-
Stridsspørsmålet om eiendomsretten avgjøresVakttårnet – 1975 | 15. februar
-
-
Kristus». (2 Pet. 2: 1; Jud. 4) Det er derfor tydelig at Jesus ifølge Guds forut kjente hensikt skulle spille en sentral rolle i forbindelse med avgjørelsen av stridsspørsmålet om eiendomsretten, og at det første viktige skritt i denne henseende, selve grunnvollen, ble trygget eller garantert i og med hans død og oppstandelse. Som Paulus sa til Athens menn: «Han [Gud] har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.» — Ap. gj. 17: 31.
20. Hvordan ble Jesus menneskehetens eier i harmoni med Guds kjærlighet og rettferdighet?
20 Andre skriftsteder viser hvordan Jesus ble eier av hele menneskeheten. Hvis vi undersøker dem litt nærmere, ser vi at Paulus i Romerne 5: 12—21 forklarer at Adam ved sitt opprør solgte seg selv og sine etterkommere (som fremdeles var ufødte i Adams lender) til å bli slaver under synd og død. I sin store kjærlighet og barmhjertighet, men også i harmoni med streng rettferdighet, åpnet imidlertid Gud en vei til forlikelse. Dette nødvendiggjorde at det ble tilveiebrakt og betalt en tilfredsstillende pris hvorved menneskene kunne bli gjenløst og befridd for fordømmelsen. Prisen måtte svare nøyaktig til det fullkomne mennesket Adam. Ved et mirakel gjorde Gud det mulig for sin himmelske Sønn å komme til jorden og bli født og vokse opp og bli en fullkommen mann. Jesus gikk villig med på dette, og han var, som han sa, villig til å «gi sitt liv til en løsepenge for mange». Som Paulus skrev: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» Gud var Skaper og Eier og dessuten Opphavsmannen til denne ordningen, og vi kan derfor si at det nå dreier seg om et sameie. — Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 5, 6; Ap. gj. 20: 28.
21. Hvordan og når vil gjenløsningens goder bli tilgjengelig for menneskeheten i sin alminnelighet?
21 Den rettferdighet Gud tilregner dem som tror på og tar imot Kristi gjenløsningsoffer, blir omtalt som en «nådegave». (Rom. 5: 15—17; 6: 23) Gjenløsningens goder vil bli tilgjengelig for menneskeheten i sin alminnelighet under Guds rikes tusenårige styre. Hittil har de fleste levd og dødd i fullstendig uvitenhet om denne foranstaltning. Men under Guds rikes styre vil det finne sted en oppvekkelse av ’alle dem som er i gravene’, og Kongen, Kristus Jesus, vil sørge for at alle får en rettferdig dom. — Joh. 5: 28; Åpb. 20: 11 til 21: 4.
22. Hva sa Jesus om dem som ville være hans etterfølgere, og hvilke spørsmål kan vi stille i den forbindelse?
22 Men før den dag opprinner da menneskeheten skal dømmes, blir et ytterligere trekk ved Guds hensikt gjennomført. Det har også med anerkjennelsen av Guds eiendomsrett å gjøre. Ved en anledning sa Jesus: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors [sin torturpel, NW] opp og følge meg.» (Matt. 16: 24) Hva mente han med dette? Satte han på noen måte et eksempel som vi bør følge i denne henseende i den nåværende tingenes ordning? Hva innebærer dette nå for oss som enkeltpersoner? Det er naturlig at disse spørsmålene oppstår, og vi ser fram til å drøfte dem i den neste artikkelen.
-
-
Hvem tilhører du?Vakttårnet – 1975 | 15. februar
-
-
Hvem tilhører du?
1. a) Hvordan blir «det nye Jerusalem» brukt som et symbol i Bibelen? b) Hvordan blir dette bekreftet av andre skriftsteder?
SELV om Jesus spiller en sentral rolle i forbindelse med avgjørelsen av stridsspørsmålet om eiendomsretten, viser Guds Ord at andre vil være nær knyttet til denne hovedpersonen og samarbeide med ham. I forbindelse med sitt profetiske syn av «en ny himmel og en ny jord» sier Johannes: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, . . . gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» Denne himmelske stad består av den kristne menighets medlemmer. Som gruppe betraktet utgjør de «bruden, Lammets hustru», det vil si, Kristi Jesu brud. (Åpb. 21: 1, 2, 9) De tilhører ham. Paulus talte også om dette, og han sammenlignet ektemannens stilling som hustruens overhode med Kristi stilling som «menighetens hode». Han skrev også: «I menn! elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» Disse skriftstedene viser tydelig hva det nye Jerusalem er, og taler om en eiendomsrett som blir hevdet på en kjærlig måte. — Ef. 5: 22—25; se også 2 Korintierne 11: 2.
2. a) Hva sa Jesus da Peter hadde uttalt seg om hvem Jesus var? b) Hvordan viste Peter hvem som var «klippen»?
2 Da Jesus var på jorden, talte han ut fra sin kjennskap til sin himmelske Fars hensikt om denne menighet og om sin egen oppgave som dens byggmester. Ved en anledning spurte han først sine disipler om hvem andre mente at han var, og deretter spurte han: «Men I, hvem sier I at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus sa at dette var noe som Gud spesielt hadde åpenbart for Peter, og han tilføyde at «på denne klippe vil jeg bygge min menighet». (Matt. 16: 13—18) Den samme Peter bekreftet i sitt første brev at Kristus Jesus er den klippe som de kristne blir bygd opp på som «levende steiner», for han siterte fra Esaias og sa at Jesus Kristus var «en hjørnestein, utvalgt, kostelig». — 1 Pet. 2: 5, 6.
3. Hvem ble til slutt Guds spesielle «eiendom» ifølge Peter?
3 Peter forklarte videre at det kjødelige Israels hus, Guds spesielle eiendom, under påvirkning av sine ledere eller bygningsmennene hadde nektet å godta Jesus Kristus som sin Messias. Som forutsagt var «den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein». På grunn av dette forkastet Gud dette kjødelige hus. I stedet bestemte han at den kristne menighet, det åndelige Israels hus, skulle være hans utvalgte eiendom, «et folk til eiendom». Vi er derfor interessert i hvordan medlemmene av dette åndelige hus eller denne menighet blir utvalgt. Hva er betingelsene for å bli en disippel, og gjelder de samme betingelser for alle i vår tid som søker å bli Jesu oppriktige etterfølgere? — 1 Pet. 2: 7—10; Gal. 6: 16.
Betingelsene for å bli disippel
4. Hvilke betingelser knyttet Jesus til det å være disippel?
4 Det var med tanke på dem som skulle bli medlemmer av denne menighet, at Jesus nevnte betingelsene for disippelskap. Etter det Jesus sa, er det nødvendig å gjøre tre ting: «Da må han [1] fornekte seg selv og [2] ta sitt kors [sin torturpel, NW] opp og [3] følge meg.» Til veiledning for oss kom han deretter med denne tilføyelsen: «For den som vil berge sitt liv skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» — Matt. 16: 24, 25.
5. Hva innebærer det å fornekte seg selv?
5 Å fornekte seg selv innebærer meget. Det innebærer mer enn bare det å unnlate å gjøre krav på å tilhøre seg selv og la være å pukke på sine rettigheter, slik at en bare tar livet som det kommer. Det betyr mer enn bare å nekte seg selv visse ting, som når religiøse grupper for eksempel går inn for en selvfornektelsesuke. Det engelske ordet for «fornekte» som brukes i New World Translation, innebærer tanken om å fraskrive seg eiendomsretten. Å fornekte seg selv vil derfor si å benekte at en tilhører seg selv, og i stedet anerkjenne Jehova Gud som sin eier.
6. Hva innebærer det å ta sin torturpel opp?
6 Å ta sin torturpel opp innebærer også meget. Disiplene forsto det ikke slik at de bokstavelig talt måtte gjøre dette for å kunne følge Jesus, men de var klar over at de frivillig måtte følge en vei som ville føre til store lidelser, forsmedeligheter, vanære og død. Dette vil vi forstå bedre når vi ser på de andre betingelsene som må oppfylles av dem som vil være disipler.
7, 8. Hva vil det si å følge Jesus til enhver tid, og hvilket mønster dannet han for oss? Hvilke spørsmål oppstår i denne forbindelse?
7 Den siste betingelsen Jesus nevnte, var nødvendigheten av å følge ham til enhver tid. En disippel er en som blir undervist, en elev. Men det framgår tydelig av Jesu ord at han ikke bare fordret at en disippel skulle godta og tro på det han lærte, men
-