Den verste av alle tider, men allikevel den beste

CHARLES DICKENS begynte sin historiske roman To byer, som handler om den franske revolusjon, med denne beskrivelsen: «Det var den beste av alle tider, men også den verste.» Han forsøkte på denne måten å uttrykke både den uro som preget tiden, og den optimisme som ble skapt av de betydningsfulle forandringer i historien som samtidig fant sted.

I lys av det vi merket oss i den forrige artikkelen, kan imidlertid vår tid i mange henseender med langt større rett bli kalt ’den verste av alle tider’. Men kan en tid med alvorlige vanskeligheter samtidig gi grunn til glede? Kan den virkelig sies å være «den beste av alle tider»? Ja, det kan den, hvis vi har pålitelige forsikringer om at bedre tider ligger like foran oss.

Som vi har sett, går verden nå på mange måter rystende tider i møte. Men det er all grunn til å tro at menneskehetens utfrielse er nær forestående — en utfrielse av kriminalitet, krig, sult og sykdom. Bibelen holder fram et slikt håp. For å gjøre dette håpet til vårt eget må vi imidlertid finne ut hvilken tidsperiode vi lever i, og se ut fra Bibelen hvilken handlemåte vi bør følge.

Vår generasjon og Jesu profeti

I det første århundre ventet Jesu apostler til å begynne med at Jesus skulle ta makten i Israel som den lovte Messias. Da de forstod at han snart kom til å forlate dem uten at deres forventninger var blitt oppfylt, stilte de ham dette spørsmålet om hans gjenkomst: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) Den profetien som Jesus uttalte som svar på dette spørsmålet, ble ikke fullstendig oppfylt i det første århundre. Og inspirerte skrifter som kom til etter den tiden, peker fram til en større oppfyllelse senere i historien. (Åpenbaringen 6: 2—8) Kan det være at vi lever i den tiden?

Jesus viste at en måtte ha skjønnsomhet for å kunne gjenkjenne den forutsagte tidsperioden, for han advarte sine disipler om at det store flertall ikke ville forstå betydningen av de avgjørende begivenheter som skulle finne sted. Jesus brukte den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid som en parallell da han sa: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. . . . de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle.» — Matteus 24: 37, 39.

På hvilken måte skulle menneskene kunne forstå at hans nærvær var en realitet, og dermed kunne ta skritt for å unngå å bli feid vekk i ødeleggelsen, slik de fleste på Noahs tid ble? Jesus gav et sammensatt profetisk ’tegn’, som er nedskrevet i evangeliene. La oss se om dette «tegnet» er synlig i dag, og hva det i så fall forutsier.

INTERNASJONAL KRIG — TILTAGENDE LOVLØSHET: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» (Lukas 21: 10) «Lovløsheten tar overhånd.» — Matteus 24: 12.

Det er blitt utkjempet mange kriger siden 1914, deriblant to verdenskriger. Til og med i dag er omkring en million soldater og geriljakrigere aktive, og over 100 unge menn blir drept hver dag, melder New Zealand Herald. Kriminaliteten florerer også, noe du kanskje selv har fått føle på kroppen. Journalisten Anthony Lewis sa nylig: «Fra så forskjellige land som Storbritannia . . . og Sovjetunionen kommer det meldinger om at voldskriminaliteten øker, og at myndighetene ikke er i stand til å få bukt med den.»

JORDSKJELV: «Det skal være . . . jordskjelv mange steder.» — Matteus 24: 7.

Selv om det har vært enkelte store jordskjelv opp gjennom århundrene, er vår tid spesielt berørt av dette. Det har vært svært mange jordskjelv i de siste tiårene. Mellom 1970 og 1979 mistet gjennomsnittlig 80 000 mennesker livet i jordskjelv hvert år. Dette tallet innbefatter ikke engang katastrofen i Kina i 1976, hvor det ifølge enkelte antagelser var 800 000 mennesker som ble drept!

HUNGERSNØD — SYKDOMMER: «Det skal . . . mange steder [bli] pest og hungersnød.» — Lukas 21: 11.

Ifølge UNICEF døde 12 millioner barn av sult verden over i 1979. I Afrika sulter omkring ett av tre barn i hjel. Sykdom fortsetter også å herje over hele jorden. Årlig dør 500 000 barn av meslinger, og en milliard mennesker er befengt med tropiske sykdommer. De som lever i industrilandene, kan heller ikke føle seg trygge, for der blir millioner rammet av kreft, hjertelidelser og kjønnssykdommer.

ET VERDENSOMFATTENDE VITNESBYRD: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden.» — Matteus 24: 14.

I 12-månedersperioden fra september 1981 til og med august 1982 brukte Jehovas vitner godt over 384 millioner timer i det arbeid som består i å utbre det gode budskap og lære folk om Bibelens sannheter. Over to millioner forkynnere tok del i dette arbeidet i 205 land og øysamfunn.

Hva alt sammen betyr

Etter at Jesus hadde forutsagt disse forskjellige begivenhetene, avslørte han hva de skulle bety.

«Se på fikentreet og alle de andre trærne! Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Lukas 21: 29—32.

Oppfyllelsen av alt det som Jesus hadde omtalt, ville utgjøre et sammensatt ’tegn’ som skulle vise at Guds rike er nær, like sikkert som de trærne som «springer ut», varsler at sommeren står for døren. Men når begynte disse tingene å skje?

Da den franske økonomen Alfred Fabre-Luce uttalte seg om en begivenhet som forandret hele verden, sa han: «Krigen som brøt ut i 1914, var det innledende skjelvet som gav støtet til rystelser som vi merker den dag i dag.» Mange andre historikere og statsmenn har innrømmet at en totalt annerledes æra ble innledet da den første verdenskrig begynte i 1914. Det er interessant at Pius XI, som var pave fra 1922 til 1939, var oppmerksom på at de begivenheter som har funnet sted siden 1914, var «tegnene på de siste dager, som vår Herre kunngjorde». Som vi har sett, fortsetter de forskjellige begivenheter som er forutsagt i denne profetien, å finne sted. Vi har derfor god grunn til å tro at den generasjon som var vitne til de innledende rystelser i 1914, og som fremdeles er representert av mennesker som lever i dag, må være den generasjon som vil være vitne til den endelige oppfyllelse av denne profetien.

Hvilken holdning bør vi så innta etter hvert som denne «generasjonen» blir eldre? Vi bør ikke gi rom for motløshet eller likegyldighet. Vi må isteden gi akt på det råd som Jesus gav etter at han hadde nevnt de forskjellige delene av «tegnet». Han sa: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» (Lukas 21: 28) Vi kan innta en slik holdning når vi kjenner til hva den nære framtid har i beredskap for oss under Guds rikes styre.

Guds løfter

Mange mener at de problemer de nå har, ville bli redusert hvis de fikk arbeide i behageligere og tryggere omgivelser. Bibelen avviser ikke en slik tanke. Slike profeter som Jesaja forutsa bedre forhold, som vil gjøre det mulig for menneskene å glede seg over livet: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø.» — Jesaja 65: 21, 23.

Det Bibelen imidlertid særlig henleder oppmerksomheten på, er det faktum at Jehovas velsignelser også vil være av åndelig natur. Menneskene trenger mer enn bare materiell velstand. Det er også nødvendig for oss å følge prinsippene om kjærlighet og rettferdighet og å leve i fellesskap med andre som følger disse prinsippene. Guds rike vil tilveiebringe et slikt gunstig miljø på jorden, noe som vil gjøre det mulig for oppriktige mennesker å utfolde seg fritt. Den samme profeten legger til: «Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden.» — Jesaja 26: 7—9.

Guds rike vil utrette noe som ingen annen regjering kan, nemlig utfri menneskeheten av synden og dens følger — sorg, sykdom og død. Når Gud gjør dette gjennom Jesus Kristus, vil alle som elsker og praktiserer rettferdighet, oppnå evig liv. — Johannes 3: 16.

Goder allerede nå

Vi bør ikke overse den kjensgjerning at vi allerede nå kan oppnå en høy grad av lykke ved å leve i samsvar med Guds hensikter. De onde tingene som skjer på jorden, er noe som er tydelig for alle, og de bringer ingen glede i seg selv. Men hvis vi forstår hva de betyr, og dermed gjenkjenner «tegnet», skjønner vi hvorfor vår tid i en forstand er en forsmak på den beste av alle tider. Vi vil nemlig være vitne til Guds inngripen, som vil bringe en varig løsning på menneskenes problemer.

Selv om Jehovas vitner lever midt i en problemfylt verden, er de i stand til å høste goder som du også har mulighet til å få del i. Den kunnskap de har om Guds lover, gir moralsk beskyttelse og gjør det mulig for dem å leve et likevektig liv. De er i besittelse av den fred i sinnet som en får ved å ha et håp som er basert på Guds løfter, og ved å ha en gudfryktig livsførsel. (Salme 119: 165; 1. Timoteus 4: 8) Det vil dessuten finne sted en utfrielse når Kristus i nær framtid ødelegger Guds fiender og gjør det mulig for rettsindige mennesker å få del i Guds evige velsignelser. — Sefanja 2: 2, 3: Salme 29: 11.

[Bilde på side 6]

Med hensyn til vår tid sa Jesus at vi kan lære noe av fikentreet