Hvordan vi kan be til Jehova og bli hørt
«Den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Hebr. 11: 6.
1—3. a) Hva forteller en liten pikes opplevelse oss? b) Hva kan alle foreldre lære av dette?
DET hendte i en Rikets sal for Jehovas vitner. Til tross for at moren gjentatte ganger hadde sett strengt på den lille piken og irettesatt henne med hviskende stemme, fortsatte hun å sitte svært urolig. Moren gjorde tegn til faren om å overta, og det gjorde han. Med datteren ved hånden gikk han mot et lite rom bak i salen. Den lille piken, som var klar over hva som ventet henne, ropte høyt: «Å, Jehova, hjelp meg!»
2 Når denne hendelsen blir fortalt, vekker den alltid munterhet, og det er kanskje ikke så rart. Men er den bare morsom? Forteller den oss ikke også noe? Jo, den forteller oss faktisk en hel del. Den lille piken visste at Skaperens navn er Jehova, noe svært få små piker vet. Hun hadde lært verdien av bønn, og at en kan be Jehova om hjelp når en er i vanskeligheter. Det er nok så at det kan vekke munterhet at hun bad Jehova om å beskytte henne mot å bli tuktet, men er det bare naive småpiker som ber slik? Nei, slett ikke. Israels folk gjorde akkurat det samme om og om igjen, særlig på dommernes tid. Det skjedde gjentatte ganger at de bad Gud om å utfri dem når de fikk den straff de fortjente. — Dom. 2: 11—18; 4: 1—3, 23, 24; 10: 6—16; 11: 32, 33.
3 Alle kristne foreldre kan lære noe av dette. Begynn på et tidlig tidspunkt å lære barna deres å tro på Jehova Gud. Hjelp dem til å verdsette og forstå at Jehova er en virkelig person som hører og besvarer bønner. Når barna lærer om bønn helt fra de er små, vil det i høy grad hjelpe dem til å bli gudfryktige senere i livet, når de er blitt så gamle at de må svare for seg selv. — Jevnfør Salme 22: 10, 11; Ordspråkene 22: 6; 2. Timoteus 3: 14, 15.
HVORFOR VI BØR TENKE OVER VÅRE BØNNER
4, 5. a) Hvilke spørsmål angående bønn bør vi stille oss selv? b) Hvorfor er det på sin plass å stille seg selv slike spørsmål?
4 Men hvilken rolle spiller bønn i ditt liv? Hvor mye ber du? Har du det ofte for travelt til å be? Eller skynder du deg å bli ferdig med dine bønner og lirer dem mekanisk av deg som en plikt som må gjøres? Hvordan er kvaliteten av dine bønner?
5 Disse tankevekkende spørsmål er på sin plass. Selv blant dem som kaller seg Jehovas tjenere, er det noen som ikke ber regelmessig. Andre føler at deres bønner mangler innhold. Dette er noe som en kristen ikke kan ta lett, for kvaliteten av hans bønner gjenspeiler hans åndelige tilstand. Ens åndelige helse avhenger på sin side for en stor del av at en er klar over sitt åndelige behov og gjør noe med det. (Matt. 5: 3, NW) Ved å tenke over kvaliteten av sine bønner kan en samtidig forbedre sin åndelige tilstand.
HVORFOR VI TILLITSFULLT KAN KOMME TIL JEHOVA
6. Hvorfor kan vi i betraktning av det Bibelen sier i Salme 65: 3, Filipperne 4: 6 og 1. Tessaloniker 5: 17, tillitsfullt be til Gud?
6 Hvorfor kan vi tillitsfullt komme til Jehova og vente at han vil høre våre bønner? For det første fordi han er en «som hører bønner» og gjentatte ganger oppfordrer oss til å be. (Sal. 65: 3) Hans Ord inneholder slike påbud som disse: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse!» (Matt. 26: 41) «Be for hverandre.» (Jak. 5: 16) «Vær . . . utholdende i bønnen.» (Rom. 12: 12) «Be stadig.» (1. Tess. 5: 17) «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» — Fil. 4: 6.
7. Hvilke eksempler har vi i Bibelen på menn som bad?
7 Bibelen inneholder også eksempler på bønner som i virkeligheten er indirekte påbud til oss om å be. Like fra 1. Mosebok til Åpenbaringen fortelles det om mennesker som bad. I den inspirerte beretningen kan vi for eksempel lese at Abraham bad til Jehova. (1. Mos. 12: 8) Jesus Kristus bad gang på gang til sin Far, like fra han ble døpt i Jordan-elven, til han ble hengt på en pel. (Luk. 3: 21; 23: 46) I sine brev kommer apostelen Paulus stadig inn på emnet bønn. Han forteller flere ganger om hvordan han bad for andre; han oppmuntrer andre til å be eller anmoder andre om å be for ham. (Fil. 1: 9—11; Ef. 6: 18, 19) Åpenbaringsboken, som ble skrevet av apostelen Johannes, avslutter med to bønner. — Åp. 22: 20, 21.
8. Av hvilken annen grunn kan vi tillitsfullt komme til Gud i bønn?
8 En annen grunn til at vi tillitsfullt kan komme til Gud i bønn, er at hans navn er berørt. Dette innbefatter hans navn eller rykte som den «som hører bønner». Ettersom hans navn også er knyttet til hans folk, ville et tilsynelatende bevis for at han hadde forlatt dem, bli galt tolket av iakttagere, som kunne oppfatte det som et tegn på at Jehova ikke er i stand til å hjelpe sine egenrådige tjenere. Dette ville bringe skam over hans navn. I Salme 79: 9 leser vi: «Hjelp oss, Gud, du som er vår frelser, så ditt navn kan bli æret. For ditt navns skyld, fri oss ut og tilgi våre synder!» Moses, Josva, David og Hiskia bad lignende bønner. (2. Mos. 32: 11, 12; Jos. 7: 8, 9; 2. Kong. 19: 15—19; Sal. 25: 11) Og profeten Daniel bad med disse ordene: «[Jehova], gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke — for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.» (Dan. 9: 19) Ja, hvis vi virkelig bærer Jehovas navn, kan vi be inntrengende bønner til ham på dette grunnlag.
9. Hvorfor kan vi tillitsfullt be Gud om å vise oss barmhjertighet og tilgi oss?
9 En tredje grunn til at vi kan vente at Jehova vil høre våre bønner, er at han kjenner til våre begrensninger og ønsker å hjelpe oss. Salmisten David gav uttrykk for dette slik: «Så langt som øst er fra vest, tar han våre synder bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» (Sal. 103: 12—14; se også Salme 51: 7.) Når vi gjør oss skyldig i en overtredelse, når vi kommer galt av sted eller begår en alvorlig feil, kan vi derfor be til Jehova Gud på grunnlag av våre svakheter og ufullkommenheter.
10. Hvordan fremhever det som skjedde med Job og med Paulus og andre, en grunn til at vi tillitsfullt kan komme til Gud i bønn?
10 En annen viktig grunn til at vi tillitsfullt kan komme til Jehova, er at han vil høre våre bønner på grunnlag av at vi bevarer vår ulastelighet. Job bad på grunnlag av dette og sa: «La Gud bare veie meg på rettferds vekt, så skal han skjønne at jeg er hel i min ferd [at jeg er uskyldig, The New English Bible]!» (Job 31: 6) Og Paulus sa til sine medtroende: «Be for oss! For vi vet at vi har god samvittighet; vi vil jo gjerne ferdes rett på alle måter.» (Hebr. 13: 18) At vi må være ærlige i Guds øyne, fremgår også av det apostelen Johannes skrev: «Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud. Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje.» — 1. Joh. 3: 21, 22.
BE GJENNOM JESUS KRISTUS, IKKE TIL HAM
11. Hvem er den eneste vi kan komme til Gud i bønn gjennom?
11 Hvordan kan vi få adgang til ham «som hører bønner»? Han har bestemt at dette bare kan skje gjennom Jesus Kristus. Det finnes bare én mellommann mellom Gud og mennesker og bare en øversteprest, nemlig Jesus Kristus. (1. Tim. 2: 5; Hebr. 7: 25, 26) Jesus gjorde selv tydelig oppmerksom på dette da han sa: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. . . . Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.» — Joh. 16: 23, 24.
12, 13. a) Hvilke spørsmål oppstår i betraktning av det Stefanus og apostelen Johannes gjorde? b) Men hvorfor viser ikke disse to eksemplene at vi kan be direkte til Jesus?
12 Men noen spør kanskje: ’Kan vi ikke be Jesus direkte om noe? Talte ikke disippelen Stefanus direkte til Jesus i en bønn, og gjorde ikke apostelen Johannes det samme?’ Det er sant at Stefanus like før han utåndet, sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» (Apg. 7: 59) Og apostelen Johannes sa bønnfallende: «Amen. Kom, Herre Jesus!» — Åp. 22: 20.
13 Vi gjør imidlertid vel i å ta omstendighetene i betraktning. Stefanus fikk for eksempel et syn, for han sa: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Fordi Stefanus så Jesus i et syn, kunne han tale direkte til Guds Sønn. (Apg. 7: 56) Apostelen Johannes fikk også et syn av himmelske ting. (Åp. 1: 1, 10; 4: 1, 2) Mens apostelen fikk dette synet, så han Jesus og hørte ham si: «Han som gir dette vitnesbyrd, sier: ’Ja, jeg kommer snart.’» (Åp. 22: 20) Johannes svarte derfor på det som han nettopp hadde hørt Jesus si. Disse tilfellene kan sammenlignes med det som skjedde da forfølgeren Saulus fra Tarsus var på vei til Damaskus. Jesus Kristus åpenbarte seg for Saulus og sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Akkurat som apostelen Johannes og Stefanus talte Saulus direkte til Jesus og sa: «Hvem er du, Herre?» — Apg. 9: 4,
MED DEN RETTE ÆRBØDIGHET
14, 15. Hva bør vår holdning, våre ord og vårt tonefall vise når vi ber, og hvorfor?
14 Når vi vender oss til universets Overherre i bønn, må vi også komme til ham på den rette måten. Vi kan bare komme til ham med den største respekt og ydmykhet. Det faktum at Guds Ord sier at vi kan tre fram for Gud med «frimodighet», betyr ikke at vi kan anlegge en familiær tone overfor den store Skaper. (Hebr. 4: 16; 1. Joh. 3: 21, 22) Hvor tankeløst og upassende ville det ikke være å begynne en bønn med for eksempel å si: «God dag, Jehova!» Vi kan komme til Gud med frimodig tale fordi vi har tillit til at han er villig til å høre på oss, og fordi vi bevarer vår ulastelighet. Men vi bør gjøre det med dyp respekt og ærbødighet. — Jevnfør Forkynneren 4: 17; 5: 1.
15 Vi bør aldri glemme at Jehova Gud er høyt opphøyd over oss. På grunn av vår jordiske tilstand og organisme er vi lavere enn englene i makt og herlighet. (Hebr. 2: 7) Vi er dessuten ufullkomne, syndige mennesker. Det er derfor passende at vi i våre bønner benytter ord og et tonefall som viser at vi forstår og verdsetter vårt forhold til Jehova Gud, for han lytter bare til de ydmyke, ’som skjelver for hans ord’. (Jes. 66: 2) Jesus Kristus understreket tydelig dette prinsippet i lignelsen om de to menn som gikk opp til templet i Jerusalem for å be. Jehova Gud lyttet ikke til den stolte, selvrettferdige fariseeren, men hørte øyensynlig på den ydmyke og angrende tollerens bønn og besvarte den. — Luk. 18: 9—14.
I TRO OG MED UTHOLDENHET
16. Hvilke skriftsteder viser betydningen av å ha tro når vi ber?
16 Et annet viktig krav vi må oppfylle hvis vi skal bli hørt av Jehova, er å komme til ham i tro. Vi blir mange ganger gjort oppmerksom på dette i Guds Ord. Jesus sa: «Om dere har tro som et sennepsfrø, . . . [skal ingenting] være umulig for dere.» (Matt. 17: 20) I Hebreerne 11: 6 får vi vite at hvis vi ønsker å behage Gud, må vi ikke bare tro at han er til, men også at han lønner dem «som søker ham». Disippelen Jakob skrev: «Be i tro, uten å tvile. For den som tviler» vil ikke «få noe av Herren». — Jak. 1: 6, 7.
17. Hvilken formaning gir Bibelen oss med hensyn til å være utholdende i bønn?
17 Hvis våre anmodninger skal bli besvart, må vi også være utholdende i bønn. Vi bør gjøre det å be til en god vane. Bibelen formaner oss til å være «utholdende i bønnen». (Rom. 12: 12) Jesus understreket gang på gang denne siden ved bønn. I Bergprekenen sa han: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å søke, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» (Matt. 7: 7, NW) I lignelsen om enken som ble hjulpet til sin rett av en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til noe menneske, understreket Jesus også betydningen av å være utholdende i bønn. (Luk. 18: 1—8) Hvis vi virkelig er interessert i det vi ber Jehova Gud om, vil vi være «utholdende i bønnen» og «be stadig». — Rom. 12: 12; 1. Tess. 5: 17.
18. Hva bør vi ikke la hindre oss i å be?
18 Noe som har nær tilknytning til det å være utholdende i bønn, er å ta seg tid til å be. Vi bør aldri ha det for travelt til å be. Det er nok så at det er visse ting det er nødvendig å gjøre hver dag. Vi må utføre vårt daglige arbeid, og vi må spise og vaske og stelle oss og sove, noe som alt sammen legger beslag på nesten hele døgnet. Men er det ikke også slik at det er mange andre ting som legger større beslag på vår tid enn de burde gjøre? Dette kan være slike ting som å lese avisen, se fjernsyn og være opptatt med en eller annen form for sport eller andre fritidssysler. Hvis vi ikke virkelig verdsetter det dyrebare privilegium som bønn er, kan det hende at vi forsømmer å be fordi vi er opptatt av andre ting når vi burde be.
ANLEDNINGER VI HAR TIL Å BE
19. Hvilke anledninger har vi til å be?
19 Vi har mange anledninger eller muligheter til å be. Å «be stadig» innebærer å be ved alle anledninger — når vi står opp om morgenen, når vi legger oss om kvelden, før måltidene og når vi ligger våken om natten. (Se Salme 5: 4; 92: 2, 3; 119: 147—149, 164; 1. Timoteus 4: 4, 5.) Det kan hende at vi står overfor alvorlige problemer eller blir utsatt for press; vi skal kanskje holde et foredrag i en kristen forsamling eller forsvare vår tro overfor myndighetene. Dette er situasjoner som bør få oss til å vende oss til Jehova. Ja, «tenk på ham [Gud] hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne». (Ordsp. 3: 6) Når vi mottar en spesiell velsignelse, særlig hvis den er uventet, eller det er noe vi har ønsket sterkt, bør vi vise vår takknemlighet overfor Jehova. Men vi behøver naturligvis ikke å vente på spesielle anledninger. Vårt hjerte og vårt sinn bør tilskynde oss til å gi uttrykk for vår takknemlighet til enhver tid.
20. Hva kan sies angående den stilling vi inntar når vi ber?
20 Ettersom det sømmer seg å be til enhver tid, kan en spørre om det betyr at vi ikke behøver å tenke på hvilken stilling vi inntar når vi ber. Det er sant at Bibelen ikke sier noe om at vi skal innta en bestemt stilling, for eksempel knele eller folde hendene, når vi ber. Bibelen forteller imidlertid om noen som stod mens de bad, eller som knelte eller bøyde seg til jorden eller holdt hendene utstrakt. (Se. 1. Mosebok 24: 26, 48; 1. Kongebok 8: 22, 42, 44, 54; Nehemja 2: 1—4; Markus 11: 25.) Dette tilsier at det er passende, når det er mulig, å innta en stilling som gjenspeiler en respektfull holdning, når vi ber. På et menighetsmøte kan vi for eksempel reise oss og bøye hodet. En slik forandring i kroppsstillingen kan også hjelpe oss til å konsentrere oss om den bønnen som blir bedt på våre vegne. Det ser ut til at det spesielt er passende å knele når vi ber for oss selv. (Jevnfør Daniel 6: 11; Filipperne 2: 9, 10.) Men hvis det er så at vi ligger i sengen og ber før vi sovner, bør vi passe på at vi gir akt på apostelens formaning om å holde oss våkne, være «årvåkne», når vi ber. — Ef. 6: 18, EN.
21. Hvordan må vi be for å bli hørt av Gud?
21 Det å be til Jehova Gud er noe vi virkelig bør ta alvorlig. Hvor takknemlig bør vi ikke være for at vi kan tre fram for vår himmelske Far i tillit til at han vil høre oss til enhver tid! Hvorvidt han vil høre oss, avhenger naturligvis av at vi kommer til ham i tro, gjennom den rette kanal og med den rette sinnsinnstilling. Det avhenger også av at vi er utholdende i bønn og aldri har det for travelt til å be. Og hvis du har barn, bør du tålmodig lære dem betydningen av bønn, både teoretisk og ved selv å sette et godt eksempel.