til å kjøre sammen med Jehu i hans vogn for å se at tilbederne av Ba’al ble ødelagt. Og hvorfor ble han velsignet? Jo, han ble det fordi han gjorde noe positivt. Han gikk den nidkjære Jehu i møte for å hilse på ham. (2 Kong. 10: 15, 16) Til slutt kan vi også nevne de enestående eksempler som Esekias og Josias utgjorde ved den ydmykhet og rette respekt for Jehovas navn og lov som de la for dagen. (19: 14—19; 22: 11—13) Disse er noen utmerkede eksempler for oss.

34. Hva kan vi lære av 2 Kongebok hva angår det å vise respekt for Guds tjenere, og med hensyn til blodskyld?

³⁴ Jehova tåler ikke at noen viser mangel på respekt for hans tjenere. Da ungdomsforbryterne spottet Elisa som Jehovas profet, straffet Jehova dem straks. (2: 23, 24) Jehova viser også respekt for de uskyldiges blod. Hans dom hvilte tungt over Akabs hus, ikke bare på grunn av Ba’alsdyrkelsen, men også på grunn av den blodsutgytelse som fulgte med den. Jehu ble derfor salvet til å «hevne [Jehovas] tjenere profetenes blod og alle [Jehovas] tjeneres blod på Jesabel». Da dommen ble fullbyrdet over Joram, minnet Jehova om at det var på grunn av «Nabots blod og hans sønners blod». (9: 7, 26) Det var likeledes Manasses blodskyld som til slutt beseglet dommen over Juda. Den synd Manasse begikk ved å utøve falsk tilbedelse, ble enda større ved at han ’fylte Jerusalem med blod fra ende til ende’. Selv ikke Josias’ gode styre og hans utryddelse av all avgudsdyrkelse kunne utslette den blodskyld som hvilte over folket fra Manasses regjeringstid. Da Jehova flere år senere begynte å føre sine domsfullbyrdere opp mot Jerusalem, erklærte han at han gjorde det fordi Manasse «fylte Jerusalem med uskyldig blod; og [Jehova] ville ikke tilgi». (21: 16; 24: 4) Jesus erklærte at det Jerusalem som eksisterte i det første århundre, likeledes måtte bli ødelagt, fordi dets prester var barn av dem som utøste profetenes blod, ’for at det skulle komme over dem alt det rettferdige blod som er utøst på jorden’. (Matt. 23: 29—36) Gud advarer verden om at han vil hevne alt det uskyldige blod som er blitt utøst, og særlig blodet av dem som er ’blitt «myrdet for Guds ords skyld». — Åpb. 6: 9, 10.

35. a) Hva er det som bekrefter at Elias, Elisa og Esaias var sanne profeter? b) Hva sier Peter om det profetiske ord i forbindelse med Elias?

³⁵ I 2 Kongebok blir vi også gjort kjent med hvordan Jehova med usvikelig sikkerhet sørger for at hans profetiske dommer blir fullbyrdet. Det blir berettet om tre fremtredende profeter, nemlig Elias, Elisa og Esaias. De profetier som disse profetene kom med, er blitt oppfylt på en slående måte. (2 Kong. 9: 36, 37; 10: 10, 17; 3: 14, 18, 24; 13: 18, 19, 25; 19: 32—36; 20: 17; 24: 13) At Elias var en sann profet, blir også bekreftet ved at han ble sett sammen med profeten Moses og den større profet Jesus Kristus under forklarelsen på berget. (Matt. 17: 1—5) Peter viste til denne storslåtte begivenhet da han sa: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» — 2 Pet. 1: 19.

36. Hvorfor viste Jehova sitt folk barmhjertighet, og hvordan vil vi med stadig større tillit kunne se fram til Ættens rike?

³⁶ De beretninger som er gjengitt i 2 Kongebok, viser tydelig at Jehovas dom over alle utøvere av falsk religion og alle dem som med overlegg utøser uskyldig blod, er at de skal tilintetgjøres. Jehova viste imidlertid sitt folk sin gunst og barmhjertighet «for den pakts skyld som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob». (2 Kong. 13: 23) Han bevarte dem «for sin tjener Davids skyld». (8: 19) Han vil også vise barmhjertighet mot dem som i vår tid vender seg til ham. Når vi undersøker Bibelens beretning og dens løfter, vil vi med stadig større tillit kunne se fram til Riket, som er overgitt «Davids sønn», Ætten Jesus Kristus, og som for bestandig skal gjøre slutt på all blodsutgytelse og ondskap. — Es. 2: 4; Sl. 145: 20.

Et takkebrev

● En menighet av Jehovas vitner i Florida fikk følgende hjertevarmende og oppmuntrende brev:

«Jeg må få lov å takke Dere for den godhet Dere har vist ved å komme til mitt hjem og levere Deres enestående publikasjoner til meg. Den uselviskhet Dere viser ved å gi av Deres tid for å fremme en god sak, er virkelig noe uvanlig i denne verden.

«Jeg mener imidlertid at de av oss som ikke kan gi av sin tid, også må gjøre noe for å fremme Deres gode arbeid. Vær derfor så snill å ta imot det lille pengebidrag som jeg vedlegger, idet jeg ønsker Dere alt godt.

«Og vær så snill å overbringe min spesielle takk til frøken S . . . K . . . , som har sørget for at jeg har fått Vakttårnet regelmessig.»