Hva «himlenes rike» er likt

«Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med?» — Luk. 13: 18.

1, 2. Hvilken profeti oppfylte Jesus ved at han brukte lignelser når han underviste?

JESUS KRISTUS benyttet seg i stor utstrekning av lignelser eller illustrasjoner når han underviste. På den måten oppfylte han en bibelsk profeti. Dette får vi vite når vi leser den beretningen om Jesu Kristi liv som ble nedskrevet av apostelen Matteus Levi. Han forteller:

² «Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil opplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.» — Matt. 13: 34, 35; Sl. 78: 2.

 3. Hvordan innledet Jesus sine lignelser om Guds rike?

³ Mange av Jesu lignelser hadde spesiell tilknytning til Guds messianske rike. De ble ofte innledet med ordene: «Atter er himlenes rike likt», «Hva skal vi ligne Guds rike med?» og «Hva skal jeg ligne Guds rike med?» — Matt. 13: 47; Mark. 4: 30; Luk. 13: 20.

4, 5. a) Hvor mange lignelser fortalte Jesus, og hvilken rekke av lignelser fortalte han i Matteus, kapittel 13? b) Under hvilke omstendigheter fortalte Jesus lignelsene om sennepskornet og om surdeigen ifølge Lukas 13: 17—21?

⁴ Jesus fortalte 30 lignelser. Ifølge det 13. kapittel i Matteus’ evangelium fortalte han en gang en rekke på sju lignelser om Riket som var nøye forbundet med hverandre. Den første var lignelsen om såmannen, og så fulgte lignelsene om ugresset blant hveten, om sennepskornet, om surdeigen, om skatten i åkeren, om den kostelige perlen og om noten. Evangelieskribenten Lukas introduserer lignelsene om sennepskornet og om surdeigen på en annen måte. Han sier:

⁵ «Da han sa dette, ble de til skamme alle som sto ham imot, og alt folket gledet seg over alle de herlige gjerninger han gjorde. Derfor sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med? Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin hage; og det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde reir [slo seg ned, UO] i dets greiner. Og atter sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det ble syret alt sammen.» — Luk. 13: 17—21.

 6. Hva kunne en kanskje tro at Jesus ville illustrere ved hjelp av disse lignelsene, ettersom han fortalte dem etter at folket hadde gitt uttrykk for glede over det han hadde gjort?

⁶ Ettersom «alt folket gledet seg over alle de herlige gjerninger han gjorde», skulle vi kanskje tro at Jesus som en reaksjon på folkets glede fortalte to profetiske lignelser for å vise at Guds rike ikke bare skulle bestå av en ’liten hjord’, slik han hadde antydet tidligere, i Lukas 12: 32. En skulle kanskje tro at Riket snarere ville vokse og bli stort, og at hele menneskeverdenen ville være som fugler som slo seg ned i dette treet ved å ta sin tilflukt til Riket, og også at størsteparten av menneskeheten ville la seg påvirke av den sanne kristendoms lære. Boken Critical and Exegetical Handbook to the Gospel of Matthew av dr. theol. H. A. W. Meyer, engelsk utgave av 1884, sier for eksempel på side 259, avsnitt 3:

Hensikten med lignelsen om sennepskornet er å vise at det store samfunn, som består av dem som skal være delaktige i det messianske rike, det vil si, Guds sanne folk, som utgjør statslegemet i det framtidige rike, er bestemt til å utvikle seg fra en liten begynnelse til en stor skare og derfor kommer til å vokse sterkt; . . . «de var en liten hjord, men økte til en talløs skare». Lignelsen om surdeigen skal på den annen side vise hvordan det messianske rikes spesielle innflytelse (Ef. iv.4 flg.) gradvis gjennomsyrer alle sine framtidige undersåtter, helt til hele skaren ved dette middel blir brakt helt og fullt inn i den åndelige tilstand som gjør den kvalifisert til å komme inn i riket.

7, 8. Hvilket alvorlig spørsmål siterer Lukas etter dette, og hvilket svar ga Jesus?

⁷ Det er imidlertid noe viktig vi må legge merke til i denne forbindelse: Like etter at evangelieskribenten Lukas har gjengitt disse to lignelsene og fortalt at Jesus deretter gikk omkring fra sted til sted og lærte folket, siterer han et spørsmål som en mann stilte Jesus: «Herre! er det få som blir frelst?» Hva svarte Jesus? Antydet hans svar at Riket skulle bestå av en ’liten hjord’? — Luk. 13: 22, 23.

⁸ Hør: «Da sa han til dem: Strid for å komme inn igjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det. Fra den stund av da husbonden har reist seg og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra. Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater! Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra meg alle I som gjorde urett! Der skal være gråt og tenners gnissel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.» (Luk. 13: 23—28) Alle de som går inn gjennom den «trange dør», vil følgelig måtte ’stride’ eller ’anstrenge seg på det kraftigste’ (NW). — Se også Lukas 13: 5—9.

 9. Hvordan forklarte J. H. Paton lignelsen om surdeigen i Zion’s Watch Tower for april 1881?

⁹ På side 5 i Zion’s Watch Tower for april 1881 sto det et innlegg av J. H. Paton om lignelsen om surdeigen. Paton skrev blant annet:

Det ser ut til at denne utvikling og herlige framgang blir illustrert av Frelserens lignelse, hvor han sammenlignet himlenes rike med surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel til det ble syret alt sammen. Matt. 13: 33. En svært rimelig, og vi vil tilføye, vektig, innvending mot en slik anvendelse av lignelsen er basert på det faktum at surdeig i brød og i lære blir omtalt i Bibelen som urene og fordervende elementer. Ville Frelseren bruke et fordervende element og en fordervende prosess som et symbol på himlenes rike? Vi forstår at Frelseren her bruker bare ett trekk ved surdeigen i sin lignelse, nemlig dens evne til å gjennomsyre. Gjennomsyringen opphører ikke før arbeidet er gjort; på lignende måte vil Guds rikes virksomhet ikke opphøre før forbannelsen er fjernet.

10. Hva skrev Zion’s Watch Tower for 15. mai 1900 om lignelsen om surdeigen?

¹⁰ Zion’s Watch Tower for 15. mai 1900, side 154, tok imidlertid avstand fra dette syn. Under underoverskriften «Lignelsen om surdeigen» het det der: «Surdeig symboliserer fordervelse gjennom hele Bibelen: I alle de andre tilfelle da surdeig er brukt i Bibelen, symboliserer den noe ondt, noe urent, noe som besmitter. . . . Det ville ikke være fornuftig å anta at vår Herre her skulle bruke ordet surdeig på den måten som kristne mennesker vanligvis antar, i en god forstand, i betydningen den hellige ånds nåde. Vi er tvert imot klar over at alt det han lærte, stemmer innbyrdes overens, og vi kan være like sikre på at han ikke ville bruke surdeig som et symbol på rettferdighet, som at han ikke ville bruke spedalskhet som et symbol på hellighet.»

11. Hvordan forklarte The Watch Tower for 15. juni 1910 lignelsen om surdeigen?

¹¹ The Watch Tower for 15. juni 1910, side 205, videreførte den samme tanken. Under overskriften «Surdeigen som ble skjult i melet» het det der: «Lignelsen om ’surdeigen’ (v. 33) illustrerer den prosess hvorved menigheten, som forutsagt, ville komme i en urett tilstand. Det ville gå med Kristi menighet på samme måte som når en kvinne tok en deig og hadde surdeig i den, med den følge at hele deigen ble syret; hele husholdningens føde ville bli syret eller fordervet. Hver eneste del ville bli mer eller mindre fordervet av falske læresetningers surdeig, som ville gjennomsyre alt sammen. I vår tid er derfor nesten hver eneste læresetning som ble innprentet av Jesus og hans apostler, blitt mer eller mindre fordervet eller forvrengt på grunn av de feil som ble begått i den mørke middelalder.» — Se også The Watch Tower for 15. juni 1912, sidene 198, 199, under overskriften «Lignelsen om surdeigen».

Surdeig og vin

12. Hva kunne den før omtalte artikkelforfatteren ha innvendt, og hvilken lignelse som Jesus fortalte, kunne han ha henvist til?

¹² Hvis J. H. Paton hadde levd på dette tidspunkt, ville han kanskje ha kommet med innvendinger mot disse artiklene, som sto i The Watch Tower i 1900, 1910 og 1912, mens C. T. Russell ennå var redaktør. Han ville kanskje ha hevdet at The Watch Tower burde holde seg til «ett trekk ved surdeigen i [Jesu] lignelse, nemlig dens evne til å gjennomsyre». Ettersom evnen til å gjennomsyre ligger i den gjæring som blir forårsaket, kunne han ha hevdet at gjæring er gjæring, at det er noe en må se objektivt på. Han kunne derfor ha henvist til Matteus 9: 17, hvor Jesus sier: «Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.» — Jevnfør Markus 2: 22; Lukas 5: 37, 38.

13. a) På hvilken måte blir gjæringen av vinen brukt som et symbol? b) Hvilket spørsmål oppstår i betraktning av dette med hensyn til den symbolske betydning av den gjæringsprosess som surdeigen framkaller?

¹³ Når den nye vinen fortsetter å gjære, blir det dannet gassbobler, og de gamle, uelastiske skinnsekkene revner. Når vinen gjærer, tjener det et godt formål. Gjæringen blir her følgelig brukt som et symbol på noe godt. Men betyr det at den gjæringsprosess som blir forårsaket av surdeigen, blir brukt som et symbol på noe godt i lignelsen om kvinnen som skjulte surdeigen i tre skjepper mel til alt sammen var blitt syret? Finnes det et par unntagelser fra Bibelens bruk av surdeig som et symbol på noe dårlig og ondt? Bruker Bibelen surdeig som et symbol på to forskjellige ting, både som et symbol på noe godt og rettferdig og som et symbol på noe ondt og urettferdig?

14. Hvilken kjensgjerning viser at Bibelen ikke betrakter gjæring av vin på samme måte som den gjæring som framkalles av surdeig?

¹⁴ Men hvordan kan det med rette hevdes at Bibelen bruker surdeig som et symbol på to forskjellige ting, når de som deltok i feiringen av påsken og den sju dager lange høytiden som fulgte etter den, fikk lov til å drikke vin, mens det var forbud (med trusel om dødsstraff) mot å spise syret brød? (3 Mos. 23: 5—13; Luk. 22: 7—20) Betrakter Bibelen alle gjæringsprosesser på samme måte? Er det bare selve gjæringsprosessen som blir tatt i betraktning i Bibelen, uansett hva det er som forårsaker gjæringen? Det bibelske svaret er nei! Ellers ville det ikke være noen tilsynelatende inkonsekvens i forbindelse med påskefeiringen og feiringen av de usyrede brøds høytid, som pågikk en uke etter påsken.

15. Hva er den avgjørende faktor hva gjæring angår, og er det på bakgrunn av det noe positivt eller negativt lignelsen om surdeigen skal understreke?

¹⁵ Det er derfor innlysende at selve gjæringen ikke er den avgjørende faktor, slik at den i symbolsk forstand enten er god eller dårlig. Det som er den avgjørende faktor, er det som blir tilsatt for å framkalle gjæringen. I Bibelen blir gjæringen (som en faktor) ikke holdt atskilt fra det som forårsaker den. Den gjæring som foregår på naturlig vis i vin, er følgelig ikke den samme som den som blir framkalt i en meldeig som tilsettes gjær eller surdeig.a Hvis noen henviser til at ny, gjærende vin ble helt i nye skinnsekker, for å vise at surdeig som blir tilsatt brød, er et symbol på noe som er godt og rettferdig, har vedkommende følgelig ikke noe overbevisende argument. Et slikt argument er ikke basert på Bibelen. Det som J. H. Paton skrev i Zion’s Watch Tower for april 1881, holder følgelig ikke stikk. De inspirerte skrifter tvinger oss til å se annerledes på bruken av surdeigen som et symbol. Lignelsen om surdeigen ble følgelig ikke fortalt for å vise noe positivt; den ble fortalt for å vise noe negativt. Men vi skal komme tilbake til surdeigen senere i vår drøftelse.

«Himlenes rike er likt» forskjellige ting

16, 17. Hva vil noen kanskje innvende mot det foregående på grunn av den måten lignelsene om sennepskornet og surdeigen blir innledet på? Men hvordan ble lignelsen om noten innledet, og hva ble noten brukt til?

¹⁶ Står den forklaring av lignelsen om surdeigen som ble gitt i The Watch Tower for 1900, 1910 og 1912, fremdeles ved makt i vår tid, da oppfyllelsen av Jesu lignelse når sin klimaks? Ja, absolutt! Enkelte vil kanskje komme med innvendinger, for, sier de, det er «himlenes rike» som er likt en surdeig og et sennepskorn. (Matt. 13: 31—33) Ja, men det er også sant at Jesus i den sjuende og siste lignelsen i rekken av lignelser i Matteus, kapittel 13, sa:

¹⁷ «Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; når den er blitt full, drar de den på land og setter seg ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.» — Matt. 13: 47—50.

18. a) Hvilke spørsmål oppstår derfor i forbindelse med lignelsen om noten og lignelsen om de kloke og de dårlige jomfruer? b) Hva mente tydeligvis Jesus med uttrykket «himlenes rike er likt»?

¹⁸ Vi vet at de som utgjør «himlenes rike» eller det messianske «Guds rike», er Lammet, Jesus Kristus, og hans 144 000 etterfølgere, det åndelige Israel. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1—5) Vi må derfor spørre: Mente Jesus at denne klassen på 144 001 er lik en not som inneholder både «onde» og «rettferdige» mennesker, og at engler, som er ringere enn Jesus Kristus, kaster og drar inn denne noten? Vi husker også at Jesus innledet en annen lignelse med ordene: «Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var dårlige og fem kloke.» (Matt. 25: 1, 2) Skal vi forstå det slik at halvparten av dem som utgjør Riket, denne klassen på 144 001, er «dårlige» og den andre halvparten «kloke»? Naturligvis ikke! Det er derfor tydelig at Jesus med uttrykket «himlenes rike er likt» mente at i forbindelse med himlenes rike er det et trekk som er likt dette eller hint, eller at noe som hadde tilknytning til Riket, skulle være likt det eller det.

19, 20. a) Hva må vi vite for å få den rette forståelse? b) Hvorfor talte Jesus til folket i lignelser, ifølge det han selv sa?

¹⁹ Denne forklaringen av uttrykkene gjør det mulig for oss å forstå at Jesus ville belyse både en dårlig og en god utvikling i forbindelse med «himlenes rike» eller det messianske «Guds rike». For å få den rette forståelse må vi ta i betraktning hva som var hensikten med lignelsen eller rekken av lignelser. Jesus sa selv hva som var hensikten. Etter at han hadde fortalt lignelsen om de fire slags sædejord som såmannens såkorn falt i, for en stor skare mennesker, spurte disiplene ham: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» La oss nå merke oss hva Jesus svarte:

²⁰ «Fordi eder [disiplene] er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi [for å sitere fra Esaias 6: 9, 10] de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem oppfylles Esaias’ spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem.» — Matt. 13: 10—15.

21. a) Hvordan ble Esaias 6: 9, 10 oppfylt på Israel ved Jesu bruk av lignelser? b) Hvordan illustrerer lignelsen om de fire slags sædejord det samme?

²¹ Dette var altså ifølge Jesus selve hensikten med at han talte til Israels folk i lignelser, og derved oppfylte han Salme 78: 2. Ved hjelp av lignelsene viste Jesus dessuten at profetien i Esaias 6: 9, 10 ville gå i oppfyllelse, og at forholdsvis få, en levning, ville ta imot hans budskap og bli sanne kristne, kristne som var verdige til å få del i «himlenes rike». I lignelsen om såmannen talte han for eksempel om fire slags sædejord, men tre av disse bar ikke frukt. Det var bare den gode jord som bar frukt i rik monn, 30 fold, 60 fold og 100 fold, ved forkynnelsen av budskapet om Riket. (Matt. 13: 3—8) Vi ser således at allerede i den første av lignelsene var det det negative trekket med hensyn til «himlenes rike» som var framherskende.

22. På hvilken klasse blir Esaias 6: 9, 10 oppfylt i Jesu lignelse om ugresset blant hveten?

²² I den neste lignelsen, lignelsen om ugresset blant hveten, kom fienden og sådde ugress i hveteåkeren, slik at da høsten kom, var åkeren overgrodd av ugress. Jesus forklarte at den «gode sæd» er de sanne, salvede kristne, «rikets barn». Ugresset står for det stikk motsatte; det er uekte kristne, ja, «den ondes barn», barn av Djevelen, som sådde dem. Høsten er «avslutningen på tingenes ordning» (NW), som vi nå befinner oss i. Hva legger vi så merke til når vi betrakter det åndelige innhøstningsarbeid som har pågått siden våren 1919 e. Kr.? «Rikets barn», som er blitt samlet inn under englers ledelse, utgjør nå bare en levning, de om lag 10 000 som forsyner seg av emblemene, brødet og vinen, ved feiringen av Herrens aftensmåltid. Siden 1948, da rapportene viste at de var 25 395, har deres antall stadig gått tilbake. De uekte «rikets barn», de som profetien i Esaias 6: 9, 10 får sin oppfyllelse på, utgjør på den annen side om lag en milliard — medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn. — Matt. 13: 24—30, 36—43.

23. Hvor mange gjorde noe positivt i lignelsen om skatten i åkeren?

²³ I lignelsen om skatten i åkeren var det bare én mann som fant denne skatten og «solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren». Alle de andre hadde en annen sans for verdier, fordi deres øyne var blitt ’lukket’ og ikke så hvilke verdier åkeren skjulte. — Matt. 13: 44.

24. Hvor mange kjøpmenn var villige til å betale prisen for perlen i lignelsen om den kostelige perlen?

²⁴ I lignelsen om den ’kostelige perlen’ var det bare én «kjøpmann» som hadde et sterkt ønske om å eie den sjeldneste og mest kostbare perle som kunne finnes. Det var bare han som «gikk bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den». Alle de andre kjøpmennene så etter noe annet som de mente var verdifullt, sannsynligvis noe som de kunne skaffe seg uten å være nødt til å selge alt det de eide. — Matt. 13: 45, 46.

25, 26. a) I hvilken tid når oppfyllelsen av lignelsene om noten og om ugresset blant hveten sin klimaks? b) Hvordan blir profetiene oppfylt på de «rettferdige» og på de uekte kristne?

²⁵ I lignelsen om noten, et fiskeredskap som fanger mange fisker om gangen, ble noten kastet og dratt inn av fiskere som var et bilde på «englene», og samlet «fisk av alle slags», både fisk som jødene, som var under loven, kunne spise, og fisk som Moseloven forbød dem å spise. Det var bare de gode fiskene som ble samlet sammen i kar. Resten ble kastet bort som noe avskyelig. — Matt. 13: 47—50.

²⁶ Det er her på jorden, i «avslutningen på tingenes ordning», som vi har befunnet oss i siden 1914 e. Kr., at oppfyllelsen av lignelsen om hveteåkeren når sin klimaks. Hva viser så kjensgjerningene i forbindelse med «himlenes rike» etter hvert som arbeidet med å «skille de onde fra de rettferdige» går framover under Guds hellige englers usynlige ledelse? Er de «rettferdige», som er kalt til det himmelske rike, i overveldende flertall? Nei, de utgjør tvert imot en ubetydelig åndelig «levning», mens kristenhetens kirkesamfunns medlemmer, som venter at de skal komme til himmelen når de dør, utgjør hundrevis av millioner. Profetien i Esaias 6: 9, 10 blir oppfylt på disse uekte kristne. De vil om kort tid bli kastet i den ’store trengsels’ ’ildovn’. (Matt. 13: 47—50) Kristenheten, det falske «himlenes rike», er følgelig ikke et sted hvor noen nå bør søke tilflukt.

[Fotnote]