som vi ikke hadde ved fødselen, og hvorfor?

⁴ Mens vi lever, skaper vi oss et navn — et godt eller et dårlig navn. Hvis vi handler forstandig i Guds øyne, skaper vi oss et godt navn hos Gud. Men det tar tid. På vår fødselsdag har vi ikke levd lenge nok til å skape oss noe slags navn i det hele tatt. Dessuten er vi født under den adamittiske synd og under dødens fordømmelse. (Rom. 5: 12) Hvis vi mange år senere, på vår dødsdag, har skapt oss et godt navn hos Gud, vil vi derfor på dette tidspunkt ha noe som vi ikke var i besittelse av den dag vi ble født. Vi vil ha et navn som Gud kommer til å huske når han oppreiser de døde til liv under Kristi rikes styre. «Velsignet er minnet om den rettferdige, men de gudløses navn råtner bort.» — Ordsp. 10: 7.

TIL HJELP FOR DE SØRGENDE

5. Hva kan de sørgende tenke over når de sitter i et sørgehus?

⁵ Når en israelitt i fortiden gikk til et sørgehus for å trøste de etterlatte, var det også til gagn for ham selv. Tenk over dette når vi nå leser noen av versene om igjen. «Bedre enn å gå i gjestebud er det å gå til sørgehus. Der ender jo alle menneskers liv; det skal de merke seg, de som lever.» (Fork. 7: 2) Foruten å vise vennlighet og medfølelse med de etterlatte i stedet for å være ufølsom og gjøre det som behager ham selv, tenker en slik gjest også over det faktum at det er én som har dødd der i huset, at dette ikke er noe usedvanlig, at døden kommer til alle, og at den også vil komme til ham. Når den gjør det, vil da hans dødsdag være bedre enn hans fødselsdag? Vil han ha handlet så forstandig i sin levetid at han innen sin dødsdag har skapt seg et godt navn hos Gud? De som lever, må legge seg dette på hjerte mens det er tid til å gjøre forandringer, for et godt navn er ikke noe en kan skape seg i en håndvending ved en omvendelse på dødsleiet.

6. Hvorfor er sorg bedre enn latter ved en slik anledning?

⁶ «Sorg er bedre enn latter,» heter det videre, «for om ansiktet er sørgmodig, kan hjertet være fylt av glede.» (Fork. 7: 3) Det er bedre at vi gransker vårt liv og innser hvilke feilgrep vi har gjort, og sørger over den urett vi har begått, enn at vi bruker tiden til overfladiske fornøyelser. Det vil gjøre vårt hjerte bedre og få oss til å forandre oss og begynne å handle forstandig i stedet for å vandre leende og tøysende gjennom livet som en uansvarlig dåre. «De vise har sitt hjerte i sørgehuset, men dårens hjerte er i gledens hus.» — Fork. 7: 4.

7. a) Hva slags sinnstilstand kan de sørgende komme i ved en slik anledning? b) Hvorfor blir dårenes latter sammenlignet med spraking fra tornebusker under en gryte?

⁷ Dessuten er det «bedre å høre en vismann skjenne enn å lytte til sangen av dårer». (Fork. 7: 5) Et møte med døden i forbindelse med en begravelse er en erfaring som bør få oss til å tenke sindig og overveie vårt eget livsløp. Det kan også føre til at vi blir innstilt på å lytte til forstandige rådgivere. Det er vanskelig å finne seg i kritikk, selv når den blir gitt i vennlighet, men det er bedre enn å høre på sang eller «lovprisning fra dårer». (The New English Bible) Det å høre og gi akt på de kloke irettesettelser som finnes i Bibelen, vil sette oss i stand til å skape oss et godt navn hos Gud. Det er tomhet å kaste bort tiden på å høre på tåpelig smiger: «Som tornebusker spraker under gryten, slik lyder dårenes latter. Også dette er tomhet.» (Fork. 7: 6) Det er fåfengt å bruke torner som brensel under et kokekar. Flammene slår opp med en sprakende lyd, men dør snart ut, og av tornene blir det bare aske igjen. Det er ikke tilstrekkelig stoff i tornene til å nære en ild lenge nok til at kjøttet blir kokt. Den sprakende oppflammingen er like unyttig som dårens latter. Ingen av delene utretter noe av varig verdi.

EN UTTALELSE SOM ER ENDA MER BESYNDERLIG

8. Hva forstår vi når vi har fått en dypere forståelse av dette?

⁸ Når vi nå har fått en dypere forståelse av dette, kan vi gå tilbake til uttalelsen om at ’dødsdagen er bedre enn fødselsdagen’. Vi forstår at det ikke lenger er noe merkverdig ved den, men at den er en tydelig påminnelse om hvordan vi bør leve vårt liv for å skape oss et godt navn hos Gud. Hvis vi gjør det, vil vår dødsdag være bedre enn den dagen vi ble født. Det vil si, hvis vår dødsdag noen gang kommer. ’Hva skal nå dette bety?’ vil noen si. ’Hvis vår dødsdag noen gang kommer? Mener dere at det er noen mulighet for at den ikke kommer? Dette er i så fall en uttalelse som er enda mer besynderlig enn den om at døden er bedre enn fødselen!’

9. Hvilke forhold kan du se med dine øyne, og hva bør du også se?

⁹ Her gjelder det også å forstå hvilken tid vi lever i. Har du øyne som ser, som virkelig ser? Du ser selvfølgelig at tiden er kritisk og vanskelig, at mange mennesker er selvopptatt og hovmodige, at mange ekteskap går i oppløsning og familier splittes, at bedrag og løgn og voldsforbrytelser forekommer overalt, og at til og med mange som utgir seg for å være kristne, viser seg å være hyklere. Men oppfatter dine øyne hva alt dette betyr? Vi får vite hva det betyr, i 2. Timoteus 3: 1—5, 13:

«Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud’. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk! Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill.»

10. Hva hører dine ører, og hva bør de også oppfatte?

¹⁰ Har du ører som hører, som virkelig hører? Du har selvfølgelig hørt om de kriger, hungerkatastrofer, jordskjelv og epidemier som har hjemsøkt verden siden 1914. Du kjenner til det moralske sammenbrudd som berører hele verden. Og du har hørt om den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Kristi rike som Jehovas vitner utfører, og om de bølger av forfølgelse som har skylt over dem fordi de kunngjør at dette tusenårige rike er nær. Men oppfatter dine ører betydningen av alt dette? Oppfatter de den sannhet at disse ting ble forutsagt av Jesus som et tegn på enden, den gang hans disipler kom til ham og spurte: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matt. 24: 3, NW.

11. Hva sier spotterne, og hva skaffer de derved til veie?

¹¹ Er ditt hjerte følsomt for hva alt dette betyr, eller er det så forherdet at det får deg til å si: «Alle disse tingene har skjedd før»? De som spotter, framskaffer et ytterligere trekk ved tegnet på at vi befinner oss i «de siste dager». Deres tilstedeværelse ble forutsagt i 2. Peter 3: 3, 4 (EN): «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.»

NOE NYTT

12. Hva er noe nytt i historien?

¹² Men du er sikkert i ditt hjerte klar over dette faktum: Når du betrakter den verdensomfattende forurensningen av vår planet, oppdager du at ’alle ting IKKE vedblir som de var fra skapningens begynnelse’. Aldri før har det stått i menneskenes makt å ødelegge jorden som en beboelig planet. Denne makten har de nå, og de bruker den til å gjøre nettopp dette! Vitenskapen har gitt industrien en teknologi som skulle være til velsignelse for hele menneskeheten, men denne velsignelsen er blitt til en forbannelse ved at den forurenser våre omgivelser, og dødbringende sykdommer brer seg på jorden. Luften vi puster inn, er forgiftet, jorden, som de plantene vi spiser, vokser i, er full av giftstoffer, mange elver og sjøer som gir oss drikkevann, er i ferd med å dø, og havene blir mer og mer som en internasjonal kloakk!

13. Om hvilket trekk ved tegnet kan spotterne ikke si: «Det har skjedd før»?

¹³ Er du i ditt hjerte klar over at jordens evne til å opprettholde liv er i fare, at dette aldri har skjedd før, og at spotterne ikke kan avvise dette som et eksempel på at historien gjentar seg? De ville kanskje ønske at de kunne gjøre det, for denne ødeleggelsen av jorden ble også forutsagt som en del av tegnet på «de siste dager». Åpenbaringsboken i Bibelen åpenbarte dette for nesten 1900 år siden, i kapittel 11, vers 18: «Hedningefolkene ble harme, men nå er din vredes-dag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne . . . dem som frykter ditt navn . . . og ødelegge dem som ødelegger jorden.»

14. Hvorfor unnlot flertallet på Jesu tid i likhet med de fleste i vår tid å gi akt på advarselen?

¹⁴ Hvis dine øyne virkelig ser og dine ører virkelig hører og ditt hjerte ikke er forherdet, da vil du forstå at vi lever i «de siste dager», og at enden på den nåværende onde tingenes ordning nærmer seg. Men størsteparten av menneskeheten forstår ikke dette, liksom de fleste på Jesu tid heller ikke fattet hans advarselsbudskap. Det han sa til dem, idet han siterte fra Jesajas profeti, gjelder også menneskene i vår tid:

«De ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem.» — Matt. 13: 13—15.

15. Hvem kan nå glede seg, og med tanke på hvilket håp?

¹⁵ I neste vers tilføyer Jesus disse ordene, som er rettet til hans etterfølgere: «Men salige [lykkelige, NW] er dere, for dere har øyne som ser og ører som hører.» Lykkelige er også de som i vår tid har øyne og ører og et hjerte som ser og hører og forstår at vi lever i «de siste dager». De får denne oppfordring: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» (Luk. 21: 28) Noen av dem som lever i «de siste dager», vil kanskje aldri måtte stå overfor sin dødsdag. Jesus sammenlignet denne tiden med Noahs dager. Liksom Noah og hans familie ble bevart gjennom den flommen som ødela datidens onde verden, kan mennesker som i vår tid handler forstandig og skaper seg et godt navn hos Gud, slippe å møte døden når Jehova Gud ødelegger den nåværende onde tingenes ordning i sin Harmageddon-krig. Det er derfor ingen umulighet det er snakk om når vi sier at noen vil kunne slippe å møte sin dødsdag. Det er tvert imot å gi uttrykk for et håp fra Gud.

16, 17. Hva nøler folk med å innse, og hva er det viktig for oss å gjøre nå?

¹⁶ I fortidens Israel kunne et menneske tenke som så at han hadde resten av sitt naturlige liv til å skape seg et godt navn hos Gud. Et menneske fortrenger det faktum at han vil kunne dø i morgen. Han vet at andre kommer til å gjøre det, men ikke han selv. Andre mennesker som er yngre enn han, kommer til å dø, men ikke han selv. Han regner alltid med at han har noen år igjen å leve. En slik tenkemåte er et menneskelig feilgrep som er farlig. Det var farlig også for menneskene i fortidens Israel, men det er et langt alvorligere feilgrep for oss i vår tid. Vi lever ikke i normale tider da vi kunne vente å ha en normal levetid på 70 eller 80 år. Vi lever i «de siste dager». Et system eller en tingenes ordning er ved å dø. Det er av avgjørende betydning for oss å rette oss etter ordene i Efeserne 5: 15—17: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.»

¹⁷ Det er nå, mens du lever, før dødsdagen kommer, du har mulighet til å skape deg et godt navn hos Gud.

[Fotnote]

[Bilde på side 21]

Dødsdagen bedre enn fødselsdagen — hvordan kan det være mulig?

[Bilde på side 24]

Hvordan kan dødsdagen være bedre enn dette?