«Kast noten til en fangst!»

«Han [sa] til Simon: ’Legg nå ut på dypet og kast noten til en fangst!’» — Luk. 5: 4, UO.

 1. Hvordan sammenlignet Salomo og Amos mennesker med fisk?

I BIBELEN blir fisk ved flere anledninger brukt som et bilde på mennesker. Den berømte, vise kong Salomo i Jerusalem, som i sine 3000 ordspråk talte om sedertrær og isop, om dyr og fugler og om andre skapninger som rører seg på jorden, og om fisker, sa for eksempel: «Mennesket kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garn, eller fuglene som blir fanget i snaren; liksom de fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den med ett kommer over dem.» (Pred. 9: 12; 1 Kong. 4: 32, 33) Og profeten Amos, som levde i det niende århundre før Kristus, sa til dem som undertrykte hans folk: «Herren, [Jehova], har svoret ved sin hellighet: Se, dager kommer over eder da I skal slepes bort med haker, og den siste levning av eder med fiskekroker.» (Amos 4: 1, 2) Ja, Jehovas fiender vil bli fanget lik fisk, plutselig, på en tid da de ikke regner med det.

 2, 3. a) Hvor og hvorfor talte Jesus fra en båt? b) Hva sa han i sin lignelse om noten?

² En tid etter påskefeiringen i år 31 av vår tidsregning ble en fiskebåt som lå ikke langt fra stranden av Den galileiske sjø, i Midt-Østen, brukt til et annet formål enn til å fange fisk. Det var Jesus Kristus som brukte den. Han sto i den og fortalte en stor folkemengde som hadde trengt slik innpå ham at han hadde måttet forlate stranden, en rekke profetiske lignelser. Etter at han hadde endt sin enestående tale, lot han folket fare, kom opp på stranden og gikk inn i et hus. Her ba hans disipler ham om å forklare en av de lignelsene han hadde fortalt, den om en fiende som sådde ugress i hveteåkeren. Jesus ga dem ikke bare den forklaringen de hadde bedt om, men han fortalte dem også en rekke andre lignelser, blant annet den følgende, om noten:

³ «Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; når den er blitt full, drar de den på land og setter seg ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. Således skal det gå til ved verdens ende [i avslutningen på tingenes ordning, NW]: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.» — Matt. 13: 47—50.

 4. a) Hvem er den «gode» fisken, som blir samlet sammen i kar, et bilde på? b) Hvem blir billedlig framstilt ved den «råtne» fisken, som blir kastet?

⁴ Jesu lignelser om himlenes rike har alle sammen å gjøre med dem som er medarvinger med ham til det himmelske rike. Den «gode» fisken, som blir samlet sammen i kar, er derfor et bilde på dem blant menneskene som viser seg verdige til å få regjere sammen med Jesus Kristus i det himmelske rike. (Åpb. 7: 1—8; 14: 1—5) Guds himmelske rike ble opprettet da hedningenes tid endte i 1914. De trofaste apostlene og mange andre av Jesu Kristi trofaste disipler døde lenge før den tiden. Hvem er så disse symbolske fiskene, som blir fanget og sortert og, for å si det slik, samlet sammen i kar i avslutningen på tingenes ordning, som vi nå befinner oss i? De er levningen av Rikets arvinger, som i vår tid utgjør den «tro og kloke tjener»-klasse på jorden. (Matt. 24: 45—47) De «råtne» symbolske fiskene, som blir kastet i den symbolske ildovnen, er de kristne som viser seg å være utro mot det himmelske kall, og som således blir «onde» og fortjener å bli ødelagt.

 5. Hvem er de som kaster noten, et bilde på? Begrunn svaret.

⁵ Hvem er så i oppfyllelsen av denne profetiske lignelsen de som kaster noten og haler den opp på stranden og så sorterer fisken? Det er englene. Det er ikke de kristne på jorden som skiller de «gode» symbolske fiskene fra de «råtne» og kaster de «råtne» i den symbolske ildovnen. De salvede kristne er ikke bemyndiget til å avgjøre hvem som er skikket for Guds himmelske rike, og hvem som på den annen side bør bli ødelagt for evig. De er ikke satt til dommere over slike som er blitt Guds salvede tjenere. (Rom. 14: 4) Det er englene, som var sammen med den herliggjorte Jesus Kristus da han kom til sitt himmelske rike ved slutten av hedningenes tid, som utfører dette atskillelsesarbeid under Kristi ledelse. (Matt. 13: 40, 41; 24: 30, 31; 25: 31, 32) Men hva er noten et bilde på?

 6. Hva er så noten et bilde på?

⁶ Som Jesu lignelse viser, samler en not inn alle slags fisk og andre skapninger som lever i havet. Jødene, som sto i paktsforhold til Jehova Gud, hadde ikke lov til å spise enkelte slags fisk og sjødyr. (3 Mos. 11: 9—12) De jødiske fiskerne måtte derfor sortere det som ble fanget i noten. Det som det ifølge Guds lov var forbudt å spise, kastet de. I betraktning av dette må noten være et bilde på et redskap som de hellige engler gjør bruk av under Jesu Kristi ledelse. Noten symboliserer den jordiske organisasjon som hevder at den er Guds menighet, som Gud har inngått den nye pakt med ved mellommannen Jesus Kristus. Denne organisasjonen hevder således at den er det åndelige Israel, det hellige folk som Gud har salvet med sin ånd for at de skal regjere sammen med Jesus Kristus i det himmelske rike, og innbefatter både dem som med rette og dem som med urette kommer med denne påstand. Den innbefatter derfor kristenheten med dens hundretusenvis av tilhengere, som hevder at de er kristne, og som tilhører hundrevis av såkalte kristne sekter.

 7. Hvem må arbeide under englenes ledelse hvis den symbolske noten skal kunne samle inn fisk av alle slags, og hvordan er god «fisk» blitt samlet inn?

⁷ Det er riktignok slik at den symbolske noten er i englenes hender, idet englene samarbeider som en gruppe arbeidere, men hvis «noten» skal kunne samle inn symbolsk fisk av alle slags, må de som tilhører «not»-organisasjonen, arbeide. De må utføre et innsamlingsarbeid på jorden i kristendommens navn. Englene i himmelen utfører bare et usynlig arbeid, mens de organiserte medlemmene av «not»-organisasjonen utfører det direkte, det synlige arbeid. Bare et mindre antall av dem som tilhører denne organisasjonen, «fisker» i virkeligheten i samsvar med Guds instrukser gjennom Kristus og i samsvar med de bibelske prinsipper. Følgelig er det bare disse arbeiderne som samler inn god «fisk», mennesker som er skikket for det himmelske rike. Dette viktige arbeidet er blitt ledet av englene i himmelen under Kristus i «avslutningen på tingenes ordning», som vi har befunnet oss i siden hedningenes tid utløp i 1914. De har samlet inn den gode «fisken» i symbolske kar.

 8. Hvordan kom den gode «fisken» i fangenskap under Babylon den store i 1914—1918?

⁸ Flere år før 1914, det år som innledet «avslutningen på tingenes ordning», var arbeidet med å samle inn den gode «fisk», med å ta ut de sanne kristne av kristenheten, blitt påbegynt. På forskjellige steder verden over dannet de menigheter som var atskilt fra kristenheten. I årene 1914—1918 ble så den første verdenskrig utkjempet, i første rekke av kristenhetens nasjoner. Under denne krigen kom de menigheter som besto av virkelig innvigde, døpte kristne, i trelldom under kristenheten. Ettersom kristenheten er den mektigste delen av det religiøse systemet Babylon den store, kom de i et fangenskap som kan sammenlignes med det fangenskap jødene kom i da de ble ført i landflyktighet og måtte oppholde seg i det gamle Babylon etter at Jerusalem var blitt ødelagt i år 607 f. Kr. Men skulle de kristne fortsette å være i dette fangenskap?

 9. Hvorfor var ikke «avslutningen på tingenes ordning» en tid da den gode «fisken» skulle være i fangenskap under Babylon den store?

⁹ Nei, det skulle de ikke. Hedningenes tid hadde endt i 1914, det år da den første verdenskrig brøt ut, og «avslutningen på tingenes ordning» hadde således begynt. I sin lignelse om noten viste Jesus at det i denne tidsperioden skulle finne sted en atskillelse blant dem som hevdet at de var salvede arvinger til «himlenes rike». Den tid hadde nå kommet da englene i himmelen under Kristi ledelse ville få det travelt med å hale den symbolske noten opp på «stranden» og kaste bort den «fisk» som var «råtten», og samle den «gode», de mennesker som Guds lov godkjente, sammen i «kar»; i menigheter. Og det var nettopp dette de gjorde.

10. a) Når og hvordan begynte den gode «fisken» å komme ut av det babyloniske fangenskap? b) Hva har den råtne «fisken» allerede fått erfare, og hvorfor?

¹⁰ Våren 1919 begynte de sanne kristne, som hadde vært i fangenskap under Babylon den store, å komme ut derfra. Oppfordringen fra himmelen lød: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 4) Babylon den store er det verdensrike som består av falsk, babylonisk religion, og det innbefatter kristenheten, som har forsøkt å blande sammen kristendom og babylonisk religion. Oppfordringen fra himmelen innbefattet derfor at de måtte gå ut fra kristenheten. De hundrevis av millioner av «råtne» symbolske fisker som fortsetter å være i kristenheten, vil snart bli kastet i den symbolske ildovnen og ødelagt fullstendig. De er allerede på vei mot ødeleggelse; for blant de hyklerske kristne er det «gråt og tenners gnissel». (Matt. 13: 50) Hvorfor forholder det seg slik? Det gjør det fordi de ikke har gått ut fra Babylon den store, som Guds sanne folk skulle gjøre, og de har derfor del i hennes synder og har allerede fått føle forløperne for hennes ødeleggende plager. Snart, til Guds fastsatte tid, vil de bli ødelagt sammen med Babylon den store og hennes politiske elskere.

11. Hvor stor del av dem som hevdet at de var kristne, kom ut av Babylon den store, og hvordan ble de samlet «i kar»?

¹¹ I motsetning til Babylon den stores elskere fulgte Jehovas salvede, kristne vitner oppfordringen fra himmelen i 1919. De utgjorde bare en minoritet av dem som hevdet at de var kristne, bare en levning av den sanne kristne menighet, som Jesus Kristus har bygd opp i løpet av de siste 1900 år. (Matt. 16: 18; Ap. gj. 2: 1—42) Under englenes ledelse ble de samlet «i kar», i menigheter av frigjorte kristne, som skulle tjene Jehova, Jesu Kristi Gud og Far.

12. Hvorfor ble ikke denne levning av den «gode» symbolske fisk straks tatt opp til himmelen?

¹² Selv om de som tilhører denne levning av den «gode» symbolske fisk, har håp om å få del i «himlenes rike», ble de ikke straks tatt opp til himmelen, noe de hadde ventet at de skulle bli. De hadde et arbeid å utføre nå i «avslutningen på tingenes ordning», før enden kommer for Babylon den store og hennes politiske elskere og deres hærer.

13. a) Hvilket arbeid blir utført i og med at Riket blir forkynt, i tillegg til at det blir avlagt et vitnesbyrd? b) Hvorfor måtte det arbeid som var blitt påbegynt på apostlenes tid, fortsette etter 1919?

¹³ Overalt på jorden har menneskene nå kjennskap til det kristne arbeid de som tilhører levningen, utfører, for de har utført sitt arbeid over hele jorden, slik som Jesus sa: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14) Rikets forkynnere avlegger imidlertid ikke bare et vitnesbyrd for alle folkeslag. I og med at de forkynner om Riket, tar de også del i et atskillelsesarbeid under englers ledelse. (Matt. 24: 30, 31, 40—42) Dette atskillelsesarbeidet var ikke fullført det år da frigjøringen fant sted, i 1919. For at det forutbestemte antall på 144 000 Rikets arvinger skulle bli løskjøpt fra jorden, måtte mer av den «gode» symbolske fisken bli fanget og samlet i «karene», i menighetene. Det arbeidet med å «fiske» som Jesus Kristus og hans 12 apostler påbegynte, måtte fortsette under «avslutningen på tingenes ordning». Og det var garantert at det skulle bli en stor fangst!

En mirakuløs fangst

14. a) Hvilket yrke hadde noen av døperen Johannes’ disipler? Når møtte Jesus fire av dem ved Den galileiske sjø? b) Når var den gunstigste tiden å fiske på?

¹⁴ Flere av Jesu apostler for 1900 år siden var fiskere av yrke og fisket i Den galileiske sjø. De var disipler av døperen Johannes, og Jesus Kristus ble kjent med dem i den øvre delen av Jordan-dalen om høsten i år 29, noen dager etter at han selv var blitt døpt i vann. (Joh. 1: 35—45) Noen måneder senere, i det etterfølgende år, kom Jesus igjen i kontakt med disse fiskerne, denne gang ved Den galileiske sjø. På det tidspunkt var døperen Johannes blitt kastet i fengsel av kong Herodes, og Jesus hadde begynt å forkynne det budskap som døperen Johannes hadde forkynt, nemlig: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 12—17) En dag forkynte Jesus om Guds rike for menneskene på stranden av Den galileiske sjø i nærheten av et sted hvor fire fiskere hadde holdt på å arbeide med sine garn. Blant jødene den gangen var det mest vanlig å fiske ved hjelp av garn av forskjellige slag, hvorav fire er nevnt i Bibelen. (Hab. 1: 15, 16; Pred. 9: 12; Sl. 35: 7, 8) Den gunstigste tiden å fiske på mente en var om natten, etter solnedgang og før soloppgang.

15, 16. a) Under hvilke omstendigheter sa Jesus til Simon og dem som var sammen med ham i båten, at de skulle kaste noten til en fangst? b) Hva ble resultatet av det som så hendte?

¹⁵ I Lukas, kapittel 5, leser vi: «Men det skjedde da folket trengte seg innpå ham og hørte Guds ord, og han sto ved Gennesaretsjøen [Den galileiske sjø], da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skylte garnene. Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land; og han satte seg i båten og lærte folket. Da han hadde sluttet, sa han til Simon: ’Legg nå ut på dypet og kast noten til en fangst!’ Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevd hele natten og ikke fått noe; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

¹⁶ «Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulle komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg! for jeg er en syndig mann. For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; likeså Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, som var i lag med Simon.» — Luk. 5: 1—10, vers 4 fra UO.

17, 18. a) Hva var de fire fiskerne klar over at Jesus hadde gjort? b) Hvorfor gjorde ikke Jesus det Simon ba ham å gjøre, men hva gjorde han?

¹⁷ Simon Peter var ikke alene i sin båt. Hans bror Andreas var der også og muligens deres far, Johannes. Jakob og Johannes var sammen med sin far, Sebedeus, og leiefolkene i den andre båten. Peter og Andreas og Jakob og Johannes var klar over at Jesus hadde utført et mirakel, ettersom de plutselig fikk en mengde fisk i et område hvor det ikke hadde vært noe å få hele natten.

¹⁸ Dette økte deres verdsettelse av Jesus Kristus, som de allerede kjente. Peter, som nå mer enn noensinne følte hvor syndig han var, på grunn av at han hadde en slik hellig Guds mann om bord i sin båt, ba Herren Jesus gå fram ham. Jesus var imidlertid ikke innstilt på at bare han skulle forlate båten. Den tid hadde nå kommet da han bokstavelig talt skulle ha etterfølgere, slike som alltid fulgte ham. Jesus beroliget derfor Peter, som følte frykt på grunn av sin syndige tilstand. Beretningen sier: «Og Jesus sa til Simon: ’Frykt ikke! fra nå av skal du fange mennesker.’ Han sammenlignet således mennesker med fisk. Men sammen med hvem skulle Peter fange mennesker? Sammen med Jesus Kristus selv, for Jesus ba nå Peter følge ham og delta i et annet slags fiske, som skulle bestå i å «fange mennesker». Jesus ba også Peters bror Andreas følge ham og delta i dette nye arbeid. Begge fulgte oppfordringen.

19. Hva begynte Jakob og Johannes å gjøre i mellomtiden, og hvor lenge fortsatte de med det?

¹⁹ I mellomtiden hadde Jakob og Johannes og deres far, Sebedeus, som tok del i fisket på Den galileiske sjø sammen med Peter, begynt å bøte garnene, ettersom de hadde revnet på grunn av den mirakuløse fangsten. Jesus dro nå, fulgt av Peter og Andreas, ned til sjøstranden og kalte på Jakob og Johannes, som satt i sin båt, og oppfordret også dem til å følge ham og delta i et annet og mer omfattende «fiske». De gjorde det, for beretningen sier: «Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.» — Luk. 5: 10, 11.

20. Hvordan beskriver Matteus og Markus det som fant sted da disse fire fiskerne ble kalt?

²⁰ Apostelen Matteus og disippelen Markus gir en mer kortfattet beskrivelse av det som fant sted da disse fire fiskerne ble kalt, men begge viser at Jesus direkte sa til alle fire at de skulle få bli menneskefiskere. Markus 1: 16—20 sier: «Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. Og da han var gått litt lenger fram, så han Jakob, Sebedeus’ sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten, og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.» — Matt. 4: 18—20.

21. a) Hvordan kunne Jesus, som var tømmermann av yrke, lære disse fire mennene opp til å bli menneskefiskere? b) Hvorfor kunne de være forvisset om at de som menneskefiskere ikke behøvde å frykte for sitt utkomme?

²¹ Jesus fanget her selv fire «fisker», fire mennesker. Selv om han hadde vært tømmermann i innlandet, i byen Nasaret, og ikke fisker, visste han hvordan han skulle fange mennesker, symbolsk fisk. Og det var dette arbeid han nå tok fatt på, vel seks måneder etter at han var blitt døpt i Jordan-elven og salvet med Guds hellige ånd. Som en erfaren mann visste han også hvordan han skulle lære andre å bli menneskefiskere. Med dette i tankene kalte han disse fire fiskerne, som skulle følge ham og få opplæring. Av den grunn måtte de forlate sitt fiske på Den galileiske sjø. En vanlig fisker kan selge den fisken han fanger, og på den måten skaffe seg det han trenger til livets opphold. En menneskefisker kan imidlertid ikke selge de menneskene han fanger, og på den måten tjene til livets opphold. Hvordan skulle så Peter og Andreas og Jakob og Johannes, som nå skulle være menneskefiskere og stadig følge Herren Jesus Kristus, den største fiskeren av dem alle, få det de trengte? Jesus selv hadde forlatt alt da han gikk til døperen Johannes for å bli døpt, og han hadde aldri vendt tilbake til tømmermannsyrket, men likevel hadde Jehova Gud sørget for å dekke hans behov i den tid han hadde vært menneskefisker.

De behøvde ikke å frykte for sitt utkomme

22. a) Hvorfor hadde de ingen grunn til å tvile på at de skulle ha framgang som menneskefiskere? b) Hvorfor førte ikke Jesu død til at det ble satt en stopper for dette arbeidet med å fange mennesker?

²² Det var ingen grunn til at disse tidligere fiskerne skulle tvile på at de ville ha framgang som menneskefiskere, så lenge de arbeidet under ledelse av den store fisker Jesus Kristus. På hans oppfordring hadde Peter og Andreas i tro kastet sin not til en fangst i Den galileiske sjø på et sted hvor det så ut til at det ikke var noe fisk, og likevel fått så mye fisk at de hadde måttet be Jakob og Johannes, som drev fiske sammen med dem, om hjelp. Deres garn revnet, og det ble halt om bord en slik mengde fisk, at begge båtene deres holdt på å synke. Ettersom Jesus kunne sørge for at de fikk en slik fangst av skapninger med skjell og finner, ville han uten tvil også ha framgang når det gjaldt å fange mennesker, symbolsk fisk. Det at Jesus døde på torturpelen om lag tre år senere, førte ikke til at det ble satt en stopper for arbeidet med å fange mennesker, et arbeid som var mer betydningsfullt enn det å fange fisk. På den tredje dag oppsto Jesus fra de døde og var da i stand til å hjelpe sine trofaste etterfølgere til på nytt å ta fatt på arbeidet med å fange mennesker.

23. a) Førte det at Jesus oppsto til åndelig liv, til at apostlene kom i en dårligere stilling som menneskefiskere? b) Hva var grunnen til at sju av disiplene var samlet ved Den galileiske sjø etter Jesu oppstandelse?

²³ Jesus var riktignok ikke sammen med dem i kjødet, ettersom han var blitt oppreist fra de døde som en udødelig åndesønn av Gud og derfor befant seg på det åndelige tilværelsesplan. Men han var nå bedre i stand til å sørge for at dette arbeidet med å fange mennesker hadde framgang i verdensomfattende målestokk. Han kom med en oppmuntrende forsikring om dette ved en anledning vel en uke etter at han var blitt oppreist fra de døde, noe som fant sted på den 16. dagen i lunarmåneden nisan i år 33. Gjennom de engler som viste seg for noen av hans disipler den morgenen han oppsto, sa han til sine trofaste apostler at de skulle forlate Jerusalem og provinsen Judea og dra nordover til provinsen Galilea. Der skulle han vise seg for dem og gi dem ytterligere instrukser. (Matt. 26: 32; 28: 7—10, 16; Mark. 16: 6, 7) Slik gikk det til at sju av Jesu disipler ved en anledning var samlet i nærheten av Den galileiske sjø, som også ble kalt Tiberias-sjøen.

24, 25. a) Hva måtte disse sju svare en som sto på stranden, etter at de hadde fisket hele natten? b) Hva sa han at de skulle gjøre, og hvordan kom de seg etterpå inn til stranden?

²⁴ Da Peter sa at han ville gå av sted og fiske, sa de andre seks at de ville gå med ham. Hele natten forsøkte de å få fisk i sine garn, men fikk absolutt ingenting. Da det led mot morgenen, fikk de se en person på stranden. Han ropte ut til dem der de satt i sin lille båt: «Barn! har I fisk?» De svarte: «Nei.» Sa han så til dem at de skulle slutte?

²⁵ Vi leser: «Han sa til dem: Kast garnet på den høyre side av båten, så skal I få! De kastet det da ut, og nå var de ikke i stand til å dra det opp, så meget fisk var der. Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da nå Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om seg — for han var naken — og kastet seg i sjøen; men de andre disipler kom med båten — de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen — og dro garnet med fiskene etter seg. Da de var steget i land, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød. Jesus sier til dem: Kom hit med noe av den fisk som I nå fikk! Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre, og enda det var så mange, gikk garnet ikke i sønder.»

26. a) Hvorfor kan de ha spurt seg selv om hvem han var? b) Hvorfor sies det at dette var tredje gangen han åpenbarte seg for sine disipler etter sin oppstandelse?

²⁶ Jesus viste seg nå ikke i det materialiserte legeme som han hadde hatt da han hadde vist seg tidligere. Det er grunnen til at vi leser: «Jesus sier til dem: Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forsto at det var Herren. Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for sine disipler etter at han var oppstanden fra de døde.» (Joh. 21: 1—14) Dette var nemlig tredje gangen Jesus åpenbarte seg for sine apostler da alle sammen eller over halvparten av dem var samlet. Første gangen han åpenbarte seg for dem, om kvelden den søndagen han ble oppreist fra de døde, materialiserte han seg og spiste litt stekt fisk for å bevise for dem at det ikke var en ånd de så. — Luk. 24: 22—43; Joh. 20: 19—25.

27. Hvorfor var det passende at Jesus to ganger viste sin makt ved på mirakuløs måte å fylle apostlenes garn med fisk?

²⁷ Det var meget passende at Jesus Kristus to ganger viste sin makt ved på mirakuløs måte å fylle apostlenes garn med fisk. Han er «den siste Adam», og den første Adam i Edens hage var i visse henseender «et forbilde på den som skulle komme». (1 Kor. 15: 45; Rom. 5: 14) Den første Adam og hans hustru fikk av Gud, Skaperen, befaling om å ’råde over fiskene i havet’ og dyrene på jorden. (1 Mos. 1: 26—28) Og i Salme 8: 5—9 var det forutsagt at den «siste Adam», Jesus Kristus, skulle være hersker til og med over havets fisker, og vi har flere beretninger som bekrefter at han utøvde slik makt, for på den måten å fremme Guds rikes interesser. (Heb. 2: 5—9) Det han gjorde da han ble stilt overfor spørsmålet om hvorvidt han betalte tempelskatt, er et eksempel på dette. Han sa til Simon Peter: «Gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer opp; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for meg og deg!» — Matt. 17: 24—27.

28. a) Hvilken slutning var det logisk at apostlene trakk i betraktning av at de på mirakuløs måte hadde fått fangst? b) Hvorfor behøvde ikke Jesus å oppfordre dem til å bli menneskefiskere etter at de annen gang hadde fått fangst?

²⁸ Apostlene, som husket at Jesus hadde kalt dem til å fange mennesker, må ha blitt styrket i troen og oppmuntret til å utføre dette arbeid da Jesus ved to anledninger sørget for at de på mirakuløs måte fikk fangst. Det var ikke forgjeves at de på Jesu Kristi, den store fiskers, befaling hadde kastet noten til en fangst. De kunne derfor med rette vente at de når de som menneskefiskere på hans befaling kastet sin not, for å si det slik, ikke skulle finne den tom, men få en fangst i form av mennesker som skulle arve det himmelske rike. Etter at Jesus for annen gang på mirakuløs måte hadde gitt dem fangst i Den galileiske sjø, behøvde han derfor ikke å gjenta sin oppfordring til dem om å følge ham og slutte som vanlige fiskere for i stedet å bli menneskefiskere. Den oppstandne Jesus benyttet seg nå av en annen lignelse, for å vise hvor nødvendig det nå ville være å legge kjærlighet for dagen. I Johannes 21: 15—17 sies det således:

29. Hvilket spørsmål stilte Jesus deretter Peter, og hva svarte denne?

²⁹ «Da de nå hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn! elsker du meg mer enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Fø mine lam! Atter sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn! elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn! har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han tredje gang sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre! du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!»

30, 31. a) Hvorfor er det vanskelig å vite hva Jesus mente med pronomenet «disse» i sitt første spørsmål til Peter? b) Hvordan gjengir derfor forskjellige moderne oversettere spørsmålet?

³⁰ En fisker har ikke kjærlighet til fiskene, men en hyrde har kjærlighet til fårene sine, og det var særlig tilfelle i det land hvor Jesus oppholdt seg da han var på jorden. En hyrde følte dessuten at han var ansvarlig for de får som var i hans varetekt. Men akkurat hva Jesus hadde i tankene da han spurte Peter: «Elsker du meg mer enn disse?», er vanskelig å vite med sikkerhet. I den greske bibeltekst står det påpekende pronomenet «disse» i genitiv, flertall, og på gresk har denne kasus av pronomenet samme form i alle tre kjønn, både i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. En oversettelse av Det nye testamente av K. S. Wuest (1961) sier således: «Har du mer kjærlighet til meg . . . enn til disse (fisker)?» Jesus skulle altså ha spurt Peter om han elsket ham mer enn det fisket han drev på Den galileiske sjø. Den samme tanken kommer til uttrykk i G. M. Lamsas bibeloversettelse (1957), hvor det sies: «Elsker du meg mer enn disse ting?»

³¹ «Ungdomsoversettelsen» gir en annen tanke, idet den sier: «Elsker du meg mer enn disse andre gjør?» (Se også Lyder Bruns oversettelse, An American Translation, James Moffatts oversettelse og James Murdocks oversettelse.) Den natten Jesus ble forrådt til sine fiender, hadde Simon Peter skrytt med at han elsket Jesus mer enn de andre apostlene gjorde, men like etterpå unnlot han å vise at han hadde en slik kjærlighet. (Matt. 26: 31—35, 55, 56, 69—75) Men ved Den galileiske sjø skrøt han ikke med at hans kjærlighet til Jesus var større enn de andres. The New English Bible (Det nye testamente, 1961) sier imidlertid: «Elsker du meg mer enn alle andre?»

32. Hvilke egenskaper måtte Peter legge for dagen for å vinne mennesker for Gud, og hvilken egenskap måtte han ha for å kunne hjelpe dem til å bli i organisasjonen?

³² Uansett hva pronomenet «disse» her sikter til, viste Jesus ved denne anledning Peter hvordan han kunne vise sin kjærlighet til sin usynlige, oppstandne Herre og Mester, nemlig ved på en kjærlig måte å dra omsorg for sin Mesters «får» på jorden. Når det gjaldt å vinne mennesker for Gud, måtte Peter legge for dagen de samme egenskaper som en fisker, men for å kunne hjelpe dem til å bli i organisasjonen måtte han som underhyrde legge inderlig kjærlighet for dagen overfor sin Mesters «får».

Befalinger om å delta i et verdensomfattende «fiske»

 1. Når viste den oppstandne Jesus seg igjen for sine apostler, og hva sa han ifølge Matteus til dem?

DET var sannsynligvis kort tid etter dette at den oppstandne Jesus igjen viste seg for sine disipler i Galilea, denne gangen for alle sine 11 trofaste disipler, ikke ved sjøen, men på et fjell. Apostelen Matteus skriver om dette: «De elleve disiplene dro til Galilea til det fjellet hvor Jesus hadde påbudt at de skulle møtes, og da de så ham, bøyde de seg ned for ham, men noen tvilte. Og Jesus kom bort og talte til dem og sa: ’Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.»

 2. a) Var arbeidet med å gjøre disipler begrenset til de 11 trofaste apostlene? Begrunn svaret. b) I hva slags «fiskevann» skulle arbeidet bli utført?

² Det er trolig at det var mange flere på fjellet enn bare de 11 trofaste apostlene. (Matt. 28: 16—20, NW) Det kan være denne anledningen apostelen Paulus, som ble utvalgt senere, sikter til når han sier: «Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang — av dem er de fleste ennå i live, men noen er hensovet.» (1 Kor. 15: 7) Det er ingen tvil om at arbeidet med å gjøre disipler ikke var begrenset til de 11 trofaste apostlene. Bibelen viser tydelig at også andre tok del i det. Alle disiplene skulle være menneskefiskere, også de som nylig var blitt disipler, noe Jesu lignelse om noten viser. De skulle ikke bare fange «fisk» i den lille «dam» hvor de kjødelige jøder befant seg, men i hele det store menneskehav, blant «mennesker av alle folkeslag». Og dette arbeidet skulle pågå helt fram til «avslutningen på tingenes ordning», den tid som vi nå lever i.

 3. a) Hvor mange «fisker» hadde Jesus fanget fram til pinsedagen i år 33? b) Hvor stor var fangsten på pinsedagen, og hvem deltok i «fisket»?

³ Det arbeid som Jesus med sine apostlers og evangelisters hjelp utførte på jorden for å fange mennesker, førte bare til at omkring 120 disipler ble samlet inn. Minst så mange hadde kommet sammen i en sal i Jerusalem om morgenen på pinsedagen i år 33. Hvor var så de andre av de 500 som hadde vært vitne til at han åpenbarte seg på fjellet i Galilea? (Ap. gj. 1: 15 til 2: 4) Før denne bemerkelsesverdige pinsedagen hadde Jesus Kristus ikke samlet sine etterfølgere og organisert dem i kristne menigheter som var atskilt fra den jødiske synagoge. Men nå, på den sjette dagen i lunarmåneden sivan i år 33, tok øvde menneskefiskere, som hadde fått opplæring av Jesus, fatt på sitt arbeid. Alle disse 120 disiplene, som var forsamlet i denne salen i Jerusalem, tok, etter at de gjennom Kristus var blitt salvet med Guds hellige ånd, del i arbeidet med å fange mennesker, som om de hadde et felles garn eller en felles not. Akkurat som det på mirakuløs måte ble stor fangst ved de to anledningene da det ble gjort spesielle anstrengelser for å fange fisk i Den galileiske sjø, ble det nå på mirakuløst vis en stor fangst av symbolsk fisk. Den dagen ble omkring 3000 fanget i denne «noten», for et så stort antall ble døpt i Jesu Kristi navn. De holdt seg til de apostoliske «fiskerne» og kom sammen med dem på møter. — Ap. gj. 2: 5—47.

 4. Når begynte «fisket» i internasjonalt farvann, og hvem ble først fanget?

⁴ Tre år, fire måneder og ti dager senere, om høsten i år 36, ble den kristne «noten» under ledelse av den herliggjorte Jesus Kristus, den himmelske fisker, kastet ut i internasjonalt farvann, for å si det slik. Dette fant sted da fiskeren Peter sammen med seks andre trofaste kristne jøder ble sendt til havnebyen Cesarea for å forkynne Rikets budskap for den italienske høvedsmannen Kornelius og en gruppe andre hedninger, som denne hadde samlet i sitt hus. Gud velsignet menneskefiskeren Peters arbeid, og gjennom den herliggjorte Jesus Kristus utgjøt han sin hellige ånd over de troende hedningene. På den måten ble den første «fisken» blant hedningene samlet inn, de første blant hedningene som skulle bli en del av himlenes rike. — Ap. gj. 10: 1 til 11: 12.

I «avslutningen på tingenes ordning»

 5. Hvilken tid nærmer vi oss ifølge Jesu lignelse om noten, og hva kan sies om det åndelige fiske som nå pågår?

⁵ Siden den ikke-jødiske mannen Kornelius i Cesarea ble fanget i den kristne «noten», har de kristne menneskefiskerne fortsatt sitt arbeid i alle «vann», og dette arbeidet pågår fremdeles, i «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 28: 20, NW) Den tid er nå meget nær da Kristi hellige engler vil kaste den «råtne» symbolske fisken i den symbolske ildovnen. (Matt. 13: 47—50) Tiden blir stadig mer kritisk etter hvert som årene går, men dette åndelige fisket må fortsette.

 6. a) Hva måtte de som kastet «noten» i 1919, ha? b) Hvordan ble virksomheten i organisasjonen gjenopplivet i 1919, og hva var hensikten med dette?

⁶ Akkurat som Jesu apostler måtte ha stor tro for å kunne kaste sin not i Den galileiske sjø ved de to omtalte anledningene, måtte de sanne menneskefiskerne ha stor tro for å kunne adlyde Kristi befaling og kaste sin «not» i 1919, året etter den første verdenskrigs slutt. Om våren det året ble tre av Selskapet Vakttårnets direktørera og fem av dets andre fremtredende medlemmer sloppet ut av det føderale fengslet i Atlanta i Georgia i USA, og Internasjonal Bibelstudieforening fikk igjen lov til å virke fritt. Disse innvigde, døpte kristnes virksomhet, som på grunn av forfølgelse fra religiøse lederes og militaristiske regjeringers side hadde vært sterkt hemmet verden over under den første verdenskrig, ble reorganisert. Det var som om de i likhet med profeten Jonas var blitt spydd ut av magen på en stor fisk, slik at de igjen kunne profetere. Hvorfor fikk disse innvigde kristne en åndelig oppstandelse? Fordi de skulle fortsette å fange «fisk»! Selv om hedningenes tid hadde utløpt tidlig på høsten i 1914, var det verdensomfattende arbeidet med å fange mennesker ennå ikke fullført. «Noten» måtte igjen kastes!

 7. Hvordan utgikk befalingen om å ’kaste noten til en fangst’, og hvordan ble den fulgt?

⁷ Med dette for øye ble det i bladet Vagt-Taarnet for september og oktober 1919 trykt en artikkel i to deler med tittelen «Salige er de som ikke frykter». Det første store stevne, med tusenvis av deltagere, ble dessuten holdt i Cedar Point i Ohio i USA i begynnelsen av september, og et nytt blad, The Golden Age (Den Gylne Tidsalder), begynte å komme ut den 1. oktober 1919. Den befaling disse innvigde kristne bibelstudenter fikk, var i virkeligheten: «Kast noten til en fangst!» Fryktløst og i lydighet mot denne befalingen kastet de sin «not» i «vann» hvor det under den første verdenskrig hadde vært lite «fisk» å få, ved å utvide forkynnelsen av ’det gode budskap om riket’, slik at den kunne nå ut til alle i menneskehavet. (Matt. 24: 14, NW) Ble det noen fangst?

 8. Hvilken rapport angående «fangsten» inneholdt bladet Vagttaarnet i 1925?

⁸ Statistikken over virksomheten i disse etterkrigsårene viser tydelig at det ble det. På side 263 i bladet The Watch Tower (Vagttaarnet) for 1. september 1925 ble det for eksempel sagt angående antallet til stede ved Herrens aftensmåltid verden over: «Vi gleder oss over at det var så mange til stede ved minnemåltidet, for det viser at det overalt er stor interesse for sannheten, og det er slik det bør være. Det samlede antall var ifølge de rapporter vi inntil nå har mottatt, 90 434, og det er 25 329 flere enn for et år siden.»

 9. Hva ble arbeidet først konsentrert om, og hvilket navn antok «fiskerne»?

⁹ I mer enn 12 år fra 1919 av ble det arbeid som disse kristne menneskefiskere utførte, i første rekke konsentrert om det å samle inn symbolsk fisk som skulle bli en del av himlenes rike, mennesker som skulle være Jesu Kristi medarvinger i det himmelske rike. I 1931 antok levningen av disse Rikets arvinger det bibelske navnet «Jehovas vitner», idet omkring 10 000 som var til stede ved et internasjonalt stevne i Columbus i Ohio som begynte søndag ettermiddag den 26. juli 1931, med glede vedtok en resolusjon om at de skulle anta dette navn, som er basert på Esaias 43: 10—12. Menighetene av Rikets arvinger verden over fulgte deres eksempel.

10, 11. a) Når var sannsynligvis all den symbolske fisken som skulle bli en del av Riket, blitt samlet inn? b) Hva skulle så «fiskerne» gjøre?

¹⁰ Den «fisk» som englene ved å gjøre bruk av «noten» skulle samle inn til Riket i løpet av 1900 år, fra pinsedagen av i år 33, skulle til slutt utgjøre et antall av 144 000. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1—5) Nå, etter at hedningenes tid hadde utløpt i 1914 og «avslutningen på tingenes ordning» dermed hadde begynt, skulle derfor det siste av denne Rikets «fisk» samles i «noten» som en oppfyllelse av Jesu profetiske lignelse i Matteus 13: 47—50. Alle disse siste medlemmene av levningen, som ved englenes arbeid ble samlet i «noten», ble selv gjort til menneskefiskere, akkurat som apostlene, som Jesus hadde kalt da de var opptatt med å fiske i Den galileiske sjø, ble gjort til menneskefiskere.b (Matt. 4: 18, 19; Luk. 5: 10) Det ser ut til at all den symbolske fisken som skulle bli en del av det himmelske rike, var blitt samlet inn omkring 1931—1935, slik at det forutbestemte tallet på 144 000 Kristi medarvinger da var fullt. (Matt. 22: 10, 11) Skulle så medlemmene av den salvede levning slutte med sitt «fiske»? Skulle de kaste vekk sin «not» og bare vente på å bli tatt opp til himmelen? Hvordan skulle de kunne finne bibelsk støtte for en slik handlemåte? Vi befinner oss fremdeles i «avslutningen på tingenes ordning». Vi må ikke glemme at Jesus sa til sine etterfølgere:

¹¹ «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.»

12. a) Fastsatte Jesus i Matteus 28: 19, 20 noe bestemt tidspunkt da arbeidet med å gjøre mennesker til hans disipler skulle opphøre? b) Hvor mange rapporterte i 1938 at de deltok i dette arbeidet, og hvem innbefattet uten tvil disse?

¹² Da Jesus sa disse ordene, som vi finner i Matteus 28: 19, 20 (NW), fastsatte han ikke noe tidspunkt i avslutningen på tingenes ordning da de som han snakket til, den klasse mennesker som var menneskefiskere, skulle slutte med sitt arbeid og ikke lenger gjøre disipler. Mennesker som ikke blir fanget for at de skal få del i himlenes rike, mennesker som ikke har et himmelsk håp, men ser fram til å få evig liv på en paradisisk jord under Guds himmelske rikes styre, kan derfor også bli Jesu Kristi disipler. Og det er en kjensgjerning at de kristne menneskefiskere fra 1935 av begynte å konsentrere sin oppmerksomhet om dem som Gud vil la få arve det jordiske paradis. Slike mennesker ble gjort oppmerksom på at de hadde mulighet til å bli beskyttet under den kommende Harmageddon-krigen og få leve i den rettferdige, nye ordning på jorden under Guds himmelske rikes styre.c I 1938 var det gjennomsnittlig 47 143 som hver måned rapporterte at de tok del i arbeidet med å fange symbolsk fisk, og virksomheten pågikk i 52 land verden over. Blant disse mennesker var det uten tvil mange som hadde et jordisk håp.

13. Hvilken virkning hadde den annen verdenskrigs utbrudd på arbeidet, men hvorfor fortsatte «fisket» i menneskehavet?

¹³ Det at den annen verdenskrig brøt ut i september 1939, var en stor hindring for arbeidet med å fange symbolsk fisk, mennesker som skulle bli Jesu Kristi disipler. Menneskefiskere måtte «fiske» i «opprørt vann», men trass i krigen og grusom forfølgelse arbeidet de hardt, i nattens mørke, for å si det slik. I en rekke land ble deres åndelige fiske forbudt av den regjering som hadde makten under krigen. Jehovas menneskefiskere får imidlertid ikke sitt «fiskekort» eller sine «fiskerettigheter» av denne verdens herskere. Salme 95: 3—5 sier: «[Jehova] er en stor Gud . . . han som eier havet, for han har skapt det.» Menneskehavet tilhører også ham, og han har gitt sine innvigde, døpte vitner «fiskerettigheter» i alle «vann», uten å ta i betraktning de restriksjoner som ubetydelige mennesker på enkelte steder forsøker å pålegge dem. Rikets arbeid, arbeidet med å fange den symbolske fisken, fortsatte derfor, selv om det på enkelte steder måtte utføres i hemmelighet. I 1941 ble Rikets budskap, som den symbolske fisken ble tiltrukket av, forkynt på 88 språk, både muntlig og ved hjelp av trykte hjelpemidler.

14. Hvorfor ble det midt under den annen verdenskrig nødvendig å innsette en ny president for Selskapet Vakttårnet?

¹⁴ Den 7. desember 1941 kom også De forente stater, det land hvor hovedkontoret for det åndelige fisket lå, med i den annen verdenskrig. Trettito dager senere døde den tilårskomne presidenten for hovedkontoret i Brooklyn i New York. Midt under verdenskrigen ble det således nødvendig å innsette en ny president, og den 13. januar 1942 ble det ansvarsfulle vervet lagt på skuldrene til en innvigd mann som var halvparten så gammel som den tidligere presidenten var da han døde.

15. Hvilken oppfordring som ble gitt i 1942, viste hvorvidt Jehovas organisasjon hadde mistet sitt mot og sin trygghetsfølelse, og hvordan reagerte de som tilhørte den?

¹⁵ Selv om menneskene i sin alminnelighet falt i avmakt på grunn av de fryktelige tilstander som den største krig som inntil da hadde vært på jorden, skapte, mistet ikke Jehovas organisasjon av menneskefiskere sitt mot og sin trygghetsfølelse. Fra dens hovedkontor på jorden lød oppfordringen til menneskefiskerne i alle «vann»: «Kast noten til en fangst!» Dette kom særlig tydelig til uttrykk i en hovedartikkel i to deler som sto i Vagttaarnet for 1. og 15 september 1942, og som var bygd over Jeremias 16: 16, hvor det sies: «Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier [Jehova], og de skal fiske dem, og deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.»d I avsnitt 8 (side 273) i annen del av denne oppildnende artikkelen ble det pekt på det kall som har gått ut til «menneskefiskerne», slik det blir vist i Matteus 4: 18—22 og Lukas 5: 1—11. Og selv om en ikke var klar over hvorvidt det opprørte «vannet» i det krigsherjede menneskehavet inneholdt noe symbolsk fisk, ble noten kastet, i tro og i tillit til den store fisker, Jesus Kristus.

16. a) Ble det noen fangst i krigsåret 1942? b) Hvilke ting viser at en var innstilt på å fortsette og utvide «fisket»?

¹⁶ Enten det nå var et mirakel eller ikke — fangst ble det. Det var ikke mulig å motta rapporter fra alle de «fiskere» som tok del i virksomheten i det mørke krigsåret 1942, men de rapporter som kom inn, viste at over 100 000 tok aktivt del i det åndelige fisket, og av disse var 7624 pionerer, forkynnere som brukte all sin tid som menneskefiskere. (Se Jehovas vitners årbok for 1943, side 221, som foreligger på engelsk.) Ordningen med reisende representanter som besøkte menighetene av menneskefiskere, trådte igjen i kraft. I dagene 18.—20. september 1942 ble «Den nye verdens teokratiske sammenkomst» holdt. Femtién byer sto i forbindelse med dette stevnets hovedby, Cleveland i Ohio, og 26 byer i andre land gjennomførte det samme programmet. I det offentlige foredraget, «Freden — kan den vare?», ble den fredsperiode som skulle følge etter den annen verdenskrigs slutt i 1945, omtalt, og det ble også vist at den organisasjon til fremme av internasjonal fred og sikkerhet som nå er kjent som De forente nasjoner, skulle bli gjenopplivet. I 1942 ble det lagt planer om å bygge et nytt trykkeri i Brooklyn og opprette bibelskolen Gilead for «fiskere» som skulle arbeide som misjonærer.

17. Hvordan var det tydelig at «fisket» hadde ført til at det ble en stor fangst, da den annen verdenskrig sluttet i 1945?

¹⁷ Alt det som var planlagt, ble gjennomført. Det at «noten» ble kastet, førte, i motsetning til hva en kanskje hadde ventet, til at det ble en stor fangst. I 1939 var det 61 589 menneskefiskere som verden over deltok i dette arbeidet, men i 1945, det år da den annen verdenskrig sluttet, var det 127 478 som hver måned deltok i «fisket», og av disse var 6719 pionerer, forkynnere som brukte all sin tid i dette arbeidet. Dette framgikk av de nødvendigvis ufullstendige rapportene. Det meste av denne symbolske fisken, de aller fleste av dem som ble samlet inn i løpet av disse årene og ble Kristi disipler, var mennesker som hadde et jordisk håp.

18. Hvordan var det i 1947 tydelig at de som nå ble samlet inn, var mennesker med et jordisk håp?

¹⁸ Antallet av dem som hadde Guds ånds vitnesbyrd om at de hadde et himmelsk håp, begynte følgelig å avta for hvert år. Og da antallet av menneskefiskere på jorden overskred antallet av de 144 000 Rikets arvinger, var det innlysende at den symbolske fisk som nå ble fanget, de mennesker som nå ble samlet inn, var disipler som hadde håp om å få leve for evig på jorden under Guds himmelske rikes styre. Dette var tydelig i 1947, for 21 år siden, da 181 071 «fiskere» regelmessig rapporterte at de tok del i virksomheten verden over, i 86 land.

19. a) Har det «fiske» som har pågått etter 1945, vært forgjeves? b) Hvorfor vil dette «fisket» snart være over?

¹⁹ Det at vi i lydighet mot Jesu Kristi, den store fiskers, befaling har kastet vår «not», har ikke vist seg å være forgjeves. Etter at krigen sluttet i 1945, er hundretusenvis av symbolske fisker blitt fanget. I dag er om lag en million av dem blitt innvigde, døpte disipler av Kristus og er blitt ordinert som menneskefiskere. Om kort tid vil dette store «fisket» være over. Dets avslutning vil bli avmerket av Harmageddon-krigen, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», da den «fisk» som er «råtten», vil bli tilintetgjort i «ildovnen». (Åpb. 16: 14—16) Det må bli en ende på «avslutningen på tingenes ordning», den tid da Jehovas store fisker, Jesus Kristus, sammen med sine hellige engler viser hvor «noten» skal kastes. Denne fryktelige ende nærmer seg, noe både de bibelske og de verdslige kjensgjerninger viser. Det er ingen grunn til at vi som menneskefiskere skulle gå opp på land, henge opp vår «not» og slutte med det arbeid vi har fått oss tildelt.

20. a) Hva vil det at vi trofast kaster «noten» selv om «fiskeplassene» noen steder kan se ut til å være «utfisket», føre til? b) Hvor kan «fiskerne» på slike steder dra for å få fangst?

²⁰ På enkelte «fiskeplasser» kan det kanskje se ut til at det ikke er mer å gjøre, at det er fullstendig «utfisket». På slike steder kan det nok være at det blir trukket opp mindre «fisk», men det at vi trofast kaster vår «not» ved å forkynne Rikets budskap og undervise menneskene og gi dem opplæring, vil alltid føre til at noen mennesker vil bli samlet inn, mennesker som vil bli innvigde, døpte disipler av den store fisker Jesus Kristus. Dette ser til og med ut til å være tilfelle på «fiskeplassene» i land hvor antallet av «fiskere» i organisasjonen ikke øker, men heller minker. De som har anledning til det, bør imidlertid dra med sine «båter» til urørte «fiskeplasser» eller til steder hvor det trengs flere menneskefiskere for å ta vare på den store fangst som det ser ut til at det er mulig å få.

21. Hvem er det som fortsatt leder dette arbeidet, og hvorfor bør vi fortsette å ʼkaste noten til en fangst’?

²¹ Den som har kalt oss til å utføre dette arbeid, Jesus Kristus, er den som leder arbeidet. Han vet hvor han leder oss. Han kan velsigne våre tilsynelatende fruktesløse anstrengelser med en forbausende fangst. Vi kan være forvisset om at han vil sørge for at all hans «fisk», alle de mennesker som vil bli hans innvigde, døpte disipler, vil bli samlet inn før alle de «råtne» skapningene i menneskehavet blir kastet i «ildovnen» i Harmageddon og de trofaste, utholdende menneskefiskerne blir belønnet med evig liv i fred og lykke i Guds nye ordning under det himmelske rikes styre. La oss så inntil den tiden kommer, den tid da Gud vil la sin dom bli fullbyrdet, ’kaste noten til en fangst’.