«De som intet har og dog eier alt»
«Som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.» — 2 Kor. 6: 10.
1. Hvorfor er det nødvendig å ha penger?
DET er helt sikkert at penger er nødvendig i det daglige liv. Hvordan skulle det ellers være mulig å leve i den nåværende tingenes ordning? Hvordan skulle vi kunne skaffe oss det nødvendige til livets opphold? Mange steder på jorden kan en betale med penger for sykehusopphold, transport, elektrisitet, varme og innlagt vann, ting som er nyttige for menneskene. Men hvis du ikke hadde penger, hvordan skulle du da kunne skaffe deg selv og din familie mat og klær? Hvordan skulle du kunne skaffe deg et sted å bo og vedlikeholde det uten penger? Som Predikeren 10: 19 uttrykker det: «For å more seg holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.»
2. Hva bør en kristen til stadighet være på vakt mot, og hvorfor?
2 Så lenge den nåværende tingenes ordning eksisterer, kan de kristne derfor gjøre god bruk av penger for å dekke sine daglige behov, særlig i forbindelse med den kristne tjeneste. Men på grunn av pengenes anvendelighet og alt det en kan få kjøpt for penger, må en kristen til stadighet vise selvkontroll og alltid holde pengene (rikdom, materielle eiendeler) på sin rette plass, det vil si, bruke dem som et redskap, en tjener. En bør aldri la penger bli gjenstand for ens kjærlighet, la dem bli ens «hjertes ønske». Hvor nødvendig er det derfor ikke at en kristen i dag, i betraktning av den tiden vi nå lever i, bestreber seg på å få og bevare det rette syn på rikdommer!
3. a) Hvordan hjelper Paulus oss til å ha det rette syn på materielle rikdommer? b) Hvor hadde han sitt hjerte?
3 Ettersom apostelen Paulus var av Benjamins stamme, en hebreer og overfor judaismen en fariseer (fariseerne var kjent for å være ’pengekjære’), kunne han ut fra sine erfaringer gi den veiledning som kan hjelpe oss til å få den rette åndelige likevekt. (Fil. 3: 5; Luk. 16: 14) På grunn av sine evner og sin utdannelse — han var blitt opplært av den lærde fariseeren Gamaliel — ville det uten tvil ha lykkes ham å oppnå stor materiell velstand. (Ap. gj. 5: 34; 22: 3) Paulus viste imidlertid hvor de sanne rikdommer var. Etter at han hadde vært opptatt i heltidsforkynnelsen i over 25 år og mange ganger hadde vært kastet i fengsel på grunn av den, skrev han om sin overbevisning, sin beslutning om å gi opp et liv som kanskje ville ha medført stor materiell velstand. Han sa: «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, for at jeg kan vinne Kristus og finnes i ham, . . . om jeg dog kan vinne fram til oppstandelsen fra de døde.» Paulus viste hvor han hadde sitt hjerte, og hva som virkelig var av verdi i hans liv. (Fil. 3: 8—14; Heb. 6: 10—12) Ettersom han hadde en sunn innstilling til materielle rikdommer, kunne han også bevare et sunt syn på dem. I løpet av sin levetid la han merke til den ødeleggende virkning som kjærlighet til rikdommer hadde på mange. — 2 Tim. 4: 10.
Den snare som selvisk begjær utgjør
4. Hvilken fare ble Timoteus gjort oppmerksom på?
4 Paulus var oppriktig interessert i den unge mannen Timoteus, og han skrev til ham da Timoteus var i Efesos i Lilleasia, som på den tiden var en meget velstående handelsby. Paulus advarte ham mot å framelske et ønske om å oppnå materiell velstand og viste hvilke katastrofale følger det kunne få. Han sa: «De som er besluttet på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige ønsker som driver menneskene i ødeleggelse og undergang. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å rekke ut etter denne kjærligheten er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomstunget seg selv overalt med mange piner.» (1 Tim. 6: 9, 10, NW) Verdsetter du denne veiledningen? Gir du akt på den? Har du ved å betrakte mange menneskers liv i dag sett at den er sann?
5. a) Hvordan kan begjær etter materiell velstand bli en «snare»? b) Hvorfor kan vi ikke tjene to herrer?
5 Når din interesse for å skaffe deg de nødvendige penger til livets opphold forandrer seg til et altoppslukende ønske om å bli rik eller å anskaffe deg ting som du ikke egentlig har behov for, vil penger ikke lenger være ditt redskap, din tjener. De blir i stedet din herre. Pengene er nå blitt en «snare». Jesus sa: «Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.» (Matt. 6: 24) Bibelen fordømmer ikke rikdommer eller penger; det den fordømmer, er at du blir slave av dem. Hvorfor? Jo, for når ditt ønske om å oppnå materiell vinning blir så stort at du blir slave av det, er Jehova Gud ikke lenger din Herre. Du kan da ikke «elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu». (Matt. 22: 37) Noen sier at «penger snakker for en». Men når du er blitt slave av dem, vil de også tenke for deg,
6. a) Hvilken ødeleggende virkning kan kjærlighet til penger ha på en kristen? b) Hvordan betrakter noen penger?
6 Dette begjær etter penger (rikdommer) kan bli så altoppslukende at det ødelegger ens kristne egenskaper. Det kan få en til å bli som et dyr. Det kan få en til å miste sansen for rettferdighet, sannhet, ærlighet, gavmildhet og barmhjertighet. (5 Mos. 16: 19, 20; 2 Mos. 23: 8) En som har et sterkt ønske om materiell overflod, lar seg lett påvirke til å benytte verdslige, uærlige forretningsmetoder. «En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster etter å bli rik, han blir ikke ustraffet.» (Ordspr. 28: 20) Men du sier kanskje: «Det er ikke slik det forholder seg med meg; jeg har kontroll over tingene. Hvordan skulle jeg noen gang kunne få kjærlighet til penger? Når alt kommer til alt, er jo penger bare papir!» Det er sant, men hvor mye tid bruker du på å skaffe deg dem, og hvor store anstrengelser gjør du deg? Er de blitt din herre? David T. Bazelon kommer i sin bok The Paper Economy med en ærlig innrømmelse. Han sier: «Penger er en drøm. De er papirlapper som det med usynlig sverte er trykt en drøm på om alt det en kan kjøpe for dem . . . De fleste av oss som ikke direkte er tapere i det store amerikanske kappløpet, elsker penger mye mer enn noe av det en kan kjøpe for dem. For oss er de ikke bare et middel; de er en lidenskap.» Vi lever i den tid som Paulus profetisk omtalte i 2 Timoteus 3: 1, 2: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være . . . pengekjære.» Det er derfor viktig at en kristen bevarer den rette likevekt og er på vakt mot dette umettelige begjær etter materiell velstand.
7. Hva har strev etter penger ofte ført til?
7 Dette strev etter penger og kjærligheten til dem har forårsaket stor sorg og mange lidelser, ulykkelige forhold, skuffelser og blodsutgytelser. Det er sørgelig å se hvordan noen har mistet likevekten og framelsket en begjærlig innstilling. La oss i likhet med Paulus innse at «alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom», og at det er «skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet». — Rom. 15: 4; 1 Kor. 10: 11.
«Rikdommens bedragerske makt»
8. a) Hvilken innstilling viste Akan at han hadde? b) Hva kan vi lære av dette?
8 La oss huske det som hendte den gang Jehova Gud førte israelittene gjennom ørkenen og de skulle til å gå inn i det lovte land for å ta det i eie. Det ble sagt til dem at byen Jeriko skulle «være vigd til [Jehova]» som en førstegrøde av erobringen, og den skulle dessuten være «bannlyst». Ifølge Guds påbud var det forbudt å plyndre byen, slik det var vanlig å gjøre når en by ble erobret. Jeriko skulle brennes med ild. Sølvet og gullet skulle gis til «[Jehovas] skattkammer». (Jos. 6: 17—19) Akan, som var av Juda stamme, lot seg imidlertid overmanne av sitt begjær. Senere tilsto han: «Jeg så blant byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem.» (Jos. 7: 21) Kjærlighet til rikdommer fikk Akan til å bli illojal og uærlig og til å stjele fra Jehova. Da israelittene forsøkte å innta den neste byen, Ai, trakk Jehova sin ånd tilbake fra dem inntil Akan var blitt avslørt. Akan og hans familie og hele hans buskap ble skilt ut fra de andre israelittene og steinet til døde og oppbrent med ild. For en pris å måtte betale for forgjengelige rikdommer! — Jos. 7: 1—26.
9. a) Hvordan viste Gehasi at han hadde ’kjærlighet til penger’? b) Hva var det som førte til at Ananias og Saffira mistet livet?
9 Tenk også på Elisas tjener, Gehasi. Etter at Elisa hadde helbredet den syriske hærføreren Na’aman for spedalskhet, ønsket Na’aman å gi uttrykk for sin verdsettelse ved å gi Elisa en gave, men han avslo å ta imot noe. Gehasi hadde imidlertid kjærlighet til rikdommer. Han forsøkte å oppnå personlig vinning ved denne mirakuløse begivenheten. Det førte til at han løy både for Na’aman og for Elisa. Hva ble resultatet? Elisa sa: «Derfor skal Na’amans spedalskhet henge ved deg og ved din ætt til evig tid.» (2 Kong. 5: 20—27) Vi har også eksemplet med Ananias og hans hustru, Saffira, som ’løy for Gud’ og i all hemmelighet holdt tilbake noen av de pengene de hatt fått for åkeren sin. Som følge av dette mistet de livet. — Ap. gj. 5: 1—10.
10. Hva kan et begjærlig hjerte tilskynde noen til?
10 Videre har vi det advarende eksempel som ble satt av en som hadde det storslåtte privilegium å være en av Jesu apostler, nemlig Judas Iskariot. Til å begynne med var han uten tvil trofast og pålitelig. Han tok seg av Jesu og apostlenes felles pengekasse, men senere ble han en grisk tyv. (Joh. 12: 6) Hans begjærlige hjerte fikk ham til å forråde sin Herre for bare 30 sølvpenger. Hva førte det til? Etter at han hadde vært vitne til at Jesus ble dødsdømt, gikk han ut og «hengte seg». (Matt. 27: 3—5) Så ille kan det gå med dem som blir slaver av rikdom!
11. I hvilken forstand er rikdommen bedragersk? Forklar.
11 Bibelen taler om «rikdommens bedragerske makt». (Matt. 13: 22, NW) Grunnen til at rikdommen er bedragersk, er at den som søker eller bestreber seg på å oppnå rikdom, vanligvis ikke er klar over dens begrensninger. Han blir bedratt, fordi han i denne rikdommen, som han så ivrig søker, ikke virkelig finner den tilfredsstillelse han så sterkt ønsker. Han føler stadig at det som mindre rikdommer ikke kan utrette, vil større rikdommer kunne gjøre. Han trakter derfor stadig etter mer og blir aldri tilfreds. Det er et faktum at denne trangen øker jo mer en går inn for å tilfredsstille den. Den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin sa en gang med rette: «Penger har ennå aldri gjort noe menneske lykkelig, og de kommer heller aldri til å gjøre det. Det finnes ikke noe i deres beskaffenhet som kan frambringe lykke. Jo mer en mann har, jo mer vil han ha. I stedet for å fylle et tomrom skaper de et tomrom. Hvis de oppfyller ett ønske, fordobler og tredobler de dette ønsket på andre måter. Følgende ordspråk av en vis mann er sant, stol på det. ’Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.’» — Ordspr. 15: 16.
12. Hvordan vil det at vi er klar over den materielle rikdoms begrensninger, hjelpe oss til å ha det rette syn på den?
12 Det at vi er klar over den materielle rikdoms begrensninger, vil hjelpe oss til å bevare likevekten. Det menneskene har mest behov for, kan ikke kjøpes for penger. Som Jesus sa, er et menneskes liv ikke avhengig av dets materielle eiendeler. (Luk. 12: 15—21) Når en av ens nærmeste dør, kan penger da lindre sorgen? Kan du kjøpe den døde tilbake fra graven? Når en mister sin ungdom og alderdommen setter inn, kan aksjer og obligasjoner da fjerne rynkene og gjøre en ung og sterk igjen? Når helsen svikter, hvilken lykke oppnår en da ved å ha en masse penger i banken? Hvis du ble født blind, kan da all verdens penger få deg til å se det kjærlige uttrykk i dine foreldres ansikt, en vakker solnedgang eller dyreunger som leker? Hvis du har vært døv fra fødselen av, kan da hauger av gull erstatte det å kunne høre en vakker symfoni, lyden av havet eller til og med din egen stemme? Hvor begrenset er ikke rikdommens makt!
13. Hvilken forståelse gir Ordspråkene 30: 8, 9 oss?
13 Hvorvidt vi skal oppnå Jehovas godkjennelse og velsignelse, er ikke avhengig av hva vi har, eller hva vi ikke har, men av hvordan vi bruker og betrakter det vi har. «Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, for at jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte deg og si: Hvem er [Jehova]? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!» (Ordspr. 30: 8, 9) Enten vi har lite av denne verdens gods eller vi har overflod av alt, kan begge deler være farlig hvis vi ikke bevarer likevekten og det rette syn på tingene.
14. a) Hvilken oppfatning kan noen som er fattige på denne verdens gods, få? b) Er dette en rett oppfatning?
14 En som mangler materielle eiendeler, kan ha en meget sterk kjærlighet til rikdom. Ettersom han ikke har noe, føler han kanskje at han har rett til å stjele eller til å være uærlig på andre måter for å skaffe seg det han ønsker. Ettersom han misunner andre det de har, føler han at han er fullstendig berettiget til å bruke all sin tid og alle sine krefter til å oppnå de ting han ønsker. Eller han mener kanskje i likhet med mange i dag at samfunnet er forpliktet til å underholde ham. Det hele er imidlertid et spørsmål om hvilket syn en har på tingene. Den som føler seg fattig, vil kanskje være rik sammenlignet med en som lever i et annet land. Vi bør verdsette det vi har, og bruke det på rette måte. «Den vise rose seg ikke av sin visdom, og den sterke rose seg ikke av sin styrke, den rike rose seg ikke av sin rikdom!» (Jer. 9: 23) Her blir det vist hvilken innstilling en bør ha, enten en er vis, sterk eller rik. Ikke så å forstå at en bør være en av delene, men den som er det, må ha den rette likevekt. Hvis noen skal rose seg av noe, bør det være av at de kjenner Jehova. — 1 Kor 1: 31
15. a) Hvordan viser Paulus at det ikke er galt å ha mye av denne verdens gods? b) Hvilke farer står imidlertid de som har det, overfor?
15 Guds Ord fordømmer ikke dem som har mye av denne verdens gods. Selv om Paulus erkjente det faktum at noen var rike på hans tid, ga han ikke Timoteus påbud om at han skulle råde disse rike brødrene til å gi avkall på sin rikdom, til å bli fattige og leve et liv i fattigdom. Nei, men han oppfordret dem til å bevare en rett innstilling til sin rikdom. «Byd dem som er rike i den nåværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» (1 Tim. 6: 17—19) Paulus advarer mot faren ved å ha for mye. En kan da være tilbøyelig til å sette sin lit til rikdommen. Den kan avlede ens oppmerksomhet fra åndelige ting. En kan bli en slave av rikdommen, ettersom en hele tiden må ta seg av den og beskytte den. Enten en er rik eller en er fattig, er det en grense for hvor mye en kan spise, og hvor mye klær en kan ha på seg. Uansett hva vi har, bør vi være tilfreds med det og bruke det til å fremme Rikets interesser, slik at vi kan «gripe det sanne liv».
Søk de sanne rikdommer
16. Hvilket syn på framtiden bør vi ha når det gjelder materielle eiendeler?
16 I hvilken utstrekning bør vi da være opptatt av materielle ting? Paulus formaner: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 7, 8) Da Jesus veiledet sine disipler med hensyn til hvordan de skulle be, sa han: «Gi oss hver dag vårt daglige brød.» (Luk. 11: 31 Det sies ikke noe her om hamstring. Vi bør være tilfreds med å få dekket våre daglige behov og ikke bekymre oss for hva vi skal få i framtiden. Hvorfor samle rikdommer for en tid som en kanskje aldri vil komme til å oppleve? Hvorfor samle seg skatter i en verden som skal forgå? — 1 Joh 2: 15—17.
17, 18. a) Hvordan kan vi unngå å bekymre oss? b) Hva understreker Jesus i sine lignelser?
17 Du kan være forvisset om at Jehova vil sørge for at du får dine materielle behov dekket, hvis du setter hans rikes interesser på førsteplassen i ditt liv. Jesus gir uttrykk for det rette syn når han sier: «Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med! Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?» (Matt. 6: 25) Jesus legger vekt på det som er viktigst, på de åndelige ting, på «livet», og ikke på de materielle ting, som kan skape bekymringer. Han sier at vi skal «se på himmelens fugler», på hvordan Jehova «før dem», og akte «på liljene på marken, . . . Enn ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som én av dem». Jesus kommer videre inn på ting som kunne gi anledning til bekymring, og sier: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 26—33) Har du en slik tro?
18 Dette betyr ikke at vi bare skal sette oss ned og ikke gjøre noe, men vente til Jehova gir oss mat og klær. Jesus viser i sin lignelse hvordan fuglene leter etter det de trenger. Jehova gir dem evnen og styrken til å gjøre det. Han vil gjøre det samme for oss. (Fil. 4: 13) Det som blir understreket, er at vi ikke skal være overdrevent opptatt av materielle ting, men at vi bør gjøre tjenesten for Gud til vår skatt. Dette vil medføre utallige velsignelser. Når vi gjør det, får vi del i noe som ikke materielle rikdommer kan gi, noe som ikke kan kjøpes for penger, og blir belønnet med rikdommer som ikke kan sammenlignes med noe annet. — Rom. 11: 33.
19. Hvorfor kan materielle rikdommer ikke sammenlignes med åndelige rikdommer?
19 Ordspråkene 3: 13—18 gir en beskrivelse av den store verdi disse rikdommene har: «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.» Sann fred og lykke, ja, hele vårt framtidige liv er avhengig av disse rikdommer!
20. a) Hvilket eksempel satte Jesus når det gjelder materielle eiendeler? b) Hva skaffet han til veie?
20 Verdsetter du slike skatter? Det gjorde Jesus! Hans skatt var å gjøre sin Fars vilje. Han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34; 6: 38) Alt annet kom på annenplass i hans liv. Han vurderte de sanne rikdommer på rette måte. Selv om Jesus var Guds Sønn, leser vi ikke noe om at han hadde en overflod av materielle rikdommer mens han var på jorden. Tvert imot! «Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» (Luk. 9: 58) Selv om han var fattig, var han likevel rik. Når en gransker hans liv, vil en oppdage at han var lykkelig, fredelig og tilfreds. Han hadde lite av denne verdens gods, men han var likevel i stand til å gjenløse hele menneskeslekten og derved gjøre det mulig for sine etterfølgere å bli «Guds barn», den største skatt de kunne oppnå. I tillegg til dette ble det også mulig for dem å få del i andre åndelige rikdommer. — 2 Kor. 8: 9; Rom. 8: 14, 19; Jak. 2: 5; Kol. 1: 27; 2: 2, 3.
21. a) Hvordan viste Jesu apostler at de verdsatte de himmelske skatter? b) Hvilke spørsmål bør vi tenke over?
21 Det samme var tilfelle med apostlene. De bevarte også et rett syn på tingene ved å sette de himmelske skatter på førsteplassen. Peter og hans bror Andreas var fiskere, men de tok imot Jesu innbydelse og «forlot straks sine garn og fulgte ham». (Matt. 4: 20) Johannes og Jakob reagerte på samme måte. «De forlot straks båten og sin far og fulgte ham.» (Matt. 4: 22) De satte stor pris på den anledning de hadde til å tjene Jehova Gud sammen med hans utsendte Sønn. Hvis du hadde levd den gangen, hva ville du da ha gjort? Ville du straks ha forlatt dine garn? Eller ville du ha utsatt det og tenkt at ettersom det var så lønnsomt å fiske, ville du fortsette litt til, inntil du var i en bedre økonomisk stilling til å følge Jesus? I dag trenger vi virkelig å forstå hvor den sanne skatt er. Viser du ved den handlemåten du følger nå, at disse åndelige skatter er det viktigste i ditt liv? (Matt. 13: 44—46) Får du stadig større verdsettelse av de åndelige skatter, av det å søke å oppnå Jehovas gunst og velsignelse? Er du oppmerksom på alle de åndelige goder som strømmer til oss gjennom Guds organisasjon, og drar du full nytte av dem?
La oss holde vårt «øye» klart
22. a) Hvordan er vårt øye «legemets lys»? b) Hva vil det si at vårt ’hjertes øyne’ er klart og skarpt innstilt?
22 Jesus sa: «øyet er legemets lys; er ditt øye friskt [uforfalsket; rettet én vei, klart, gavmildt], da blir hele ditt legeme lyst; men er ditt øye sykt [selvisk, Moffatt], da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket!» (Matt. 6: 22, 23) Hvor betimelig er ikke denne veiledningen! Setter vi ikke alle pris på et lys på et mørkt sted, slik at vi ikke snubler eller støter bort i noe og skader oss selv? Hvis vi skal kunne ha det rette syn, må vårt øye være friskt, det vil si være rettet en vei. Det må være klart og skarpt innstilt, slik at det kan oppfange så mange lysstråler som mulig fra en gjenstand og være i stand til å registrere dem på en slik måte at gjenstanden trer tydelig fram og blir oppfattet som det den virkelig er. Slik er det også med ’hjertets øyne’. (Ef. 1: 18) De må også være klart og skarpt innstilt; de må være rettet en vei. Vi må betrakte tingene i deres rette perspektiv hvis vi skal kunne treffe rette avgjørelser. Når vi har et ’gavmildt øye’, vil det hjelpe oss til ikke å være overdrevent opptatt av oss selv. Vi vil ha et ønske om å dele med andre. (Fil. 2: 4) Hvis vi har et ’sykt øye’ eller et øye som ikke er klart og skarpt innstilt, vil det føre til at vi følger en selvopptatt handlemåte og treffer urette avgjørelser. Hele vårt legeme vil være fullstendig «mørkt».
23. a) Hvordan kan vi som ’fattige gjøre mange rike’? b) Hvilket syn kan vi ha på heltidstjenesten?
23 Når vi har et slikt ’gavmildt øye’, vil vi kunne forstå Paulus’ uttalelse om at han var som de «fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt». (2 Kor. 6: 10) Paulus hadde ingen økonomiske forpliktelser som gjorde det nødvendig for ham å arbeide regelmessig med å sy telt, men fra tid til annen sydde han telt for ikke å utgjøre en økonomisk byrde for de lokale menigheter. Ingen pengesum kan sammenlignes med den skatt det er å tjene Jehova med udelt oppmerksomhet. I dag finnes det tusenvis som i likhet med Paulus holder sitt øye «friskt» og er i stand til å bruke all sin tid til å forkynne og undervise som pionerer eller spesielle tilsynsmenn eller ved å arbeide i et Betel-hjem. Fordi de har det rette syn på penger, betrakter de disse åndelige velsignelser som noe som er av langt større verdi enn de materielle eiendeler som de kunne ha hatt hvis de hadde brukt det meste av sin tid i et verdslig arbeid.
24. Hvordan kan det å gi være en skatt?
24 Når vi holder vårt øye friskt og klart, er vi i stand til å verdsette den uovertrufne glede det er å hjelpe andre til å lære Guds vidunderlige sannheter å kjenne og å være vitne til de forandringer dette bringer i deres liv. Dette er grunnlaget for virkelig lykke! Som Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Ap. gj. 20: 35, NTN) Den glede og velsignelse en oppnår ved å hjelpe andre, særlig i åndelig henseende, gjør en rikere enn en kan bli ved å få materielle rikdommer. «Ser» og forstår du dette?
25. I hvilken forstand er «åndens frukt» en skatt? Hvorfor er det særlig tilfelle i dag?
25 Tenk også over den skatt Guds hellige ånd er. Den kan ikke kjøpes. (Ap. gj. 8: 18—20) En kan heller ikke kjøpe Guds ånds frukt for penger. Bibelen omtaler denne skatten og sier: «Åndens frukt . . . er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll.» (Gal. 5: 22, 23, NW) Tenk på hvor verdifulle disse egenskapene er i en verden som er full av stridigheter! Tenk på hvor verdifullt det er å ha «Guds fred, som overgår all forstand»! Den vil «bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus». (Fil. 4: 7) Du kan også oppnå denne skatts velsignelser hvis du skyr denne verdens pengekjære ånd, vender deg til Gud i bønn og ber om å få forstand og om å få hans ånd og lar den være en framherskende kraft i ditt liv.
26. Hvilken belønning oppnår de «andre får», som holder sitt øye friskt?
26 Når du har et klart åndelig syn, kan du se enda en skatt — muligheten for å oppnå evig liv. Forestill deg hva det vil si å få leve evig på en paradisisk jord! Det er den belønning som de «andre får», som nå holder sitt øye friskt, får. (Joh. 10: 16; Tit. 1: 2; 1 Joh. 2: 17; 1 Tim. 6: 12) Det er ikke mulig å oppnå dette ved hjelp av materielle rikdommer, uansett hvor mye en har. (Luk. 12: 15—21) «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Dette har Gud lovt dem som elsker ham og gjør hans vilje, de «andre får» innbefattet.
27. a) Hvilket syn på materiell velstand bør vi bevare i betraktning av den tiden vi lever i? b) Hvilken glede og hvilket privilegium har vi?
27 Måtte vi derfor alle holde vårt åndelige syn friskt og klart ved å ha det rette syn på rikdommer, idet vi husker at alle de penger som finnes i denne tingenes ordning, vil komme til å bli verdiløse, noe som hører fortiden til. (Esek. 7: 19; Luk. 16: 9) Når den «store trengsel» snart gjør ende på alle jordens nasjoner, vil denne verdens rikdommer miste sin verdi, både for de døde og for dem som overlever denne ’trengselen’. La oss gi akt på Jesu veiledning og bruke det vi har, til å herliggjøre Gud. (Joh. 15: 8) La oss vise, ikke bare i ord, men også i gjerning at vi setter de åndelige rikdommer på førsteplassen, ved fullt ut å benytte oss av alle de foranstaltninger Jehova har truffet. La oss dele med andre det gode budskap om Riket og hjelpe dem til å oppnå åndelige rikdommer, og la oss fortsette å ha det rette syn på materielle eiendeler og samle oss skatter hos vår Far i himmelen. Måtte vi ha den glede og det privilegium å være «som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt». — 2 Kor. 6: 10.