Fullfør arbeidet med å gjøre mennesker til disipler
«Vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» — 1 Kor. 3: 9.
1. a) Hvilken virkning bør det ha på en at en fullfører et godt arbeid, og hvilke faktorer bør ikke spille noen rolle? b) Nevn noen bibelske personer som utførte et godt arbeid som må ha gitt dem stor glede.
DET gir en glede å fullføre et godt arbeid. Dette er tilfelle enten det gjelder en stor eller liten arbeidsoppgave, enten det er mange eller få som deltar i arbeidet, og enten det tar kort eller lang tid å fullføre det. Det må ha gitt Noah og hans familie stor glede å fullføre arken i rett tid, å samle inn dyrene og føre dem inn i arken og lukke den før regnet kom. Det må også ha gitt Moses og israelittene stor glede å fullføre tabernaklet i ørkenen i alle detaljer. Salomo og alle de som arbeidet sammen med ham, må ha frydet seg da det praktfulle templet på Moria berg i Jerusalem var fullført i år 1027 f. Kr. og skyen som et tegn på Guds godkjennelse fylte templet slik at prestene ikke kunne gå inn i det.
2. Beskriv et arbeid som en vil kunne finne stor glede i å være med på å fullføre.
2 Er du en av dem som finner glede i å fullføre et arbeid? Hvordan ville du da like å få det privilegium å ta del i det største arbeid som noen gang er blitt utført av mennesker på jorden? I dette arbeid vil du komme til å samarbeide med tusenvis av innvigde menn og kvinner fra alle nasjoner. Du vil komme til å ta del i et arbeid som er til aller største gagn for rettferdselskende mennesker. Det er et arbeid som ble påbegynt for over 1900 år siden, og det er nå ved å nå sitt høydepunkt. Det vil bli fullført i denne generasjon. En som virkelig elsker Gud, vil være interessert i et slikt arbeid.
3. Hva vil noen kanskje mene om et forkynnelsesarbeid?
3 ’Det høres ut som om dette er et forkynnelsesarbeid,’ sier du kanskje, ’og etter det jeg forstår, er det et arbeid som blir mindre og mindre populært.’ ’Ja,’ sier du kanskje videre, ’jeg vet at det er det som er grunnen til at det over hele verden er en slik mangel på prester og predikanter, en mangel som gjør seg mer og mer gjeldende. Det er sannsynligvis et meget skuffende arbeid.’
4. Hvis en ikke liker et slikt arbeid som kristenhetens presteskap utfører, hva bør en da huske på?
4 La oss først få det rette syn på dette arbeid. Det er ikke slik at en for å få anledning til å ta del i dette storslåtte arbeid må være prest eller predikant i et av vår tids tradisjonelle kirkesamfunn. Det er nok så at det går ut en innbydelse til å utføre et forkynnelsesarbeid, men dette arbeid har ikke den ringeste likhet med det forkynnelsesarbeid som blir utført av kristenhetens kirkesamfunn i vår tid, og det har heller ikke noen som helst tilknytning til det. Det er noe helt annet.
5. a) Hva er det første en bør være interessert i hva dette arbeid angår? b) Hvem er det som står bak dette arbeid, og hva sa han?
5 For det første bør en være interessert i hvem som står bak dette arbeid og sender ut innbydelsen til å ta del i det. Muligheten for å ta del i dette storslåtte arbeid ble åpnet gjennom det påbud som Kristus Jesus ga sine disipler, og som står nedskrevet i Matteus 28: 19, 20 (NW): «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.»
6. a) Hva er ifølge en ordbok en disippel? b) Hva slags disippel kan en ifølge denne definisjonen være?
6 Før vi kommer nærmere inn på de interessante detaljer i forbindelse med dette arbeid og den glede det gir å være med på å fullføre det nå i de siste dager, spør vi: Hva er en disippel? Ifølge Webster’s Third New International Dictionary utgaven av 1963, er det «en som får undervisning av en annen. En som godtar en annens læresetninger, som er med på å utbre dem og handler i samsvar med dem». Det kan også være «en overbevist tilhenger av en retning (innen filosofi, kunst eller politikk)». Definisjonen i dette autoritative, verdslige verk hjelper oss til å få en viss forståelse av betydningen av dette ordet, men den er ikke tilstrekkelig. Vi er interessert i den bibelske betydningen av ordet. Den siste del av definisjonen viser ifølge den moderne bruk av ordet at en kan være en disippel av en person eller en organisasjon som lærer falske religiøse læresetninger, og at en til og med kan være en disippel av noe som ikke har noe med Bibelen å gjøre i det hele tatt.
7. Hva slags disipler var det Jesus hadde i tankene da han kom med oppfordringen til å gjøre mennesker til disipler?
7 Vi ønsker imidlertid å legge den betydning i ordet som Kristus Jesus la i det da han kom med den uttalelsen som temaet for denne artikkelen er hentet fra. Han oppfordret ikke sine etterfølgere til å gjøre mennesker til disipler av en eller annen retning innen «filosofi, kunst eller politikk» eller til disipler av «et kirkesamfunn etter eget valg». Han oppfordret dem til å gjøre mennesker til hans disipler og til å lære dem «å holde alt det jeg har befalt dere». Vi vil også huske på at Jesus ikke holdt fram sine egne tanker, men som han sa: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, mens hans vilje som har sendt meg.» (Matt. 28: 20, NW; Joh. 5: 30) Når vi her taler om disipler, mener vi derfor disipler i den kristne betydning av ordet, og ikke disipler i den verdslige betydning dette ordet etter hvert har fått siden Jesus benyttet dette uttrykket. Disipler er mennesker som forstår og godtar Kristi Jesu lære og følger nøye i hans fotspor ved å utbre den.
8. a) Hva er det beste en kan gjøre for å finne ut hvordan en kan gjøre mennesker til disipler? b) Hvis eksempel fulgte han ikke, og hvordan vet vi det?
8 Når vi nå er klar over hva en kristen disippel er, er vi også interessert i å få vite hvordan en kan gjøre mennesker til disipler. Den beste måten å finne ut dette på er å gå tilbake til den tiden da Kristus Jesus ga sine etterfølgere påbudet om å gjøre mennesker til disipler, og undersøke hvordan han gjorde mennesker til disipler. Fulgte han det eksempel som prestene på hans tid satte? Nei, det gjorde han ikke. Han sa til dem: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvetes [Gehennas, NW] barn, to ganger verre enn I selv er!» (Matt. 23: 15) Ved en annen anledning sa han om dem: «På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men etter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å ses av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, og de vil gjerne sitt øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene og få hilsninger på torgene og kalles rabbi av menneskene. Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for én er eders mester, men I er alle brødre.» (Matt. 23: 2—8) Det var ikke slik Jesus gikk fram for å finne får-lignende mennesker og gjøre det mulig for dem å bli hans etterfølgere.
9. a) Hvilke mennesker var han ikke interessert i, men hvem var han interessert i? b) Hvordan lette han ikke etter dem, men hvordan gjorde han det?
9 Han benyttet en helt annen metode, en metode som skulle dekke et bestemt behov. Han var ikke interessert i å få tilhengere som bare var passive tilhørere. Han var interessert i å få disipler, det vil si mennesker som ønsket å lære om det «gode budskap», som han kalte det, mennesker som ville være villig til å ta standpunkt for sannheten når de forsto den, og som deretter ville vie sitt liv til den gjerning å gjøre andre mennesker til disipler når det ble vist dem hvordan de skulle gjøre det. Det å lete etter slike mennesker betydde ikke å bygge en kirke og vente på at folk skulle komme til den. Jesus tok selv initiativet og gikk ut til menneskene for å snakke med dem personlig. Han var helt fra begynnelsen av klar over at det ikke fantes noen bedre metode til å bringe dette viktige budskap ut til folk enn den metoden han nå gjorde bruk av.
10. Hvor forkynte Jesus for å gjøre mennesker til disipler?
10 Jesus benyttet alle anledninger til å gjøre mennesker til disipler. Han forkynte for store skarer i en fjellskråning, i synagogen i sin hjemby og i andre synagoger, i templet i Jerusalem, fra en båt, på isolerte steder, i folks hjem og «fra by til by og fra landsby til landsby». — Matt. 5: 1; 12: 9; 13: 54; 14: 13, 14; Luk. 5: 3; 8: 1; 10: 38, 39; 19: 2, 5, 6.
11. Hva slags mennesker forkynte han for, men hvem var det som reagerte mest positivt?
11 Hva slags mennesker var det han forkynte for? Det var for unge og gamle, rike og fattige, syke og friske mennesker. Han forkynte for alle, men de som reagerte mest positivt på hans forkynnelse, var alminnelige mennesker. De fleste av hans apostler var for eksempel alminnelige arbeidsfolk.
12. Hvorfor kan vi vente at alminnelige mennesker skal kunne bli gode forkynnere?
12 Kunne slike mennesker bli gode forkynnere? Ja, hvorfor skulle de ikke kunne bli det? De kunne tilegne seg kunnskap om de forskjellige læresetninger og prinsipper like godt som noen annen. Dessuten ville Jesus ikke bare undervise dem i sannheten om Guds hensikter, men han ville også gi dem veiledning og opplæring i hvordan de skulle forkynne og undervise. De ville bli energiske og begeistrede mennesker som var villige og i stand til å arbeide.
13. Hvordan begynte opplæringen av forkynnere som skulle gjøre mennesker til disipler, og finnes det noen beviser for at de fikk en grundig opplæring?
13 Først ble de 12 apostler utvalgt. «Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: . . .» (Matt. 10: 5) Han ga dem en detaljert veiledning i forbindelse med det arbeid de skulle utføre fra hus til hus og fra by til by. Disse forskriftene er blitt nedskrevet for oss i det tiende kapittel i Matteus’ evangelium, og i Matteus 11: 1 står det: «Det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da dro han derfra for å lære og forkynne i deres byer.»
14. Hvordan ble arbeidet senere utvidet, og hvordan vet vi at det var vellykket?
14 Senere ble denne virksomheten utvidet, for «[Herren utvalgte] også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for seg til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Luk. 10: 1, 2) Var denne reisen, som ble foretatt på et tidlig tidspunkt i de kristnes tjeneste for Gud, vellykket? Lukas 10: 17 sier: «Og de sytti kom glade tilbake.» Og i vers 21 sies det: «I den samme stund frydet han [Jesus] seg i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbart det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for deg.» Det var en god metode Jesus benyttet seg av for å gjøre mennesker til disipler, for den viste seg å være både virkningsfull og gi gledebringende resultater.
15. a) Hvordan vet vi at den metoden Jesus benyttet for å gjøre mennesker til disipler, også ga gode resultater etter hans død? b) La Jesu etterfølgere overbevisning og mot for dagen i sin forkynnelse?
15 Kort tid etter Jesu død skulle dette komme til å vise seg å være tilfelle i større grad enn noen gang tidligere. At apostlene og andre av Jesu etterfølgere fullt ut var klar over hva som ble ventet av dem, framgår tydelig av den virksomhet de utførte, og de resultater de oppnådde. Peters tale, som er gjengitt i det annet kapittel i Apostlenes gjerninger, førte til at 3000 ble døpt, og kort tid deretter økte dette tallet til 5000. (Ap. gj. 2: 41; 4: 4) Da noen av apostlene ble ført fram for Sanhedrinet, bekreftet ypperstepresten ved det han sa, at de hadde oppnådd gode resultater. «Og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi bød eder strengt at I ikke skulle lære i dette navn, og nå har I fylt Jerusalem med eders lære.» (Ap. gj. 5: 27, 28) Det framgår tydelig av det disse tjenere for Gud svarte, at de ikke lot seg skremme, men at de ville fortsette sitt arbeid med å gjøre mennesker til disipler. De sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Forkynnelsesarbeidet hadde stor framgang, og antallet av disipler økte.
Et opphold i arbeidet med å gjøre mennesker til disipler
16. Har arbeidet med å gjøre mennesker til disipler fortsatt og blitt utvidet slik at kristenhetens religionssamfunn i vår tid utfører dette arbeid? Hva begrunner vi vårt svar med?
16 Hvilken framgang har dette arbeid hatt siden da? Kan det sies at det er blitt utvidet slik at de hundrevis av såkalte kristne religionssamfunn som har millioner av tilhengere i forskjellige deler av verden i dag, utfører dette arbeid? Det ville virkelig ha vært fint om vi kunne svare «ja» på dette spørsmålet, men dessverre kan vi ikke det, for det vi finner i kristenheten i vår tid, er ikke den kristendom som Jesus forkynte. Dette er noe som blir bekreftet både av Bibelen og den verdslige historie. Det ble et opphold i det arbeid som Jesus og hans apostler påbegynte, et opphold som både Jesus og noen av hans apostler hadde forutsagt. Det at det ble et slikt opphold, burde derfor ikke ha kommet som noen overraskelse da, og det skulle heller ikke være så vanskelig å forstå dette nå.
17. Hva viste Jesus i lignelsen om såmannen?
17 I lignelsen om såmannen, som er gjengitt i Matteus 13: 24—30, 36—43, viste Jesus hvordan den opprinnelige kristendom ville komme til å bli fordervet, både med hensyn til organisasjon og læresetninger. Satan sådde uekte kristne som «ugress» blant de sanne kristne, som ble billedlig framstilt som ’hvete’. Etter hvert som tingene utviklet seg, ville det komme en tid da det ville bli vanskelig, for ikke å si umulig, å skjelne «ugresset» og «hveten» fra hverandre, og derfor måtte husbonden la det få vokse sammen inntil «høsttiden». Da ville «ugresset» tydelig kunne identifiseres, og atskillelsesarbeidet kunne finne sted.
18. Når begynte frafallet fra den sanne kristendom, og hva sa apostlene Paulus og Peter om dette?
18 Den første menighets frafall fra den sanne kristendom fant sted etter de 12 apostlers død, men det hadde sin begynnelse allerede før de døde. Legg merke til den advarsel Paulus kom med i Apostlenes gjerninger 20: 29, 30: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» Han sa også: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» (2 Tim. 4: 3, 4) Peter kom med følgende advarsel: «Men det oppsto også falske profeter blant folket, liksom det og blant eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.» — 2 Pet. 2: 1, 2; 2 Tess. 2: 7.
19. Hvilke beviser har vi for at kristenheten opp gjennom århundrene ikke har vært kristen og heller ikke nå i vår tid er kristen?
19 Fra da av og opp gjennom århundrene, innbefattet den mørke middelalder, var kristenheten med sine korstog og kriger og sin inkvisisjon alt annet enn kristen. Kan det sies at kristenheten, som lærer slike hedenske læresetninger som læren om et brennende helvete, skjærsilden, menneskesjelens udødelighet og treenigheten, virkelig er kristen? Og hva med dens innblanding i politikk, dens forbindelse med handels- og finansvesenet, dens deltagelse i kriger og dens spill om penger? Kan en dessuten si at kristenhetens presteskap eller medlemmene av de forskjellige kirkesamfunn innen kristenheten er travelt opptatt med å gjøre mennesker til disipler slik Kristus Jesus og apostlene var, og at de gjør bruk av den metoden som Bibelen beskriver, og som vi har omtalt tidligere? Nei, kristenheten i vår tid er ikke kristen, og den adlyder ikke Jesu befaling om å gjøre disipler. Det er mange fremtredende prester som ved sine uttalelser bekrefter dette. De innrømmer åpent at de ikke gjør det.
20. a) Hvem er det som utfører arbeidet med å gjøre mennesker til disipler i vår tid, og hvordan har de forberedt seg til dette arbeid? b) Hvilken annen befaling, som har tilknytning til Matteus 28: 19, gjelder spesielt i vår tid?
20 Hvem er det da som i vår tid utfører arbeidet med å gjøre mennesker til disipler? Det kan det ikke være noen tvil om. Det er de kristne vitner for Jehova. Det er dette samfunn som nå i de siste dager har gjenopptatt arbeidet med å gjøre mennesker til disipler. Disse vitnene har frigjort seg fra de tradisjonelle kirkesamfunns urene, falske læresetninger og trosbekjennelser som har holdt dem i trelldom. De har frigjort seg fra hierarkiske, kongregasjonalistiske og andre ubibelske former for kirkestyre og er underlagt et teokratisk styre. De gjør dessuten bruk av den metoden som Kristus Jesus innførte, og som også apostlene og de første disipler benyttet. Denne metoden er ikke avlegs, og vitnene benytter den ikke bare fordi de ønsker å følge en bibelsk framgangsmåte, men også fordi den er den beste og mest effektive metode som finnes når det gjelder å fullføre arbeidet med å gjøre mennesker til disipler. Ja, i vår tid er det Jehovas vitner som adlyder den befaling som Mesteren kom med, og som er gjengitt i Matteus 28: 19 (NW): «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag.» Men de gjør mer enn det, for de adlyder også den befaling som spesielt gjelder vår tid, og som står nedskrevet i Matteus 24: 14: «Dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» Arbeidet med å gjøre mennesker til disipler er igjen i full gang.
Fullførelsen av arbeidet
21. a) Er arbeidet med å gjøre mennesker til disipler et presserende arbeid? Begrunn svaret. b) Hvordan kan det sies at Noah også utførte et presserende arbeid?
21 Selv et flyktig blikk på Jehovas vitners arbeid er nok til å gjøre en klar over at de betrakter det som et presserende arbeid. Men hvorfor er det så presserende? Arbeidet med å gjøre disipler kan da fortsette til ubestemt tid! Det er nettopp det det ikke kan. Dette arbeidet hadde en begynnelse, og det vil også få en ende. I det siste skriftstedet som er sitert ovenfor, får vi vite at når dette forkynnelsesarbeidet er fullført, «da skal enden komme». Vi lever nå i de «siste dager» som blir omtalt flere steder i Bibelen. (2 Tim. 3: 1; Jak. 5: 3; 2 Pet. 3: 3) De som ønsker å sette seg inn i hva Bibelen sier om de «siste dager», kan lese Matteus 24: 37—39 og det sjette og sjuende kapittel i 1 Mosebok. Jesus sa at disse dagene skulle være «som Noahs dager var». Noah ble kalt en «rettferdighetens forkynner», og da han hadde fullført forkynnelsen av sitt advarselsbudskap, og døren til arken ble lukket, var det ikke flere mennesker i den generasjon som ble gjort til disipler. Det var ikke lenger anledning til å bli frelst.
22. Er det mulig å gjøre mennesker til disipler ved en hurtig omvendelse, eller hva innebærer det i virkeligheten?
22 Noen vil kanskje si at hvis vi lever i en slik alvorlig tid og avslutningen på denne tingenes ordning er nær, da er det vel nødvendig å få folk til å foreta en hurtig «omvendelse til Kristus» ved å benytte den metoden som Billy Graham benytter. Men så enkelt er det ikke. Jesu befaling gikk ut på å «gjøre» mennesker til disipler. Dette uttrykket viser i seg selv at det innebærer en hel del arbeid å følge denne befalingen. Det viser at en som skulle bli en disippel, måtte bli formet i samsvar med nye prinsipper og nye tanker. Ifølge apostelens ord i Romerne 12: 2 (NW) er det nettopp det som er nødvendig. «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» Et slikt arbeid ville ta tid. Det kunne ikke bli utført ved hjelp av en hurtig omvendelse.
23. a) Hvilket grunnleggende og etterfølgende arbeid, som tar tid, må bli utført for at en kan gjøre mennesker til disipler? b) Hva er det som har skjedd med menneskenes sinn i vår tid, og som sinker arbeidet med å gjøre mennesker til disipler?
23 Først må de rettsinnede mennesker letes opp. Ved å gå fra hus til hus og på mange andre måter kommer Jehovas vitner i forbindelse med interesserte mennesker som de ganske kort holder fram bibelske sannheter for. De som legger for dagen en får-lignende innstilling og viser at de er interessert i å lære om Guds hensikter, blir besøkt igjen, for at denne interessen kan bli ytterligere stimulert. Hvis det viser seg at de virkelig er oppriktig interessert, blir det opprettet et bibelstudium med dem, hvor det blir drøftet forskjellige bibelske emner og besvart mange spørsmål, og hvor feilaktige oppfatninger blir korrigert. Som nevnt tidligere, er alt dette noe som tar tid. Det gode budskap har vært skjult i lang tid, og menneskenes sinn har vært forblindet. Legg merke til hvor alvorlig Paulus framholder dette i 2 Korintierne 4: 3, 4: «Er da enn vårt evangelium [det gode budskap, NW] skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet [det gode budskap, NW] om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.» En vedvarende undervisning fører imidlertid til at lyset fra det gode budskap skinner for dem. I 1965 ledet Jehovas vitner hver uke 770 595 hjemmebibelstudier.
24. Hvor kan disiplene få undervisning i tillegg til den personlige undervisning de får?
24 Det blir ikke bare gitt personlig undervisning, men det blir også holdt lærerike og interessante menighetsmøter som interesserte mennesker kan overvære og lære av. De som er klar over sitt åndelige behov, og som ønsker å få stilt sin tørst etter sannhetens vann, overværer hver uke Vakttårnstudiet, det offentlige foredraget, tjenestemøtet, tjenesteskolen og menighetsbokstudiet. Dette blir gjort over hele verden i 24 158 menigheter i 197 land, slik det framgår av Jehovas vitners årbok (engelsk) for 1966.
25. Hvorfor kan vi være forvisset om at dette store arbeid vil bli fullført?
25 Vil dette store arbeid noen gang bli fullført? Gud forsikrer oss om at det vil det. Han sier angående alt det han iverksetter: «Således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg; men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» (Es. 55: 11) Det er virkelig Jehovas arbeid vi utfører, noe som framgår av Paulus’ ord i 1 Korintierne 3: 9: «For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» Arbeidet blir ledet av Kristus Jesus og englene. (Åpb. 14: 6) Vi kan være forvisset om at med et slikt overoppsyn vil arbeidet bli fullført. I vår tid har hvem som helst som virkelig elsker sannheten, anledning til på en eller annen måte å få høre denne sannheten.
26. Hva kan vår tid da arbeidet med å gjøre mennesker til disipler blir utført, med rette sies å være?
26 Dette er en glederik tid. Da Jesus talte om vår tid, sa han: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 28) I Matteus 18: 13 gis det en beskrivelse av den gleden det gir å finne et får som har forvillet seg: «Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder seg mer over det enn over de nittini som ikke har forvillet seg.» Vår tid er en spesielt glederik tid for nå blir tusenvis av får funnet.
27. Hvorfor er fullførelsen av arbeidet med å gjøre mennesker til disipler mer gledebringende enn begynnelsen av det?
27 Det er både interessant og gledebringende å være med på begynnelsen av et arbeid. Men hva er det som gir en den største gleden? Er det å være med på begynnelsen eller på fullførelsen av arbeidet? På fullførelsen, naturligvis. Det er da en ser fruktene av sitt arbeid. Da ser en ikke bare planene for arbeidet, men selve virkeligheten. Slik er det også med det arbeid som består i å gjøre mennesker til disipler. Forkynnelsen av det gode budskap om Riket og innsamlingen av disipler fra alle folkeslag er den største oppgave som noen noen gang har gitt seg i kast med her på jorden. For en glede det er å leve i den tiden da dette arbeid skal bli fullført! Ja, vi har virkelig mange grunner til å glede oss.
28. Hva bør en ha i tankene når en tar i betraktning at dette store arbeid snart når sitt høydepunkt?
28 En av de ting som gir en virkelig glede, er å ta del i dette arbeid. En må ikke bare være en disippel, men en må også gjøre mennesker til disipler, og dette arbeid må en ta del i nå. Det vil snart bli slutt på anledningen til å få være med i dette arbeid, og den vil aldri mer komme igjen. Gud er naturligvis ikke avhengig av oss for å få det utført, men hvilken velsignelse er det ikke for oss å få ta del i det! Det at vi er klar over dette, bør få oss til å bruke alle våre krefter og evner i dette arbeid.