’I forsamlingene skal jeg love Jehova’
1. a) I hvilke forsamlinger var det David ønsket å love Jehova? b) Hvilket oppriktig ønske bør vi ha?
DAVID ga uttrykk for et inderlig ønske da han sa: «I forsamlingene skal jeg love [Jehova].» (Sl. 26: 12) Han gjorde det klart at de forsamlingene han talte om, besto av tilbedere av Jehova Gud, for han sa: «Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk. Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.» (Sl. 26: 4, 5) Ønsker vi det samme som David? Hvis vi gjør det, vil vi love Jehova i forsamlingene, noe som betyr at vi trofast må overvære de menighetsmøter Jehovas vitner har hver uke i Rikets sal, og de kretsstevner, områdestevner og nasjonale eller internasjonale stevner som blir arrangert hvert år.
2. Nevn noen av grunnene til at vi regelmessig bør komme sammen med Jehovas folk.
2 Men hvorfor bør vi komme sammen med Jehovas folk? Hvilket gagn har vi av det? Hvor mange bibelske grunner for å overvære alle menighetsmøtene hver uke, enten de blir holdt i private hjem eller i Rikets sal, kan du komme på? La oss ta for oss noen av disse grunnene, slik at vi kan verdsette betydningen av å komme sammen. Det er en del av vår tilbedelse å komme sammen, det blir pålagt oss i Bibelen, og vi blir på møtene opplært til å frambære antagelige lovoffer for Gud. Vi viser dessuten at vi er Kristi disipler, og vi får del i Jehovas ånd, som er til stede på møtene. Våre kristne brødre bygger oss opp, og vi bygger opp dem. På menighetsmøtene mottar vi verdifull åndelig føde og finner et fredelig tilfluktssted.
3, 4. a) Hvilket bibelsk grunnlag har vi for å komme sammen til møter, og hva er hensikten med at vi kommer sammen? b) Hvorfor er det nå viktigere enn noensinne at vi kommer sammen?
3 Det er en vesentlig side ved vår tilbedelse at vi kommer sammen som en menighet. Dette er ikke noe nytt. De kristne har alltid gjort det på den måten. Apostlenes gjerninger viser at de første kristne betraktet slike samvær som en viktig del av tilbedelsen. Vi leser: «Hver dag . . . søkte [de samdrektig] templet . . . idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket.» (Ap. gj. 2: 46, 47) Vi må følge det eksempel de første kristne satte, og komme sammen for å prise og love Gud.
4 Dette at vi skal prise Jehova sammen med andre kristne, er ikke noe som mennesker har funnet på, for det blir påbudt i Bibelen. Paulus sier det rett ut: «La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke forlater vår egen forsamling [ikke unnlater å komme sammen, NW], som noen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mer som I ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25) Dagen er nå nær! Vi ser den! Og vi får befaling om å komme sammen for å prise Jehova og oppbygge hverandre.
5. Hvilken betydning har det for vår offentlige forkynnelse at vi kommer sammen med Jehovas folk?
5 På hvert møte vi overværer, får vi hjelp til å frambære et mer antagelig lovoffer for Jehova. Hver gang vi kommer sammen, får vi hjelp til å gjøre frukten av våre lepper, vår offentlige forkynnelse, enda mer velbehagelig for ham. Hvert eneste møte bevirker at vi får et sterkere ønske om å prise Jehova ved å utføre slik tjeneste. — 1 Pet. 3: 15.
6. Hvem er et eksempel for oss med hensyn til å være til stede i forsamlingene, og hva viser vi når vi er til stede?
6 Kunne du tenke deg å bli borte fra et møte når du visste at Kristus Jesus skulle være til stede? Kristus Jesus ga oss en god grunn til å komme sammen da han sa: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt. 18: 20) Kristus Jesus unnlater aldri å overvære de møter som hans disipler på jorden kommer sammen til; han er åndelig nærværende under alle de fem menighetsmøter som Jehovas kristne vitner holder hver uke. Skulle så ikke vi være til stede? Dette er en av de måtene vi tydelig kan vise at vi er hans disipler, på. Der hvor Jehovas folk kommer sammen, er Jehovas ånd. Vi vet dette, og det gir oss et ønske om å være sammen med Jehovas folk. Vi føler at Jehovas ånd hviler over møtene, at den virker som en kraftig lysstråle som er rettet mot et bestemt punkt, og gir lys og veiledning til dem som er samlet der.
7. Nevn en god grunn til at vi bør komme sammen. Fortell om en som verdsatte samværet med brødrene.
7 På møtene blir vi oppbygd ved samværet med våre brødre, og vi er med på å oppbygge andre. På hvert møte finner det sted en utveksling av oppmuntringer, og vi har anledning til å vise at vi elsker alle våre medkristne, og til å føle at de elsker oss. Hvilken god grunn er ikke dette til å komme sammen! Et Jehovas vitne som var blind og døv, men som aldri unnlot å komme sammen med sine medkristne, sa: «Jeg ser alltid fram til å komme sammen med mine brødre på menighetsmøtene, for jeg føler meg da bedre, og det er en kolossal oppmuntring for meg at brødrene bare trykker hånden min eller rører ved meg.» Hvis en som er døv og blind og derfor ikke kan oppfatte noe av det som skjer på plattformen, blir så oppbygd av å være på møtene, hvor stort utbytte vil da ikke vi som både ser og hører, ha av å være sammen med dem som lovpriser Jehova! — Rom. 1: 12, NW.
8, 9. Hvem utgår oppfordringen til å drikke av sannhetens vann fra, hvem er den rettet til, og hvordan høster vi umiddelbart gagn av å være i forsamlingene?
8 På møtene mottar vi også rikelig med åndelig føde. Møtene er derfor av stor betydning for vår åndelige vekst. Det er Jehova som er vert ved disse åndelige måltidene. Det er han som dekker bord for oss, og ved sin ånd oppfordrer han oss hele tiden til å komme og drikke av sannhetens vann. Det er akkurat som Johannes skrev: «Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» — Åpb. 22: 17.
9 Jehova velsigner dessuten sine tjenere som kommer sammen, med fred. Rikets sal er et fredelig sted i en krigsherjet verden. Der er vi midt iblant kristne brødre og søstre som har den Guds fred som overgår all forstand. Hvis vi ønsker å ha fred og setter pris på fred, vil vi være å finne i forsamlingene. — Fil. 4: 7.
Vi kan gi av oss selv på møtene
10. Hvilket spørsmål kan vi stille oss selv i forbindelse med møtene, og hvilket bibelsk prinsipp kommer her til anvendelse?
10 Hittil har vi sett på hvorfor vi bør prise Jehova i forsamlingene. Nå kommer vi til en annen side ved saken, og det er hvordan vi helhjertet kan gi av oss selv på møtene. Vi bør spørre oss selv: Hva kan jeg gjøre for å prise og love Jehova når jeg kommer sammen med mine brødre? Prinsippet «det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot», kommer til anvendelse her. Hvis vi villig gir av oss selv, blir vi rikelig velsignet. — Ap. gj. 20: 35, NW.
Ved å forberede oss
11. a) Hva kan vi gjøre for å få størst mulig utbytte av menighetsmøtene, og hvem setter et godt eksempel hva dette angår? b) Hvorfor er det nødvendig at vi forbereder oss? Illustrer.
11 Hvis vi skal kunne gi noe, må vi forberede oss grundig til alle de fem møtene. Hva innebærer dette? Det innebærer at vi må sette av en bestemt tid til å lese gjennom det stoffet vi skal gjennomgå på møtet. Vi kan gjøre dette for oss selv eller sammen med resten av familien og kanskje understreke hovedpunktene i Vakttårnet eller den boken vi skal studere på bokstudiet. Forberedelsen til den teokratiske tjenesteskolen og tjenestemøtet kan bestå i å se gjennom det stoffet som skal gjennomgås, slik at vi har hovedpunktene klart for oss når vi kommer på møtet. Betel-familiene rundt omkring i verden er gode eksempler for familier hva angår det å ha et bestemt program for forberedelse til møtene. Hver mandag kveld har de sitt eget Vakttårn-studium, og mange Betel-familier gjennomgår også det stoffet som skal drøftes på den teokratiske tjenesteskolen. Vi kan illustrere betydningen av forberedelse på denne måten: En ektemann gleder seg virkelig til å komme hjem etter en lang, hard dag på arbeidet og få et velsmakende, varmt måltid som hans hustru har gjort i stand. Men så en kveld kommer han hjem skrubbsulten. Han går ut på kjøkkenet, og der finner han en tallerken med en uskrelt og ukokt potet og et stykke rått kjøtt. Hvis det var deg, hadde du neppe spist denne maten, selv om den er både velsmakende, sunn og nærende når den er riktig tilberedt. Vi ønsker alle at den maten vi spiser, skal være riktig tilberedt. Faktum er jo at maten i mange tilfelle blir bedre fordøyd av kroppen når den er kokt eller stekt. Det forholder seg på lignende måte med føde som sinnet skal fordøye. Hvis vi ikke på forhånd tar oss tid til å tilberede den åndelige føden som blir servert på møtene, hvis vi ikke «varmer den opp» i sinnet på forhånd, vil vi oppdage at det er mye vanskeligere å absorbere og fordøye de tankene som kommer fram. Men hvis vi på forhånd leser gjennom det stoffet som skal gjennomgås, har vårt sinn lettere for å motta og absorbere den gode åndelige føden som blir servert.
12. Hva annet hører med til forberedelsene, og hvorfor er det en god ting at også yngre forkynnere har og bruker sitt eget studiemateriale på møtene?
12 Det er også en del av forberedelsene til et møte å sørge for at alle i familien har funnet fram studiematerialet og får det med seg. Har du noen gang kommet på et møte og oppdaget at du ikke har med deg Rikets tjeneste, sangboken eller Bibelen? Ja, det har vel hendt for de fleste av oss. Noen forkynnere unngår dette ved å ha to vesker, en som de bruker i felttjenesten, og en annen som de bruker på møtene, og den sistnevnte inneholder da de publikasjonene de har bruk for på møtene. En rask gjennomgåelse av innholdet i vesken før du går på møtet er det som skal til — da vet du om alt er med. Det anbefales at unge forkynnere har sine egne publikasjoner som de bruker på møtene, og at de blir lært opp av sine foreldre til selv å sørge for at de får dem med på møtet, og til å bruke dem under programmet.
13. Hvordan kan fedre, mødre og barn samarbeide for at familien skal komme tidsnok til møtene, og hva går vi glipp av hvis vi kommer for sent?
13 Det kreves godt samarbeid i en familie for at familiemedlemmene skal komme tidsnok til møtene. Hustruen må sørge for at maten blir ferdig i tide, slik at familien får tid til å gjøre seg i stand og kommer seg av gårde. Mannen bør bestemme et tidspunkt da familien skal dra, idet han for eksempel tar i betraktning hvor lang tid det tar å komme til Rikets sal uten å kjøre uforsvarlig. Barna bør derfor samarbeide med sin far og mor ved å kle å seg hurtig når det er tid til å dra på møtet. Hvert enkelt familiemedlem har en del av ansvaret for at familien kommer til møtene i tide. Hvis vi kommer for sent til sangen eller bønnen i begynnelsen av møtet, går vi glipp av verdifull åndelig føde, og vi kan også forstyrre våre brødre og redusere deres utbytte av programmet.
14. Hva er derfor nødvendig hvis vi skal kunne prise Jehova fullt ut i forsamlingene?
14 Akkurat som det var nødvendig med grundige forberedelser før det ble frambåret lovoffer for Jehova i det gamle Israel, er det nødvendig at hver enkelt av oss forbereder oss til møtene, hvis vi skal kunne prise Jehova av hele vårt hjerte i forsamlingene. — 3 Mos., kap. 1, 2.
Ved å ønske våre brødre og besøkende velkommen
15. Hva kan vi gjøre for å ønske nye, besøkende og våre egne kristne brødre velkommen til møtene, og hvorfor er det nødvendig?
15 Noe annet vi alle kan gjøre på møtene, er å ønske våre kristne brødre, nye og slike som besøker Rikets sal, velkommen. Noen av oss er stille og tilbakeholdne av natur og synes kanskje at dette er litt vanskelig. Har du noen gang spurt en annen forkynner: «Hvem er det som står der borte? Er han et Jehovas vitne?» Hadde det ikke vært bedre om du gikk rett bort til vedkommende for selv å finne det ut? Det er ikke vanskelig hvis du husker at hovedsaken er å være interessert i den andre. Presenter deg og still den fremmede noen vennlige spørsmål: Hvor bor han? Har han vært i Rikets sal før? Hva er det som har fått ham til å komme i dag? Hvis du lar ham få komme til orde, vil han snart føle seg velkommen og forstå at du er oppriktig interessert i ham. Ta ham med deg rundt i Rikets sal. Det er mange ting som du kan vise en besøkende og forklare ham. Forsøk å huske hvordan du selv følte det da du kom til Rikets sal første gang. Hva syntes du var interessant? Vis den fremmede noen av disse tingene. Du kan forklare ham om formålet med de forskjellige møtene og om hvordan de blir ledet; du kan vise ham biblioteket og litteraturbordet. Forklar hvordan den bibelske litteraturen blir framstilt, og hvordan vi utfører vår tjeneste. Hvis vedkommende er et Jehovas vitne, har dere en mengde ting å snakke om. Du kan spørre ham om hvilken menighet han tilhører, hvor mange forkynnere det er i den, og hva slags distrikt han arbeider i; spør ham om han har noen opplevelser å fortelle, og fortell ham om den menigheten du tilhører. Ja, la oss gjøre hva vi kan for å ønske alle, også våre kristne brødre som vi har tjent sammen med i mange år, hjertelig velkommen til møtene. Dette er en av de ting vi kan gjøre når vi ønsker å gi av oss selv i forsamlingene.
Ved å lytte oppmerksomt
16. Hva vil hjelpe oss til å konsentrere oss og bidra til at vi får størst mulig utbytte av det taleren sier?
16 En tredje måte som vi kan gjøre dette på, er å lytte oppmerksomt til programmet. En taler snakker i alminnelighet mye langsommere enn vi tenker. Hvordan skal vi bruke all den tiden vi har til overs til å tenke? Hvis vi ikke passer på, vil tankene lett begynne å flakke. Vi kan bruke den tiden vi har til overs til å tenke, på denne måten: Etter hvert som taleren arbeider seg framover i stoffet, ønsker vi ikke bare å følge med ham, men også å la tankene kretse omkring det han holder fram. Når vi hører en ny tanke, kan vi spørre oss selv: Hvorfor sa han det? Hvilken forbindelse har dette punktet med det han allerede har sagt? Hvordan stemmer det med det jeg allerede vet? På denne måten lytter vi oppmerksomt og holder sinnet aktivisert, samtidig som vi hele tiden konsentrerer oss om det taleren sier.
17. a) Hvilken innstilling må vi ha til den åndelige føden som blir servert? b) Hva kan vi lære av den innstilling et japansk vitne som fikk sannheten i et fengsel, hadde?
17 Hvis vi ønsker å lytte på denne måten, må vi være meget interessert i den åndelige føde som blir servert, og ha dyp verdsettelse av den. Vi bør ha den samme innstilling til møtet som et Jehovas vitne i Japan hadde. Han fikk kjennskap til sannheten mens han satt i et japansk fengsel og ventet på å bli henrettet. Da han var 18 år, hadde han drept to menn. For dette ble han dømt til døden, og han hadde siden ventet i åtte år på henrettelsen, som kunne komme når som helst. I det niende året i fengslet fikk han sannheten og ble en meget nidkjær forkynner. Han forkynte for sine medfanger og for alle utenfor fengslet som han kunne nå pr. brev. Han var til stor oppmuntring for vitnene i Japan fordi han viste slik stor verdsettelse av sannheten. Denne broren sa at han ville gi alt i verden for å kunne overvære bare ett eneste møte i en menighet, men det fikk han ikke tillatelse til. Han døde uten noen gang å ha vært på et møte. Fem ganger i uken kan vi glede oss over det som han aldri fikk oppleve. Hvis vi verdsetter hvert eneste møte, vil vi lytte til programmet av hele vårt hjerte og derved adlyde Jehovas befaling: «Hør på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede seg ved de fete retter.» — Es. 55: 2.
18. Hvorfor bør vi komme med kommentarer på møtene, og hva er det som bør få oss til å gjøre det?
18 En fjerde ting vi kan gjøre når vi ønsker å gi av oss selv i forsamlingene, er å delta med kommentarer. Er det ikke sant at selv om vi bare har en liten andel i det som skjer på møtet, kanskje ved å komme med bare en eneste kort kommentar, har vi større utbytte av programmet? Jo, det som gir sann glede, er å gi uttrykk for sin tro på Jehova blant brødrene. Vi må imidlertid ikke tenke som så at vi er forpliktet til å komme med bare en kommentar, og at vi deretter kan slappe av og overlate resten til andre. Nei, vår kjærlighet til Jehova fyller vårt hjerte og gir oss et ønske om å prise ham og gi uttrykk for at vi elsker ham. På denne måten frambærer vi for Jehova frukten av våre lepper når vi tilber ham i forening med hans folk. — Heb. 13: 15.
Ved å synge
19. Hvordan bør vi betrakte det å synge til Jehovas pris, selv om vi ikke har en god sangstemme?
19 Ved å delta i framføringen av Rikets sanger med vårt hjerte, vårt sinn og våre lepper kan vi delta aktivt i menighetsmøtene på en femte måte. Vi bør tenke over hva ordene betyr, når vi synger sammen med menigheten. Vi bør ikke la tankene flakke når vi synger en sang som vi kjenner godt. Vi bør også synge med stor innlevelse og la den vakre melodien få appellere til våre følelser og skape i oss et ønske om å prise Jehova. Noen har riktignok bedre sangstemme enn andre, men sang framført med vår uspolerte stemme er vakrere og mer melodiøs for Jehova og våre brødre enn den beste solosang eller korsang i noe kirkesamfunn i Babylon den store. Sangen gir oss og de andre kristne som vi kommer sammen med, en rekke anledninger hver eneste uke til å prise Jehova.
Ved å delta i bønnen
20. a) Hvorfor må vi alle sammen konsentrere oss når det blir bedt på menighetsmøtene? b) Hvordan kan vi gi av oss selv under bønnen?
20 Vår innstilling til bønn på møtene bør også gjenspeile vårt ønske om å gi av oss selv, selv om det ikke er vi som ber på vegne av menigheten. Når det blir bedt i begynnelsen og slutten av møtet, følger vi da våkent med og konsentrerer oss om bønnens innhold, slik at vi med rette kan si «amen» til det som er blitt sagt? Eller tillater vi at tankene beveger seg bort fra bønnen og er opptatt med det vi skal gjøre etter møtet, slike ting som at vi skal legge studiematerialet i vesken, snakke med en bestemt bror eller løse et problem hjemme hos oss selv? Jehova, den mest betydningsfulle personlighet i hele universet, lytter til bønnen. Jehova merker seg alt som blir sagt, trass i at hans oppmerksomhet også er rettet mot ting av større betydning. Hvis han viser så stor interesse for en bønn som blir framsagt på våre vegne, burde så ikke vi følge oppmerksomt med, så vi kan si «amen»? Jehova vil lytte til denne bønnen som om den kom fra oss personlig, hvis vi deltar i den med vårt hjerte og sinn. På denne måten kan hver enkelt av oss gi av oss selv under bønnen, slik at den blir til pris for Jehova.
21. a) Nevn de forskjellige ting vi kan gjøre for å prise Jehova i forsamlingene. b) Hvilket ønske, som David ga uttrykk for i Salme 27: 4, bør vi ha?
21 Vi har nå sett at vi har mange gode grunner til å prise Jehova i forsamlingene, og vi har drøftet hvordan vi helhjertet kan bidra til at Jehova blir prist i menigheten. Vi kan gjøre dette ved å forberede oss grundig til møtene, ved å ønske alle velkommen dit, ved å lytte helhjertet og oppmerksomt til programmet, ved å komme med kommentarer og ved å delta i sangen og bønnen med vårt hjerte og sinn. Når vi gir av oss selv på alle disse måtene, vil vi få erfare og «skue [Jehovas] liflighet» i forsamlingene. Vi vil da alltid føle det samme som David gjorde da han sa: «Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel.» (Sl. 27: 4) Ja, la oss alltid bevare et sterkt ønske om å prise og love Jehova i forsamlingene!
[Bilde på side 516]
Hvis vi skal prise Jehova i forsamlingene, må vi studere det stoffet som skal gjennomgås, på forhånd
[Bilde på side 517]
Det at vi ønsker interesserte mennesker og våre brødre hjertelig velkommen til Rikets sal, kan tilskynde dem til å holde seg nær til Gud
[Bilde på side 518]
Når vi deltar med hjerte og sinn i framføringen av Rikets sanger, priser vi Jehova
[Bilde på side 519]
Lytter du oppmerksomt når det blir bedt på et møte, slik at du kan være delaktig i denne tilbedelseshandlingen?