La oss vandre i Jehovas navn

 1. Hvilken oppfyllelse av Mika, kapitel 4, kan vi nå se finner sted?

NÅ ER den tiden da flere og flere mennesker lærer Jehovas vei å kjenne og begynner å følge den. Dette ble for lang tid siden forutsagt av profetene Esaias og Mika som uttalte seg under inspirasjon. Mika, kapitel 4, begynner slik: «Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder; og folkeslag skal strømme opp på det. Og mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg og til Jakobs ’Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» (Mika 4: 1, 2) Dette skriftstedet dreier seg om nettopp den tiden vi lever i nå, «de siste dager». Siden 1914 har Kristus Jesus, den Jehova har utnevnt til å være Konge, sittet på tronen i himmelen og hersket midt iblant sine fiender. Noe av alt det som bekrefter hans nærvær, er at det gode budskap om Riket blir forkynt over hele den bebodde jord, og dette fører til at rettferdig innstilte mennesker av alle nasjonaliteter går over til den sanne tilbedelse, lærer Jehovas vei å kjenne og vandrer på hans stier. Bare i tjenesteåret 1958 ble 62 666 døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova for livet. De religiøse ledere har gjort alt som har stått i deres makt for å stanse denne strøm av mennesker som søker til Jehovas vei, og de har til og med fått statsmyndighetene til å forby arbeidet, som for eksempel i Etiopia og Den dominikanske republikk, men til ingen nytte. Så snart mennesker av god vilje virkelig får lære Jehovas vei å kjenne og begynner å vandre på hans sti, sier de besluttsomt: «Vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evindelig og alltid.» — Mika 4: 5.

 2. a) Hvilken innbydelse blir nå overbrakt? b) Hvorfor er Jehovas folk et lykkelig folk?

² Det er lett å se at Jehovas velsignelse hviler over hans folk. De lærer ikke å handle som den gamle verden og fortsetter ikke å krige mot sine brødre i andre land, men smir sine sverd om til hakker og overbringer denne fredelige innbydelse: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg.» Dette er en innbydelse til å delta i sann tilbedelse. Mika forklarer at de som tjener Jehova, ikke er unnselige eller fryktsomme, nei, «ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt». I alle land over hele verden har derfor Jehovas tjenere inntatt et kompromissløst standpunkt for sann tilbedelse uansett hva slags motstand de står overfor. De holder urokkelig fast ved den rene tilbedelse like inntil døden. Atter en gang fremhever Bibelens vitnesbyrd at Jehovas vei ikke er en hvilken som helst vei, men den rette vei som han beskriver. Menneskene innen nasjonene vil fortsette å vandre i sin guds navn, denne gamle verdens guds navn, helt til Harmageddon kommer, men de som handler slik Jehova vil det, er slike som forstår at Guds personlige navn, det navn han har valgt å gi seg selv, må anerkjennes og æres. Det er ikke underlig at Jehovas vitner er et lykkelig folk. Det fører til åndelig velstand for dem å følge en slik handlemåte; det fører til at enhver kan sitte under sitt vintre og sitt fikentre.

 3, 4. Hvor viktig er det å ha kunnskap om Guds navn? Og hva bør vi bestrebe oss på?

³ Mange er fremdeles uvitende om dette opphøyde navn, og de er så forvirret av forestillingen om en treenig gud at de tror Faderens navn er Jesus. Men det var Jesus selv som i sin bønn til Jehova Gud sa: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; . . . jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det.» (Joh. 17: 6, 26) Vi kan ikke gå og håpe at vi gjør alt slik Jehova vil det, hvis vi ikke først vet hvem han er og kjenner hans navn og vet hvilken betydning det har for oss. Denne kunnskap skaffer vi oss ved et omhyggelig studium av hans Ord.

⁴ Jehovas tjenere er ivrige etter å lære om ham og hans hensikter. De husker Esaias 55: 8: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova]; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» Hans tanker er forfriskende, styrkende og nærende liksom regnet og sneen som kommer ned fra himmelen og vanner uttørket jord. Når vannet fukter jorden, grønnes trærne og bærer frukt, for alt som har med Jehova å gjøre, er preget av fruktbarhet og produktivitet. Hvis vi ønsker å gjøre alt slik Jehova vil det, må vi etterligne ham i dette og ikke bare være ordets hørere, men også produktive ordets gjørere. Vi vil derfor gjerne benytte det sannhetens vann vi mottar, på en slik måte at vi kan frambringe Rikets frukter, og det gjør vi ved å dele det gode budskap med andre. Det er ikke nok å ta til seg bare såpass vann at man såvidt unngår å tørke bort og dø åndelig talt, noe man praktiserer hvis man bare av og til er til stede ved menighetens møter og dertil kommer uforberedt. Vi bør regelmessig og uten svikt ta til oss av det åndelige vann, til ære for Jehova. En jordbruker er villig til å ha lange arbeidsdager for å dyrke opp markene sine slik at de vil gi rikelig avkastning, og på lignende måte må vi studere hardt for å bli kvalifisert til å undervise andre og derved bli produktive forkynnere av det gode budskap. Man må arbeide hardt for å vokse i forståelse, men opplysningenes kilde er uuttømmelig. Jehovas veier lar seg ikke utforske. Som Romerne 11: 33 sier: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!»

 5. Hvor finner vi kilden til åndelig opplysning?

⁵ For å kunne nyte velsignelsen ved denne kunnskapen fullt ut, må vi søke kilden til sannhetens vann eller finne den kanal det strømmer igjennom. Vi kan ikke holde oss for oss selv og tro at den vil komme til oss. Ingen i en ørken er så dum at han venter på at vannet skal komme til ham, men han leter spent etter nærmeste oase, for han vet at det betyr liv å finne den. Vi må heller ikke tro at Jehova kommer til å forandre på sin vei for å tillempe seg etter oss eller tilpasse seg våre foreldres tro; nei, det er vi som må søke vår Skaper og finne fram til hans vilje med oss. Når vi ser kristenhetens tørre beitemarker rundt omkring oss på alle kanter og legger merke til hvilken mangel på virkelig bibelkunnskap som råder blant menneskene der, kan vi forstå nødvendigheten av å gå dit hvor vi kan glede oss over den forfriskende elv med livets vann som renner ut fra Guds og Lammets trone gjennom den kanal han benytter. Vi finner at det er Jehovas Ord som leder oss på den vei han vil at vi skal følge. I Salme 23: 2 står det: «Han leder meg til hvilens vann.» Når Jehova selv leder oss på sin vei, skulle vi da avvise ham? Det ville ikke falle oss inn å avslå en innbydelse fra Gud. Men likevel er det i realiteten det vi gjør hvis vi avslår en innbydelse fra våre brødre til å overvære de møter som blir arrangert i Rikets sal. Dette er et sted med hvile fra problemene i den gamle verden, et sted hvor sannhetens vann blir øst ut, et sted hvor det er forfriskende for vår sjel å være.

 6. Hvordan kan vi se at Jehova vil at vi skal komme sammen nå og i framtiden?

⁶ Kanskje du sier at du ikke kan overvære møtene fordi det krever for store anstrengelser å komme dit. Det å komme sammen med dem som har den sanne tro, hører med til å gjøre alt slik Jehova vil det. I den nye verden kommer vi til å samles til møter på Jehovas befaling. Hvis vi ikke vil være brydd med å gå på møter nå, kan vi ikke regne med at vi kommer til å være blant dem hvis ætt og navn blir bevart slik at de får nyte velsignelsene ved å komme sammen etter Harmageddon. «Og det skal skje: Nymåne etter nymåne og sabbat etter sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier [Jehova].» (Es. 66: 23) Da kommer alle til å være forent i ren tilbedelse og ikke lenger splittet i sekter, for alt kjød skal ære Jehova i enhet. Hvis vi håper å være blant de troens mennesker som skal komme sammen da, må vi vise dette ved å komme regelmessig sammen med Jehovas folks menighet nå, for ved slike sammenkomster blir hans ånd utgytt til velsignelse for hans tjenere som setter seg inn i hans Ord og sitt forhold til ham. Etter som det er tydelig at det er Jehovas vilje at vi skal komme sammen med hverandre, innbys dette blads lesere på det hjerteligste til å komme regelmessig sammen med Jehovas vitner til bibelstudium i deres møtelokale eller Rikets sal på stedet.

 7. Hvorfor er det galt å innta den verdslige holdning som gir seg utslag i at man ikke vil drøfte religiøse spørsmål?

⁷ Hvis vi setter pris på vår forbindelse med den nye verdens samfunn og den forståelse av sannheten vi er blitt velsignet med, bør vi være ivrige etter å dele den med andre. Da vil vår kjærlighet til Jehova gjenspeile seg i vår kjærlighet til våre medmennesker idet vi oppmuntrer dem til å lære sannheten å kjenne. Innta ikke den holdning som er så vanlig i den gamle verden når et religiøst spørsmål kommer på tale, slik at du blir taus og ikke vil drøfte det. Slike spørsmål har tilknytning til himmelsk visdom og til livet. Jesus selv talte fritt ut når det gjaldt religiøse og bibelske spørsmål, og alle oppriktige mennesker bør ha den samme levende interesse for slike ting enten de til å begynne med er enige eller ikke. Ordene «kom og la oss gå i rette med hverandre» er nå aktuelle for dem som ønsker å lære mer om Jehovas vei. (Es. 1: 18) Hvis vi skammer oss ved å tale om Jehova, vil han skamme seg ved oss. Hvis vi bare er lunkne, kommer vi til å bli forkastet. Vi bør heller legge for dagen et oppriktig ønske om å følge Jehovas vei aktivt ved at vi først lærer den å kjenne og deretter taler fritt og frimodig ut om den og blir en ordets gjører.

 8. a) Er noen fritatt for å tjene Jehova? b) Hvorfor bør vi ikke være redd for å delta i tjenesten?

⁸ Du er kanskje gammel og syk, men det samme er også andre som deltar i tjenesten og besøker sine medmennesker for å snakke med dem om det gode budskap, studere Bibelen med dem og bruke tid og krefter på å ære Jehova. Så lenge vi lever, har vi et visst mål av sunnhet og styrke som vi kan benytte til pris for vår Skaper. Selv de eldste blant oss kan følge Jehovas vei, for Jesus forsikret oss om at åket er lett. Jehovas styrke vil være nok for oss slik at vi kan utføre vår tjeneste for ham under alle forhold. Som det står i Esaias 35: 3, 4: «Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke!» Også de unge kan handle slik Jehova vil det, og lære å prise ham. Salomo visste hvor klokt det er å gjøre dette, da han sa: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager.» (Pred. 12: 1) Jesus visste hvor viktig det er å få en tidlig start i tjenesten for Jehova, og han stilte derfor dette spørsmål: «Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt deg lovprisning?» Enten vi er unge eller gamle, og enten vi har vært lang eller kort tid i sannheten, kan vi være med på å kunngjøre vår Skapers hensikter. Det å tale om sannheten med sin neste er derfor langt viktigere enn å slå av en prat om været over hagegjerdet eller småsladre om siste nytt. La oss være blant dem som taler om sannheten med vår neste og derved viser at vi ønsker å bli regnet blant dem som gjør alt slik Jehova vil det. — Matt. 21: 16; Sak. 8: 16.

 9. Kommer noen til å dø uten å få anledning til å lære om sannheten? Hva kan vi gjøre i denne forbindelse?

⁹ Husk at Mika sa at de menneskene som vandrer i Jehovas navn, skulle si: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg og til Jakobs Guds hus.» Jehovas vitner er de eneste som går aktivt inn for å bringe ut denne innbydelsen, og som kaster fra seg den kjødelige krigførings spyd og sverd, for i stedet å utføre dette fredelige og livgivende arbeid blant folkeslagene. Dette er viktig, for «akeren er verden», som Jesus uttrykte det. (Matt. 13: 38) Han foregikk oss med det rette eksempel som en aktiv sannhetens forkynner. Med tanke på dem som ville følge dette eksempel, sa Paulus: «Med munnen bekjenner en til frelse. . . . For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» (Rom. 10: 10—14) Betyr dette at det avhenger av en ren tilfeldighet om vi skal vinne livet, at vår tro og dermed vår mulighet til å vinne evig liv bestemmes av hvor i verden vi er født? På ingen måte. Det tjener bare til å understreke nødvendigheten av å delta i det verdensomfattende arbeid med å kunngjøre dette livgivende budskap. Ingen som elsker sannhet og rettferdighet, vil komme til å gå glipp av anledningen til å høre om sannheten og ta imot den. La oss ikke finne feil ved Gud, men heller gjøre oss alle anstrengelser for å hjelpe andre til å lære sannheten å kjenne. Kanskje vi kan tjene der hvor behovet for Rikets forkynnere er stort.

10. Hvordan foregår arbeidet med å sikte, og hva blir resultatet?

¹⁰ I og med den forkynnelse som nå pågår, blir det utført et siktelses- og atskillelsesarbeid blant folkeslagene ved at de som skal få glede seg ved den nye verdens velsignelser, blir merket ved hjelp av en livgivende opplæring. Dette arbeidet med å sikte foregår «liksom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden». (Amos 9: 9) Jehova kjenner dem som tilhører ham, og han vil bevare dem. Det endelige resultat av dette store arbeid blir beskrevet i det syn Johannes fikk: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» Disse velvillige mennesker av alle folkeslag blir kjent med Jehova og tar imot den foranstaltning som han ved Jesus Kristus har truffet for å gi liv, før Harmageddon slår ned de øvrige, som fortjener å dø. — Åpb. 7: 9, 10; Ap. gj. 4: 12.

11, 12. Hvordan viser det seg i tjenesten for Riket at det er Jehova som leder den?

¹¹ Etter som Gud ikke er en forvirringens Gud, men en Gud som holder orden, handler systematisk og øver kontroll over hele universet, så er det også slik med dem som deltar i tjenesten for Jehova rundt omkring på hele jorden i dag, at de ikke gjør det på en måte som er diktert av deres egne luner og tilbøyeligheter, eller på en tilfeldig måte. Nei, de innretter sin virksomhet etter mønster av den effektive og systematiske tjeneste Jesus utførte mens han levde på jorden. Derfor går de fra hus til hus og fra by til by og besøker folk, slik at alle kan få anledning til å høre og ta imot sannheten. De grunnleggende sannheter i Bibelen, som man må kjenne for å bli frelst, blir kunngjort i prekener som blir holdt ved dørene, utdypet ved gjenbesøk og endelig studert omhyggelig ved hjemmebibelstudier med interesserte. — Ap. gj. 20: 20.

¹² Den samme orden og det samme systematiske preg som finnes i hele universet, gjenspeiles i Jehovas vitners tjeneste for Riket over hele jorden. Ingen anstrengelser er forgjeves. Deres virksomhet blir ledet av den samme kraft og ånd som leder og øver kontroll med det himmelske skaperverk; nemlig Jehovas kraft og ånd. La oss belyse dette med et eksempel: Ifølge astronomene består en komets hale av så små partikler at sollysets trykk er stort nok til å dreie halen bak hodet når kometen nærmer seg solen. Selv om halen kanskje strekker seg en million kilometer ut i rommet, kunne alle de partiklene den består av, få plass i en alminnelig koffert. I Jehovas jordiske ordning er det hans Ords og hans ånds veiledende kraft som får hans tjenere til å gjøre hans vilje. Selv om man kan synes at de er ubetydelige og få i antall, reflekterer de ikke desto mindre sannhetens lys til alle som ser etter det. Blant Jehovas tjenere finner vi ikke at én har sin spesielle måte å tjene på eller sin spesielle tro, mens en annen har en helt annerledes tro, liksom vi heller ikke finner noen komet som har 258 haler, eller én for hvert kirkesamfunn. Det råder enhet og harmoni blant Jehovas tjenere, som alle har oppnådd enhet i forståelse og hensikt med Kristus, deres himmelske Hode og Leder.

13. Hvilke forandringer må til forat vi skal kunne behage Jehova?

¹³ For å komme i harmoni med Guds ordning må vi vel kanskje forandre vår levemåte fullstendig, men det lar seg gjøre. Jehova fordrer ikke noe av oss som vi ikke kan gjøre. Salme 25: 8, 9 sier: «Derfor lærer han syndere veien. Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.» Når de saktmodige får høre om sannheten, forandrer de seg selv om de har vært de verste syndere. For første gang begynner de å forstå hvordan Jehova er. Tåpelig filosofi og tradisjonelle religiøse oppfatninger blir skiftet ut med sannheten, som er logisk og fornuftig. Det er som å gå over fra natt til dag. Samtidig med at mørke dekker folkene i denne verden, slik at de fortsetter å famle omkring i uvitenhet om den nye verden som nå er nær, lar Jehova sannhetens lys skinne, slik at de saktmodige, de som i oppriktighet elsker Gud og sin neste, kan følge hans vei. Til dem har Paulus følgende instrukser: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet som svarer til deres tidligere ferd, . . . og bør ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og kjærlig godhet. . . . tal da sannhet, enhver av dere med sin neste . . . Tyven må ikke stjele mer, men heller utføre hardt arbeid . . . La ingen råtten uttalelse gå ut av deres munn . . . Og bedrøv ikke Guds hellige ånd.» — Ef. 4: 22—30, NW.

14. Hvordan leder Jehova oss gjennom sin organisasjon i vår tid?

¹⁴ Dette er bare noen få av de punkter Paulus nevnte, men de gir oss alle noe å tenke på når vi lærer hvordan Jehova vil at vi skal leve. Uansett hva vi holder på med, bør vi spørre oss selv: Ville dette behage Gud? Hvis vår samvittighet er oppøvet i samsvar med hans Ord, vil vi ha en god veileder å rette oss etter. Men det står til den enkelte å bestemme hvilken vei han vil følge. Gud har gitt oss fri vilje, slik at vi kan følge den handlemåte vi ønsker. Det står til oss selv om vi vil følge hans instrukser og hans veiledning og vinne livet. For at det skal råde enhet blant hans tjenere over hele verden, samler han dem nå sammen i én hjord under Kristus, den gode hyrde. Ved hjelp av hans Ord og hans organisasjon blir den vei vi bør følge, pekt ut for oss som om en røst skulle si: «Dette er veien.» Ja, «når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!» (Es. 30: 21) Jehovas røst taler i dag til oss gjennom hans organisasjon og irettesetter oss og veileder oss i rettferdighet og i vår aktive tjeneste for ham. Det er ved hans teokratiske organisasjon vi blir hjulpet til å holde oss på livets vei. Vi må spisse våre ører og gi nøye akt på hans røst. Det er ingen ny eller fremmed lære vi hører, men ord som er i harmoni med det som er blitt nedtegnet i Bibelen til veiledning for oss. For som Paulus skrev til galaterne: «Selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!» — Gal. 1: 8.

15. Hvorfor er det så gagnlig å studere Bibelens sannheter til stadighet?

¹⁵ Det er derfor viktig at vi stadig gransker og kontrollerer vår forståelse av Guds Ord for å forvisse oss om at vi har en rett forståelse, også i de små detaljer, slik at vi ikke forviller oss vekk fra stien eller kommer til å lede andre vekk fra den ved våre kommentarer eller forklaringer. Vi lærer kanskje å kjenne sannheten i grunnleggende spørsmål som treenighetslæren, helveteslæren, læren om sjelens udødelighet og andre, men slutter vår kunnskap med det? Hva med detaljene i sannheten? Romerne 2: 21 sier: «Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv?» Forståelse er ikke noe vi får ved åpenbaring, men noe vi må anstrenge oss for å oppnå. Vi må studere og repetere Bibelen og være klar over at livet avhenger av dette. La oss nevne noen punkter som lett blir oversett. Kanskje du ofte snakker om at Riket skal opprettes på jorden. Har du da glemt det som står på side 121 i «Gud er sanndru», nemlig: «Vi ser tydelig av alt som her er nevnt, at Riket ikke er jordisk, men himmelsk»? Riket vil derfor aldri bli opprettet på jorden som om det skulle være en jordisk ordning, selv om det skal øve sitt herredømme over troens mennesker på jorden og bringe dem velsignelser. — Joh. 18: 36.

16. Hvilken anvendelse har Sakarias 8: 21—23 i vår tid?

¹⁶ Er du videre klar over at du kan ha en andel i oppfyllelsen av profetien i Sakarias 8: 21—23, hvor det står: «Ti menn . . . skal gripe fatt i en jødisk manns kappefall og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder»? Hvordan det? Denne jøde eller lovpriser av Jehova følger Jehovas vei. Det siktes ikke her til en naturlig, kjødelig jøde, men til en åndelig jøde, til dem som tilhører levningen. (Rom. 2: 29) Det som øver tiltrekning på de ti menn av god vilje, er ikke denne åndelige jøde eller levningen i seg selv, men den Gud de tilber. De ønsker å følge hans vei, «for vi har hørt at Gud er med eder». Det er heller ikke bare om å gjøre å gripe fatt i en kappe, få tak i sannheten og komme inn i organisasjonen. Denne handlingen viser at man må foreta seg noe positivt og identifisere seg med dem som lovpriser Jehova. De som griper fatt i sannheten, får seg anvist et bestemt arbeid, et arbeid som i Bibelen blir sammenlignet med akerdyrkeres og vingårdsmenns virksomhet. De må nemlig utføre et oppdyrkningsarbeid og figurlig talt pløye akeren og så Guds sæd og stelle vintrærne slik at organisasjonen kan frambringe rettferdighets frukter. (Es. 61: 5) Dette blir forklart i boken You May Survive Armageddon into God’s New World, på sidene 299, 300.

17. Hvilken virksomhet i våre dager er til behag for Jehova?

¹⁷ Kan du se hvordan du selv kommer inn i bildet når det gjelder oppfyllelsen av denne profetien? Mennesker av alle folkeslag griper nå fatt i sann tilbedelse og får tjenesteoppgaver. Er du tilbøyelig til straks å trekke deg tilbake og tenke at jeg kan ikke klare dette? Det medfører arbeid, ja hardt arbeid, i samsvar med illustrasjonen, men vi bør nære et inderlig ønske om å utføre det fordi vi vet at Jehova ønsker det. Vi vil derfor ikke trekke oss fra arbeidet med å pløye og så den sannhetens sæd vi har lært, men utføre det ved å delta i tjenestegjerningen og oppsøke folk. Jesus fortalte en lignelse om en far og hans to sønner. Den ene sa at han skulle gå og arbeide i vingården, men han gjorde det ikke. Den andre sønnen sa at han ikke ville utføre sitt arbeid, men det endte med at han gjorde det. Faren hadde godhet for den som virkelig utførte arbeidet. (Matt. 21: 28—31) Hvis vi skal behage vår himmelske Far, må vi legge for dagen en villig ånd og utføre den gjerning vi har fått oss betrodd. Etter som vi har innvigd vårt liv til Gud, må vi i alle deler la Rikets interesser komme først i vårt liv. Vi bør ikke holde igjen i tjenesten for Jehova, for han holder ikke tilbake fra oss de velsignelser som består i livet og i muligheten til å lære sannheten og tjene ham.

18. På hvilke måter kan vi støtte opp om den lokale menighet?

¹⁸ Vi må imidlertid ikke nære noe håp om at vi kan utføre tjenesten på rette måte helt av oss selv. Da Jesus sa at det gode budskap skulle bli forkynt over hele verden, forutså han at det skulle komme en organisasjon som han kalte en tro tjener eller slave, en klasse mennesker som skulle utdele mat i rett tid. For å kunne gjøre alt slik Jehova vil det, må vi derfor handle i full overensstemmelse med hans organisasjon. Når vi vet hvilket enormt vitnearbeid som skal utføres, bør vi samarbeide fullt ut med den tro slave-klasse, slik at det kan skride raskt framover med arbeidet. Dette gjør vi ved å ordne oss slik at vi kan benytte mest mulig tid i tjenesten, og dessuten på andre måter. Når det er møtetid, vil vi være å finne på vårt møtested. Vi husker at Jehova passer tider og stunder, og etterligner ham. Derved viser vi respekt for den teokratiske plan for de forskjellige former for virksomhet som er fastsatt for den stedlige menighet. Når vi kommer til menighetens møtelokale, bør vi ikke straks sette oss ned, men det er godt om vi snakker med brødrene, og spesielt om vi anstrenger oss litt ekstra og snakker med dem vi kanskje ikke kjenner så godt, eller slike som kanskje er nye. Dette er noe enhver bror og søster kan gjøre for på den måten å ’oppmuntre hverandre’. Jehova åpenbarer seg som en kjærlighetens og gjestfrihetens Gud, og vi legger for dagen at vi kjenner hans veier, ved å gjenspeile de samme egenskaper. Og når menighetstjeneren i forbindelse med opplæringsprogrammet gir oss i oppdrag å hjelpe noen til å gjøre framskritt i tjenesten, eller ordner det slik at vi selv kan få slik hjelp, ønsker vi å gjøre vårt beste for at det hele skal bli vellykket. Dette hører også med til den ordning Jehova har truffet for at vi skal kunne oppnå modenhet ved hjelp av hans organisasjon. Som vi kan lese i Efeserne 4: 11, 12 (NW): «Han ga . . . noen som hyrder og lærere, med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning.»

19. Hva står det til den enkelte å velge?

¹⁹ I dag som før i tiden står det til den enkelte å velge hvilken vei han vil gå. Josva la saken klart fram for israelittene da han sa: «Velg i dag hvem I vil tjene . . . Men jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova].» (Jos. 24: 15) Når man kjenner sannheten og vet hvilken vei Jehova peker ut for en, men likevel ikke følger den, da befinner man seg ikke lenger på Jehovas vei til livet, men på en vei som fører i døden. Som Jakob 4: 17 sier: «Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.» Liksom det er én suverén Gud hvis navn er Jehova, er det også bare én vei å følge, og ikke mange, for dem som vil kjenne ham og tjene ham. Jehova finner stort behag i det lykkelige og produktive liv de menneskene fører som tjener han ved å bære Rikets frukt. Enten er det slik at jorden drikker regnet og bærer grøde og får velsignelse fra Gud, eller også bærer den ikke annet enn torner og tistler og passer bare til å bli ødelagt. Hva slags jord er du? Har du tatt imot Ordet med glede og arbeidet i vingården, slik at du «bærer megen frukt»? Paulus har den inntrengende oppfordring til alle innvigde kristne i vår tid at de ikke må «bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene». — Heb. 6: 7, 8, 12; Luk. 8: 11—15.

20. Hvilke velsignelser oppnår man ved å gjøre alt slik Jehova vil det?

²⁰ Når du først har lært Jehovas vel å kjenne, så følg den omhyggelig. Gjør deg alle anstrengelser for å holde deg nøye til denne veien og gjøre framskritt i sannheten fra år til år. Jehovas vei er tydelig oppmerket for mennesker av alle folkeslag som søker den i oppriktighet. «Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill [dårene skal ikke vandre omkring på den, NW]. . . . Og [Jehova] forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og ivrig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.» (Es. 35: 8—10) Det er nå man bør begynne å gå på denne vei til liv sammen med den nye verdens samfunn. Det finnes ingen annen vei til Jehovas gunst. Veien til lykke og liv består i å gjøre alt slik Jehova vil det. — Jer. 7: 23.