Jag etter fred gjennom økt kunnskap
«Alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» — Es. 54: 13.
1. Hvorfor er synet så viktig?
MATERIELL føde har mye å si for vårt syn. Ved hjelp av synet er det mulig for oss å se skjønnheten i mange ting og oppfatte størrelsen av dem, og det hjelper oss også til å vite hva som foregår omkring oss. Hvor stor glede har vi ikke av å spise god mat, men hvor mye større glede har vi ikke av et godt syn! Hvor stor glede er det ikke å kunne se noe som er nær ved, eller noe som er langt borte, å kunne oppfatte dimensjoner, å se farger, maskiner i bevegelse, byggverk, å betrakte andre mennesker i arbeid og lek, å reise og se nye ting, å koble av med en bok og på den måten med vårt indre øye kunne se inn i fortiden eller i framtiden, reise til fremmede land, fly, svømme, bli ung igjen og være med i de opplevelser en leser om! Det er også mulig for oss å se for vårt indre øye kriger og splid i fortiden og i nåtiden, slik at det tilskynder oss til å jage etter fred. Synet er et vidunderlig redskap som kan brukes til å jage etter fred med Jehova, øynenes Skaper og den som har tilveiebrakt den føde som er nødvendig for å opprettholde synet.
2. Hva er nødvendig for å bevare et åndelig syn?
2 Det er mer nødvendig med åndelig føde for å få et åndelig syn enn det er med materiell føde for å få et godt bokstavelig syn. Akkurat som det er nødvendig hver dag å komme til et bestemt sted på en bestemt tid for å spise bokstavelig føde som er tilberedt av en som har fått i oppdrag å tilberede den, må vi også regelmessig, på et bestemt sted og på en bestemt tid ta til oss åndelig føde som blir servert av en som er kvalifisert til å servere dette viktige måltidet.
3. Hva må det stedet være som en velger for studium, uansett hvor det er?
3 Uansett hvilket sted en velger for å ta til seg åndelig føde, må det være et fredelig sted hvor en kan meditere, grunne på tingene og tenke over dem. Det er det sted en velger til å drøfte Bibelen med andre medlemmer av familien, og all oppmerksomhet må derfor kunne bli rettet mot det emne som skal studeres. Salme 133: 1, 3 (NW) påpeker fordelene ved dette: «Se! hvor godt og hvor behagelig det er at brødre bor sammen i enhet! Det er som Hermons dugg som faller på Sions fjell. For der har Jehova befalt velsignelsen å være.»
4. Hva bør vi tenke på når vi velger selve tidspunktet for studium?
4 Hvilket tidspunkt en skal velge til å studere, avhenger av hver enkelt, men for å få det størst mulige utbytte av den åndelige føden må det være et tidspunkt da sinnet er våkent, slik at en kan resonnere, trekke sammenligninger og danne seg bilder av de forskjellige begivenheter en leser om. Å studere sent på kvelden etter at en kanskje har arbeidet overtid, eller etter en dags arbeid etterfulgt av et par timers fjernsynunderholdning, vil en ikke ha stort utbytte av. Velg heller et tidspunkt som passer bedre, slik at du og din familie kan få størst mulig utbytte av studiet. Husk formaningen i Kolossenserne 3: 23, 24 (NW): «Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel som for Jehova, og ikke for mennesker, for dere vet at det er fra Jehova dere skal få den fortjente belønning som arven er.»
5, 6. a) Hvilke kvalifikasjoner må den ha som skal lede et gruppestudium? b) Hvorfor er det også nødvendig å ha disse egenskaper når en skal studere for seg selv?
5 Den som leder studiet ved disse åndelige måltider, må enten det er få eller mange til stede, være en som jager etter fred, og som forstår at den åndelige føden er så betydningsfull som det gis uttrykk for i Ordspråkene 3: 13—18: «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» Når vi anerkjenner at sann visdom kommer fra Jehova Gud, vil vi ivrig se fram til disse anledninger da vi kan komme sammen til familie- eller gruppestudier.
6 Menneskene må hver dag treffe avgjørelser, og de lar seg veilede av et eller annet. Det kan være deres religions læresetninger, eller menneskers idéer før og nå blandet sammen med eller farget av deres egne selviske tilbøyeligheter og følelser. Det de tror, vil bli en del av deres personlighet. Det de fyller sinnet med, vil være bestemmende for deres handlinger. Det er derfor at de som ønsker å tjene Gud og la Bibelen være deres veileder, må studere den daglig. (Jer. 10: 23; Ordspr. 3: 5, 6) Dette er noe hvert enkelt menneske må gjøre, slik at Bibelens prinsipper blir de prinsipper det lar seg lede av.
Fredsfyrstens eksempel
7—9. a) Hvordan er Jesus et eksempel for oss med hensyn til å utvikle det åndelige syn? b) Hva slags føde var det som ga Jesus et slikt syn?
7 Kristus Jesus er et enestående eksempel på en som regelmessig tok til seg føde fra Guds Ord. (Joh. 17: 3, NW) Han lot seg veilede av Jehovas prinsipper når han skulle treffe avgjørelser. (Matt. 19: 3—6) Dette resulterte i et bemerkelsesverdig framsyn. Helt fra ungdommen av studerte han regelmessig skriftene: «Jesus gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» (Luk. 2: 52) Når du leser Bergprekenen som Jesus holdt, og som er nedskrevet i Matteus’ evangelium, kapitlene 5—7, har du da lagt merke til alle de skriftsteder fra de hebraiske skrifter som Jesus behandlet og siterte i denne talen? Han kunne også se inn i framtiden og forutsi hva som skulle skje. Han fortalte for eksempel disiplene at Peter skulle komme til å fornekte ham tre ganger. (Matt. 26: 34) Han forutsa også den forfølgelse som ville komme. Som et bevis for at hans forutsigelse gikk i oppfyllelse, kan en sammenligne Johannes 16: 2 med Apostlenes gjerninger 8: 1.
8 Han kunne se enda lenger inn i framtiden, for i Matteus 24 og Lukas 21 finner vi profeter som Jesus kom med, og som blir oppfylt i våre dager, og dette er noe vi kan se hvis vi har et sunt, åndelig syn.
9 Jesus hadde stor åndelig innsikt, og han forsto betydningen av å sette det å gjøre sin himmelske Fars vilje først i sitt liv. Ja, han sa i virkeligheten: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34) Jesus kunne glede seg over å ha fred med Jehova Gud. Han lærte andre hvordan de kunne jage etter og oppnå den samme freden.
10—13. a) Vis ved et eksempel hvordan det er nødvendig med forberedelse for å oppnå likevekt og for å kunne undervise andre på en effektiv måte b) Hvem er det nødvendig å ha kunnskap om, og hvorfor må den være nøyaktig?
10 Den veiledning Jesus kom med, finnes i Bibelen, og hvis du er lik de mennesker som er beskrevet i Matteus 5: 6, har du all grunn til å kunne glede deg over denne freden: «Salige [lykkelige, NW] er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes.» Men for å oppnå frelse må du fortelle andre om disse vidunderlige tingene, slik det blir påpekt i Romerne 10: 10 (NW): «For med hjertet tror man til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.»
11 De som lar seg undervise, skal bli lærere, og lærere må ha kunnskap. Læreren Paulus sa til Timoteus: «Overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre.» (2 Tim. 2: 2) Å tilegne seg ny, interessant kunnskap er én ting, å kunne undervise andre er en annen ting. Å lære noe selv kan på en måte sammenlignes med å tilberede et måltid til seg selv. En gjør det kanskje da på en lettvint måte som resulterer i et lettere måltid eller bare et stykke smørbrød. På den måten får en ikke et styrkende måltid, og det varer ikke lenge før en begynner å undre seg over hvorfor en ikke føler seg noe særlig bra og ikke er lykkelig.
12 Men når vi skal overbringe det vi lærer, til andre, grunner vi over tingene, vi tenker ut forskjellige metoder som kan benyttes når vi skal undervise mennesker av forskjellige trosoppfatninger. Vi tilbereder på den måten mange åndelige måltider. Ved å være interessert i at andre skal få en god forståelse av Bibelens sannheter, oppnår vi også selv større modenhet. Vi blir i stand til å lære andre hvordan de kan tilegne seg kunnskap om Gud. Vi gleder oss over å ha fred med Jehova og kan hjelpe andre til å jage etter fred med ham.
13 Det er enda en grunn til at vi bør forvisse oss om at vår undervisning er nøyaktig og effektiv. De som vi underviser, må læres opp til å bli «dugelige til også å lære andre». Hvor mye mer krever det ikke å tilberede et godt måltid mat til sine venner, enn i all hast å lage i stand et stykke smørbrød til seg selv! Det krever imidlertid enda mer å lære disse vennene å lage en slik middag som de kan servere for sine venner. Den sannheten vi lærer trofaste mennesker, vil bli brakt videre til andre, men når slike mennesker forkynner, må de ikke legge til menneskers filosofier eller utvanne sannheten for å inngå kompromiss eller komme med sine egne fortolkninger. De må forklare Jehovas sannheter nøyaktig til alle rettsindige mennesker over hele jorden, slik at disse kan lære Guds vilje å kjenne og glede seg over den fred som kommer fra ham. Når vi søker etter fred, forstår vi derfor hvorfor det er nødvendig å ha kunnskap, nøyaktig kunnskap, ikke bare om Jehova Gud, men også om hans ofrede sønn, Jesus Kristus. Da den inspirerte bibelske skribenten Peter skrev til dem som søkte fred, sa han i sin bønn for dem: «Måtte dere få større ufortjent godhet og fred ved en nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre, ettersom hans guddommelige makt fritt har gitt oss alle de ting som gjelder liv og gudhengivenhet, ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte oss ved herlighet og dyd.» — 2 Pet. 1: 2, 3, NW.
14. Hvorfor har det så stor betydning at vi stadig bruker Bibelen når vi underviser velvillige mennesker?
14 Sannheten bør bli forklart på en enkel måte, slik Jesus forklarte den da han forkynte her på jorden. Han talte til menneskene i et språk de kunne forstå, og på en slik måte at de kunne gi opplysningene videre til andre. (Johannes 4; Lukas 24) Det er nødvendig å ha nøyaktig kunnskap for å kunne undervise på en enkel måte. For at andre skal kunne få en slik kunnskap, må vi vise dem hvor det vi lærer dem, finnes i Guds Ord, Bibelen. Hvis så de andre glemmer det vi har sagt, kan de finne det fram igjen i Bibelen, for den inneholder nøyaktig og pålitelig kunnskap, slik Jesus påpekte for 1900 år siden da han sa: «Ditt ord er sannhet.» — Joh. 17: 17.
15. Hva vil gjøre vårt studium til noe som vi med glede ser fram til?
15 For å få en slik kunnskap må en studere. Det å tilegne seg kunnskap bør ikke betraktes som en kjedelig oppgave som består i å granske tørre kjensgjerninger og lese mange bøker. Nei, det er et åndelig måltid som vi ser fram til med forventning. Vi bør ivrig jage etter disse Jehovas skatter. Vi gleder oss over å spise materiell føde hvis den er blitt omhyggelig tilberedt, slik at alle smaksstoffene kommer fram. Det krever tid å tilberede og spise et slikt måltid hvis det skal bli verdsatt og svare til våre forventninger. Slik er det også med den åndelige føden. Vi må lete og grave etter den hvis vi ønsker å oppnå den belønning som er lovt ifølge Ordspråkene 2: 4—6: «Dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud. For [Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.»
Nødvendig å tilegne seg kunnskap
16. a) Hva bør anspore oss til å studere regelmessig? b) Hvorfor er det nødvendig med åndelig føde?
16 Det er mange grunner for at vi bør tilegne oss kunnskap. Vi lever i en tid da vi snart skal få se slutten på denne onde verden. Presset blir stadig større, «dagene er onde». (Ef. 5: 16) Vi har behov for kunnskap. Mange som har gitt seg ut for å være Guds tjenere, er blitt ødelagt fordi de ikke hadde kunnskap. (Hos. 4: 6, 9) Vi kan ikke narre visdommens Gud. Han er den som har stilt opp de krav som vi må oppfylle for å få liv i hans framtidige, nye verden med paradisiske forhold. Vi må derfor ikke bedra oss selv ved å tro at det å tilegne seg større kunnskap bare er for noen få utvalgte. Alle må ha bokstavelig mat og drikke for å kunne holde seg i live. Det finnes ikke noen erstatning for dette som kan holde kroppen i live. For å få kunnskap finnes det heller ikke noe annet å gjøre enn å studere. Det kan derfor ikke være noen tvil om at «dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus». (Joh. 17: 3, NW) Men det er også noe annet som tilskynder oss til å tilegne oss kunnskap, og det er at vi har vår «lyst i [Jehovas] lov». (Sl. 1: 2) Hvis vi har en slik innstilling, kan vi være til stor nytte for Jehova Gud i arbeidet med å hjelpe andre i hans organisasjon til å vokse fram til modenhet og med å gjøre kjent for våre medmennesker den vei som fører til fred. Det hender ofte at vi må overtale andre mennesker til å spise materiell føde. «Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane! Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en framtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet.» — Ordspr. 24: 13, 14.
17—19. Hva er det nødvendig å gjøre for å kunne få tid til å studere og forberede seg til menighetens møter?
17 La oss først se litt på noe som kanskje hindrer mange i å tilegne seg kunnskap, nemlig tiden. Når er det best å studere, hvor mye tid kan jeg benytte til å studere, og hvilke tidsbesparende metoder vil gi meg størst mulig kunnskap? Tenk på den tiden du benytter til studium, som en investering som vil gi deg stort utbytte. Vil du investere rikelig og med omtanke på den måten, eller så sparsomt at det går med deg som med rike mennesker som dør av underernæring? I Efeserne 5: 15, 16 kommer Paulus med et godt råd: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.»
18 Du bør sette av tilstrekkelig tid hver uke til å forberede deg til menighetens bibelstudier. Du vil også ønske å lese gode, oppbyggende artikler som dem du finner i Vakttårnet og Våkn opp! Ditt ønske om å tilegne deg kunnskap vil også føre til at du studerer bibelske læresetninger og finner svar på spørsmål som andre måtte stille deg. Alt dette krever tid.
19 Det er mange som tar del i menighetens møter tre ganger i uken og leder et bibelstudium med en nyinteressert en gang i uken, men de har enda tre kvelder utenom dette til rådighet for studium eller andre gjøremål. Hvorfor ikke benytte en av disse kveldene til å studere Guds Ord sammen med din familie?
20. Hvilket prinsipp vil vi følge hvis det blir spørsmål om å avlyse eller utsette studiet?
20 For å få noe ut av disse studiene må de holdes regelmessig, til en bestemt tid og ikke bli utsatt fordi om et eller annet synes å komme i veien. I forbindelse med dette følger vi det prinsipp som er nedskrevet i Jehovas Ord i Matteus 6: 33: «Søk først Guds rike.» Det er bare når noe som er viktigere i Jehovas øyne, har krav på vår oppmerksomhet, at vi bør utsette disse studiene.
Hvorfor vi bør studere
21. Hva er avgjørende for om Jehova vil eller ikke vil gi oss kunnskap om seg og sin vilje?
21 Det mest alminnelige spørsmål som stilles, er: «Hvordan skal jeg studere?» Det viktigste er først og fremst å studere med den rette innstilling. Det som vil være avgjørende for om vi fortsatt vil få hjelp av Jehova eller ikke, er hvilket motiv det er som driver oss til å søke etter kunnskap. Dette blir tydelig vist i Matteus 13: 23: «Den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt.»
22. Hvilke kjensgjerninger må en anerkjenne for å gå framover i kunnskap?
22 Følgende kjensgjerninger bør repeteres inntil de har festet seg uutslettelig i vårt sinn og er blitt en del av vår tenkemåte. Når vi gjør det, vil vi fortsette å gå framover i kunnskap. De kristne må øke sin kunnskap. (Heb. 5: 12—6: 2; 2 Tim. 2: 15; Ef. 4: 13) Jehova er den største Lærer. (Es. 30: 20) Kristus Jesus er Mesterlæreren. (Matt. 5: 2; 13: 1—52; Mark. 4: 1, 2; 9: 31; Joh. 3: 2; 13: 13; 15: 1—8; 20: 16) Når vi tar til oss kunnskap, sitter vi ved guddommelige, himmelske læreres føtter. (Es. 54: 13; Joh. 6: 45) Jehovas ånd er absolutt nødvendig for å få kunnskap. (Joh. 14: 26; 4: 24; Ap. gj. 1: 16; 2 Pet. 1: 21; 1 Kor. 2: 10) Jehova har åpenbart seg selv og sine hensikter gjennom Bibelen. Den er et forrådshus for guddommelig visdom. (2 Tim. 3: 16, 17; Joh. 17: 17; 2 Pet. 1: 19, 21) Jehova bruker sin organisasjon til å undervise og fø sitt folk. (Matt. 24: 45—47) Tro derfor sannheten slik den blir lagt fram av den «tro og kloke tjener», uten å være mistenksom. (Matt. 24: 45; 1 Kor. 13: 7) Jehova underviser bare de saktmodige. (Sl. 25: 9) Jehovas undervisning bringer fred. (Es. 54: 13; Sl. 119: 165) Tilegn deg kunnskap til gagn for andre. (Ordspr. 15: 28; 20: 5; 14: 25) Det er ikke bare kunnskap Jehova krever at hans folk skal ha. (2 Pet. 1: 5—8) Vi må ha en nøyaktig kunnskap. (1 Tim. 2: 3, 4; Kol. 3: 2, 9, 10, NW) Troen vokser etter hvert som en tilegner seg nøyaktig kunnskap. (Ef. 4: 13; Kol. 2: 6, 7) Eleven må gi uttrykk for det han lærer, etter hvert som han får forståelse av sannheten. (Gal. 6: 6) Han kan ikke tenke uavhengig av noe. Hans tanker må være lydige mot Kristus. (2 Kor. 10: 5) Vi trenger hjelp for å få kunnskap. (Ordspr. 4: 18; 1 Kor. 2: 13; Luk. 24: 32) Vi er forpliktet til å lytte og lære. (Heb. 2: 1) Besluttsomhet og tukt er nødvendig for å oppnå kunnskap. (Matt. 16: 21—23; Ordspr. 4: 13; 17: 10) Ta imot sannheten med verdsettelse. (Jak. 1: 21) Søk kunnskap under bønn. (Jak. 1: 5—7; Matt. 7: 7; Mark. 11: 24; Kol. 1: 9, 10) Vær ikke kritikksyk. (Rom. 8: 5; Ap. gj. 17: 11) Det finnes ingen snarveier til kunnskap, det er ingenting som erstatter studium. (2 Tim. 3: 16, 17; Ordspr. 2: 1—7) Repetisjon er nødvendig for å kunne holde fast på sannheten. (Joh. 14: 26; 2 Pet. 1: 12; 3: 1, 2; Rom. 15: 14, 15), Ettertanke er nødvendig for å kunne holde fast på kunnskapen. (Ordspr. 15: 28; Sl. 77: 13; 1 Mos. 24: 63; 2 Tim. 2: 7) Kunnskap betyr liv. (Joh. 17: 3, NW; Matt. 4: 4) Tenkeevnen beskyttes og utvikles gjennom kunnskap. — Ordspr. 3: 21, 22; 2: 1, 10—15.
23. Hvilken hensikt tjener illustrasjoner?
23 Illustrasjoner hjelper oss til å kunne forstå noe. Når vi tilegner oss den kunnskap Jesus har overbrakt oss, vil vi oppdage at han benyttet mange interessante illustrasjoner for å understreke og klargjøre forskjellige punkter. Matteus 13: 34, 35 og 15: 15 viser hvordan Jesus benyttet illustrasjoner. Han benyttet slike illustrasjoner som lett kunne forstås av bønder, fiskere og husmødre, ja, av mennesker fra alle samfunnslag. I dag benytter Jehovas vitner illustrasjoner i stor utstrekning i sine publikasjoner. Legg for eksempel merke til alle illustrasjonene i boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis, og hvordan de hjelper leseren til bedre å kunne tilegne seg det som er skrevet.
Lev med i det du leser
24—30. Hvilke punkter i forbindelse med Dommerne 6—8 har festet seg i ditt sinn, slik at du vil huske denne beretningen og således øke din kunnskap om Jehova?
24 Når vi nå har fylt vårt sinn med disse prinsipper, er vi i stand til å nyte et åndelig festmåltid ved å ta til oss av Jehovas Ord. For å få mest mulig ut av det vi leser, kan vi danne oss bilder i sinnet av de begivenheter som beskrives. Når vi leser Dommerne, kapitlene 6—8, befinner vi oss i fortiden da israel ble styrt av dommere, og vi møter en bonde ved navn Gideon. Han har nettopp hatt besøk av Jehovas engel, som har fortalt ham at han er blitt utvalgt til å frelse israelittene fra midianittene. Vi blir straks revet med i en rekke hurtig skiftende begivenheter. I løpet av en natt blir Ba’als alter revet ned og Jehovas alter bygd opp, og dette får byens menn til å lete etter Gideon for å slå ham i hjel. Vi hører hvordan Gideons far sender mennene bort med en utfordring til deres gud Ba’al. Gideons utsendinger samler sammen 32 000 mann, og etter at Gud har gitt enda to tegn som fjerner enhver tvil fra Gideons sinn, drar vi av sted til Harod-kilden bare noen få kilometer fra de plyndrende midianittenes leir i Jisre’el-dalen.
25 Men nå tror du neppe dine egne øyne. Gideon gjør nå noe som Jehova for lang tid siden befalte hærførere å gjøre. «Tilsynsmennene [hærførerne, NW] skal . . . si: Er her noen mann som er redd og motfallen, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke hans brødres hjerte skal bli mistrøstig, liksom hans eget hjerte er.» (5 Mos. 20: 8) Blir ditt hjerte mistrøstig når du får vite at 22 000 mann vendte hjem? Hva vil nå skje, for midianittene er tallrike som insekter, og hvordan vil det gå hvis de får høre om Gideons plan og at hans hær er blitt redusert til 10 000 mann?
26 Nå blir de ført ned til vannet. De stanser for å drikke. Noen få fører hurtig en håndfull vann til munnen og blir nesten med en gang skilt ut fra de andre. De utgjør en flokk på bare 300! De 9700 som la seg på kne for å drikke, sendes hjem! Du husker at engelen sa til Gideon: «Du skal slå midianittene ned som én mann.» (Dom. 6: 16) Men med så få? Det er ikke noe å undre seg over at dette stedet, navnet på kilden ved Harod, betyr «skjelvende».
27 Forestill deg nå at du er en av de 300 menn. Du trekker nå den slutning at hvis vi vinner, er det ikke i egen styrke, men ved Jehovas makt, og vi gjør vel i å adlyde hans befalinger gjennom Gideon uten å være engstelige. Du forstår nå noe som Jehova legger stor vekt på, og som gjelder alle nåværende og framtidige generasjoner, nemlig: adlyd hans befalinger.
28 Mørket faller på. Gideon utspeider fiendens leir og blir styrket av det han får høre. Han vender snart tilbake og deler sine 300 menn i tre flokker. Hver mann får utlevert et merkelig krigsutstyr, for de får hver sin basun og en stor ugjennomsiktig krukke med en fakkel inni. Gideon lærer dem hvordan og på hvilket signal de skal bruke dette utstyret.
29 Ved midnatt setter vi oss i bevegelse. Mørket ligger som en mur omkring oss og skjuler oss. Tenk om en eller annen faller i mørket og vekker fienden, eller blir for ivrig og ikke venter på Gideons signal, men handler uavhengig av Jehovas befalinger! Det er spennende minutter, du føler det med hver fiber i kroppen, og hvert sekund er som en time. Vi nærmer oss fiendens leir, og kan nå høre deres dempede stemmer mens de posterer sine vakter for natten. Leiren sover. Da høres plutselig lyden av 301 basuner på en gang, 301 vannkrukker blir slått i stykker, og 301 fakler blir løftet høyt i været mens 301 mann med høy røst roper: «Sverd for [Jehova] og for Gideon!»
30 I midianittenes leir bryter det ut en fullstendig ødeleggende panikk. Midianittene, som var like tallrike som sanden ved havets bredd, løper nå omkring i vill forvirring. De vender seg mot hverandre og dreper hverandre. De flykter i blinde kilometer etter kilometer over ujevnt terreng, mens 120 000 av dem blir drept enten av sine egne eller av de israelitter som Gideon sender bud etter for å stenge veien for dem over Jordan.
31. a) Hva vil hjelpe oss til å huske det vi leser, slik at vi kan bruke det i framtiden? b) Hva er det i virkeligheten viktigst å huske?
31 Det er et syn du aldri vil glemme. På samme måte vil du heller aldri glemme det du studerer, hvis du er med i det du leser. Bruk alle dine sanser. Bruk den beskrivelse som gis, til å danne deg et bilde. Stimuler fantasien. Lev med i begivenheten. Kjenn smaken av maten. Kjør hestene. Klyv i fjellene. Blås i basunene. Gå i det fuktige gresset. Opplev stemningen. Samtidig som du gjør alt dette, tilegn deg da også de formaninger som blir gitt. Hvis du innprenter i ditt sinn hvorfor en bestemt handlemåte blir fulgt, og hvordan Jehovas navn og vilje er knyttet til begivenheten, vil du huske det du leser, og kunne anvende det når du har bruk for det. I Bibelens beretning kan en legge merke til at Gideons gjerninger ble husket lenge, og hva som er enda viktigere, det ble også husket at det var Jehova som ga seier. — 1 Sam. 12: 11; Sl. 83: 10, 12; Es. 9: 4; 10: 26; Heb. 11: 32.