Lignelsen om såmannen
1. Hvordan innleder Matteus lignelsen om såmannen?
LIGNELSEN om såmannen finnes i evangelieberetningene til disiplene Matteus, Markus og Lukas. Matteus’ historie om Jesus Kristus innleder lignelsen på denne måten: «Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen, og meget folk samlet seg om ham, så at han gikk ut i en båt og satte seg der; og alt folket sto på stranden. Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, og da han sådde, falt noe ved veien; og fuglene kom og åt det opp. Og noe falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart opp, fordi det ikke hadde dyp jord; men da solen gikk opp, ble det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. Og noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det. Og noe falt i god jord; og det bar frukt, noe hundre fold, og noe seksti fold, og noe tredve fold. Den som har ører, han høre!» — Matt. 13: 1—9.
2. Når og hvordan ble sæden sådd den gangen, og hva illustrerer lignelsen om såmannen?
2 I Jesu hjemland begynner de å så i oktober. I begynnelsen av den måneden ble Jesus født i Betlehem og ble døpt tredve år senere i Jordan-elva. I siste halvdel av oktober setter vinterregnet inn, men det regner ikke uavbrutt, så det hindrer bøndene i å så til neste års avling. De fortsetter å så i hele denne regnperioden inntil slutten av februar. Innen begynnelsen av januar ble hveten sådd, og etter den første januar ble byggen sådd. Men byggen ble allerede moden ved påsketider, mens hveten først ble høstet omtrent femti dager senere, etter ukenes høytid eller pinse. Såmannen på den tiden holdt en kurv full av såkorn i den venstre hånden, og med den høyre strødde eller kastet han kornet ut i furene på sin pløyde åker. (Salme 126: 5, 6; Amos 9: 13) Jesus fortalte ikke denne lignelsen om såmannen for å illustrere den alminnelige kristne innhøstningen ved «endens tid» for denne verden. Han fortalte den for å vise fruktbarheten til hans trofaste etterfølgere og ufruktbarheten til andre som kommer i berøring med budskapet om Riket i den såkalte «kristne tidsalder». Den fruktbare klassen vinner liv i den nye verden, men den ufruktbare klassen oppnår ikke det. Vi skal se nærmere på hvorfor det er slik.
3, 4. Hvem er såmannen? Hva er sæden?
3 Oppfyllelsen av lignelsen begynte med Jesus Kristus, som gjorde seg fortjent til titelen «Menneskesønnen». I sin forklaring av en annen lignelse sier Jesus: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.» (Matt. 13: 37) Han er den eneste den store Skaper, Jehova Gud, betror å så sæden. Sæden er et budskap: «Såmannen sår ordet.» Det er ikke et budskap av menneskelig opprinnelse, men det er av himmelsk opprinnelse, og mennesker på jorden ble inspirert til å gi det videre. «Sæden er Guds ord.» (Mark. 4: 14, 15 og Luk. 8: 11) Det er først og fremst budskapet om Guds rike ved Kristus. Dette budskap viser den anledning hans etterfølgere har til å vinne en plass i Riket sammen med ham, når de er helt og fullt trofaste mot Gud. Det blir vist i Jesu uttalelse: «Hver gang noen hører ordet om riket.» — Matt. 13: 19.
4 Det er sant at døperen Johannes forkynte: «Omvend eder, for himlenes rike er kommet nær!» Men hans forkynnelse åpenbarte ikke den hellige hemmelighet at etterfølgerne til Guds salvede konge skulle få anledning til å komme inn i himlenes rike sammen med ham, for å herske som konger. Det var Jesus og ikke døperen Johannes som avslørte hemmeligheten: «Uten at noen blir født igjen, kan han ikke se Guds rike. .... Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» (Joh. 3: 3, 5, NW) Det er derfor først og fremst Jesus som er såmannen, og Gud ga ham sæden, ordet om Riket, forat han skulle så det. Men Jesus tar med seg sine trofaste etterfølgere i arbeidet med å så, og gjennom ham får de ordet om Riket for å spre det ut. Det er derfor apostelen sier til dem: «Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet.» (2 Kor. 9: 10) Siden 1914 e. Kr., det året da de «fastsatte tider for folkeslagene» endte, har sæden vært budskapet om at Guds rike er født eller opprettet.
5. Hva hentyder det til at lignelsen snakker om fire forskjellige slag jord?
5 Jesu forklaring på de fire forskjellige slags jord, viser de fire vanlige typer mennesker som tar imot sæden, ordet, eller som kommer i berøring med budskapet om Riket. Denne sæd blir sådd i deres hjerte eller sinn. De som tar imot den og gjør bruk av den på en riktig måte, blir særlig dyrket av Jehova Gud. Det spiller ingen rolle hva et eller flere mennesker har å gjøre med å så sæden og vanne den i disse mottageres hjerte, mottagerne blir aldri medlemmer av en sekt eller etterfølgere av menneskelige religiøse ledere. Nei, de tilhører Gud som hans eiendom, for han ga sæden, ordet, og det er hans ord de har mottatt. Til slike som ordet om Riket ble sådd hos, skrev apostelen: «I er Guds akerland, Guds bygning.» (1 Kor. 3: 9) Men alle slags mennesker, framstilt ved de fire forskjellige slags jord, får et vitnesbyrd om Riket mens sæden blir spredt utover. De kjødelige jøder fikk det først, da de hadde Jesus midt iblant seg. Tre og et halvt år etter bans død, oppstandelse og himmelfart fikk mennesker fra alle ikke-jødiske folkeslag det privilegium å motta vitnesbyrdet, ja, mennesker fra alle samfunnsklasser, høye og lave. Dette passer godt inn i Guds hensikt: «Dette er riktig og antagelig i vår Frelsers, Guds, øyne, han hvis vilje det er at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten. For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som en tilstrekkelig løsesum for alle — det er om dette det skal vitnes til sine egne, spesielle tider. — 1 Tim. 2: 3—6, NW.
JORDA LANGS VEGKANTEN
6. Hvorfor blir de som er som jorda langs vegkanten, ikke frelst?
6 Er du bonde og interessert i forskjellig slags jord? Ikke det? Likevel er du interessert i å få leve i en fullkommen, ny verden, og du ønsker å frambringe frukt som gjør deg berettiget til liv i den verden, enten i dens himmelske regjering eller på dens paradisiske jord. Du ønsker å unngå det som kan hindre deg i å bære frukt i den retning, for du ønsker å bære så mye frukt som du overhodet kan. Derfor vil du ha interesse av den forklaring Jesus ga på hvordan du kan gjøre det. Det er altså tre slags jord du ikke ønsker å være lik. Det første slaget forklarte Jesus om for sine disipler på denne måten: «Så hør da I lignelsen om såmannen: Hver gang noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som ble sådd ved vegen.» (Matt. 13: 18, 19) Jorda langs vegkanten er vanligvis hard, akkurat som selve vegen hvor trafikken går. Dette harde dekket lar ikke de såkornene som blir sådd synke ned, men lar dem ligge utsatt til, så de ville, sultne fuglene kan se dem og plukke dem opp. Den sæden slår aldri rot og skyter ikke opp så mye som et blad. Forat sæden, Rikets sannhet, kan slå rot i oss og bære frukt, må den synke ned i våre hjerter eller sinn, for det er med hjertet et menneske tror til rettferdighet. Uten tro kan vi aldri bli frelst, og det var derfor Jesus sa: «De ved vegen er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.» (Luk. 8: 12) Vi må bære frukt for å bli frelst.
7. Med hvilken profetisk beskrivelse sammenligner Jesus dem som er som jorda langs vegkanten?
7 De mennesker som hører Guds ord, men i lignelsen blir sammenlignet med jorda langs vegkanten, mister endog det de har. Jesus sammenlignet dem med Esaias’ beskrivelse i Esaias 6: 9, 10. Jesus sa til sine disipler: «Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem oppfylles Esaias’ spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, forat de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem.» — Matt 13: 11—17.
8. Hvem er fuglene i lignelsen, og hvordan handler de?
8 Den slags tilhørere er dem som hører og ikke forstår eller som ikke søker forståelse. De kan derfor lett bli fratatt de livgivende opplysninger som ble sådd i deres hjerter. Det er bare en ond person som ønsker å ta fra dem denne Guds ords sæd istedetfor å dyrke den i deres hjerter. Lukas’ beretning sier at denne onde er Djevelen. Markus’ beretning sier det er Satan, som er en annen betegnelse på den onde. (Mark. 4: 15) Vi kan være sikre på at han alltid er våken og passer på overalt hvor sæden blir sådd, og følger etter med sine angrep for å forsøke å stjele den. Han sender ut sine «fugler», enten som usynlige demoner som bearbeider sinnet, eller som menn og kvinner. Hans fugler hater Guds rene ord, enten det med det menes en pålitelig oversettelse av Bibelen eller forklaringen på «den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige». (Judas 3, NW) Akkurat som sultne fugler som ikke er interessert i å produsere mat for menneskene er Satans redskaper på jakt etter den gode sæden som er sådd. Hvor mange rapporter får vi ikke om geistlige, nonner og prester som, etterat Jehovas vitner har delt ut sin litteratur, krever at de som har fått den, enten gir den fra seg eller brenner den opp, hvis de ikke overlater den til disse religiøse «fugler»! I harmoni med den ondes navn «Satan» angriper de og motstår slik litteratur. I harmoni med den ondes navn «Djevelen» gir de et falskt bilde av den og bakvasker og baktaler dem som sår slik åndelig sæd. På den måten viser de at de er den ondes barn. — Joh. 8: 44.
9. Hvordan har de som er lik jorda langs vegkanten overgitt seg til disse fuglene?
9 De som ikke søker å forstå, overgir seg til motstandere, bakvaskere og dem som skremmer. Mange av den typen har gitt litteraturen de har fått, som bidrag til det bål det er blitt samlet sammen til, og den er blitt brent offentlig til fryd og glede for geistligheten som satte fyrstikken borttil. Vi behøver ikke gå så langt tilbake som til den tiden da flere eksemplarer av William Tyndales trykte oversettelse av den hellige skrift ble brent ved St. Paul’s cross i London i England. Allerede tidlig i sitt diktatur brente nazi-føreren på typisk hitlermanér 50 000 eksemplarer av Jehovas vitners litteratur i Tyskland. Men en som forstår eller en som ønsker å forstå, og som setter pris på litteraturen, er ikke lik jorda langs vegkanten. Han holder på den sæden som er sådd i ham, og nekter å skille seg av med den om fienden forlanger det.
10. Hvordan har mange som har mottatt litteratur, blitt som jorda langs vegkanten?
10 Bare siden 1918 er over en halv milliard bøker og småbøker, foruten bibler, blitt spredt av Jehovas vitner. For ikke å snakke om de hundrer på millioner av tidsskrifter, gratis traktater og kunngjøringer som er blitt sendt ut. Den 6. august 1950 ble det på Jehovas vitners internasjonale sammenkomst i Yankee Stadion, New York city, holdt et offentlig foredrag som het: «Kan du få leve evig i lykke her på jorden?» Etterpå ble en kvart million eksemplarer av dette foredraget trykt som en pen liten brosjyre på 32 sider, delt ut gratis til 123 707 tilhørere. Men med hensyn til all den litteraturen som hittil er blitt delt ut, så er det mange som har den, men ikke har studert den grundig, eller i det hele tatt ikke har studert den. Mange lesere har ikke forstått den, og de har heller ikke gjort noe for å få mer forståelse, og det religiøse presteskap har ikke hjulpet dem til å forstå. Kristenhetens religiøse redskaper advarer mot å lese slik bibelsk litteratur, og prøver å lede menneskenes interesse og oppmerksomhet bort fra den.
11. Hvordan har fuglene kunnet snappe vekk så mange såkorn?
11 Mye litteratur så vel som bibler har på den måten blitt liggende til ingen nytte, lik såkorn som tilfeldigvis falt på den harde vegkanten. Saken har i høy grad med sinnet og hjertetilstanden å gjøre, om det lengter etter sannhet og forståelse eller ikke. Selv om budskapet ble lagt fram muntlig i et offentlig foredrag eller ved mer personlig kontakt ved døren eller et annet sted, så ville likevel det budskapet de mottok, bli liggende på sinnets eller hjertets overflate så godt som dødt. Demonene og andre som gjør angrep på sinnet, ville ha god anledning til å snappe vekk det som er blitt sådd der. Såmannen har vært langs deres veg, men de forsto ham ikke, heller ikke hans gjerning eller hans budskap som ble gitt dem muntlig eller i trykt form. De hungret ikke etter sannhet og rettferdighet, og de brydde seg ikke om å forstå. Ordets fiender snapper sæden vekk før den i det hele tatt får anledning til å slå rot. Resultatet av dette er den forferdende mangel på bibelkunnskap som rår i dag.
12. Vi som er oppmerksom på dette, hva kan vi gjøre i denne saken?
12 Vi som har øynene åpne for det som foregår, og som er oppmerksom på fiendens taktikk, hva kan vi gjøre i denne saken? Vi kan gjøre mer effektive anstrengelser for å redusere den store mangel på bibelkunnskap. Vi kan fortsette å spre «ordet om riket» og jage vekk den ondes «fugler» og hindre dem fra å snappe Guds ord vekk fra dem som ennå ikke forstår det. Ja, vi må endog prøve å komme disse «fuglene» i forkjøpet. Hvordan? Ved uten opphold å besøke dem som viser interesse etterat de har hørt budskapet eller som leverer inn sine navn på et offentlig foredrag, og ved å gjøre gjenbesøk i de hjem hvor vi har plasert litteratur. Gjør vi det, kan vi forhindre aksjonen fra de grådige «fuglene», og hjelpe dem som har tatt imot ordet, til å forstå det og til å få mersmak på det. Vi kan gjøre våre regelmessige gjenbesøk mer effektive ved å opprette et bibelstudium der, og bruke en av våre bibelske hjelpebøker til å lede oss i det vi studerer.
13. I hvilken forstand må vi ikke være bokselgere?
13 Vi er ikke rett og slett bok- og bibelselgere, som sprer en mengde trykksaker for å få økonomisk utbytte. Vi reiser ikke vekk fra det området hvor vi har spredt litteraturen, redde for å gå tilbake og møte igjen de mennesker vi har plasert litteratur hos, og drar til et nytt område bare for å plasere bøker. Trykt litteratur kan riktignok erstatte en muntlig preken, men apostelen Paulus og Barnabas ble i Antiokia et helt år for å undervise folk der. Det var ikke fordi Paulus og Barnabas ikke hadde så mye trykt eller håndskreven litteratur — hvis de i det hele tatt hadde noen — som de kunne plasere for å leve av det. Nei, det var fordi det muntlige budskapet som sås i hjerter eller sinn, kan bli snappet bort av Satans fugler likså fort som det trykte budskapet, om ikke fortere. Derfor var det nødvendig for Paulus og Barnabas å bli i området for å komme disse «fugler» i forkjøpet og hindre deres virksomhet. Jesus reiste også omkring fra sted til sted, men han arbeidet innenfor sitt bestemte område. Han skulle rekke over hele sitt område på tre og et halvt år, og han gjorde gjenbesøk i de forskjellige deler av sitt tildelte distrikt. Han gjorde også etterarbeid etter sine apostler. — Ap. gj. 11: 25, 26; Luk. 8: 40; Joh. 11: 7; Luk. 10: 1.
14. Hvordan må vi være lik en bonde som vil høste noe?
14 Husk at hvis en bonde vil høste noe, kan han ikke forlate åkrene sine og la være å stelle dem etterat han har sådd. Han må arbeide på dem og holde dem rene for alt som kan ødelegge avlingen, og han må vise tålmodighet og vente lenge på grøden. (Jak. 5: 7) Vi som har det privilegium å så Guds ord, må gjøre det samme i åndelig henseende. Noen av dem som er uteksaminert ved Vakttårnets bibelskole Gilead, ble sendt som misjonærer til provinsen Quebec i Canada. Quebec er plaget av mange «fugler», og misjonærene måtte henge i trofast og hardt i sitt distrikt og jage vekk «fuglene». Nå gleder deres øyne og hjerte seg over den frukt de ser av den sæden de har sådd. Sånn har det også vært i andre deler av verden. Vi må derfor ikke overlate hele ansvaret til dem vi har sådd ordet hos, men holde øye med den sæden som er sådd, og prøve å skjøtte den jorda vi har sådd i og hjelpe den til å bli fruktbar. Vi må holde Satans «fugler» borte.
15. Hvordan er de som er som jorda langs vegkanten ansvarlige, og hvordan må de lide følgene av sin likegyldige hardhet?
15 De som får ordet ved å høre det eller ved å få litteratur, har selvfølgelig ansvar hvis de ikke prøver å få en forståelse av det, men i stedet holder sitt sinn lukket og uimottagelig lik hardtrampet jord. De må også bære følgene av sin likegyldige hardhet når «fuglene» tar fra dem det de har. På den måten fortsetter de å være ufruktbare, fordi de aldri kommer til troen på den sæden som er sådd. De er ikke bedre enn selve vegen. Det som de engang hadde, blir tatt fra dem. De blir som frøløs jord og fortsetter å være ufruktbare, fordi regnet av Guds velsignelser ikke har noe å arbeide med. De er en skuffelse for såmannen. Deres troløse ufruktbarhet bringer ingen frelse. Hvis vi elsker evig liv i lykke, ønsker vi derfor ikke å bli den slags jord for den store såmannen. Vi må selv passe oss for motstanderens «fugler» og sørge for at våre egne hjerter og sinn er åpne for Rikets budskap. «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.» (Jak. 4: 7) La ikke ditt sinn tjene som veg for djevelen, så han forherder det.
STEINGRUNN
16. Hva blir en som svikter, sammenlignet med? Hva fører det til?
16 For å bevise oss verdige til evig liv, særlig liv sammen med Jesus Kristus i det himmelske rike, må vi velge det rette og holde tålmodig fast på det helt inntil enden. En som svikter, kommer aldri til å få evig liv. Dette gjelder også de mennesker med god vilje som nå har håp om å overleve verdenskatastrofen i Harmageddon og bli en del av den «nye jord». Dette slås tydelig fast av Jesus når han forklarer hvem steingrunnen er et bilde på: «Men den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; men han har ikke rot i seg, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.» (Matt. 13: 20, 21) Og Lukas 8: 13 sier: «De tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.» Slikt anstøt og frafall leder til tilintetgjørelse!
17. Hvorfor frambringer ikke slik jord fullkommen frukt?
17 Ett er sikkert: Hvis du tar imot sannheten, kommer du til å bli forfulgt og få motgang for det. Du kan ikke unngå det i denne verden, særlig ikke nå i denne «endens tid». Apostelen Paulus skriver: «Alle de som ønsker å leve i gudsfrykt i fellesskap med Jesus Kristus, vil også bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12, NW) Vil du da vise deg som jorda som har et steinlag under? Slik jord er ikke så dyp og kan ikke holde på mye av den fuktigheten som regnet gir den. Den kan ikke holde lenge på fuktigheten, for solvarmen trenger gjennom til steinlaget under, og steinen varmer opp jorda så fordampningen går fort. At jorda er så grunn, hindrer også røttene i å komme dypt nok til å få næring og fuktighet. Hvorledes kan da slik jord frambringe rikelig og fullkommen frukt? Jesus viser at den ikke kan det.
18. Hvordan tar de som er lik jorda på steingrunn imot «sæden», og hvorfor kommer «prøvelsens stund» over dem?
18 Det er en glede å motta Guds ord, og særlig budskapet om at hans rike ved Kristus ble opprettet i himmelen i 1914, og at den rettferdige nye verden derfor er nær. De mennesker som lignes med jorda på steingrunn, «tar imot ordet med glede». (Mark. 4 : 16) Fordi «ordet om riket» er et så godt budskap, bør det bli mottatt med glede, og den gleden burde være en styrke for oss til å gå giennom hva som enn måtte komme. Men de mennesker som er som jorda på steingrunn, lar hurtig sin glede «fordampe». Til å begynne med er de overstrømmende glade, og legger stor nidkjærhet for dagen både når det gjelder å få kunnskap og å dele den med andre som ennå er i uvitenhet. Men så hender det noe! Dette ordet legger fram for dem det største stridsspørsmål, nemlig om Guds universelle overhøyhet, et stridsspørsmål som både engler og mennesker må ta standpunkt til hver for seg. For å gjøre det som er riktig, må de være for Jehovas rettmessige overhøyhet som utøves gjennom hans rike. Når de gjør dette ved å slutte seg sammen med Jehovas vitner og forkynne budskapet om Riket, utsetter de seg for vanære, trengsel og forfølgelse. På den måten kommer «prøvelsens stund» over dem. Solens hete plager dem. Og hva hender så?
19. Hvordan og ulik hvem handler de under slik «hete»?
19 Sæden, den guddommelige sannhet, har spiret i dem, men nå føler de at de blir svidd av, og matte og kraftløse visner de bort. De trengslene de møter i sin tjeneste for Gud, og forfølgelsene de må utstå fordi de forkynner ordet, tørker vekk de mulighetene de har til å bære frukt. De tar anstøt av denne hete trengsel og heftige forfølgelse istedenfor å bli overbevist om at en slik erfaring kjennetegner og beviser at de har tatt det riktige standpunkt. I motsetning til apostlene kommer de ikke gjennom trengselen og forfølgelsen «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld». De troende i Tessaloniki i Grekenland som mottok ordet gjennom Paulus, «tok imot ordet under megen trengsel med glede i den hellige ånd, så [de ble] et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia». (Ap. gj. 5: 41; 1 Tess. 1: 6—8) De tok ikke anstøt hverken av forfølgelsen på apostelen Paulus, som sådde sæden blant dem, eller av den forfølgelse de nå selv ble utsatt for. Men slik er det ikke med dem som er som jorda på steingrunn. De har ikke samme syn på saken som Paulus, og tror derfor ikke at «eder ble det unt, for Kristi skyld — ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld». (Fil. 1: 29) De slutter å vokse. De faller fra.
20. Hvilke ord av Jesus glemmer de?
20 Hva er det i vegen med dem? De glemmer at Jesus forutsa at trengsel og forfølgelse ville komme over dem når de trofast etterlignet ham og hans apostler. Han sa til sine apostler: «Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt. De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det.» — Joh. 16: 1—4.
21. Hvorfor snubler denne klassen og tar anstøt?
21 Men de som er som jorda på steingrunn, de tar anstøt trass i denne advarsel. Det viser seg at Guds ord ikke har slått rot dypt nok i dem. Røttene av sæden fester seg ikke dypt i deres hjerte slik at de legger fram en offentlig bekjennelse fra et hjerte overfylt med sannhet, og holder fast på den bekjennelsen under forfølgelsens og trengselens hete. Guds velsignelser har regnet over dem med en forfriskning som skulle vare, men de har ikke lagret nok av denne forfriskningen til å motstå heten fra en brennende fiendtlig sol. (Luk. 8: 6) De viser at de er overfladiske og fryktsomme. De har ikke til fulle overbevist seg selv om ektheten ved den sannhet som er sådd i dem. De lar ordet så vidt komme inn, og lar en eller annen ugjennomtrengelig ting, akkurat som et steinlag, hindre røttene fra å trenge dypere ned og få gode egenskaper som mot og trofasthet til å skyte fram til overflaten. Under prøven røper de at de er vankelmodige, lunkne og ikke oppslukt av nidkjærhet for Guds hus. De synes omkostningene er for store — forfølgelsene og trengslene koster mer enn Guds ords sæd og hans regn av velsignelser er verd. På den måten skiller «prøvelsens stund» dem ut fra de trofaste.
22. Hvordan kunne de bli lykkelige, og således bli lik hvem?
22 For en anledning de går glipp av til å brennemerke Djevelen som en løgner da han påsto at den allmektige Gud ikke kunne sette et menneske i sitt bilde og i sin lignelse på jorden som ville bevare sin ustraffelighet overfor Gud under forfølgelse og trengsel fra Djevelen! Hvilken indre lykke, ja, hvilken varig lykke de ville få hvis de benyttet seg av denne anledning til å bevare sin ustraffelighet under forfølgelse! De har mange eksempler fra gammel tid de kunne følge. «Ta profetene som talte i Jehovas navn, som et mønster på å lide ondt og være tålmodig! Se! vi regner dem lykkelige som har holdt ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett det resultat Jehova ga, at Jehova er meget øm og medlidende.» (Jak. 5: 10, 11, NW) La oss huske på at de godkjente apostler var trofaste mot Jesus under hans prøvelser, og for sin trofasthet ble de tatt inn i pakten om det himmelske rike sammen med ham. Fordi de forlot alt og fulgte ham, tok de forfølgelsene sammen med det himmelske regn av velsignelser i hundrefold. De holdt ut den store kampen under lidelser. De vek aldri tilbake hverken når de ble truet med forfølgelse eller når de var midt oppe i forfølgelsens hete. De visste at hvis de vek tilbake, ville det bety tilintetgjørelse, men å tro betydde å bevare sjelen i live. — Luk. 22: 28, 29 og Mark. 10: 30 og Hebr. 10: 32—39, NW.
23. Hvilket privilegium benytter de seg ikke av? Hva taper de retten til?
23 Liksom i det første århundre, kan trengsel og forfølgelse spre de trofaste disipler. Det sprer dem til å bli ordets forkynnere eller såmenn hvor som helst over et større felt. Men den klassen som er som jorda på steingrunn, blir spredt av forfølgelse som rømlinger som søker skjul. De har ikke apostelens overbevisning om at ikke noen som helst slags forfølgelse nå eller siden «skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre». Fordi de ikke benytter seg av sitt høye privilegium å lide med Kristus, taper de for evig retten til å herske med ham i herlighet. (Rom. 8: 35—39; 2 Tim. 2: 11, 12) Fordi de er ufruktbare, taper de retten til liv i den nye verden.
24. Når vi vet at trengsel vil komme, hva bør vi gjøre mot dem vi har sådd sæden hos? Hvordan virker dette på antallet av vitnene?
24 Når vi vet at trengsel og forfølgelse vil komme over dem vi sår Guds ord om Riket hos, bør vi derfor advare dem og forberede dem på det som vil komme. Hvis trengslene kommer over dem så tidlig at budskapet ikke har hatt tid til å slå dype røtter og bære frukt, da bør vi stå trofast sammen med dem under prøvene. Hjelp dem til å holde ut, vann dem med Guds velsignelsers regn så de kan motstå «heten». Vi kan ikke gjøre det ved å overlate dem til seg selv, unnlate å gå på gjenbesøk til dem, diskutere Bibelen eller holde regelmessige studier i den med dem. Vi må ta dem med på våre møter og ut i tjenesten på feltet sammen med oss, for å vise hvordan vi holder ut trengsler som vi møter på feltet. Den klassen som er som jorda på steingrunn, og som vi til å begynne med satte så store forhåpninger til, faller fra til stor skuffelse for oss. Men vi er glad for at vi i alt vårt arbeid med å så Jehovas ord treffer på mange som beviser at de ikke er lik jorda på steingrunn. Dette er tilfelle i landene bak det kommunistiske «jernteppe», ja, også i Hellas, i Den dominikanske republikk, i Argentina, i Quebec og andre steder. Istedenfor å visne bort under heten, trekker deres røtter til seg fuktigheten fra Guds sannhet, velsignelse og ånd, og de bærer frukt i lydighet mot den Høyestes befalinger. De slår tilbake den onde hensikt fiendens forfølgelse har, og får Jehovas hjerte til å le av de skuffede fiender. Den «tro og kloke slave»-organisasjon står trofast sammen med dem under forfølgelse og skaffer dem mat. (Matt. 24: 45—47, NW) Derfor øker antallet av Hans vitner stadig.
FAREN VED Å VÆRE SOM JORDA SOM FRAMBRINGER TORNER
25. Hvordan skildres de som er lik jorda som er full av torner?
25 Ifølge Matteus 13: 18—22 (NW) ga Jesus følgende advarsel: «Hva angår den som ble sådd blant tornene, så er det den som hører ordet, men bekymringene i denne tingenes ordning og rikdommens svikefulle makt kveler ordet, og han blir uten frukt.» Men Markus 4: 19 sier at de ønsker vi har etter andre ting, forener seg og gjør angrep på våre selviske hjerter. Lukas nevner en annen faktor når han sier: «Hva angår det som falt blant tornene, så er det de som har hørt, men, ved at de blir revet vekk av dette livs bekymringer og rikdom og nytelser, blir de fullstendig kvalt og fører ingen ting til fullkommen modenhet.» (Luk. 8: 14, NW) Selv om denne tingenes ordning er ved sin avslutning, lever vi fremdeles i den. Så lenge den varer, har vi dens urolige bekymringer, dens anledninger til å skaffe oss rikdommer og dette livs nytelser. Vi bør derfor alle gi akt på det bildet Jesus ga oss for å advare oss.
26. Hvordan lar de tornelignende ting kvele sin produktive kraft?
26 Mennesker i dag som er lik den jorda som er plaget med torner, tar imot sæden, ordet, og kunne bli like fruktbare som andre. Men de kvitter seg ikke med tornene og tistlene. De er altfor opptatt med morgendagen og dens behov, og rykker således ikke opp slike tornete ting ved helt og fullt å stole nå Jehovas løfter. De er altfor mye innviklet i den nåværende ordning, og gjør seg selv til slaver av den, og de forsøker å bevare sine sjeler etter den nåværende levestandard. Det de mangler er gudsfrykt med nøysomhet. Det eneste de derfor ønsker, er å bli rike på denne verdens gods, og på den måten gjennomstinger de seg selv med mange piner. De blir alltid skuffet på en eller annen måte. Deres selviskhet gir dem aldri ordentlig tid til å bli rik på gode gjerninger eller frambringe frukt i Guds tjeneste. Deres selviske bekymringer tillater dem ikke å skjenke dette noen oppmerksomhet. Og hvis de har tid, må de bruke den til «dette livs nytelser». Som avkopling fra bekymringer og kjedsomhet føler de at de må søke slike nytelser. Og da er det intet under at den produktive kraft av Guds ord som ble sådd i dem, blir fullstendig kvalt!
27, 28. Hva må de som er plaget av slike torner gjøre? Hva vil ellers bli deres skjebne?
27 Er vi selv plaget av slike torner og tistler, og er vi tilsvarende fattige på Guds gode gjerninger? Da må vi brenne vekk disse stive, tornete vekster for å gi sæden av hans ord i oss anledning til å vokse og bære frukt. Ellers kan vi ikke bli rik på rette gjerninger, som vil etterlate et vitnesbyrd som vil overleve vår død. Vi kan ikke legge oss opp en god grunnvoll for å oppnå virkelig liv, evig liv i den nye verden. (1 Tim. 6: 6—10, NW) Se på Jesus. Hvor rik han var på det som hører det himmelske til! Og hvor tilsvarende fattig han likevel ble, selv på jordisk, materielt gods! Han solgte alt han eide og til slutt underkastet han seg offerdøden. Nå er han blitt rik på himmelske ting. Hvis vi ikke etterligner ham, vil ikke hans ord feste seg helt hos oss og gjøre oss rik på frukt. — Kol. 3: 16.
28 En bonde vraker den jorda som er full av torner og tistler, og forbanner den nesten fordi den ikke frambringer livgivende føde etterat det har falt regn på den. Det ender med at den blir brent. Når det er slik, da får den klasse som er som den slags jord, samme skjebne. (Hebr. 6: 7, 8) De forkaster Guds ufortjente godhet mot dem, og lar verdslige ting slutte seg sammen for å kvele deres fruktbarhet. Resultatet av det blir brennende tilintetgjørelse for dem.
29. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem og også for vår egen skyld?
29 Vi kan kanskje se noen innenfor vår egen menighet eller noen som vi har sådd sæden hos, la hindringer få innpass i sitt liv og sitt hjerte og kvele sin åndelige fruktbarhet. Vi kan advare dem. Da den unge mannen lot sin kjærlighet til svikefulle rikdommer kvele sine muligheter til å bære frukt som en kristen, advarte Jesus sine disipler: «Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.» Timoteus var en ung tilsynsmann i en menighet, og Paulus formante ham til å advare de rike og dem som var tilbøyelige til pengekjærhet. (Matt. 19: 23, 24; 1 Tim. 6: 17—19) Vi ønsker nå å hjelpe andre til å bli fri for vanskeligheter og verdslig opptatthet og i stedet søke Teokratiets økning nå når tiden er inne til det. (Es. 9: 6, 7) Vi ønsker å unngå at en slik tornet tilstand skal overgro «jorda» i våre hjerter og sinn. Liksom vi anstrenger oss for å holde vårt eget sinn rent, skulle vi av kjærlighet hjelpe andre til å gjøre det samme. Det er nå vi bør ha Jesu ord for øye: «Gi akt på dere selv, at deres hjerter aldri blir nedtynget av at dere spiser for meget og drikker for meget og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å beholde deres stilling innfor Menneskesønnen.» — Luk. 21: 34—36, NW.
«DEN GODE JORD»
30. Hvordan stiller de som er lik den «gode jord» seg overfor den sæd som blir sådd?
30 Hvem er da de som er som den «gode jord», de som tok imot sæden så den «vokste opp og bar frukt» mangefold? (Luk. 8: 8) Jo, det er de som har vakre og gode hjerter som de tar imot ordets sæd i. Når de hører ordet, forstår de betydningen av det. Hvis de ikke forstår det med det samme, forsøker de å få forståelse av det senere ved Guds ånd og ved hjelp av hans organisasjon. De holder fast på ordet og overlater det ikke hårdhjertet til Djevelens rovfugler.
31. Hvordan beskriver Jesus den «gode jord»-klassen, og viser hva de gjør?
31 Da Jesus beskrev den «gode jord»-klassen, sa han: «Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tredve fold.» (Matt. 13: 23) Ifølge Lukas beretning viser Jesu ord hvorfor en som har et slikt sinnelag, får forståelse av ordet og hvorfor han frambringer frukt i så mange fold: «Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.» (Luk. 8: 15) De har først og fremst en rett og god hjertetilstand. Når de har fått ordet, bevarer de det som noe kostbart, akkurat som den gode, muldrike jorda som er fri for torner, og som er pløyd opp og lar sæden synke dypt ned og dekker over den, fordi denne jorda er meget dyp og holder på fuktigheten, og ikke har noe steinlag under som stenger. De får et lager av gode ting i sitt hjerte fordi de har sin hengivenhet rettet mot slike ting. Når Guds tjenere for den nye pakt kommer med sæden av hans ord, lar de Gud ved sitt ord og sin ånd skrive sin lov på hjertets kjøttavle, så de ved Guds ånds kraft fra da av gjør Guds vilje av hjertet. De bevarer sitt hjerte med all årvåkenhet, for livet utgår fra det. (2 Kor. 3: 3—6; Ordspr. 4: 23) Hvor vi fryder oss over å kunne gå med Guds ords sæd til mennesker som har et slikt hjerte!
32. Hva slags frukt bærer slike hjerter?
32 Hva slags frukt er det så disse hjerter bærer? Sæden eller frøene av de forskjellige kornsorter frambringer jo ny sæd eller nye frø, hvert etter sitt slag. Den sæden den store såmannen sprer, er ordet om Guds rike. Den frukten den bærer, må derfor være at det blir avlagt et vitnesbyrd om Riket for andre. En Rikets sæd frambringer sitt slag, nemlig forkynnelse av Riket. — 1 Kor. 15: 36—38.
33. Hvorfor må en som er lik den «gode jord», frambringe slik frukt?
33 Det er med hjertet mennesker som er som «den gode jord», mottar ordets sæd og tror til rettferdighet, men det er med munnen en fryktløst og offentlig bekjenner til frelse. Det hjertet flyter over av, det må munnen tale om. Da vi har fått den gunst å motta Rikets budskap i ’vakre og gode’ hjerter, må vi «alltid frambære lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». (Rom. 10: 10; Matt. 12: 34, 35; Hebr. 13: 15) Når vi mottar sæden, og den slår rot i oss fordi vi holder på den og forstår Guds ord, har vi på den måten tatt imot et oppdrag om å forkynne, og det må vi utføre helt og fullt forat andre skal kunne høre budskapet om Riket. Guds ords sæd er ikke død, men er en levende kraft. Den har makt til å føre evner og iver til å forkynne fram til overflaten, og frambringer på den måten en avling av forkynnelse om Riket så den store såmannen kan høste den. Gjennom det guddommelige ord og Guds ånd i oss skaper han våre leppers grøde (Es. 57: 19) Det hjerte som er som den gode jord, blir sterkt beveget av den levende sæd som er sådd i det, og det driver stemmebånd, tunge og lepper til å ’forkynne ordet’. Den frukten som frambringes, er bevis på at vedkommende er av den «gode jord»-klassen, og at han virkelig er en Guds ords tjener. At han bærer Rikets frukt, gjør at han vinner den store såmannens godkjennelse, og gjør det mulig for såmannen å strø ut enda mer sæd til andre som vil høre. Gjennom sine etterfølgere fortsetter han på den måten å strø ut den dyrebare sæden.
UTHOLDENHET I Å BÆRE MER FRUKT
34, 35. a) Hvilke egenskaper må vi, i likhet med en bonde, legge for dagen? b) Hvordan må vi hjelpe andre som er lik den «gode jord»?
34 Vi må være utholdende for å frambringe Rikets frukt til Guds pris, akkurat som en bonde må være tålmodig og utholdende når han dyrker jorda og passer den voksende grøden. Under sitt arbeid må han vente på Gud som gir vekst. «Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorda og sover og står opp, natt og dag, og sæden spirer fram og blir høy, uten at han selv vet av det. Av seg selv bærer jorda grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.» — Mark. 4: 26—29.
35 En må stole på at Gud vil gjøre en til en ordets forkynner, fullt kompetent til å framholde budskapet alle steder og under alle ytre forhold. Ved å vise tålmodighet beviser en at en stoler på Gud. Til gjengjeld øker Gud sædutbyttet hos den som er utholdende, så denne sæd kan bli spredt gjennom forkynnelsen av Riket. «I enhver henseende anbefaler vi oss som Guds tjenere, ved stor utholdenhet ved trengsler, .... ved langmodighet, .... ved sannferdig tale, ved Guds kraft.» Vi visner ikke vekk og faller fra under forfølgelsens og trengselens brennende sol. (2 Kor. 6: 4—7, NW) Etter som vi selv blir styrket av Guds kraft til å holde ut, må vi hjelpe andre til å holde ut. Det er meget nødvendig for oss å hjelpe andre personlig, oppmuntre dem, be for dem, være et godt eksempel for dem, ta dem med oss eller følge med i tjenesten på feltet, der de forkynner ordet. Guds synlige organisasjon anstrenger seg for å hjelpe alle som mottar sæden, til å bære frukt av hele deres yteevne. Og slik fortsetter den å framhjelpe dyrkingsarbeidet hos dem som har hjerter med den riktige «jordbunnen».
36. Hva er bestemmende for sædavkastningen, og hvorfor bærer noen tredve fold?
36 Jesus antydet at det ville være forskjell på sædavkastningen hos dem Guds ord blir sådd hos, og at noen ville yte så mye som hundre fold. Siden kvaliteten av jorda og omfanget av det arbeidet som blir gjort for å dyrke den, i høy grad er bestemmende for avkastningen, kan vår egen grad av fruktbarhet i stor utstrekning avgjøres av lignende ting. Men en som bare yter tredve fold, gir en prisverdig avkastning. Det kan hende at hans anledninger til å arbeide er begrenset som følge av fengselsopphold, landflyktighet, at han lever isolert fra andre, at det er nødvendig for ham å arbeide under jorda, eller på grunn av sykdom, svakhet eller høy alder. Men hans hjerte er rett og godt, og derfor er han oppriktig og nidkjær og arbeider uselvisk. Derfor er avkastningen av hans forkynnelse om Riket god, enten den nå foregår muntlig eller ved hjelp av det trykte budskap.
37. Hvordan bærer andre seksti fold?
37 At noen bærer seksti fold, betyr at de har hatt flere anledninger og at de har visst å dra nytte av dem. De som tar imot innbydelsen til å delta i heltidstjenesten eller pionertjenesten går inn til større privilegier og kan glede seg over flere anledninger til tjeneste enn alminnelige kretsforkynnere kan. De har et større virkefelt og større muligheter. De må vise seg verdige til det. Når en har vært lenge i sannheten og en oppnår en høy levealder, som tilfellet var med apostlene Paulus og Johannes, kan det naturligvis medvirke til at en bærer mer frukt. Men vi må gjøre mer enn bare å tjene Gud i mange år. Vi må fylle tiden med positive bestrebelser og produktivt arbeid for å bære mer enn tredve fold.
38. Hva viser en avkastning på hundre fold, og hva bør vi gjøre for å nå det?
38 Å kaste av seg hundre fold er enestående. Men det betyr ikke at vi er fullkomne i tjenesten, for vi er ufullkomne tjenere. Det viser at vi prøver å leve opp til alle de anledninger som byr seg eller som vi kan skape. Vi må stadig være på vakt mot alle slags torner i form av verdslige bekymringer, kjærlighet til penger og nytelser. Blant Jesu apostler var Paulus den som «arbeidet mer enn de alle» mens han levde. (1 Kor. 15: 10) Ikke så å forstå at vi skal sammenligne oss med andre for å bli oppblåste av stolthet eller for å unnskylde at vi gjør så lite. Det ville ikke være klokt av oss. Men vi kan legge merke til og glede oss over den vekst Gud gir i forskjellig grad i den enes og den andres tilfelle, og vi kan studere grunnene til det og ta lærdom av det. Vi kan alle vokse i ytelser. Det er ingen av oss som kan holde mål med den store såmannen i å bære frukt til Gud. Den kristne som sår ordet karrig, skal høste karrig. Men den som nidkjært gir seg selv, vil Gud gjøre rik i den rettferdighet som følger med å spre hans livgivende ord. (2 Kor. 9: 9—12; Salme 112: 9) Å bære frukt hundre fold er et mål det er verd å strebe etter.
39. Hvorfor gleder vi oss særlig over den «gode jord»-klassens ytelser i dag, og hva betyr det for alle dem som bærer frukt?
39 Løft dine øyne, se mot øst og vest, mot nord og sør og se den høyeste Guds vitner bære frukt som «god jord», tredve fold, seksti fold og hundre fold, både bak de totalitære lands «jernteppe» og utenfor det. Hvor den store såmannen må glede seg! Det som særlig får oss til å glede oss over dette sammen med ham, er at det betyr en stadig økning i lovsangen til den levende, sanne Gud. Den store såmann sa: «Min far blir herliggjort i dette, at dere fortsetter å bære mye frukt, og viser dere som mine disipler.» (Joh. 15: 8, NW) Vår himmelske Far gleder seg over å se oss bære frukt. Derfor behager det ham å gi oss evig liv i den nye verden. Det er for å vinne det evige liv at vi som har mottatt hans ord, må bære frukt nå før Harmageddon-slaget. Men den frukten vi bærer, betyr ikke bare evig liv for oss selv i den nye verden. Ved at vi bærer frukt, behager det Jehova Gud å gi liv også til dem han sprer sæden til gjennom oss, mennesker som på lignende måte bærer frukt mangefold til Guds ære og opphøyelse. Skjønt det kommende Harmageddon-slaget vil rykke opp og utrydde hver plante vår himmelske Far ikke har plantet, vil det ikke tilintetgjøre vår rettferdighets dyrebare frukt, som er frambrakt ved forkynnelsen av ordet og ved fremme av Rikets interesser ved Kristus. Måtte Han i den tiden som er igjen til Harmageddon fortsette å arbeide med oss som sine tjenere og stadig fornye våre krefter, så vi kan holde ut og bære mer frukt til hans opphøyelse og til evig liv for oss selv i hans nye verden! «Den som har ører, han høre!» — Matt. 13: 9.