Maria (Jesu mor)

Definisjon: Den kvinnen som ble utvalgt av Gud og fikk det store privilegium å bli Jesu mor. Bibelen omtaler også fem andre kvinner som het Maria. Denne Maria var en etterkommer av kong David, av Juda stamme og datter av Eli. Første gang hun blir presentert for oss i Bibelen, er hun forlovet med Josef, som også var av Juda stamme og en etterkommer av David.

Hva kan vi lære av Bibelens beretning om Maria?

1) Å være villige til å lytte til det Gud sier gjennom sine sendebud, selv om det vi hører, først kan gjøre oss urolige eller virke umulig. — Luk. 1: 26—37.

2) Å ha mot til å handle i samsvar med det vi forstår er Guds vilje, og fullt ut stole på ham. (Se Lukas 1: 38. Som det blir vist i 5. Mosebok 22: 23, 24, kunne det få alvorlige konsekvenser hvis det ble oppdaget at en ugift jødisk pike var gravid.)

3) Gud er villig til å bruke et menneske uansett hvilket samfunnslag vedkommende tilhører. — Sammenlign Lukas 2: 22—24 med 3. Mosebok 12: 1—8.

4) Å bringe åndelige interesser i forgrunnen. (Se Lukas 2: 41; Apostlenes gjerninger 1: 14. Det var ikke påbudt at gifte jødiske kvinner skulle reise den lange veien til Jerusalem i påsken hvert år sammen med sin mann, men Maria gjorde det allikevel.)

5) Å verdsette moralsk renhet. — Luk. 1: 34.

6) Å være flittig når det gjelder å undervise sine barn i Guds Ord. (Dette avspeiles i det Jesus gjorde da han var 12 år gammel. Se Lukas 2: 42, 46—49.)

Var Maria virkelig jomfru da hun fødte Jesus?

Lukas 1: 26—31 forteller at engelen Gabriel kom til «en jomfru» som het Maria, med dette budskapet: «Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» Vi finner Marias reaksjon i vers 34: «Maria sa til engelen: ’Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann [siden jeg er jomfru, JB; når jeg ikke har omgang med en mann, NV; «kjenner jo ingen mann» — det semittiske uttrykk for å ha intim forbindelse med, fotnoten i EG]?’» Matteus 1: 22—25 sier: «Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin trolovede hjem til seg. Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han gav ham navnet Jesus.»

Er det fornuftig å tro på dette? Det var naturligvis ikke umulig for Skaperen, som dannet menneskenes forplantningsorganer, å sørge for at en eggcelle i Marias morsliv ble befruktet på en overnaturlig måte. Ved et mirakel overførte Jehova sin førstefødte himmelske Sønns livskraft og personlighetsmønster til Marias morsliv. Guds egen virksomme kraft, hans hellige ånd, beskyttet utviklingen av barnet i Marias morsliv, slik at det ble født som et fullkomment menneske. — Luk. 1: 35; Joh. 17: 5.

Forble Maria jomfru for bestandig?

Matt. 13: 53—56, EG: «Da Jesus hadde avsluttet sine lignelser, drog han videre. Han kom til sin hjembygd og underviste folk i synagogen der, slik at de undret seg stort og sa: ’Tro hvor han har denne visdommen fra, og denne undergjørende kraften? Det er da sønnen til tømmermannen? Og heter kanskje ikke hans mor Maria og hans brødre [gresk: adelfoi] Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene [gresk: adelfai] hans, bor de ikke her blant oss alle sammen?’» (Hvilken slutning vil du trekke ut fra dette skriftstedet? Var Jesus Marias eneste barn, eller hadde hun andre sønner og døtre?)

New Catholic Encyclopedia (1967, bd. IX, s. 337) kommenterer de greske ordene adelfoi og adelfai, som brukes i Matteus 13: 55, 56, og sier at disse ordene «hadde betydningen bror og søster i full, kjødelig forstand i den gresktalende verden på evangelistens tid. Den greske leser ville helt naturlig oppfatte dem slik. Henimot slutten av det fjerde århundre (ca. 380) la Helvidius stor vekt på dette i et verk som nå er gått tapt, for å vise at Maria hadde andre barn enn Jesus, i den hensikt å gjøre henne til et mønster for mødre med stor familie. St. Hieronymus, som var motivert av kirkens tradisjonelle tro på Marias evigvarende jomfruelighet, skrev en traktat mot Helvidius (383 e.Kr.) hvor han utformet en forklaring . . . som fortsatt gjerne brukes blant katolske teologer.»

Mark. 3: 31—35, EG: «Så kommer hans mor og hans brødre. De blir stående utenfor, men sender bud inn til ham og ber ham komme. Folket satt der i krets rundt ham, da noen kom med beskjeden: ’Din mor og dine brødre og søstre står utenfor og spør efter deg.’ Men han svarer: ’Hvem er min mor og mine brødre?’ Og med et blikk rundt på dem som sitter der, legger han til: ’Dette er min mor og mine brødre. Ja, den som gjør Guds vilje, han er min bror, min søster, og min mor.’» (Her blir det trukket et tydelig skille mellom Jesu kjødelige brødre og hans åndelige brødre, hans disipler. Det er ingen som hevder at omtalen av Jesu mor betyr noe annet enn det som står der. Er det da logisk å tro at hans brødre ikke var hans kjødelige brødre, men kanskje fettere? Når det siktes til slektninger og ikke til brødre, brukes det et annet gresk ord [syggenọn], som i Lukas 21: 16.)

Var Maria Guds mor?

Den engelen som gjorde henne kjent med den kommende, mirakuløse fødselen, sa ikke at hennes sønn skulle være Gud. Han sa: «Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle Jesus. Han skal være stor, ja, ’den Allerhøyestes sønn’ skal han kalles. . . . det hellige barn du føder, [skal] kalles Guds sønn.» — Luk. 1: 31—35, EG; uthevet av oss.

Hebr. 2: 14, 17, EG: «Siden da ’barna’ alle hadde del i den menneskelige natur, har også han selv [Jesus] ikledd seg kjøtt og blod . . . Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik.» (Men ville han ha vært ’lik sine brødre i ett og alt’ hvis han hadde vært både Gud og menneske?)

New Catholic Encyclopedia sier: «Maria er virkelig Guds mor hvis to forutsetninger er innfridd: at hun virkelig er Jesu mor, og at Jesus virkelig er Gud.» (1967, bd. X, s. 21) Bibelen sier at Maria var Jesu mor, men var Jesus Gud? I det fjerde århundre, lenge etter at nedskrivingen av Bibelen var avsluttet, formulerte kirken sin erklæring om treenigheten. (New Catholic Encyclopedia, 1967, bd. XIV, s. 295; se sidene 382, 383, under overskriften «Treenigheten».) På den tiden omtalte kirken Jesus Kristus som «sann Gud» i den nikenske trosbekjennelse. Senere, på kirkemøtet i Efesos i 431 evt., erklærte kirken at Maria var Theotọkos, som betyr «den gudefødende» eller «Guds mor». Men ingen bibeloversettelser inneholder det uttrykket og heller ikke den tanken. (Se sidene 209—213, under «Jesus Kristus».)

Fant det sted en ubesmittet unnfangelse da Marias mor unnfanget Maria? Ble Maria født uten arvesynd?

New Catholic Encyclopedia (1967, bd. VII, s. 378—381) sier om opprinnelsen til denne læren: «Bibelen lærer ikke uttrykkelig om den ubesmittede unnfangelse . . . De tidligste kirkefedrene betraktet Maria som hellig, men ikke som absolutt syndfri. . . . Det er umulig å oppgi noe nøyaktig årstall for når denne oppfatningen ble betraktet som en del av troen, men det later til at den har vært alment akseptert i det åttende eller niende århundre. . . . [I 1854 definerte pave Pius IX dette dogmet] ’som går ut på at den helligste jomfru Maria ble bevart ren for enhver besmittelse av arvesynden i sin unnfangelses første øyeblikk’.» Denne trossetningen ble stadfestet av det annet Vatikankonsil (1962—1965). — The Documents of Vatican II (New York 1966), redigert av jesuitten W. M. Abbott, s. 88.

Bibelen selv sier: «Det er her som med synden: den kom inn i verden ved ett menneske, og med synden også døden. Og slik nådde døden alle mennesker, siden de alle syndet.» (Rom. 5: 12, EG; uthevet av oss) Omfatter det også Maria? Bibelen forteller at Maria 40 dager etter Jesu fødsel frembar et syndoffer i templet i Jerusalem til renselse for urenhet, slik Moseloven krevde. Også hun hadde arvet synd og ufullkommenhet fra Adam. — Luk. 2: 22—24; 3. Mos. 12: 1—8.

Steg Maria opp til himmelen med sitt kjødelige legeme?

I 1950 kom pave Pius XII med en proklamasjon som gjorde dette dogmet til en offisiell trosartikkel i den katolske kirke. I sin kommentar til denne proklamasjonen sier New Catholic Encyclopedia (1967, bd. I, s. 972): «Det er ingen direkte omtale av opptagelsen i Bibelen, men i det utsendte dekretet fastholder paven at Bibelen er det egentlige grunnlaget for denne sannheten.»

Bibelen selv sier: «Kjøtt og blod kan ikke få del i Guds rike; det forgjengelige har ingen del i uforgjengeligheten.» (1. Kor. 15: 50, EG) Jesus sa at «Gud er ånd». Da Jesus ble oppreist, ble han igjen en ånd; han ble «et livgivende, åndelig vesen». Englene er ånder. (Joh. 4: 24; 1. Kor. 15: 45; Hebr. 1: 13, 14, EG) Hvor er det bibelske grunnlag for å si at noen skal få himmelsk liv i et legeme som er avhengig av de fysiske omgivelsene på jorden for å leve? (Se også sidene 297—300, under «Oppstandelse».)

Er det riktig å rette sine bønner til Maria og se på henne som en som går i forbønn for en hos Gud?

Jesus Kristus sa: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen!» Han sa også: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. . . . hver bønn bedt i mitt navn vil jeg oppfylle.» — Matt. 6: 9; Joh. 14: 6, 14, EG; uthevet av oss.

Vil bønner til Faderen gjennom Jesus Kristus bli mottatt med like stor forståelse og medfølelse som de ville ha blitt hvis de var blitt bedt gjennom en som har hatt del i kvinners erfaringer? Bibelen forteller følgende om Faderen: «Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Han er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (Sal. 103: 13, 14; 2. Mos. 34: 6) Og om Kristus, vår øversteprest, står det: «Han er jo heller ikke den som er ute av stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet; tvertimot, han er blitt prøvet i alt og har i sin likhet med oss fått kjenne de samme fristelser som vi — bare uten synd. La oss da tre frimodig frem for nådens trone, for å søke miskunn og finne Guds nådes hjelp i rette tid.» — Hebr. 4: 15, 16, EG.

Er det i harmoni med Bibelens kristne lære å ære mariabilder?

Det annet Vatikankonsil (1962—1965) oppmuntret direkte til en slik praksis. «Denne hellige synode . . . minner alle kirkens barn om å slutte sterkt opp om kultusen, spesielt den liturgiske kultus omkring den hellige jomfru. Den gir pålegg om at handlinger og andaktsøvelser vendt mot henne skal settes høyt, slik kirkens undervisende myndighet gjennom århundrene har anbefalt, og om at de dekreter som er utstedt i tidligere tider om venerasjon for bilder av Kristus, den hellige jomfru og helgenene, skal følges samvittighetsfullt.» — The Documents of Vatican II, s. 94, 95.

Bibelens svar — se «Billeddyrkelse», sidene 57—61.

Ble Maria vist noen spesiell ære i den kristne menighet i det første århundre?

Apostelen Peter nevner henne ikke i det hele tatt i sine inspirerte skrifter. Apostelen Paulus brukte ikke hennes navn i sine inspirerte brev, men omtalte henne bare som «en kvinne». — Gal. 4: 4.

Hvordan snakket Jesus selv til sin mor, og hvordan omtalte han henne?

Joh. 2: 3, 4: «Da tok vinen slutt [i et bryllup i Kana], og Jesu mor sa til ham: ’De har ikke mer vin.’ ’Kvinne, hva har du med mitt å gjøre [hvad gjør det for meg og deg, NKO; hvorfor komme til meg, JB]?’ sa Jesus. ’Min time er ennå ikke kommet.’» (Som barn underordnet Jesus seg under sin mor og sin adoptivfar. Men nå da han var voksen, avviste han vennlig, men bestemt å la seg lede av Maria. Hun tok ydmykt imot irettesettelsen.)

Luk. 11: 27, 28, EG: «Som han [Jesus] sa dette, var det en kvinne i mengden som ropte: ’Lykkelig det liv som bar deg, og det bryst du diet!’ Men han svarte: ’La oss heller si: Lykkelige de som hører Guds Ord og retter seg efter det!’» (Jesus hadde her virkelig en fin anledning til å vise sin mor en spesiell ære, hvis det hadde vært riktig å gjøre det. Han gjorde ikke det.)

Hva er den historiske opprinnelse til mariadyrkelsen?

Den katolske presten Andrew Greeley sier: «Maria er et av de mektigste religiøse symboler i den vestlige verdens historie . . . Mariasymbolet knytter kristendommen direkte sammen med de gamle religionene hvor mor-gudinnene ble tilbedt.» — The Making of the Popes 1978 (USA 1979), s. 227.

Det er interessant å se hvor læren om at Maria er Guds mor, ble stadfestet. «Konsilet i Efesos trådte sammen i Theotokos-basilikaen i 431. Denne byen var svært beryktet for sin dyrking av Artemis, eller Diana, som romerne kalte henne. Det ble sagt at hennes bilde her hadde falt ned fra himmelen. Byen lå under skyggen av det store templet som hadde vært viet til Magna Mater [den store mor] siden 330 f.Kr. I denne byen lå det ifølge tradisjonen et hus som Maria midlertidig hadde bodd i. Hvis det var et sted hvor tittelen ’den gudefødende’ så å si var nødt til å bli opprettholdt, måtte det være der.» — The Cult of the Mother-Goddess (New York 1959), E. O. James, s. 207.

Noen sier . . .

Tror dere på jomfru Maria?

Du kan svare: Bibelen sier klart og tydelig at Jesu Kristi mor var jomfru, og det tror vi. Gud var hans Far. Det barnet som ble født, var virkelig Guds Sønn, slik engelen hadde sagt til Maria. (Luk. 1: 35) Så kan du kanskje si: Men har du noen gang lurt på hvorfor det var så viktig at Jesus skulle bli født på den måten? . . . Bare på den måten kunne det bli tilveiebrakt en løsepenge som kunne gjøre det mulig for oss å bli befridd for synd og død. — 1. Tim. 2: 5, 6; og så kanskje Johannes 3: 16.

Eller du kan si: Ja, det gjør vi. Vi tror på alt det Bibelen sier om henne, og den sier tydelig at hun var jomfru da hun fødte Jesus. Jeg synes også at det Bibelen ellers forteller om Maria, er både lærerikt og stimulerende. (Bruk stoffet på sidene 256, 257.)

Dere tror ikke på jomfru Maria

Du kan svare: Jeg er klar over at det er mange som ikke tror at Guds Sønn ble født av en jomfru. Men vi tror det. (Vis et kapittel i en av våre bøker som drøfter dette spørsmålet.) Så kan du kanskje si: Men er det mer som er nødvendig hvis vi skal oppnå frelse? . . . Legg merke til hva Jesus sa i bønn til sin Far. — Joh. 17: 3.