Den viktigste helbredelse
1. Hvordan er Gud og Kristus fremdeles virksomme som helbredere?
JEHOVA Gud og Kristus Jesus er fremdeles virksomme som de store helbredere. Men hvordan kan det ha seg, når den dagen da den åndens gave, å helbrede legemlig syke, ble gitt, ligger om lag nitten hundre år tilbake i tiden? Hvordan har så dette helseprogrammet for hans kristne vitner fortsatt til denne dag? På hvilken måte utfører han helbredelser nå? Bibelen svarer at han utfører slike under nå på en mer storslagen måte enn rent fysisk eller legemlig sett, nemlig på en åndelig måte.
2. Hva overser de som holder på guddommelig helbredelse i dag, når det gjelder dette? Hvorfor forstår ikke kjødeligsinnede mennesker dette?
2 Religiøse retninger som gjør mirakler på det menneskelige legeme til sin viktigste trossetning og nevner det som den viktigste grunn for sin påstand om å være Guds folk, legger hovedvekten på det som er fysisk eller naturlig. De overser Guds største mirakler som blir utført på en åndelig måte. De fysiske mirakler i de fjerne apostoliske dager var bare av underordnet betydning sammenlignet med de mer merkelige og betydningsfulle åndelige mirakler. De legemlige helbredelser opphørte da tiden var inne, som forutsagt, men den åndelige forvandlings undergjerninger har fortsatt gjennom århundrene helt til nå. Kjødeligsinnede mennesker av denne verden er ikke i stand til å verdsette disse større og mer betydningsfulle under, og de bryr seg ikke om dem og vil ikke tillegge dem noen verdi eller anse dem for å være virkelige. Apostelen sier om dette: «Men et legemlig menneske tar ikke imot de ting som er av Guds ånd, for de er dårskap for ham, og han kan ikke forstå dem, for de undersøkes åndelig.» — 1 Kor. 2: 14, NW.
3. Hvordan er de åndellge mirakler mer betydningsfulle og varige i sin virkning?
3 Men nå i dag begynner hundretusener av rettsindige mennesker å verdsette disse undergjerninger, som har større betydning for evig liv i den nye verden enn midlertidige legemlige helbredelser i denne verden noen gang kunne ha. De gode virkninger legemlig sett på dem som ble gjenstand for mirakuløse legemlige helbredelser i apostlenes dager, varte bare til deres død. De gode virkninger på dem som har trodd og opplevd Guds kraft gjennom Kristus på en åndelig måte, fortsetter, for de følger med dem når de er oppvekt til liv i den lovte nye verden. Derfor bør vi ikke påstå at vi er kristne, og likevel bare være ’legemlige mennesker som ikke tar imot de ting som er av Guds ånd, og ikke forstår dem’.
4. Hvilken helbredelse for blindhet var av størst betydning, den naturlige eller den åndelige?
4 Jesus og hans disipler, som hadde fått åndens gaver, ga synet til blinde, så de kunne se den naturlige verden omkring dem. Men det finnes en dødbringende åndelig blindhet, som Satan Djevelen er ansvarlig for. «Guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne gjennom.» (2 Kor. 4: 4, NW) Sinnets eller forstandens øyne trenger å bli åpnet for å se livets lys, ellers kommer vi til å styrte ned i ødeleggelsen. De blinde religiøse førere ledet det blinde jødiske folk til den grøften der de sammen styrtet ned i ødeleggelsen. (Matt. 15: 14) Hva er det så mest om å gjøre å fjerne, den legemlige eller åndelige blindhet? Hvilket mirakel er størst, det legemlige eller det åndelige?
5, 6. Hvordan var de legemlige miraklene i sammenligning med de åndelige miraklene av tilsvarende art?
5 Jesus og hans disipler, som hadde gaven å helbrede, fikk de døve til å høre, de stumme til å tale, de lamme til å gå, de spedalske til å bli rene nok til å gå inn i templet sammen med de andre som tilba Gud. Men disse legemlige miraklene kan ikke måle seg med de åndelige mirakler som får folk som tidligere var døve for Guds ord, til nå å høre det med forståelse. Åndelige mirakler fikk de hvis tunger var stumme hva det å lovprise Gud angår, til å åpne sin munn for å kunngjøre hans ry, forkynne hans ord og vitne om hans rike. De som haltet usikre omkring i samsvar med menneskenes moralske normer, tradisjonell selvrettferdighet og verdslig aktverdighet, vant styrke til å gå uten vakling på Guds rettferdighets veg gjennom Kristus, og uten kompromiss holde seg på den smale veg som fører til evig liv. De som var smittet med syndens spedalskhet, fikk virkelig renselse fra den avskyelige tilstand de var i som overtredere av Guds lov, ved å bli vasket i Jesu blod.
6 Jesus og hans apostler oppreiste de døde — Jairus’ datter, sønnen til enken i Nain, Lasarus, Dorkas, Eutykus. Men var disse gjenopplivningene av de legemlig døde, som like fullt måtte dø i kjøttet, større mirakler enn det å oppreise mennesker som var døde overfor Gud i deres syndige, fremmedgjorte tilstand, til å leve, handle og tjene Jehova Gud? For de salvede kristne betyr dette udødelig liv i den nye verden, herlighet med Jesus Kristus i hans himmelske rike. Det er skrevet til dem som får denne åndelige oppstandelse mens de ennå er i denne verden: «Dessuten er det dere Gud gjorde levende enda dere var døde i deres overtredelser og synder, .... Gud, som er rik på barmhjertighet, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende sammen med Kristus, selv da vi var døde i overtredelser — ved ufortjent godhet er dere blitt frelst — og han reiste oss opp sammen og satte oss sammen i de himmelske steder i forening med Kristus Jesus.» — Ef. 2: 1—6, NW.
7. Hvilke profetier siterte Jesus som omtalte helbredelsesmirakler? Hva slags helbredelser?
7 Da Jesus kunngjorde sitt oppdrag som Guds utsending, Messias, for jødene i synagogen i Nasaret, henviste han til de mirakler av åndelig helbredelse han skulle komme til å utføre. Han sa: «Jehovas ånd er over meg, for han salvet meg til å kunngjøre godt budskap for de fattige, han sendte meg ut til å forkynne en løslatelse for fangene og en gjenvinning av synet for de blinde, til å sende de undertrykte bort med en løslatelse, til å forkynne Jehovas antagelige år.» (Luk. 4: 16—19, NW) Jesus la ytterligere vekt på at den åndelige helbredelse kommer i første rekke, da han enda en gang siterte fra Esaias’ profeti, for å forklare hvorfor han forkynte for folket i lignelser: «Dette er grunnen til at jeg taler til dem ved å bruke bilder, for når de ser, ser de forgjeves, og når de hører, hører de forgjeves, og de får heller ikke tak i meningen; og på dem oppfylles Esaias’ profeti som sier: ’Når dere hører, skal dere høre, men ikke på noen måte få tak i meningen, og når dere ser, skal dere se, men ikke på noen måte oppfatte. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med sine ører har det hørt med forargelse, og de har lukket sine øyne, forat de aldri skulle se med sine øyne og høre med sine ører og få tak i meningen med det med sine hjerter og omvende seg, så jeg kunne helbrede dem.’» — Matt. 13: 13—15, NW.
8. Hvilke mirakler var nødvendige for disse religiøse jødene? Hvorfor?
8 Det som var nødvendig for disse religiøse jødene, var å få oppleve de åndelige mirakler, få åpnet sine åndelige øyne og opplatt sin forstands ører, og få fjernet det fete hylster av selviskhet fra sine hjerter. Da først kunne de virkelig se og oppfatte hva Gud gjorde, og kunne kjenne den Messias han hadde sendt, vende seg bort fra sin selvrettferdige, verdslige veg og få åndelig helbredelse fra Jehova Gud. Tross alle de mirakler Jesus gjorde på menneskelige legemer, vendte størsteparten av jødene seg aldri til ham og hans apostler for å få sine øyne, ører og hjerter gjort i stand åndelig sett og bli helbredet fra synden og dens følger og bli oppreist til liv som Guds åndelige Israel. Av den grunn ble det naturlige Israels folk, som ikke ville tro uten tegn og under, forkastet av Gud. Deres hellige by og tempel ble ødelagt, hele nasjonen ble oppløst og dens medlemmer spredt for alle vinder som et foraktet og forbannet folk.
HJELPEMIDLER TIL GJENOPPRETTELSE
9, 10. Hvem har Gud utført et enestående mirakel på i dette århundre, og hvordan forutsa han det ved Jeremias?
9 Folk som er helt fjetret av tanken på guddommelig helbredelse ved fysiske mirakler i dag, er blinde for det faktum at Jehovas store helseprogram er i mektig virksomhet i dag, at han utfører vidunderlige mirakler av åndelig helbredelse forat vi skal få leve i den herlige nye verden som ligger like foran oss. Det største mirakel er det han har utført på levningen av sine trofaste vitner som utgjør hans synlige teokratiske organisasjon. Han forutsa dette miraklet for to tusen fem hundre år siden på den tiden da det gamle Jerusalem var truet med ødeleggelse av de kaldeiske hærer under Babylons konge Nebukadnesar. Vi leser:
10 «For så sier [Jehova], Israels Gud, om husene i denne by og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd: De kommer for å stride mot kaldéerne; men det blir bare til å fylle husene med døde kropper av de menn som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne by. Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet. Og jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem opp som i den første tid. Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot meg, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt seg mot meg. Og byen skal være meg til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.» — Jer. 33: 1—9.
11. Hvordan kom levningen i en tilstand som gjorde at de trengte helbredelse?
11 I årene under den første verdenskrig, fra 1914 til 1918, pådro levningen av det åndelige Israel seg Jehovas mishag. Hans rike ved hans Kristus var blitt født i himlene i 1914, ved slutten av «de fastsatte tider for folkeslagene» som inntraff det året, men under det sterke press i de årene av forfølgelse, undertrykkelse og internasjonal motstand, som nådde sitt høydepunkt i 1918, sviktet Jehovas salvede vitner, deres organisasjon ble oppløst og de kom i fangenskap under nåtidens Babylons verdensordning. Men fra 1919 av kom de til forståelse av sin åndelige tilstand. De ba om et guddommelig hjelpemiddel til gjenopprettelse. Deres bønn ble godt formulert av Jeremias, som forutsa det åndelige Israels fangenskap: «Læg meg, [Jehova], så blir jeg lægt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang. Se, de sier til meg: Hvor blir det av [Jehovas] ord? La det komme! Men jeg har ikke nektet å følge deg og være hyrde.» (Jer. 17: 14—16) Levningens hjerter ble knust fordi det var tydelig at de hadde pådratt seg Guds mishag og fordi de på grunn av frykt og en urett forståelse hadde latt seg tvinge ut av hans tjeneste.
12. Hvordan helbredet han levningen og gjorde den levende igjen? Med hvilken virkning?
12 Gud hørte sin angrende, sønderknuste levnings bønn. Han samlet dem igjen, satte deres organisasjon i stand og reorganiserte dem til mer effektiv tjeneste enn noensinne. Han bygde dem opp på jorden som den synlige teokratiske organisasjon, forat de skulle representere hans himmelske Jerusalem som nå strålte i Rikets herlighet. Her var det ikke legemlig helbredelse av kjødelige organismer som måtte til, men åndelig helbredelse av leWvningen av hans vitner for å føre dem ut av uren frykt og bort fra religiøs dårskap. «Han sender sitt ord og helbreder dem og redder dem fra deres ødeleggelser.» (Salme 107: 17—20, AS) Han åpnet deres øyne og ører mer fullstendig, så de kunne få bibelsk forståelse. En tid hadde de ligget som døde under verdens undertrykkende lover og forholdsregler, men nå ble de gjort levende igjen ved Guds ånd. De sto opp og tok opp en fri og fryktløs virksomhet som hans vitner, for å fortelle alle folkeslag det gode budskap om hans rike. Det var i sannhet en åndelig oppstandelse! (Åpb. 11: 7—12) Således ble de befridd fra sitt fangenskap og samlet til en ubrytelig enhet i tro og handling. De ble rikt trøstet ved all denne bibelske forståelse og disse gledelige tjenesteprivilegier. Deres tunger ble løst til å synge: «Lov [Jehova]! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer seg. [Jehova] bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.» — Salme 147: 1—3.
13. Hvordan har Jehovas by eller organisasjon blitt til glede, pris og herlighet for alle folkeslag, og hva slags lys har den?
13 Ved hjelp av dette barmhjertige gjenopprettelsesarbeid overfor sin salvede levning utførte den store himmelske lege et moderne mirakel av åndelig helbredelse. Det har forbauset kristenheten, og også ergret den. Jehovas folks gjenopprettede organisasjon flyter over av all den fred, sannhet og åndelige velstand som han har fylt den med. Ved å anspore dem i sitt vitnearbeid i alle deler av jorden har han gjort deres organisasjon til pris og pryd for seg overfor alle folkeslagene, og navnet «Jehovas vitner» er blitt til glede for utallige mennesker. For hans synlige teokratiske organisasjon er dette en klar og strålende dag midt i det tiltagende mulm og mørke som omgir denne verdens nasjoner. De har himmelsk lys dag og natt, og lyset øker til en fullkommen dags glans, som lyset for syv dager samlet på én dag, som det var forutsagt: «Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag [Jehova] læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.» — Es. 30: 26.
14. Hvordan beviser denne helbredelsen at Jehovas rike er blitt opprettet?
14 Det at Gud gjenopprettet sine vitner til sin teokratiske organisasjon og betrodde dem å være sendemenn for hans rike for mennesker fra alle folkeslag, er en oppfyllelse av Bibelens profeti. Det er et overbevisende vitnesbyrd for hans vitner om at det lovte rike er blitt opprettet i himlene. Jehova regjerer nå over jorden ved sin Kristus som han har satt på tronen som den nye verdens konge. Akkurat liksom Job for lang tid siden ble befridd fra sitt fangenskap under Satans makt og ble helbredet for sin dødelige sykdom og ble rettferdiggjort, har Guds trofaste levning erfart gjenopprettelse, tilgivelse for synder og åndelig helbredelse. Og akkurat liksom tiggeren Lasarus døde fra sin syke, sultne tilstand ved den rike manns port hvor de foraktede kjøtere slikket hans sår, har levningen av Jehovas vitner erfart en forandring av sin tilstand etter 1918. Lik Lasarus befinner de seg nå på gunstens plass, ved den større Abrahams, Jehova Guds, bryst. (Luk. 16: 19—25) De føler seg ikke lenger åndelig syke. De er i hans teokratiske organisasjon, en by med strålende åndelig sunnhet. De var en gang lammet av fiendens verden, men nå tar de byttet fra denne verden, nemlig de rettsindige mennesker. Hvorfor er det slik nå? Profetien svarer: «For [Jehova] er vår dommer, [Jehova] er vår lovgiver, [Jehova] er vår konge, han skal frelse oss .... da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer [de lamme tar byttet, Da]. Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.» — Es. 33: 22—24.
KRISTENHETEN AVVISER DET ENESTE HJELPEMIDLET
15. Hva har kristenhetens helbredere utrettet for dens legemlige sunnhet?
15 Kristenhetens store organisasjon, som roser seg av å kunne føre sin historie helt tilbake til apostelen Peter, står nå i kampstilling mot levningen av Jehovas vitner. Den har nå bestått i det minste i sekten hundre år etter keiser Konstantins tid, men er den et bilde på sunnhet, legemlig og åndelig? Lægevitenskapen har gjort store framskritt, men hva har den utrettet for kristenheten? Noen mennesker praktiserer helbredelse ved tro ved Christian Science, kristen vitenskap, og noen ved jødisk vitenskap, og noen holder på direkte guddommelig helbredelse ved bønn og håndspåleggelse, men hvor meget har alle disse utrettet for å lindre kristenhetens lidelser? De har ikke engang kunnet gjøre slutt på alminnelig forkjølelse, for ikke å snakke om slike farlige sykdommer som kreft, hjertesykdommer, leddgikt, tuberkulose, lungebetennelse, nyre- og leversykdommer, magesår og lignende.
16. Hvilken tilstand er den i på andre områder, og hvilken helbredelse trenger den mest?
16 Men la oss bortsett fra dette se på kristenhetens dårlige tilstand når det gjelder sosiale, politiske, økonomiske, rettslige, moralske og religiøse forhold. Dens tilstand ble treffende skildret av Esaias da han sa om dens forbilde i fortiden, Israel: «Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham. Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt. Fra fotsåle til hode er det intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje.» Hva er det så kristenheten trenger mest, helbredelse av befolkningens fysiske organismer, eller dens åndelige helbredelse?
17. Hvorfor er dette den viktigste helbredelse? Hvordan foreskriver Esaias den?
17 Det skal villig innrømmes at det er et alvorlig behov for legemlig helbredelse. Men selv om kristenheten ble legemlig frisk, ville det ikke spare den for veene og ødeleggelsen i det truende Harmageddon-slag. Det er den åndelige helbredelse som er mest nødvendig, mest betydningsfull. Det er den virkelig livsviktige helbredelse, for det er bare de som søker og oppnår den åndelige helbredelse, som kommer til å overleve de fryktelige ødeleggelser i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» og komme inn i den sunne nye verden. Profeten Esaias stilte den åndelige terapi i første rekke da han foreskrev hvilken kurs kristenheten skulle ta og beskrev de sikre resultater: «’Kom nå og la oss snakke fornuftig sammen,’ sier Herren: ’Om deres synder er røde som skarlagen, kan de da bli hvite som sne? Om de er røde som karmosin, kan de da bli som ull? Hvis dere viser dere villige og lydige, skal dere ete landets gode ting; men hvis dere nekter og er opprørske, skal dere få smake sverdet’; for Herrens munn har talt.» — Es. 1: 4—6, norsk overs., 18—20, AT.
18. Hva viser de lægene seg å være som kristenheten søker?
18 Men kristenheten er lik det gamle Jerusalems konge Asa da han var alvorlig syk. Det er skrevet om ham: «Men endog i sin sykdom søkte han ikke [Jehova], men bare lægene.» (2 Krøn. 16: 12) I dag vender kristenheten ryggen til det virkelige hjelpemiddel som Jehova foreskriver i sitt ord, og de ber sine religiøse læger å komme til sitt dødsleie. Disse viser nå at de med sin hedenske filosofi, menneskelige overleveringer, tomme ritualer, seremonier, hellige år og sitt verdslige sinn svarer til den beskrivelsen Job ga av sine falske venner, de «spinner løgn sammen» og er «dårlige læger». — Job 13: 4.
19. Hvordan svarer disse geistlige lægene til Jeremias’ og Esekiels beskrivelse av prester, profeter og hyrder?
19 Sammen med Jeremias kan vi passende stille dette spørsmålet: «Er det ingen balsam i Gilead, er det ingen læge der? Hvorfor har da ikke mitt folks datter gjenvunnet helsen?» (Jer. 8: 22, KJ) De geistlige læger er kvaksalvere når det gjelder folkets, legfolkets, åndelige vel. Presteskapet har allerede to verdenskriger å gjøre regnskap for, en tredje truer kristenheten og, verst av alt, Harmageddon henger uunngåelig og truende over kristenheten, og alt dette viser at de svarer til Jeremias’ beskrivelse av de religiøse ledere som unnlot å forebygge Jerusalems ødeleggelse: «For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik, og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» (Jer. 6: 13, 14) Profeten Esekiel (34: 4) bevitner at de har forsømt Guds fårs evige, åndelige interesser: «Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke oppsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem.» Derfor roper Guds ord ve over dem, og ulykke og ve skal komme over dem i fullt mål i Harmageddon til deres ødeleggelse.