Spørsmål fra leserne

◼ Er Jesus den «Gud» som omtales i Hebreerne 1: 8?

Nei. Det samlede bevismateriale viser at det er Jehova. Ifølge den vanlige norske oversettelsen lyder Hebreerne 1: 8 slik: «Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid.» De som tror på treenighetslæren, mener at dette beviser at Jesus er den allmektige Gud. Noen henviser også til 1904-oversettelsen, som gjengir dette verset slik: «Men om Sønnen derimot: Din trone, o Gud, står i all evighet.»

Men i New World Translation har Hebreerne 1: 8 denne ordlyden: «Men om Sønnen: ’Gud er din [Sønnens] trone for evig og alltid.’» Dette viser at det er den allmektige Gud, Jehova, som har gitt Jesus hans trone, hans embete eller myndighet som hersker.

Hvorfor er dette den rette gjengivelsen?

Legg for det første merke til sammenhengen. I mange oversettelser lyder Hebreerne 1: 9 slik, enten i selve teksten eller i margen: «Derfor har Gud, din Gud, salvet deg.» (NTM) Dette gjør det klart at den det tales til i vers 8, ikke er Gud, men en som tilber Gud og er salvet av ham.

For det annet bør vi merke oss at Hebreerne 1: 8, 9 er et sitat fra Salme 45: 7, 8, som opprinnelig ble rettet til en menneskelig konge i Israel. Den som skrev denne salmen, mente så visst ikke at denne menneskelige kongen var den allmektige Gud, og han som skrev Hebreerbrevet, mente heller ikke at Jesus var den allmektige Gud. I en kommentar til dette sa forskeren B. F. Westcott: «Det er neppe mulig at אלוחים [Elohim, «Gud»] opprinnelig kan være rettet til kongen. . . . I det store og hele synes det således best å velge å gjengi den første setningen slik: Gud er din trone (eller din trone er Gud), det vil si ’ditt rike er grunnlagt på Gud’»

New World Translation og en rekke andre oversettelser har derfor gode grunner for å gjengi Hebreerne 1: 8 slik: «Gud er din trone» (Se An American Translation, Moffatt; se også ordlyden i margen i American Standard Version, Revised Standard Version og The New English Bible.) Dette gjør det klart at «Sønnen», Jesus Kristus, har en Gud som er høyere enn ham.

◼ En av Jesu lignelser handler om ugresset blant hveten. Innbefatter «ugresset» dem som nylig er blitt frafalne?

Nei, for strengt tatt er de ikke «ugress».

Denne illustrasjonen og Jesu forklaring av den finner vi i Matteus 13: 24—30, 37—43. I «åkeren», som er verden, sådde «Menneskesønnen» «godt korn», som var et bilde på «rikets barn» (EN), ekte, salvede kristne. Så sådde Djevelen «ugress» som kunne se ut som ’hvete’, men som egentlig er «den ondes barn» (EN), tydeligvis mennesker som etterligner de kristne og eksisterer samtidig med de hvetelignende sanne kristne. Dette utviklet seg spesielt etter at apostlene døde. (2. Tessaloniker 2: 6, 7) Opp gjennom årene har det vært mange som bare har hevdet at de har vært kristne, deriblant presteskapet, som har spredt falsk lære.

Jesus sa at i høsttiden, som er «en avslutning på en tingenes ordning» (NW), ville «ugresset» bli sanket sammen og «brent på ilden». Noen vil kanskje betrakte de få som nylig er falt fra, som «ugress» som blir sanket sammen og tatt bort. Men Jesus sa ikke at «ugresset» en gang hadde vært ’hvete’ og så var blitt dårlig. Det ble sådd som «ugress» og forble i denne tilstand i samsvar med den genetiske regel som går ut på at plantene formerer seg «etter sitt slag» (1. Mosebok 1: 11, 12) Vi må imidlertid huske at da Jesus talte om «ugresset», forutsa han at det ville framstå en spesiell type falske kristne som ville etterligne sanne kristne. Han drøftet ikke enkeltpersoner i ’hvete’-klassen som måtte bli dårlige, som kom til å bli som råtne hveteaks.

De som falt fra på apostlenes tid, og deres motstykker i dag blir ikke representert ved «ugresset». Bibelen viser likevel at slike frafalne ’ikke er av oss’, at de har Guds mishag, og at lojale kristne bør unngå dem. Alle som faller fra og ikke angrer før enden på denne tingenes ordning, vil lide den samme skjebne som «ugresset». De vil bli «brent på ilden» eller fullstendig ødelagt. — Titus 3: 10; 1. Johannes 2: 18, 19; 2. Johannes 9—11.