Hva sier Bibelen?

Er det riktig å bruke titler?

DEN unge mannen Elihu sa, idet han i første rekke rettet sine ord til den lidende Job: «La meg ikke være partisk overfor et menneske; og et menneskebarn vil jeg ikke skjenke en tittel; for jeg vet slett ikke hvordan jeg kan skjenke en tittel; min Skaper kunne lett rive meg bort.» (Job 32: 21, 22, NW) Skal vi av dette trekke den slutning at det er galt å bruke titler når en henvender seg til noen? Eller er det i orden å bruke titler under visse omstendigheter?

Vi bør merke oss at Elihu satte det å skjenke noen en tittel i forbindelse med å vise partiskhet. Han benyttet seg derfor ikke av noen form for smiger når han talte til Job. Han lot heller ikke den hardt rammede Job få noen anledning til å bestemme hva han, Elihu, skulle si. Elihu fulgte et prinsipp som senere ble uttrykt i den lov som ble gitt Israel: «Heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.» (2 Mos. 23: 3) Og selv om Elihu var ung, tok han ikke parti for Jobs venner av aktelse for deres høye alder og stilling. Han framstilte saken slik den var, og smigret ikke Jobs venner ved å tiltale dem ved titler og så la det påvirke sin tale.

Det eksempel Elihu satte, illustrerer godt at det ville være galt å finne på smigrende titler. En slik partisk behandling ville føre til at en handlet urettferdig og pådro seg Guds mishag. Elihu var klar over dette. Det framgår av hans ord: «Min Skaper kunne lett rive meg bort», det vil si, i sin vrede. — Job 32: 22, NW.

Ettersom den kristne menighet utgjør et ’samfunn av brødre’ (NW), vil det ikke være på sin plass å benytte noen tittel som opphøyer én kristen over de andre. (1 Pet. 2: 17) Menigheten har dessuten bare ett hode, Jesus Kristus, som er utnevnt av Gud. Guds Sønn sa til sine disipler: «I skal ikke la eder kalle rabbi; for én er eders mester, men I er alle brødre. Og I skal ikke kalle noen på jorden eders far; for én er eders far, han som er i himmelen. Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for én er eders lærer, Kristus.» — Matt. 23: 8—10.

Kristenhetens prester har i det store og hele ignorert disse ordene. Men ikke alle har villet anta titler. Den kjente bibelkommentatoren Albert Barnes avslo for eksempel å bruke tittelen «dr. theol.», fordi han mente at det ville være i strid med Kristi lære. Han skrev: «Jesus forbød sine disipler å trakte etter slike ærestitler. Den grunnen han oppga, var at han var deres mester og lærer. De sto på samme nivå; de skulle være likestilt hva myndighet angikk; de var brødre; og de skulle hverken trakte etter eller motta en tittel som antydet at én ble opphøyd over en annen, eller som innebar en krenkelse av Frelserens absolutte rett til å være deres eneste lærer og mester . . . Tittelen [rabbi] tilsvarer tittelen ’dr. theol.’, som blir brukt om evangeliets tjenere; og så vidt jeg kan se, blir ånden i Frelserens befaling krenket når noen mottar en slik tittel . . . Den har en tilbøyelighet til å fostre stolthet og en følelse av overlegenhet hos dem som mottar den, og misunnelse og en følelse av underlegenhet hos dem som ikke gjør det; og hele denne ånd og tilbøyelighet er i strid med den ’oppriktige troskap mot Kristus’.»

Når mennesker som kaller seg kristne, ønsker å bli tiltalt ved slike titler som «dr. theol.», «far» og lignende, er det naturligvis noe som de må stå til regnskap for overfor Gud. Andre er ikke forpliktet til å tiltale dem ved slike titler. De som tar Jesu ord alvorlig, vil faktisk ikke gjøre det. De ønsker ikke å gi noen inntrykk av at de på noen måte opprettholder bruken av ubibelske titler.

Betyr dette at det er galt å bruke noen som helst tittel? Nei, det gjør det ikke. Det finnes titler som ganske enkelt angir hvilken stilling en person har. Det kan være titler som blir brukt om regjeringsrepresentanter og om leger, jurister og vitenskapsmenn. Den grunnleggende regel som bør lede de kristne i bruken av slike titler, er Jesu ord: «Gi . . . keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» — Matt. 22: 21.

Det er ingenting i veien for å bruke herskeres titler når en tiltaler dem, så lenge disse titlene ikke tilskriver dem en ære som bare den Høyeste har krav på. Dødelige mennesker er ikke de kristnes frelsere, og det er ikke dem alle velsignelser vil komme gjennom. Guds tjenere vil derfor ikke benytte titler som tilskriver mennesker egenskaper som bare Gud har.

Det finnes ikke desto mindre mange titler som de kristne kan benytte med god samvittighet, titler som er et uttrykk for respektfull tiltale. Apostelen Paulus kalte for eksempel den romerske landshøvdingen Festus «Deres Eksellense». (Ap. gj. 26: 25, NW) Sanne kristne i vår tid har likeledes ingen innvendinger mot å benytte slike titler som «Deres Eksellense», «Deres Majestet» og lignende når de taler til mennesker i høye stillinger. Bruken av slike titler er i overensstemmelse med den bibelske befalingen: «Gi alle det I er dem skyldige: . . . den ære som ære tilkommer!» (Rom. 13: 7) «Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nå er kongen som den høyeste, eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn . . . Ær alle!» — 1 Pet. 2: 13—17.

De stillinger dommere, konger, presidenter og lignende innehar, er naturligvis skapt av mennesker. Det er menneskelagde stillinger. Men Jehova Gud har tillatt mennesker å ha slike stillinger. De kristne viser derfor med rette respekt for de stillinger mennesker innehar, og viser disse menneskene den ære de ifølge sin stilling har krav på. Det er ingen grunn til at de kristne skal sette seg opp imot en ordning som Jehova Gud har tillatt. Som et tegn på at de underordner seg under de regjerende myndigheter, benytter de de titler myndighetspersoner gjør krav på. — Rom. 13: 1, 2.

Det at en kristen ved tiltale gjør bruk av titler, innebærer ikke at han godkjenner gale ting som blir gjort. Det er ikke den kristnes ansvar å dømme verdens mennesker. (1 Kor. 5: 12, 13) Enkelte er kanskje korrupte, men det forandrer ikke det faktum at de innehar en stilling som medfører at de kan tiltales ved en bestemt tittel. Hvis noen misbruker sin myndighet, har ikke de kristne noen rett til å opptre respektløst overfor dem av den grunn. Bibelens råd er: «Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» — Rom. 12: 19.

Bibelen gjør det således helt klart at det er på sin plass å benytte titler som er et uttrykk for at en erkjenner en persons myndighet eller rettmessige stilling. Men Jesu ord i Matteus 23: 6—12 viser tydelig at det ikke vil være riktig av dem som hevder at de er hans etterfølgere, å smykke seg med smigrende titler.