Kapittel 8

Veien til et lykkelig familieliv

DE ALLER fleste vil være enige om at familieliv og lykke hører sammen. I forbindelse med en rundspørring svarte 85 prosent av de mennene som ble spurt, at familielivet etter deres mening hadde «meget stor betydning for lykke og tilfredshet i livet». Likevel er det mange menn som velger å la seg skille. Også stadig flere kvinner lar seg skille. Grunnen til det kan være at de føler seg undertrykt, eller at de ønsker å komme ut av et ekteskap som er blitt trivielt, eller som er preget av konflikter.

² Vi kan naturligvis ikke blande oss opp i hva andre gjør. Men vi bør være interessert i å forbedre vårt eget familieliv, især forholdet til vår ektefelle. Vi gjør alle klokt i å spørre: ’Hvordan er det med mitt ekteskap?’

³ Skaperen er den som har innstiftet familieordningen. (Efeserne 3: 14, 15, NW) Han har gitt praktisk veiledning som har hjulpet uendelig mange ektepar til å oppnå et lykkelig familieliv. Denne veiledningen kan også være til gagn for deg.

HVA VI KAN LÆRE AV DET FØRSTE EKTESKAP

⁴ I begynnelsen av Bibelen finner vi beretningen om hvordan Gud innstiftet det første ekteskap. En tid etter at Jehova Gud hadde skapt det første menneske, Adam, sa han:

«Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like [motstykke, NW].’ Av det ribbenet [Jehova] hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham. Da sa mannen: ’Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. . . .’ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» — 1. Mosebok 2: 18, 22—24.

⁵ Legg merke til at det første ekteskap ikke ble inngått ved at to mennesker ganske enkelt bestemte seg for å bo sammen. Gud gjorde ekteskapet gyldig, og partene ble forent i et varig forhold. Adam tok Eva til hustru overfor den høyeste myndighet i universet.

⁶ Når en mann og en kvinne tar det skritt å inngå et lovformelig, anerkjent ekteskap, binder de seg til hverandre i vitners nærvær. (1. Mosebok 24: 4, 34—67; Matteus 25: 1—10) To som bare lever sammen uten å være gift, har ikke bundet seg til hverandre på den måten. Det forhold de lever i, blir i stedet i Bibelen omtalt som ’utukt’ eller ’ekteskapsbrudd’. (Hebreerne 13: 4, NW) Selv om de sier at de elsker hverandre, vil forholdet mellom dem med tiden uten tvil komme til å lide på grunn av at de ikke har påtatt seg de bindende ekteskapelige forpliktelser overfor hverandre som Bibelen viser er av så stor betydning. La oss nevne et par eksempler:

En 34 år gammel kvinne sier: «Jeg er kanskje gammeldags, men den forpliktelse som ekteskapet fører med seg, gir meg større trygghet. . . . Jeg liker den trygghet det gir at vi overfor hverandre og hele verden har gitt uttrykk for at vi har til hensikt å holde sammen.»

En 28 år gammel lærer forteller hva han er kommet til: «Etter et par år begynte jeg å føle det som om jeg levde i et tomrom. Når en bor sammen [uten å være gift], tenker en ikke på framtiden.»

Sosiologen Nancy M. Clatworthy, som har undersøkt dette spørsmålet, er kommet til at par som har bundet seg til hverandre ved å inngå ekteskap, og som ikke har levd sammen før ekteskapet, gir uttrykk for «større lykke og tilfredshet».

⁷ Bibelens beretning om det første ekteskap kan også hjelpe oss til å unngå problemer med foreldre og svigerforeldre. Ifølge en familierådgiver hører slike problemer til de mest alminnelige i et ekteskap. I Bibelen kan vi imidlertid lese hva Gud sa til de to første menneskene lenge før noen hadde hatt den slags problemer: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru.» — 1. Mosebok 2: 24.

⁸ De fleste er naturligvis svært glad i foreldrene sine. Bibelen oppfordrer oss til og med til å hjelpe dem materielt sett i deres alderdom hvis det er nødvendig. (1. Timoteus 5: 8; 5. Mosebok 27: 16; Ordspråkene 20: 20) Men den understreker at når en gifter seg, blir ens ektefelle den som står en aller nærmest, den en i første rekke bør elske, dra omsorg for og rådføre seg med.

⁹ Et slikt syn vil hindre en gift person i å «løpe hjem» til foreldrene når det oppstår problemer. Det vil også hjelpe foreldrene til å forstå at når barna deres gifter seg, ’forlater’ de foreldrene sine og stifter sin egen familie — selv om skikk og bruk eller økonomiske forhold krever at de en tid blir boende i eller i nærheten av foreldrenes hjem. Det er naturligvis på sin plass at barna setter pris på foreldrenes visdom og erfaring og kanskje ønsker å høste gagn av foreldrenes veiledning. (Job 12: 12, EN; 32: 6, 7) Det som sies i 1. Mosebok 2: 24, utgjør imidlertid en advarsel til foreldrene om ikke å forsøke å gripe inn i eller bestemme over sine gifte barns liv. Det at alle parter følger denne bibelske veiledningen, vil bidra til lykke i ekteskapet.

HVOR MANGE EKTEFELLER?

¹⁰ Av beretningen i 1. Mosebok ser vi også at Gud bare gav Adam én ektefelle. I enkelte samfunn er det tillatt at en mann har flere hustruer. Men fører polygami til lykke i familielivet? Nei, det gjør det ikke. Erfaringen viser at dette ofte fører til sterk sjalusi og rivalisering og til at eldre hustruer blir dårlig behandlet. (Ordspråkene 27: 4, NW; 1. Mosebok 30: 1) Blant fortidens hebreere forekom det polygami, og en mann kunne også la seg skille. Gud tolererte dette, men gav dem samtidig lover for å forhindre alvorlige krenkelser. Da Jesus drøftet spørsmålet, henviste han imidlertid til Guds vilje slik den kom til uttrykk i 1. Mosebok. På spørsmålet om hvorvidt det var lovlig å la seg skille av en hvilken som helst grunn, svarte han:

«Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru . . . Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille. . . . Fordi dere [hebreerne] har så harde hjerter, gav Moses [i Guds lov] dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» — Matteus 19: 3—9.

¹¹ Jesus gjorde det klart at blant hans disipler skulle normen ikke være polygami, men monogami — at en bare har én ektefelle — slik som Gud forordnet det fra begynnelsen. (1. Timoteus 3: 2) Hvis en anerkjenner Guds visdom og myndighet på dette området, har en tatt et viktig skritt i retning av lykke.

¹² Det samme gjelder det Jesus sa om skilsmisse. Når det er lett å få skilsmisse, forekommer det også mange skilsmisser. Det ser vi i dag. Men Gud betrakter ekteskapet som et varig forhold. Jesus sa riktignok at hvis en gift person gjør seg skyldig i «hor» eller «utukt» (NTM) (gresk: porneia, det vil si grov kjønnslig umoral) og på den måten blir «ett» med et annet menneske, kan den uskyldige ektefelle la seg skille og gifte seg igjen. Men ellers betrakter Skaperen et ektepar som forent i et varig forhold. De som anerkjenner Guds myndighet, vil derfor ha større grunn til å bestrebe seg på å styrke sitt ekteskap og overvinne de problemer som måtte oppstå. (Forkynneren 4: 11, 12; Romerne 7: 2, 3) Bibelens syn på skilsmisse skaper således ikke ulykkelige forhold i ekteskapet, men bidrar i stedet til lykke. Det er noe erfaringen viser.

¹³ ’Men,’ vil noen kanskje si, ’det er nå likevel mange som har store problemer i ekteskapet. Enkelte kommer ganske enkelt ikke overens.’ Hva da? Bibelen inneholder praktisk veiledning for enhver situasjon.

EN MANN SOM VIRKELIG ELSKER SIN HUSTRU

¹⁴ Noe som betyr mye for den ekteskapelige lykke, er hvordan mannen betrakter og behandler sin hustru. Men hvem kan gi ham de beste råd hva dette angår? Her kan igjen det Bibelen sier om det første ekteskap, være til hjelp. Som beretningen viser, tok Gud en del av Adams eget legeme for å frembringe en ektefelle til ham. Legg merke til hvilken konklusjon Bibelen senere trekker av dette:

«På samme måte skal altså mennene ELSKE SINE HUSTRUER SOM SITT EGET LEGEME. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken [menigheten, EN].»

Etter at Paulus har sitert 1. Mosebok 2: 24, sier han så videre: «Hver og en skal elske sin hustru som seg selv.» — Efeserne 5: 28—33.

¹⁵ Noen menn synes kanskje at de kan opptre på en hard måte overfor sin hustru eller være utilnærmelige, men ekteskapets innstifter sier at mannen skal elske sin hustru og vise at han gjør det. For å være virkelig lykkelig må en hustru kunne føle at hun er elsket.

¹⁶ At mannen skal dra omsorg for sin hustru på samme måte som han ’gir sin egen kropp næring og pleier den’, innbefatter at han må bestrebe seg på å være en god forsørger. Men han bør ikke være så opptatt av sitt arbeid at han unnlater å tilbringe tid sammen med sin kone og vise henne kjærlig og personlig interesse. Ingen som er ved sine fulle fem, hater sin egen kropp eller behandler den på en brutal måte — selv ikke når han er irritert. Ifølge det Bibelen sier, kan mannen derfor ikke tillate seg å øve vold mot sin kone når han blir sint. — Salme 11: 5; 37: 8.

¹⁷ Den første kvinne ble skapt for å være «et motstykke» til sin mann. (1. Mosebok 2: 18, NW) Gud visste at mannen og kvinnen var forskjellige av natur. Og det er de fremdeles. Som regel er det forskjell på menns og kvinners egenskaper og væremåte. Mannen er kanskje mer besluttsom, mens kvinnen er mer menneskelig og tålmodig. Han foretrekker kanskje at de er alene sammen, mens hun liker å være sammen med andre mennesker. Han legger kanskje vekt på punktlighet, mens hun har et mer «avslappet» forhold til tiden. Det Bibelen sier om at Gud skapte Eva som «et motstykke» til mannen, burde hjelpe mannen til å vise forståelse for slike ulikheter.

¹⁸ Apostelen Peter oppfordrer ektemannen til å ’vise forståelse i samlivet med hustruen og vise henne ære som den svakere part’. (1. Peter 3: 7) En slik «ære» innbefatter at mannen tar hensyn til at hans kone er interessert i andre ting enn han er interessert i. Han er kanskje interessert i sport, mens hustruen kanskje heller vil kikke i butikkvinduer eller se en ballett. Hun har like stor rett til å dyrke sine interesser som han har til å dyrke sine. Hvis en viser sin ektefelle ære, gir en rom for slike ulikheter.

¹⁹ Hustruens skiftende sinnsstemninger, som skyldes hennes syklus, kan undertiden gjøre hennes mann forvirret, og kanskje også henne selv. Men han kan bidra til deres felles lykke ved å forsøke å ’vise forståelse i samlivet med hustruen’. Det hun har mest behov for, er ofte at han holder henne ømt inntil seg og snakker kjærlig med henne.

EN HUSTRU SOM RESPEKTERER SIN MANN

²⁰ Ettersom hustruen også må gjøre sitt til at ekteskapet skal bli lykkelig, har Skaperen også gitt veiledning til henne.

²¹ Like etter at Bibelen har sagt at mannen skal elske sin hustru, tilføyer den: «På den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» (Efeserne 5: 33, NW) I det første ekteskap var det visse faktorer som helt naturlig burde ha fått Eva til å se opp til sin mann. Adam ble skapt først. Han hadde større kunnskap og erfaring, ja, han hadde til og med fått veiledning fra Gud selv.

²² Hvordan er det så i dag? Hvis mannen gjør oppriktige forsøk på å følge den bibelske veiledning vi her har drøftet, vil det uten tvil bidra til at hans hustru får respekt for ham. Også når hustruen på visse områder er mannen overlegen, eller når han kommer til kort, har hun grunn til å vise ham respekt — av hensyn til Jehovas ordning, som familien er en del av. Apostelen Paulus skrev:

«De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens [menighetens, EN] hode.» — Efeserne 5: 22, 23.

²³ Det betyr ikke at mannen skal opptre som en allvitende tyrann i familien. Det ville være stikk i strid med det eksempel Kristus satte ved sin kjærlighet, hensynsfullhet og forståelsesfullhet. Det Gud her oppfordrer hustruen til, er i stedet å se hen til sin mann som den som skal ta ledelsen. I viktige spørsmål kan mannen og hustruen naturligvis rådføre seg med hverandre og så samarbeide, slik som de forskjellige deler av kroppen samarbeider. Men Gud holder i første rekke mannen ansvarlig for familien. — Kolosserne 3: 18, 19.

²⁴ Erfaringen viser at det Bibelen sier om dette emnet, er rett. Hvis hustruen bestreber seg på å gjøre seg fortjent til mannens kjærlighet og omsorg og venter at han skal ta ledelsen i familien, vil hun ofte oppdage at han er mer villig til å påta seg sitt ansvar og ivareta det på en kjærlig måte. — Ordspråkene 31: 26—28; Titus 2: 4, 5.

SAMARBEID FOR Å OPPNÅ ET LYKKELIG FAMILIELIV

²⁵ Kommunikasjon er et viktig element som mangler i altfor mange familier. En sosiolog sa: «De fleste ektefeller lytter ikke til hverandre, og følgen er at det blir konflikter mellom dem.» Irritasjoner og skuffelser er ikke noe som kan unngås. Men hvordan kan vi forhindre at slike ting ødelegger vårt ekteskap? Her er god kommunikasjon til stor hjelp. Men en må ikke begå den feil å tro at det er noe som kommer av seg selv. Hvis en gjør det, kan det gå slik at en etter hvert snakker mindre og mindre med hverandre.

²⁶ God kommunikasjon er noe en må gå inn for å opprettholde. Har dere gjort det til en vane å snakke med hverandre om det dere gjør, og om deres følelser og synspunkter? Ofte har vi det så travelt med å få sagt noe selv at vi glemmer å høre etter hva den annen part sier. (Ordspråkene 10: 19, 20; Jakob 1: 19, 26) I stedet for bare å vente på en mulighet til selv å få sagt noe er det bedre å lytte, å prøve å forstå og kanskje svare: ’Mener du . . . ?ʼ eller: ’Du synes altså . . .?’ (Ordspråkene 15: 30, 31; 20: 5; 21: 28) En ektemann eller hustru som oppriktig lytter til den annen parts tanker og meninger, vil være mindre tilbøyelig til å være sta og opptre på en selvisk måte.

²⁷ Kommunikasjonen blir enda mer verdifull hvis et ektepar er innstilt på å drøfte sine felles problemer i lys av den veiledning Bibelen gir. Hvis en skal snakke om familiens inntekter og økonomi, har en for eksempel et fint grunnlag i 1. Timoteus 6: 6—10, 17—19 og Matteus 6: 24—34. Bibelsk veiledning i forbindelse med vanlige familieanliggender blir dessuten behandlet i boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv.a

²⁸ Ettersom Bibelens veiledning kommer fra den største autoritet som finnes når det gjelder ekteskap og familieliv, nemlig Jehova Gud, sier det seg selv at den kan hjelpe oss til å oppnå et lykkelig ekteskap så sant vi tålmodig og på en konsekvent måte følger den. Tusenvis av kristne ektepar rundt om på jorden gjør allerede dette og opplever derved større lykke i sitt ekteskap.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

Hva kan vi gjøre for å oppnå større lykke i familielivet? (1—3)

Hvordan ble det første ekteskap bindende, og hvorfor er det av betydning at en inngår et lovformelig ekteskap? (4—6)

Hva kan vi lære av det som ble sagt i forbindelse med det første ekteskap, når det gjelder foreldre og svigerforeldre? (7—9)

Hva lærer vi av 1. Mosebok om normen for ekteskap? (10, 11)

Hvilket syn har Bibelen på skilsmisse? (12, 13)

Hvordan kan mannen følge den veiledning han får i Bibelen? (14—16)

Hva bør mannen gjøre i betraktning av at hans hustru er «et motstykke» til ham? (17—19)

Hvordan bør hustruen ifølge Bibelen betrakte sin mann? (20—22)

Hvorfor kan en hustru ha tillit til at det vil være gagnlig å følge denne veiledningen? (23, 24)

Hvilken betydning har kommunikasjon for et lykkelig ekteskap? (25—28)

[Ramme på side 80]

«I mitt ekteskap,» forteller en mann fra den vestlige delen av De forente stater, ’«hadde jeg oppnådd alt det jeg kunne ønske meg materielt sett — et pent hjem, biler, båter og hester. Men dette brakte meg ingen lykke. Min kone var ikke interessert i det samme som jeg. Vi kranglet stadig. Jeg røkte marihuana for å få fred i sinnet.

I week-endene drog jeg vanligvis bort for å gå på jakt. Mitt arbeid gjorde også at jeg var mye borte. Dette førte til utroskap. Jeg var av den oppfatning at min kone ikke var glad i meg, så derfor flyttet jeg og levde sammen med den ene kvinnen etter den andre inntil jeg følte det som om jeg var kommet inn i en blindgate.

I den tiden leste jeg en del i Bibelen. Efeserbrevet, kapittel 5, overbeviste meg om at jeg burde forsøke igjen med min kone. Jeg var klar over at hun ikke hadde underordnet seg, og at jeg heller ikke hadde tatt ledelsen på rette måte. Men på en forretningsreise uken etter begikk jeg igjen ekteskapsbrudd.»

En venn av ham sa til ham at Jehovas vitner kunne hjelpe ham hvis han virkelig var interessert i Gud. Han fortsetter: «Og vitnene kunne virkelig hjelpe meg. En av tilsynsmennene i menigheten tok seg tid til å studere Bibelen med meg. På grunn av den store forandring som skjedde med meg, sa min kone seg villig til å delta i studiet. Nå er vår familie lykkelig for første gang, og til og med de to små pikene våre kan se forskjellen. Det lar seg ikke gjøre å beskrive den enestående lykke min kone og jeg har oppnådd ved å anvende Bibelens prinsipper i vårt liv.»

[Bilde på side 85]

Kommunikasjon — av stor betydning for et lykkelig ekteskap