Blir du utnyttet med falske ord?

 1. a) Hvorfor undersøker en sine penger når en får høre at det er falske penger i omløp? b) Hva må en kanskje gå til for å få avgjort om ens penger er ekte eller ikke, og hvordan forholder det seg med falske ord?

HVIS det ble kjent at det var falske penger i omløp, ville du øyeblikkelig undersøke de pengene du hadde, for du vet at hvis du tilfeldigvis hadde noen av de falske pengene, kunne det bety et stort tap for deg, og de kunne føre deg opp i store vanskeligheter hvis du forsøkte å bruke noen av dem. De falske pengene kunne være så godt laget at du måtte gå til en bank for å få avgjort om dine penger var falske eller ikke. Falske ord kan utsette deg for et enda større bedrag eller gjøre enda større skade. Du må gå til en pålitelig kilde, som inneholder kjensgjerninger og sanne ord, for å kunne avsløre et slikt bedrag.

 2. a) Hvilken advarsel har Peter gitt til gagn for oss? b) Hvordan kan vi avsløre den falske kristendom?

² Apostelen Peter, som var en av de apostler som sto Herren Jesus Kristus nærmest, skrev kort tid før han døde, en inspirert advarsel til de kristne og oppfordret dem til å være på vakt, for, sa han, det skulle være noen blant dem som med begjærlighet skulle ’utnytte dem med falske ord’. (2 Pet. 2: 3, NW) Vi kan derfor være sikker på at ikke alt som regnes for å være kristent, er virkelig kristent, og at den falske kristendom ikke utgjør en ubetydelig fare for den sanne kristendom, men er et produkt av en utspekulert plan som er blitt lagt for å bedra mange. Ettersom Gud har vist omsorg for oss, kan vi undersøke Bibelen, de sanne ords kilde, og se hvordan den falske kristendom like fra sin begynnelse har utviklet seg, og derved bli i stand til å avsløre den. Hvordan blir vi det? Vi kan der få pålitelige svar på mange spørsmål, blant annet dette: Hvorfor er det så mange sekter og så stor splittelse i de land som kalles kristenheten, når kristendommen i virkeligheten ble innført av én person, Jesus Kristus?

 3. a) Hvordan gikk det med Babylons religion etter at Babylon hadde falt? b) Hvordan klarte den babyloniske religionens gud å påvirke det jødiske folk slik at det mistet Jehovas gunst? c) Hva ville Djevelen nå kjempe mot?

³ I de foregående numre av dette bladet har vi undersøkt den strid som hersket mellom Babylon og Sion eller Jerusalem. Vi har sett hvordan Babylon gjorde ende på Jerusalem, men at det senere ble tvunget til å gi sine fanger fri. Babylon forfalt gradvis, men dets religion fortsatte å være til og var sterkt representert i det hedenske Romas religion. Etter at Babylon hadde falt for perseren Kyros, måtte den babyloniske religions gud, Satan Djevelen, velge en annen taktikk i sin kamp mot Gud. Ved å appellere til det jødiske folks lederes selviskhet og griskhet klarte han å besmitte jødenes religion og forårsake et frafall. Den religion som de religiøse lederne utøvde, var så forskjellig fra den sanne tilbedelse av Gud at den fikk dem til å drepe Messias, hvis komme de hebraiske skrifter hadde forutsagt. Gud forkastet dem derfor. Gud kunne ikke lenger benytte Israel som sitt hellige folk. Det fantes imidlertid en trofast jødisk levning som ikke ville følge de jødiske ledere, men som holdt fast ved den sanne tilbedelse av Gud og tok imot Messias. Det var den som dannet kjernen i den kristne menighet. Djevelen forsto at Messias, Jesus Kristus, var den forutsagte Ætt, som til fastsatt tid skulle knuse hans hode, og at forkynnelsen om Kristi rike ville utgjøre en alvorlig hindring for ham. Han måtte derfor igjen benytte seg av babylonisk religion for å kjempe mot Guds nye ordning. Han måtte gjøre slutt på kristendommen hvis det var mulig.

 4. Hvorfor ville det bli en vanskelig kamp for Djevelen?

⁴ Da Djevelen ved hjelp av babylonisk religion begynte sin kamp mot kristendommen, sto han overfor noe nytt. Kristendommen var en langt mer aktiv religion enn den babyloniske. Den var dessuten en religion hvor det ble lagt stor vekt på forkynnelse, og den ble forkynt for alle folkeslag. Den første kristne menighet vokste overraskende hurtig og hadde stor framgang under de 12 apostlenes ledelse, samtidig som den bevarte sin opprinnelige renhet trass i at den ble forfulgt av jødene og herskerne. Djevelen måtte derfor benytte en mer effektiv taktikk. Det er meget interessant å se hvordan Satan gikk i gang med å benytte babylonisk religion i sin kamp mot kristendommen, og i hvor stor utstrekning denne kampen har lykkes, og det er også noe vi må vite. Det innebærer at en hemmelighet blir åpenbart.

Jesus forutsa at det skulle oppstå en falsk kristendom

 5. a) Visste Jesus om den kamp som skulle bli ført mot kristendommen, og hva gir oss svaret på dette spørsmålet? b) Gjengi Jesu lignelse om hveten og ugresset.

⁵ Jesus Kristus, kristendommens grunnlegger, forutså denne kampen og den utgang den skulle få. Han advarte sine disipler ved å fortelle følgende lignelse:

«Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den? Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? Men han sa: Nei, for at I ikke også skal rykke opp hveten når I sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; men samle hveten i min lade!» — Matt. 13: 24—30.

 6. Forklar de forskjellige billedlige uttrykkene i lignelsen.

⁶ Da Jesus ble spurt om hva denne lignelsen betydde, forklarte han at den som sådde, var han selv. Akeren var verden, den gode sæd var de sanne kristne som Rikets barn, og ugresset var den ondes barn, hyklerske kristne, som Djevelen hadde ’sådd’. Høsten skulle være en avslutning på en tingenes ordning (NW), og høstfolkene var engler.

 7. Når skulle de uekte Rikets barn bli ’sådd’?

⁷ Det skulle ikke gå lang tid etter Jesu død før Djevelen «sådde» de uekte Rikets barn i menigheten, for det skulle skje mens folkene sov, noe som enten sikter til at Kristi 12 apostler sover i døden, eller til at den kristne menighets tilsynsmenn sover åndelig talt.

Hvor den falske kristendom oppsto

 8. Hvordan viser Peter hvor de falske kristne skulle komme fra?

⁸ Djevelen ville altså innføre falsk kristendom. Dette ville være langt mer effektivt enn å gå til åpen kamp mot den sanne kristendom for å hindre den i å bli utbredt. Peter bekrefter det Jesus sa, og viser hvor de falske kristne skulle komme fra. Han sa: «Men det kom også fram falske profeter blant folket, som det også kommer til å bli falske lærere blant dere. De vil i stillhet innføre ødeleggende sekter og vil til og med fornekte den eier som kjøpte dem, og derved føre en brå ødeleggelse over seg selv. Mange vil også følge dem i deres løsaktige oppførsel, og på grunn av dem vil det bli talt nedsettende om sannhetens vei. De vil også med begjærlighet utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, beveger ikke dommen fra gamle tider seg langsomt, og ødeleggelsen slumrer ikke.» — 2 Pet. 2: 1—3, NW.

 9. Hvorfor ville de falske kristne være i stand til å bedra så mange, og hva ville deres handlemåte føre til?

⁹ I Peters ord åpenbares hemmeligheten om den framgangsmåte Satan benytter i den kamp han fører ved hjelp av babylonisk religion. De falske kristne skulle være slike som åpent bekjente seg til kristendommen, men som likevel vendte seg bort fra sannheten. De skulle være ledere som til og med skulle danne sekter som de hevdet var kristne, men som i virkeligheten var til skade for den sanne kristendom. De skulle fornekte den eier som kjøpte dem, ikke åpent ved mange ord, men ved sin hyklerske handlemåte. Apostelen Paulus ga Titus denne beskrivelse av dem: «De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og udugelige til all god gjerning.» (Tit. 1: 16) Dette ville føre til løsaktig oppførsel blant mange av dem som bekjente seg til kristendommen, og til at det ble talt nedsettende om sannhetens vei.

10. a) Fortell hvordan apostlene bygde opp et vern mot frafallet mens de levde. b) Hvordan ville likevel Djevelen ifølge Paulus’ advarsel angripe den kristne menighet?

¹⁰ Da Jesu Kristi apostler levde, arbeidet de iherdig med å bygge opp den kristne menighet for derved å beskytte den mot et slikt frafall, som de visste skulle komme, og deres anstrengelser var ikke forgjeves, for den sanne kristendom fortsatte å bestå. Et godt eksempel på dette er tilfellet med menigheten i Korint, hvor noen forsøkte å splitte menigheten, men hvor Paulus raskt grep inn og sørget for at splittelsen ble kvalt allerede i fødselen. (1 Kor. 1: 17—19) I år 56 e. Kr., 23 år etter at Jesus Kristus hadde dødd og var blitt oppreist fra de døde, hadde apostelen Paulus et møte med tilsynsmennene i menigheten i Efesos og ga dem denne advarsel: «Jeg vet at I aldri mer skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, for at dere skal være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen Sønn. Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor.» — Ap. gj. 20: 16, 17, 25—31, vers 28 fra NW.

11. Vis i korthet hvordan Timoteus ble advart og hva han ble formant til å gjøre for å beskytte den kristne menighet mot frafallet.

¹¹ Paulus døde om lag ti år senere eller omkring år 65 e. Kr. I sine brev til Timoteus — det siste skrev han like før sin død — advarte han Timoteus gang på gang mot frafallet og formante ham inntrengende til å gjøre seg store anstrengelser for å bygge opp den kristne menighet for å beskytte den mot frafallet. — 1 Tim. 4: 1—3; 3: 15; 6: 3—5, 20; 2 Tim. 2: 1, 2; 3: 1—7; 4: 1—5.

12. Finnes det beviser for at frafallet hadde framgang i det første århundre?

¹² Hvis vi betrakter tiden like før slutten av det første århundre, vil vi få se hvilken stor fare frafallet utgjorde, og hvordan det stadig gjorde seg gjeldende. Apostelen Johannes skrev omkring år 98 e. Kr.: «Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nå kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.» — 1 Joh. 2: 17—19.

13. Hvordan viste Herren Jesus at sektvesen hadde trengt seg inn i noen av de kristne menigheter før det første århundre endte?

¹³ I den åpenbaring Johannes fikk omkring år 96 e. Kr., ba Herren Jesus Kristus ham skrive til menigheten i Efesos, som Paulus lenge før hadde advart både ved det han hadde sagt, og ved det han hadde skrevet til Timoteus i Efesos. Jesus sa gjennom Johannes: «Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg. Men dette har du at du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater.» Johannes skulle advare menigheten i Pergamum med disse ordene: «Jeg har noen få ting imot deg: at du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn, å ete avgudsoffer og drive hor; således har også du noen som i like måte holder fast ved nikolaittenes lære. Omvend deg! ellers kommer jeg snart over deg og vil stride mot dem med min munns sverd.» — Åpb. 2: 1, 5, 6, 12, 14—16.

14. Hvordan viser Jesu ord til menigheten i Pergamum at babylonisk religion hadde sneket seg inn?

¹⁴ Det at «Bileams lære» fantes i menigheten i Pergamum, viser at den var blitt påvirket av babylonisk religion, for Bileam var fra Mesopotamia, det gamle Babylons område. Pergamum eller Pergamon var den by det babyloniske presteskap flyktet til da Kyros inntok Babylon, for der å opprette sin viktigste religiøse undervisningsanstalt. De innsatte der kongene i Pergamon i den stilling som Belsasar og hans forgjengere hadde hatt som den babyloniske religions overhoder. — 5 Mos. 23: 4, 5; 4 Mos. 22: 5; 31: 8, 16.

Hvor vi finner den falske kristendom i vår tid

15. a) Hvor finner vi den falske kristendom i vår tid? b) Hvorfor er det nyttig for oss å undersøke den beskrivelse apostelen Paulus gir av den klasse av falske religiøse ledere som utbrer den falske kristendom? c) Hvilket spørsmål vakte uro i menigheten i Tessalonika? d) Hva sier Paulus må komme før Herren Jesu annet komme? e) Et hvor stort overmot skulle lovløshetens menneske legge for dagen? f) Hva sier Paulus angående opphavet til «lovløshetens menneske» og hans skjebne?

¹⁵ Når du leser dette, tenker du kanskje på det du har hørt av de forskjellige sekter, som hevder at de er kristne. Du har sikkert lagt merke til falske ord som har kommet fra dem. Dette er i samsvar med det Bibelen sier, for den viser tydelig at den falske kristendom blir representert ved kristenhetens religiøse sekter, og at deres religiøse ledere, kristenhetens presteskap, er de som apostlene Peter og Paulus advarte mot. Apostelen Paulus gir sannsynligvis den mest utførlige beskrivelsen av de gjerninger denne klasse av falske kristne gjør, og omtaler den som «lovløshetens hemmelighet». I samsvar med det Jesus Kristus framholdt i sin lignelse om hveten og ugresset, viser Paulus at i endens tid, i tiden for Herren Jesu annet nærvær, skal frafallet ende og de som fremmer det, få sin straff. La oss undersøke apostelen Paulus’ ord og se hvordan han beskriver denne klasse av falske kristne, for derved å få denne klassen klart identifisert, slik at vi kan vite hvilken handlemåte vi må følge for å unngå å bli utnyttet med falske ord. Paulus kommer bekymret med denne formaningen:

«Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme [nærvær, NW] og vår samling med ham, at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved noen ånd eller ved noen tale eller ved noe brev, liksom det skulle være fra oss, som om Herrens dag sto for døren. La ingen dåre eder på noen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske [lovløshetens menneske, NW], fortapelsens sønn, han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud. Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennå var hos eder? Og nå vet I hva som holder igjen, så han først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien; og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. Og hans komme skjer, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og undere, og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.» — 2 Tess. 2: 1—12.

16. Er «lovløshetens menneske» en enkelt person? Forklar.

¹⁶ Vi legger merke til at apostelen Paulus framstiller den falske kristendoms ledere som en person, nemlig som «lovløshetens menneske». Paulus sikter ikke her til en enkelt person, for han sier at dette mennesket allerede var virksomt på hans tid og skulle bli tilintetgjort da Herren Jesus var nærværende. Ett menneske kan hverken leve så lenge eller alene utføre det Paulus forteller om «lovløshetens menneske».

17. a) Hvem øver dette «lovløshetens menneske» sin lovløshet mot? b) Hva består hans synd i, og hvordan går han fram overfor menneskene? c) Nevn et eksempel som viser at «lovløshetens menneske» har opphøyd seg «over alt som kalles gud».

¹⁷ Den lovløshet som dette «menneske» legger for dagen, er ikke en lovløshet overfor denne verdens regjeringer, selv om han av og til har gjort seg skyldig i det. Vi ser imidlertid at kristenhetens prester omgås verdens herskere i fortrolighet og forsøker å påvirke dem i politiske saker. Når disse herskerne ikke har handlet i samsvar med deres ønsker, har de undertiden gjort seg skyldig i lovløshet mot dem. Men den lovløshet som Paulus nevner, er lovløshet overfor Gud. Den lovløshet dette «menneske» gjør seg skyldig i, består ikke bare i at han vender seg bort fra kristendommen, men også i et frafall, et forsettlig og overlagt opprør mot Guds overherredømme. Ettersom han villeder folk og utnytter dem med falske ord, leder han dem i virkeligheten bort fra kongen Jesus Kristus, som nå hersker i Guds navn. Presteskapet følger det eksempel det jødiske folks presteskap satte da det forkastet Messias, den konge Jehova hadde sendt til det jødiske folk. Det overmot som dette «lovløshetens menneske» viser, er så stort at «han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom». Vi finner et eksempel på dette i noen ord av Lucius Ferraris, en spesialist i kanonisk rett som levde i det 18. århundre og tilhørte fransiskanerordenen:

«Pavens verdighet og høyhet er av en slik art at han ikke bare er menneske, men så å si Gud og Guds stedfortreder. . . . Paven er så å si Gud på Jorden, den eneste fyrste over dem som tror på Kristus, den største av alle konger, har all makt og er blitt betrodd det jordiske og himmelske rikes styre. . . . Paven har så stor myndighet og makt at han kan endre, klargjøre eller fortolke den guddommelige lov. . . . Paven kan av og til oppheve den guddommelige lov ved å begrense den, forklare den» og så videre.a

18. a) Hva er «lovløshetens menneske» i opposisjon til, og hvordan opphøyer han seg? b) Hvordan ’setter han seg i Guds tempelʼ?

¹⁸ Ja, alt dette representerer i virkeligheten et opprør mot Jehova Guds overherredømme og hans lover og ord. Og det er ikke alene det katolske presteskap, men hele kristenhetens presteskap som inntar en slik holdning, forkynner babyloniske læresetninger og driver åndelig utukt med denne verdens regjeringer. Disse prestene setter sine tradisjoner og egne meninger høyere enn Guds Ord og hevder at de er folkets åndelige ledere i alle religiøse spørsmål. Når Jehovas vitner forkynner Bibelens sannheter i en by eller i et distrikt, protesterer de overfor vitnene og sier at de har trengt seg inn på deres beitemarker. De respekterer ikke de sanne kristne, Jesu salvede brødre som overbringer dem Rikets budskap, og de respekterer heller ikke det apostlene har sagt. De hevder at de er levende steiner i Guds åndelige tempel, og at de utgjør hans menighet.

19. Når ble «lovløshetens menneske» åpenbart?

¹⁹ Paulus sier deretter at dette frafall ble holdt igjen på hans tid, men at det som holdt igjen, skulle bli ryddet av veien og «lovløshetens menneske» skulle så åpenbares og ha stor framgang. Når vi leser apostlenes brev, kan vi se at det som holdt igjen, ble fjernet da apostlene og deres nærmeste medarbeidere døde. Det gikk derfor ikke lang tid etter slutten av det første århundre før frafallet kom.

’Kraftig virksomhet’ som mange blir bedratt av

20. a) Nevn noe av den «kraftige virksomhet» som «lovløshetens menneske» utfolder, og noen av de «tegn og undere» han gjør. b) Hvordan betrakter Jesus disse gjerningene, som ser imponerende ut?

²⁰ «Lovløshetens menneske» skulle utfolde en ’kraftig virksomhet’ i den hensikt å bedra mange mennesker. Dette betyr ikke nødvendigvis at han har utført slike mirakler som Herren Jesus Kristus utførte, men at han for eksempel har utfoldet kraftig virksomhet når han ved statens hjelp har omvendt mennesker, når han har omvendt hele befolkningen i enkelte land, når han har forent kirke og stat, og når han har fått i stand korstog. En slik kraftig virksomhet er ikke bare blitt utfoldet av den katolske del av kristenheten, men også av den såkalte protestantiske del, for den har for eksempel skapt en reformasjon og øvd sin innflytelse på verdens regjeringer for å få vedtatt lover som skal gjøre folk mer avhengig av dens organisasjoner. Det finnes dessuten «tegn og undere» som fyller folk med ærefrykt for kristenhetens åndelige ledere, for eksempel deres påstand om apostolisk suksesjon, de mange kirkemøter, reformer, skoler og sykehus som blir drevet av religiøse ordener, helligdommer hvor det ifølge dem skal ha funnet sted helbredelser, Katolsk aksjon, økumeniske konsiler, Kirkenes verdensråd, encyklikaer, besøk i De forente nasjoner, innflytelse i denne organisasjonen og meget annet. De anerkjenner til og med spiritisme og astrologi og har sett gjennom fingre med at politiske ledere har gått til spåmenn og medier for å få råd i statssaker. Alt dette kan se vel og bra ut og kan gjøre et svært godt inntrykk på politikere og andre mennesker, men ikke på Jesus. Han sier: «Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett [øver lovløshet, NW]!» — Matt. 7: 22, 23.

21. Hva har Gud tillatt som følge av at de er i opposisjon til ham og til sannheten?

²¹ Apostelen Paulus sier at ettersom disse høye og mektige menn har opphøyd seg imot Gud og ikke tar imot kjærlighet til sannheten så de kan bli frelst, har Gud tillatt at det blir sendt dem kraftig villfarelse så de tror løgnen. De er de «som går fortapt», og de har i virkeligheten latt seg påvirke av Satans bedrag i en slik utstrekning at de tror at de er hellige, og at Gud vil la dem slippe heldig fra det.

22. a) Hvordan kan vi vite at det ikke har lykkes for Satan å utslette den sanne kristendom? b) Hvilken skjebne kommer «lovløshetens menneske» til å få?

²² Satan har således ved hjelp av det babyloniske «lovløshetens menneske» oppnådd svært meget i sin kamp mot den sanne kristendom, men det er tydelig at han ikke har klart å utslette den, for vi kan i vår tid lese om den falske kristendom og få forståelse av hva den er, og det finnes dessuten over en million sanne kristne som forkynner det gode budskap om Riket for mennesker over hele jorden. Det apostelen forutsa, skal snart gå i oppfyllelse, nemlig at Herren Jesus, som nå hersker med stor makt og herlighet i himmelen, skal fortære «lovløshetens menneske» med sin munns ånde og gjøre ham til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.

23. Hva har hjulpet oss til å avgjøre hvilket redskap Djevelen har benyttet, men hva mer må vi vite for fullt ut å kunne forstå hva Babylon den store er?

²³ Etter at vi nå har undersøkt Bibelens advarsler og det første århundres historie, kan vi avgjøre hvilket falskt redskap den babyloniske religions overhode har benyttet i sin kamp, og vi kan bedre forstå hva Babylon den store er. Men det er mer vi må vite om de historiske kjensgjerninger, ikke bare om hvordan selviske menn fikk ledende stillinger for så å forårsake et frafall og danne «lovløshetens menneske», men også om hvordan de førte babyloniske læresetninger inn i den frafalne kristendom. Vi må kjenne til dette for at vi fullstendig skal kunne avsløre den falske kristendom. Hvis dette «lovløshetens menneske» får utnytte oss med sine falske ord og vi kommer i Babylon den stores makt, vil det bety at vi blir rammet av den samme ødeleggelse som de. I de neste numre av dette bladet vil disse historiske kjensgjerninger bli behandlet.

[Fotnote]