Hva er det som skjer med denne verden?
ALLE fornuftige mennesker er klar over at det er noe fundamentalt galt med denne verden. Selv om menneskene overalt ønsker å glede seg over livet, er det nå så mange ting som gjør dette vanskelig.
Det blir for eksempel stadig vanskeligere å opprettholde en skikkelig levestandard etter hvert som prisene stiger. Menneskeheten blir dessuten stilt overfor kriminalitet, en oppløsning av familieordningen, fattigdom, opptøyer og uroligheter, kriger og andre problemer.
Etter hvert som presset øker, sier stadig flere at de ikke ser noen utvei, ingen løsning på alle disse problemene. Og det var nettopp det Jesus Kristus forutsa om vår tid da han snakket om «angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei». — Luk. 21: 25, NW.
Tidlig på året i 1979 skjedde det dessuten noe annet av stor betydning som har økt denne «angst blant nasjonene». For første gang i den internasjonale kommunismes historie har kommunistiske nasjoner gått til krig mot hverandre.
«DET RØDE BRORSKAP I KRIG» — slik lød overskriften på en lederartikkel i New York Times. Avisen skrev:
«De synger ’Internasjonalen’ på alle sider av kamplinjene i Asia denne uken mens de begraver de kommunistiske fedres håp sammen med sine sønners legemer.
Det var en gang da kommunistene . . . følte seg som brødre som var ute av stand til å gå til krig mot hverandre . . . det røde brorskap trodde at de eneste internasjonale kriger som kunne inntreffe — og som i virkeligheten var ’uunngåelige’ — var de krigene som var en følge av de motsetninger som er knyttet til kapitalismen.»
Likevel har fiendskapet mellom de kommunistiske nasjoner vokst i de siste 20 årene. Til slutt førte dette til at det brøt ut full krig tidlig på året i 1979, da det kommunistiske Vietnam invaderte det kommunistiske Kampuchea. Kina, som stod på Kampucheas side, invaderte så Vietnam, som ble støttet av Sovjetunionen, og det spente forholdet mellom Kina og Sovjetunionen ble enda verre. Krigen skapte sjokkbølger over hele verden. New York Times kom inn på betydningen av denne krigen:
«Den konflikten som har spredt seg denne week-enden fra Kampuchea til Kinas grense og Vietnam og ført til fiendtlige meningsutvekslinger mellom Kina og Sovjetunionen, viser klart og tydelig at ingen ideologi gjør menneskene immune mot etniske og rasemessige stridigheter eller mot aggresjon og sjåvinisme. Mens De forente nasjoner ser på uten å kunne gjøre noe, risikerer hissige regjeringer uten at det for dem tilsynelatende er økonomiske interesser som står på spill, et utbrudd av en enda større krig. Ren og skjær nasjonalisme har enda en gang seiret blant menneskene’»
Kommunismen viser således at den i likhet med enhver annen politisk ideologi er ute av stand til å skape sann fred og enhet blant alle mennesker. Som New York Times sa til slutt: «Nasjonene lever som de alltid har gjort —_som lovløse.»
Er du nedtrykt og mismodig på grunn av alle de triste begivenheter som har funnet sted i verden i din levetid? Det er mange som er det. Men når vi betrakter disse begivenhetene i lys av Bibelens profetier, vil vi bli i høy grad oppmuntret og få et håp for framtiden.
Hvordan kan det være tilfelle? Fordi disse begivenhetene alle er en del av det store tidenes ’tegn’, som Jesus nevnte i sin profeti. Dette «tegnet» viser at vi lever i en spesiell tid i menneskenes historie, ettersom menneskene aldri mer vil få oppleve slike sørgelige forhold. — Matt. 24: 3.
Jesus sa at denne tidsperioden ville begynne med en rekke uforutsette verdensbegivenheter. Han sa: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» Han sa også at det blant annet ville bli «kraftige jordskjelv, og mange steder pest og hungersnød». — Matt. 24: 7; Luk. 21: 10, 11.
Alle disse begivenhetene, som inntraff samtidig, og som savner sidestykke i historien, begynte med menneskehetens første verdensomfattende krig, den første verdenskrig. I denne krigen ble omkring ni millioner soldater og fem millioner sivile drept. Blodbadet var så stort at en tysk soldat, grepet av forferdelse, skrev: «Vår generasjon har ingen framtid, og den fortjener heller ingen.» Han var i grunnen nærmere sannheten enn han kanskje var klar over.
I krigens kjølvann fulgte andre betydningsfulle begivenheter, som også var en oppfyllelse av profetien. En dødbringende farsott, spanskesyken, krevde over 20 millioner menneskeliv. Ødeleggende jordskjelv hjemsøkte flere land, for eksempel Italia, Kina og Japan, og hundretusener omkom. Ja, begivenheter som fant sted i forbindelse med den første verdenskrig, var virkelig «begynnelsen på fødselsveene», som Jesus forutsa. — Matt. 24: 8.
Den dag i dag finner en levninger som minner om denne «begynnelsen». Det blir meldt at belgiske soldater som gjorde bruk av elektroniske detektorer, hver dag i løpet av 1979 gravde opp gjennomsnittlig ett tonn ikke-eksploderte artillerigranater fra den første verdenskrig bare i sitt eget land!
Likevel skapte den annen verdenskrig et enda verre inferno, hvor 55 millioner mennesker ble drept! Fryktelige nye krigsmetoder og krigsmaskiner ble introdusert.
En uhyggelig påminnelse om denne konflikten finner vi i dag i Pearl Harbor på Hawaii. Der står det et monument som er blitt reist over slagskipet «Arizona», som sank under denne krigen. Levningene av besetningen på over 1000 mann er fremdeles begravd i skipets skrog — enda et grusomt vitnesbyrd om menneskets muligheter til å skape ødeleggelse og dets manglende evne til å løse sine problemer.
Den voldshandlingens og anarkiets ånd som regjeringene har lagt for dagen overfor hverandre i vår tid, har berørt menneskemassene. Følgen er at kriminalitet, voldshandlinger og andre former for antisosial oppførsel har antatt epidemiske dimensjoner, noe som fikk New York-avisen Post til å si i en lederartikkel:
«Livet er i virkeligheten så traumatisk, så fullt av bloddryppende redsler, at det skal en strutsemage til å lese dagens nyheter. På TV blir lidelsene fremstilt i levende fargebilder.
Når skal det, lurer en på, bli en ende på nedslaktingen, lemlestingen, de blodige pannene, de medtatte barna og det at en myrder folk for å få tak i to dollar og et billig armbåndsur? . . .
Voldshandlingene i 1970-årene er passende blitt omtalt som ’kreft i vår sjel’. . . . Ingen voksen kan huske noe lignende.»
Ja, vi er øyenvitner til den kritiske tidsperiode uten sidestykke som Jesus talte om da han forutsa den angst nasjonene skulle bli grepet av fordi de ikke ’så noen utvei’. Men betyr dette at det ikke er noen utvei?
Nei, for da Jesus kom med sin profeti om «angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei», sa han også: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» (Luk. 21: 28) Men hvorfor skulle vi ’løfte hodet’, fylt av håp, når vi er omgitt av slike deprimerende forhold?