Og godt er det at det «i de siste dager» finnes ett folk på jorden som er forent verden over med kjærlighetens bånd, og som er besluttet på å vandre i sin Guds, Jehovas, dyrebare navn for evig og ikke etter de sekteriske religioners «guder». (Mika 4: 5) På grunnlag av de oppfylte profetier tror de fullt og fast at vi lever i «de siste dager», og at Jehovas «dag skal komme som en tyv» og ødelegge de onde systemer som nå har makten over jorden, som Gud eier, nøyaktig slik som Peter beskrev det. Derfor følger de også denne formaningen:

«Da nå alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og framskynder Guds dags komme.» — 2 Pet. 3: 10—12.

Denne ’dag’ vil ikke bety slutten på at de ’vandrer i Jehovas, sin Guds, navn’, for de regner med å gjøre dette evinnelig og alltid. Mens de venter på at Jehova skal innføre sin vidunderlige nye ordning, gjør de derfor sitt ytterste for å vise seg verdige til å få leve i den herlige tiden som ligger foran dem. Det Peter videre sier, gir uttrykk for det strålende håp de har:

«Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet 3: 13)

Dette er et virkelig håp, et håp vi kan ha nå, for når vi samler alle bevisene, ser vi klart at dette virkelig er «de siste dager» for den nåværende verdensordning. Det er meget viktig for oss at vi skjønner dette.

Hvor kritisk er vår tid?

«I skal hates av alle for mitt [Jesu] navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» — Mark. 13: 13.

 1. Hvilken trengsel forutsa Jesus at Guds folk ville bli utsatt for, hvem er hans ord blitt oppfylt på, og hvordan?

SOM en del av sin store profeti om «avslutningen på tingenes ordning» sa Jesus: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matt. 24: 9) Hvilket folk er disse ordene blitt oppfylt på i nyere tid? Jo, på Jehovas kristne vitner! Av alle religiøse grupper er det bare de som er blitt angrepet av både nazister, kommunister, militærjuntaer, diktaturer og til og med de såkalte demokratiske land over hele jorden.

 2. Hvordan har Jehovas vitner i Afrika holdt stand? (Sl. 37: 39, ny overs.)

² Den urokkelige tro malawiske vitner har lagt for dagen i de senere år til tross for at mange av dem er blitt drept, voldtatt, slått og fengslet, har avtvunget respekt og beundring, ikke bare hos deres åndelige brødre, men hos frihetselskende mennesker overalt. Forholdene har kanskje bedret seg noe i Malawi, men i andre afrikanske land tiltar forfølgelsen.

En ny nasjon har gitt ordre om at alle landets borgere skal bære politiske emblemer. I et annet land var det en falsk bror på minnehøytiden som forrådte menigheten, slik at politiet kom og omringet møtestedet. Av en eller annen grunn konsentrerte de seg om bakdøren. Da alarmen gikk, så vitnene at hovedinngangen var ubevoktet, så alle så nær som to klarte å flykte og forsvinne i kveldsmørket. De to som ble tatt, ble brutalt slått, men deres tro var urokkelig, og de avla et glimrende vitnesbyrd i retten.

I et annet land ble vitner som nektet å framsi et patriotisk slagord, slått og jaget fra sine landsbyer. Motstanderne sa spottende til noen av dem: «Dere kan dra hvor dere vil, til og med til Jehova’en deres.» I dette landet er det blitt stadig vanskeligere å foreta reiser, og reisende tilsynsmenn er blitt arrestert. Det er imidlertid ingen mangel på åndelig «føde» i fangeleirene. Disse plagede vitnene har til og med regnet med å få en andel i årets stevner med mottoet «Den tro som seirer».