Jehovas venn eller verdens venn?
«Vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» — Jak. 4: 4.
1. Hva er en venn ifølge en ordbok, og hva må en ta hensyn til når en velger venner?
DE FLESTE mennesker er nøye med hvem de velger til sine venner. En venn er ifølge en ordbok «en person som en står i nært, fortrolig forhold til». Ville du velge en til din fortrolige venn hvis du ikke kunne fordra hans vaner, hvis han alltid tenkte og resonnerte på en annen måte enn du, og hvis han stilte seg på dine fienders side? Ettersom vi er nøye med hvem vi velger til våre venner, kan vi ikke vente at Gud, universets Overherre, skal være mindre nøye hva dette angår. Det er derfor av stor betydning at vi lærer hvordan vi kan bli Jehova Guds venner, og hvordan vi kan bevare dette vennskapet.
2. Har Gud fratatt menneskene muligheten til å bli hans venner? Er han nøye med hvem han velger til sine venner?
2 Jehova har ikke fratatt menneskene muligheten for å bli hans venner. Nei, hans store kjærlighet til menneskene fikk ham til å gi det dyrebareste han eide, «sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh. 3: 16) Men vi kan ikke vente at Jehova vil la hvem som helst stå i et vennskapelig forhold til ham. I Salme 5: 5 får vi vite hvilken holdning og oppførsel Jehova ikke vil tolerere hos sine venner: «For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos deg.»
3. Hva sier Jesus og Jakob om det å pleie omgang med verdslige mennesker?
3 Jesu etterfølgere er klar over at de må ta avstand fra verden og dens forderv. (2 Pet. 1: 4) Jesus sa i Johannes 17: 16: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» Og Jesu halvbror Jakob påpekte hvilke alvorlige følger det ville få å unnlate å ta avstand fra denne verden, da han sa: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Jak. 4: 4.
Ikke verdens venner
4. a) Hva betyr det å være verdens venn? b) Hva er kjødets gjerninger, og hva blir resultatet av å gjøre slike gjerninger?
4 Hva innebærer det å være verdens venn? Det innebærer å være lik verden, å tenke slik som verden tenker, å ha de samme ønsker og ambisjoner som den, og å nære de samme fordommer og hate de samme ting som den. En som er verdens venn, har den samme framherskende innstilling som denne verdens samfunn. Apostelen Paulus omtalte denne innstilling som «den ånd som nå er virksom i vantroens barn». (Ef. 2: 2) En slik ånd kan få en til å delta i noe av det som Paulus regner opp i Galaterne 5: 19—21, og som hører denne verden til: «Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt.» Hva blir resultatet av å følge en slik verdslig handlemåte? Vi blir advart om at «de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike».
5. Hvilken handlemåte må en kristen følge, og hvilken frukt behager Jehova?
5 Det er derfor tydelig at når vi gjør oss skyldige i slike ting, som Jehova hater, fører det til at vi blir fremmedgjort for ham. Vi må derfor følge en helt annen handlemåte og gjenspeile Guds ånd eller innstilling. Paulus sier at «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet . . . de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet [pelfestet, NW] kjødet med dets lyster og begjæringer». (Gal. 5: 22—24) Ved å framelske en slik frukt vil vi behage Gud, ikke verden.
6. a) Hvordan kan det sies at de kristne og verden ikke har de samme mål? b) Hva oppfordret Jesus sine etterfølgere til ikke å være bekymret for?
6 La oss huske at verden ikke har de samme mål som en kristen. De mål verden har, er materialistiske. Den betenker seg ikke på å ofre rette prinsipper for å fremme selviske interesser, ikke engang om det skulle gå ut over nære venner. Hele dens tankegang dreier seg om at alle bør få det bedre økonomisk sett. Verden er bekymret for sitt liv, for hva den skal spise, hva den skal drikke, og hva den skal kle seg med. (Matt. 6: 25—30) For å unngå å anta et slikt materialistisk syn må vi ha tillit til at Jehova vil sørge for sitt folk. Vi må tro at han kan og vil velsigne våre anstrengelser for å skaffe oss det vi trenger til livets opphold. Jesus, vår Herre, hadde ikke det han kunne helle sitt hode til, men likevel sørget hans Far for ham. (Luk. 9: 58) Jesus oppfordret også sine etterfølgere til ikke å være bekymret for hvordan de skulle få det de trengte til livets opphold. Etter å ha understreket dette ved de tankevekkende ordene som vi finner i Matteus, kapittel 6, versene 25 til 30, sa han til sine etterfølgere: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — Matt. 6: 31—33.
7. Hvilken verdslig holdning ønsker vi å unngå, og hvilke skriftsteder hjelper oss til å gjøre det?
7 Det er viktig at vi unngår å bli nedtynget av «timelige bekymringer», at vi ikke får et ønske om å leve det denne verden betrakter som et behagelig liv. (Luk. 21: 34) I sin lignelse om såmannen sa Jesus at «verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet». (Matt. 13: 22) Hvor sanne er ikke også hans ord i Lukas 12: 15: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik»! Hvor tåpelig det er å bruke tiden til å samle materielle rikdommer med tanke på å kunne leve et behagelig liv, blir på en treffende måte illustrert av Jakob. Han sa: «Solen gikk opp med sin brann og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse ble ødelagt; således skal òg den rike visne bort på sine veier.» (Jak. 1: 11) Senere viste han hvor usikkert livet er, ved å si: «I er jo en røyk som viser seg en liten stund og så blir borte!» I stedet for å ta det for gitt at vi vil kunne realisere våre planer, bør vi derfor si: «Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.» (Jak. 4: 13—15) Hvor tydelig viser ikke disse skriftstedene at det å pleie vennskap med Gud er langt viktigere enn å bestrebe seg på å oppnå et behagelig liv ved å samle seg materielle eiendeler!
8, 9. a) Hvordan betrakter verden berømte personer, men hva må både unge og voksne huske? b) Hvilket eksempel som Guds venner har satt, ønsker vi å følge, og hvilket mål vil vi ha for øye?
8 Hvilken holdning inntar vi så til berømtheter og fremtredende personer i verden, til dem som er knyttet til underholdning, sport, vitenskap og andre områder? Slike menn og kvinner blir høyt aktet av verden. Fordi de er berømt, forguder både voksne og barn dem og etterligner deres personlighet og deres manérer. Men en Jehovas venn må være på vakt, slik at han ikke begynner å ta etter verden. La oss huske at disse mennene og kvinnene ikke følger Jehovas veier. De står i et fortrolig forhold til verden. Hvis vi etterligner deres tale, klesdrakt, hårfrisyre og oppførsel, betyr det derfor at vi gjør oss til deres venner i stedet for å være Guds venner.
9 Dere som er unge, bør spesielt være på vakt, slik at dere ikke tar etter disse menneskene, ettersom dere har en naturlig tilbøyelighet til å etterligne dem som er eldre. Men slike berømtheter er ikke noe annet enn ufullkomne mennesker som vil dø i Harmageddon hvis de ikke forandrer sin handlemåte og begynner å leve i samsvar med Jehovas normer. Ville det så være forstandig å følge slike mennesker ved å ta etter deres måte å være på? Ville det ikke være langt bedre hvis dere unge, og også dere voksne, viste at dere setter pris på dem som beviste at de var venner av Gud, slike som Moses, Josva, David, Barak, Jefta og Jesus? Også mange andre, slike som Rut, Rahab og Debora, bevarte sitt vennskap med Jehova og fortjener virkelig å bli høyt aktet. (Heb. 11: 4—38) Og hva med dem i vår tid som har fortsatt å være Guds venner? Ville du ikke like å etterligne den lojalitet og utholdenhet dine brødre har vist under det voldsomme angrep de er blitt utsatt for fra diktatoriske herskeres side, for eksempel under Hitlers nazistyre og under forskjellige former for kommunistisk styre, fordi de har nektet å gi avkall på sitt vennskapelige forhold til Jehova? Disse og utallige andre som i årenes løp har vandret med Gud, vil være i live etter den ’store trengsel’, mens de berømte personer som har vært denne verdens venner, vil være borte for bestandig. — Sl. 37: 10, 34, 38; Matt. 24: 21, 22.
Vår tale og vår oppførsel
10, 11. a) Kan det at vi har omgang med verden, påvirke vår tale? Begrunn svaret. b) Hva sier Bibelen om en rett oppførsel og om klesdrakt, og hva ville resultatet kunne bli hvis vi unnlot å gi akt på det som sies i 1 Korintierne 15: 33?
10 Guds venner blir dessuten oppfordret til å være oppbyggende i sin tale. Paulus skriver: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på.» (Ef. 4: 29) Kan vi si at verdens venner gir akt på disse ordene? Er de oppbyggende i sin tale? Er det de sier, «til gagn for dem som hører på»? Jakob hadde mye å si om tungen, og han påpekte: «Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.» (Jak. 3: 2—12) Ville det så være forstandig å omgås verdslige mennesker og kanskje ta etter en slik tale som den Jakob her beskriver?
11 Og hva med vår oppførsel? Er den farget av denne verden, eller er den ’god iblant hedningene’, slik som Peter sier at den bør være? (1 Pet. 2: 12) Hva med den måten vi kler oss på? Forsøker vi å holde tritt med de siste moteluner? Kan vi gjøre det og samtidig kle oss «med beskjedenhet og et sunt sinn», slik som Paulus oppfordrer oss til å gjøre? (1 Tim. 2: 9; Ordspr. 11: 2; Mika 6: 8, NW) Vi må ikke bedra oss selv. Paulus uttalte seg meget bestemt da han sa: «Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Det er derfor tydelig at vi ikke kan ha fellesskap med verden på de områder vi nettopp har vært inne på, ved å ta etter dens tankegang og dens handlemåte, og samtidig vente å kunne bevare et vennskapelig forhold til Gud.
12. Hva sier Peter i 2 Peter 3: 11—14, og hvordan kan vi følge det råd han der kommer med?
12 Hvis vi skal kunne fortsette å være Guds venner, må vi gi akt på Peters inspirerte ord: «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger!» (2 Pet. 3: 11—14, NW) Det å ha en slik oppførsel og slike gjerninger vil innbefatte å ha en andel i forkynnelsen av det gode budskap, være til stede på Guds folks møter og også «å holde seg selv uplettet av verden». (Matt. 24: 14; Heb. 10: 25, NW; Jak. 1: 27) Hvis vi viser en slik «hellig oppførsel» og gjør slike «gudfryktige gjerninger», vil vi være så travelt opptatt at vi ikke har tid til å pleie omgang med verden eller tenke på dens veier. Dette er av stor betydning hvis vi skal være Guds venner.
Vennskap blant brødre
13. a) Hvordan kan vi legge for dagen en verdslig holdning overfor vår bror, og hva sier 1 Johannes 4: 20 om dette? b) Hva oppfordret Jesus oss til å gjøre med vår bror, og hvorfor?
13 Det er også noe annet som må tas i betraktning. Hvilken holdning inntar du til dine brødre? Elsker du dem? Viser du det ved din omgang med dem? Snakker du utvunget med dem alle sammen? Eller har du kanskje ikke snakket med en bestemt person på flere år på grunn av en eller annen mindre uoverensstemmelse? Eller unngår du noen av en eller annen grunn? Du bruker kanskje mye tid i forkynnelsesarbeidet. Du kommenterer kanskje ofte på møtene. Du tar kanskje fullt ut del i menighetens virksomhet. Men er du virkelig en venn av Gud hvis du samtidig behandler din bror som en som bør unngås? Hva sier Gud? «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?» (1 Joh. 4: 20) Det er derfor absolutt nødvendig at du følger Jesu oppfordring og ’først går bort og forliker deg med din bror’, ettersom det at du inntar en ukjærlig holdning overfor ham, viser at du ikke er en venn av Jehova. — Matt. 5: 23, 24; 1 Pet. 1: 22.
14. a) Hvorfor bør vi ikke etterligne den holdning verden inntar til andre? b) Hva vil hjelpe oss til å overse eller tilgi andres ufullkommenheter?
14 Et annet karakteristisk trekk ved verdens mennesker er at de er ubarmhjertige og uforsonlige overfor sine venner. Er det ikke slik at de finner feil ved, klager over og taler nedsettende om andre? Bibelen omtaler dem på denne måten: «En udugelig mann graver fram det som er dårlig, og på hans lepper er det liksom en sviende ild.» (Ordspr. 16: 27, NW) En slik handlemåte bør imidlertid være fremmed for Jehovas venner. Vi er annerledes, for vi overser svakheter og mindre overtredelser. Vi er villige til å tilgi. Hvorfor er vi det? Har ikke Jehova satt et eksempel for oss? David kom med følgende påminnelse i Salme 103: 9: «Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evinnelig.» Og vers 14 sier: «For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Hvilket fint eksempel å etterligne er ikke det! Hva gjør vi så når vår bror kommer til kort? Vi gjør nøyaktig det Jehova ville gjøre. Vi tilgir! Noe som kan hjelpe oss til å gjøre det, er at vi stiller oss selv noen spørsmål. Var det han gjorde, et utslag av hans ufullkommenhet? Gjorde han det fordi han ikke tenkte seg om? Går det an å ta det hele litt mindre høytidelig? Hvorfor ikke la tvilen komme ham til gode? Det ville være mye bedre å ha «inderlig kjærlighet til hverandre», for «kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder». (1 Pet. 4: 8; Ef. 4: 32; Kol. 3: 13; 1 Pet. 3: 8, 9) Når vi følger en slik handlemåte, viser vi at vi er Guds venner, ikke verdens venner.
Hvordan vi kan bevare vårt vennskap med Gud
15. Hva benytter Djevelen seg av for å ødelegge vårt vennskapelige forhold til Gud, og hvordan kan vi unngå å bli påvirket av denne verdens handlemåte?
15 Guds venner blir i vår tid utsatt for et enormt press fra denne fiendtlige, uvennlige verdens side. Det er derfor viktig at de gjør seg store anstrengelser og arbeider hardt for å bevare sitt vennskap med Gud. Djevelen forsøker desperat å ødelegge dette vennskapet. Han gjør det ved å gjøre verden høyst tillokkende og besnærende. I 1 Johannes 2: 16 leser vi: «Alt det som er i verden» — og Johannes peker så på spesielt tre ting som skriver seg fra verden, og som Satan benytter seg av — «kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet.» Hvor treffende beskriver han ikke verden! Vi må motstå den, slik at vi ikke blir påvirket av dens handlemåte og ødelegger vårt vennskap med Gud.
16. Hvordan motsto Jesus Satan, og hvordan kan vi gjøre det samme?
16 De kristne må gjøre noe positivt for å kunne motstå «denne verdens fyrste», Satan Djevelen, og hans forbundsfeller. (Ef. 6: 10—18; Jak. 4: 7) Hvordan kan de gjøre det? Hva gjorde Jesus da han ved tre forskjellige anledninger ble fristet ute i ørkenen? Han svarte: «Det er skrevet.» (Matt. 4: 1—11) Denne fullkomne mannen lot seg lede av Guds ord, og ettersom Jesus er vårt eksempel, bør vi etterligne ham. Salmisten sa: «Ditt ord er en lykte for min fot.» (Sl. 119: 105) Ved på den måten å la Guds Ord lede alle våre handlinger når vi gjør motstand mot Satan, kan vi styrke vårt forhold til vår venn, Jehova.
17. Hva trenger vi å gjøre for å holde stand under de prøvelser som ligger foran oss, og hva ville vi miste hvis vi ga etter?
17 I den tid som gjenstår før denne ordning ender, vil det ikke være mulig i egen kraft å seire i kampen mot Djevelen. Vi trenger Guds hjelp. Vi må be Gud om visdom og veiledning, slik at vi kan holde stand under de prøvelser og fristelser som vi vil bli stilt overfor. (Jak. 1: 5) Ingen av oss er usårbare for Djevelens taktikk. Han forsøker hele tiden å få oss til å gi etter for urette ønsker og det press hans verden utsetter oss for. Hvis vi gjør det, er det imidlertid ensbetydende med at vi mister vårt dyrebare vennskapsforhold til Gud, og det vil til slutt bety evig død for oss. (Jak. 1: 14, 15) Er det å følge en slik handlemåte verdt det det koster?
18. Hvilket annet tiltak har Gud truffet for å hjelpe sine venner? Hvilken holdning bør vi innta til de eldste?
18 For å oppmuntre og hjelpe sine venner til ikke å gi etter for selviske ønsker har Jehova dessuten truffet ytterligere tiltak ved å utnevne eldste. Det vil være forstandig å gi akt på deres veiledning. Paulus gir oss følgende råd: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap.» (Heb. 13: 17; Gal. 6: 1) Noen ganger liker vi kanskje ikke det de sier til oss. Det de sier, er kanskje noe helt annet enn det vi ønsker å høre. Men for å være en venn av Gud må vi lytte til dem og ydmykt følge deres veiledning. Salmisten sier: «Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis.» — Ordspr. 12: 15.
19. Er alt håp ute hvis vi gjør oss skyldige i en alvorlig overtredelse? Forklar.
19 Hvordan forholder det seg hvis en blir en ’dåre’ eller handler uforstandig ved å begå en alvorlig overtredelse? Er alt håp da ute? Nei, for Jakob sier: «Har han gjort synder, skal de bli ham forlatt. Bekjenn derfor eders synder for hverandre og be for hverandre, for at I kan bli legt!» (Jak. 5: 13—16) Gå derfor til de eldste og la dem hjelpe deg til å vende deg bort fra en syndig handlemåte, slik at du kan gjenvinne din åndelige sunnhet. (Ordspr. 28: 13) Hvilken trøst er det ikke å vite at selv om vårt vennskapelige forhold til Gud skulle bli ødelagt, kan vi igjen bli betrodde venner ved at vi angrer og følger en handlemåte som er i samsvar med Guds veier! — Es. 55: 7.
20. a) Vil de fordeler verden kan gi oss, være varige? b) Hvem satte et godt eksempel for oss, og hvorfor fulgte han en slik handlemåte?
20 Vennskap med verden kan gi en visse fordeler, men det betyr bare en kortvarig nytelse av synden. Det er et liv uten noen framtid. Det kan i høyden bare vare den lille tid som gjenstår for denne gamle verden. Ville det ikke være bedre å følge det gode eksempel Moses satte? Bibelen sier om ham: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen.» (Heb. 11: 24—26) Moses nektet å ta imot tilbudet om å bli en venn av denne verden med dens rikdommer og tillokkelser, ettersom han ønsket å få en belønning av Jehova. Hva besto denne belønningen i? Han visste at hvis han fortsatte å være en Guds venn, ville han bli husket av Gud og få en oppstandelse til liv i en rettferdig, ny ordning.
21. a) Hva må vi gjøre for å få den belønning Gud har i beredskap for sine venner? b) Hva består belønningen i?
21 Måtte vi ha den samme sterke tro og det samme faste håp som Moses! Måtte vi under alle livets forhold bevare oss «uplettet» av verden. Måtte våre tanker og våre handlinger alltid være preget av at Jehova er vår nære venn. Måtte det være vårt hjertes ønske å fortsette å være nær knyttet til ham som en fortrolig venn. Enten vi tilhører de salvede, eller vi tilhører den ’store skare’, vil det bety mange velsignelser NÅ, og — det viktigste av alt — vi vil bli belønnet med evig liv i en rettferdig, ny ordning, hvor alle vil være venner av Jehova. — 1 Tim. 4: 8.
Ingen har noensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham. — 1 Joh. 4: 12, 16.
[Bilde på side 295]
Akkurat som en blomst visner i solen, vil den som går inn for å bli rik, «visne bort på sine veier»