«Fred blant mennesker av god vilje» eller ødeleggelse i Harmageddon?

Hva velger du?

 1. Hvorfor er det nå av interesse å identifisere seg som ’et menneske av god vilje’?

ER DU en mann eller kvinne av god vilje? Hvis du er det, da er du en av dem som en hærskare av himmelske engler talte om for nesten 2000 år siden. Hvorfor viste disse englene seg og talte? Jo, de gjorde det fordi det hadde funnet sted en begivenhet som i sin tid vil føre til evig fred for deg her på jorden som nå er truet av en tredje verdenskrig.

 2. Hva var denne viktige begivenheten, og hvorfor kan vi i dag ta det som legen Lukas skrev om den, meget alvorlig?

² Begivenheten var fødselen av et guttebarn i Midt-Østen. Det som hendte ved denne anledningen, er ikke et eventyr, en fabel eller myte, for det var en rekke arbeidsomme menn i det berglendte landet som var vitne til det. Det ble bevist å være sant av en lege, som i sin «fortelling om de ting som er fullbyrdet iblant oss», sier at han foresatte seg, etter at han «nøye har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng . . . for at du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er opplært i». Skribenten var legen Lukas. Han skrev for over 1900 år siden, og hans beretning er blitt bevart i tusenvis av håndskrifter på en rekke gamle språk helt fram til boktrykkerkunsten ble oppfunnet i det 15. århundre. Du kan derfor ta det meget alvorlig det som englene sa for så lenge siden om deg som et menneske av god vilje. Lukas, kapittel 1, versene 2 til 4.

 3. Hvorfor var fødselen av denne gutten av betydning i legevitenskapens historie, og hvordan ble det offentlig avlagt et vitnesbyrd om farskapet til denne gutten?

³ I legevitenskapens historie er fødselen av dette guttebarnet av største betydning, for det er det eneste tilfelle historien kjenner til, da en jomfru har født et barn. Hennes unnfangelse av dette barnet skrev seg derfor ikke fra noen mann, men fra en himmelsk far. Hvis det ikke virkelig hadde forholdt seg slik, ville englene i himmelen ikke ha interessert seg for barnets fødsel. Hvis det hadde vært et illegitimt barn hvis menneskelige far på grunn av skam holdt seg skjult for å unndra seg sitt ansvar, ville de hellige engler ikke ha fornedret seg til å bære vitnesbyrd om dets fødsel. Det ville ikke være noen grunn til å glede seg over fødselen av en slik uønsket gutt, som det ikke kunne komme noe godt fra til gagn for hele menneskeheten. Som et bevis for at guttens fødsel var en mirakuløs, ærbar, velsignelsesrik fødsel, og at han var født av en ren jomfru, viste hærskaren av himmelske engler seg for mennesker og kunngjorde hvem faren til det nyfødte barnet var. Englene ga ære til Gud, og de viste derved hvem det var som var den himmelske Far til det bemerkelsesverdige barnet.

 4. Hvor og under hvilke lokale omstendigheter ble gutten født, og hvilken tid på året var det?

⁴ På den tiden opprettholdt det romerske verdensrike freden i Midt-Østen. Araberne var ennå ikke blitt muhammedanere. Gutten var blitt født i byen Betlehem i den romerske provinsen Judea, og på grunn av at det var overfylt på alle innlosjeringssteder i byen, måtte hans mor, Maria, legge ham i en krybbe i en stall. Det var omtrent i midten av den jødiske måneden tishri, eller omkring 1. oktober, en tid på året da folk kunne dra av sted for å bli registrert for skattlegging, og da hyrdene kunne være ute på marken hele natten for å vokte sine får. Legen Lukas gjengir noen interessante detaljer angående det som hendte til gagn for alle «mennesker av god vilje» skriver han (Luk. 2: 8—20, NW):

 5, 6. a) Hvilken opplysning kom englene med, og til hvem? b) Hvordan ble disse øyenvitner til det som hadde funnet sted, og hvilken virkning hadde det på dem?

⁵ «I den samme egnen var det også hyrder, som levde utendørs og holdt vakt om natten over sine hjorder. Og plutselig sto Jehovas engel hos dem, og Jehovas herlighet lyste om dem, og de ble meget redde. Men engelen sa til dem: ’Frykt ikke, for se! jeg kunngjør for dere et godt budskap om en stor glede som skal bli hele folket til del, for det ble i dag født dere en Frelser, som er Kristus, Herren, i Davids by. Og dette er til tegn for dere: Dere skal finne et spebarn, svøpt i tøyremser og liggende i en krybbe.’ Og plutselig var det hos engelen en himmelsk hærskare, som priste Gud og sa: ’Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.’ Da så englene hadde fart fra dem opp til himmelen, begynte hyrdene å si til hverandre: ’La oss nå dra like til Betlehem og se dette som har funnet sted, og som Jehova har gjort kjent for oss.’ Og de dro i hast og fant både Maria og Josef og barnet som lå i krybben.

⁶ «Da de så det, fortalte de det som var blitt sagt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over de ting som ble fortalt dem av hyrdene, men Maria begynte å bevare alle disse ord og trakk slutninger i sitt hjerte. Så dro hyrdene tilbake idet de æret og priste Gud for alle de ting de hørte og så, akkurat som disse var blitt sagt dem.»

 7. Hva manglet det derfor ikke på på den tiden?

⁷ På den tiden, for nesten 2000 år siden, ga englene i det høye der oppe ære til den høyeste Gud. De trofaste hyrdene ble øyenvitner til det som fant sted, og ga også Gud ære for det som han gjorde til gagn for menneskene ved å sende den lovte Messias eller Kristus, Herren, kong Davids kongelige arving, for Maria var en etterkommer av David. Det manglet derfor ikke på at det ble gitt ære i det høye der oppe til Gud på den tiden.

 8. Hvem gledet seg dengang over «fred på jorden slik det framgår av det som skjedde da?

⁸ Men hva så med den omtalte «fred på jorden»? Disse hyrdene var naturligvis «mennesker av god vilje», og det var også Josef og hans hustru, Maria. Den gamle mannen Simeon og den gamle profetinnen Anna var det også, for de så begge barnet Jesus da Josef og Maria førte det inn i templet i Jerusalem på den 40. dag etter dets fødsel i Betlehem. Begge disse gamle menneskene takket Gud for det han gjorde. Det var fred blant alle disse menneskene fordi de var «mennesker av god vilje». Men kongen i Jerusalem var ikke noe menneske av god vilje. Det var Herodes den store, en edomitt, som var utnevnt til sin stilling av Roma. Han hadde derfor ingen fred, men forsøkte å ødelegge barnet Jesus da det var om lag to år gammelt. Kort tid etter døde kong Herodes av en motbydelig sykdom, men Jesus ble bevart i live og vokste opp til å bli «Kristus, Herren». — Luk. 2: 25—40; Matt. 2: 1—23.

Et spørsmål for vår tid

 9. Har det at ordene «på jorden fred blant mennesker av god vilje» siden dengang er blitt sitert opp gjennom århundrene, gjort dem som ga seg ut for å være kristne, mer fredelige? Hva viser kjensgjerningene?

⁹ «På jorden fred blant mennesker av god vilje» — det er en berømt uttalelse som ofte er blitt sitert i de siste 1900 år. Men hva har det ført til for menneskeverdenen? Hva de internasjonale anliggender angår, har det vært få år med fred i verden siden englene først sa disse trøsterike ordene. I denne henseende har verdenssituasjonen ikke blitt en annen som følge av Jesu fødsel i Betlehem. Hans egen virksomhet førte til at han ble motarbeidet av sitt lands religiøse ledere, som til slutt fikk utvirket at den romerske landshøvding Pontius Pilatus drepte ham i året 33 e. Kr. Flere hundre år senere hevdet mange mennesker at de var hans etterfølgere, men det var store religiøse stridigheter mellom dem. De som ga seg ut for å være kristne, utkjempet blodige kriger mot muhammedanerne, og de utryddet også mange tusen jøder. Disse såkalte kristne utkjempet til og med fanatiske kriger mot hverandre, ikke bare på grunn av religiøse uoverensstemmelser, men oftere på grunn av politiske uoverensstemmelser. Disse såkalte kristne har vært alt annet enn fredelige; de har på ingen måte bidratt til verdensfreden.

10. I hvor mange år har det vært fred og i hvor mange år har det vært krig siden profeten Moses’ tid ifølge statistikker framlagt av historieforskere?

¹⁰ Krigshistorieforskere har undersøkt når det har vært fred og krig i verden i løpet av den lange perioden fra 1481 før vår tidsregning og helt fram til slutten av den annen verdenskrig. I året 1481 f. Kr. var det militariserte Egypt den herskende verdensmakt. På den tiden befant profeten Moses og hans folk seg ute i ørkenen på den arabiske halvøy, hvor de levde i samsvar med De ti bud som Moses hadde mottatt fra Jehova Gud. I alle de 3426 årene fra da og til den annen verdenskrigs slutt i 1945 har det vært bare 268 år med verdensfred. Over 3000 år var således år med krig, og i løpet av den tiden ble over 8000 internasjonale fredstraktater brutt. I løpet av hele denne tiden har det således vært krig i 12 og åtte tiendedels år for hvert år med fred. Men hva kan vi si om verdensfreden siden året 1945 og De forente nasjoner ble opprettet for å skape internasjonal fred og sikkerhet? Verdensfreden er truet som aldri før!

11. Hvilket tema har kristenheten antatt i forbindelse med sin julefeiring, men hvilken trusel taler menn i kristenheten om trass i at julen er blitt feiret i 1600 år?

¹¹ I over 1000 år har det vært meget lett for kristenheten å synge «Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje» når den har feiret sin jul. Men historien viser at dette ikke har bidratt til eller skapt noen verdensfred. Helt siden kristenheten i det fjerde århundre lot feiringen av jul bli en del av sin religion, har den kommet sørgelig til kort med hensyn til å gjøre vår verden til en verden uten krig. Nå, etter at julefeiring er blitt praktisert i 1600 år, taler ansvarlige menn i kristenheten om at Harmageddon truer verden.

12—14. Hvordan ble Harmageddon omtalt a) i en lederartikkel i New York Times i 1962? b) av tidligere president Eisenhower i 1961? c) i en lederartikkel i forbindelse med Moskva-konferansen i 1960?

¹² I lederartikkelen i New York Times for 6. mai 1962 ble det samtidig med at det ble nevnt noen velkjente navn, sagt følgende: «Bevæpnet med en god sak og den militære forsvarsmakts skjold, som er blitt sterkere som følge av våre kjernefysiske prøver, er president Kennedy nå opptatt med nye bestrebelser for å komme til en eller annen ordning med Sovjet for å avverge et kjernefysisk Harmageddon. Ved disse bestrebelser følger han den handlemåte som ble fulgt av presidentene Roosevelt, Truman og Eisenhower.»

¹³ Tidligere, den 16. september 1961, talte tidligere president Eisenhower ved en middag i Chicago i Illinois. Der sa han at ettersom den ødeleggelse som nå truer oss, ville finne sted ved en kjernefysisk krigføring, betydde det at Chicago nå var «bare 30 minutter fra Harmageddon».

¹⁴ I en lederartikkel som het «Konferanse i Moskva», sa New York Times for 6. november 1960: «Den mest fundamentale forskjell på den holdning som blir inntatt av de ta hovedstedene [i Sovjet og i China], er kanskje den kjensgjerning at Moskva har gjort det klart at det fullt ut innser den kolossale ødeleggelse som en krig med bruk av vannstoffbomber vil medføre for hele menneskeheten, mens Peking til sine tider taler som om det ikke engang fryktet et kjernefysisk Harmageddon.»

15—17. a) Hva blir den tredje verdenskrig omtalt som på grunn av vannstoffbomben? b) Hvordan er utfallet av den «kalde krig» blitt beskrevet i en lederartikkel? c) Hva driver verden mot ifølge en spaltist som behandler utenrikspolitiske spørsmål?

¹⁵ Ettersom en nå har den fryktelige vannstoffbomben til sin rådighet, blir den tredje verdenskrig omtalt som et «termonukleart Harmageddon».a

¹⁶ I en lederartikkel ble det sagt angående den vedvarende «kalde krig» mellom militærmaktene i øst og vest: «Den er ingen filosofisk kampanje for en framtid som en ser for seg som i en visjon. Den er imot alle ondskapens makter i verden, et slags Harmageddon, hvis utfall vil bli seier eller nederlag, ikke for en enkelt nasjon eller et enkelt forbund, men for hele menneskeslekten.»b

¹⁷ En spaltist som behandler utenrikspolitiske spørsmål, gir oss følgende advarsel: «Vi kan ikke risikere å la oss drive mot Harmageddon bare fordi ingen bryr seg med å ta opp det iøynefallende problem. Hvis det iøynefallende problem ikke straks blir studert, vil framtiden uvegerlig medføre en katastrofe.»c

18. Hvorfor er det god grunn til å frykte en tredje verdensomfattende konflikt trass i den lovende begynnelse til det 50. år etter den første verdenskrigs utbrudd?

¹⁸ Det 50. år etter den første verdenskrigs utbrudd begynte med en stor fredsoffensiv av de ledende politikere i verden. Til og med Vatikanbyens pontifex maximus foretok en pilegrimsreise til steder av religiøs interesse i Midt-Østen, en tur som det ble sagt ble foretatt i fredens og enhetens interesse. Den 21. januar 1964 kom De forente nasjoners nedrustningskommisjon sammen igjen, og forhandlingene trakk ut i flere måneder, men det førte ikke til noen nedrustning. Kommunismens to fryktinngytende røde kjemper viste fortsatt ikke noen større kjærlighet til hverandre, og den ikke-kommunistiske demokratiske verden ble forsikret om at det ikke ville bli noen slutt på den kalde krigen mellom kommunismen og kapitalistiske nasjoner «i vår tid». Det blir derfor fortsatt bedt bønner i kristenhetens kirker og i jødiske synagoger om at det må lykkes De forente nasjoner å skape fred. Det er god grunn til å frykte en tredje verdensomfattende konflikt.

19. Hvilken betydning må tillegges uttrykket Harmageddon, og hvordan vil «mennesker av god vilje» komme til å stille seg i denne kampen?

¹⁹ I alle sine advarsler om Harmageddon er det noe som de forskjellige menn innen religion, politikk, militarisme og vitenskap stadig overser. Hva er det? Jo, det er hva Harmageddon i virkeligheten vil innebære. Disse talere og skribenter har lånt navnet fra Bibelen, den boken som også forteller oss om hvordan en hærskare av engler viste seg ved Jesu fødsel i Betlehem og overbrakte budskapet om ære til Gud og fred blant mennesker av god vilje. Uttrykket Harmageddon må derfor tillegges sin bibelske betydning, ikke den betydning som verdsligvise mennesker tillegger det. De liker å forestille seg Harmageddon som et endelig slag som blir utkjempet av noen navnløse gode styrker mot noen navnløse onde styrker, en virkelig militær kamp mellom grupper av mennesker. De liker å tro om seg selv at de er blant de gode styrker som skal vinne. Bibelen peker imidlertid klart og tydelig ut hvem de makter er som står mot hverandre, og som kommer til å ta del i Harmageddon-slaget. I dette slaget kommer «mennesker av god vilje» ikke til å kjempe, for deres Gud vil kjempe fra himmelen til gagn for det som er rett.

20. Hvor mange ganger forekommer ordet «Harmageddon», hvor og i hvilken forbindelse?

²⁰ La oss lese den profetiske bibelske beretning om den kommende Harmageddon-krig for å få en rett forståelse av hva den vil innebære. Dette dynamiske ordet, «Harmageddon», forekommer bare en eneste gang i Bibelen, og det er i dens siste bok, Åpenbaringen eller Apokalypsen. Den kristne apostelen Johannes som skulle vise trofaste kristne «det som snart skal skje», ble inspirert til å nedskrive denne siste boken. Det profetiske synet av Harmageddon blir gitt i forbindelse med den sjette av en rekke på sju plager. Det sies om disse symbolske plager at de er de «siste plager; for med dem er Guds vrede fullendt». (Åpb. 1: 1; 15: 1; 16: 12) Når den sjette plage blir utgytt, avslører den noe som medfører Guds vrede. Dette er hva apostelen Johannes ser når den sjette plage blir utgytt:

21. Hva så Johannes i sitt, syn angående Har-Magedon slik det er beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 16?

²¹ «Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser som så ut som frosker, komme ut av munnen på dragen og ut av munnen på villdyret og ut av munnen på den falske profet. De er i virkeligheten demon-inspirerte uttalelser og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag. . . . Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Har-Magedon.» — Åpb. 16: 13—16, NW.

22. Hvem blir samlet til Harmageddon, og hvorfor er det tydelig at ingen av dem står på den allmektige Guds side?

²² Utelukker uttrykket «kongene på hele den bebodde jord» noen av vår tids politiske herskere? Nei, det gjør det ikke, uansett om de er konger, presidenter eller andre herskere innenfor den demokratiske, kommunistiske eller nøytrale blokk av nasjoner. De blir alle samlet til krig til det sted som kalles Harmageddon. Men hva er stridsspørsmålet? Det er ikke en krig mellom dem, en krig hvor i det minste noen av disse politiske herskerne og deres hærstyrker står på den allmektige Guds side. Hvordan kan vi vite det? Vi vet det fordi apostelen Johannes så at «kongene på hele den bebodde jord» ble samlet til denne krigen av den allmektige Guds fiender. Kongene blir samlet av demoninspirerte uttalelser, og demonene er ikke den allmektige Guds venner. Som et bevis på dette skrev den kristne apostelen Jakob til kristne som bare ga seg ut for å være troende: «Tror du at det er en Gud? Du gjør vel i det. Og selv demonene tror og grøsser.» — Jak. 2: 19, NW.

23. Under innflytelse av hvem blir «kongene på hele den bebodde jord» samlet til Harmageddon for å kjempe?

²³ Under den usynlige innflytelse av slike demoner, som grøsser ved å tenke på den allmektige Gud, lar «kongene på hele den bebodde jord» (innbefattet kristenheten) seg bli samlet til Harmageddon, for å kjempe for disse demonene, naturligvis. Dette betyr at de også vil kjempe for «demonenes [usynlige] hersker», det vil si Satan Djevelen. (Matt. 12: 24, NW) I Åpenbaringen til Johannes blir Satan Djevelen framstilt som Dragen, ut av hvis munn en av disse frosklignende «inspirerte uttalelser» hoppet for å samle politiske herskere til Harmageddon-krigen.

24. Hva er det symbolske villdyret, ut av hvis munn det kommer frosk-lignende «inspirerte uttalelser»?

²⁴ En av disse demon-inspirerte uttalelsene hoppet også ut av munnen på det symbolske villdyret. Åpenbaringen, kapittel 13, versene 2 til 7 (NW) forteller oss at Dragen Satan Djevelen gir dette «villdyret» sin kraft, trone og stor myndighet, en myndighet som det ville utøve over hver stamme, hvert folk, hvert språk og hver nasjon. «Villdyret» er således den synlige politiske organisasjon på jorden, som er underlagt Satan Djevelens usynlige herredømme.

25. Hva slags organisasjon er den symbolske falske profet?

²⁵ En tredje demon-inspirert uttalelse hopper ut av munnen på den «falske profet». Selve navnet på denne organisasjonen som omtales som en profet, røper at den er falsk, at den ikke er noen profet for den allmektige Gud angående politiske saker. Den profetiske propaganda som går ut av dens munn, bidrar naturligvis til å lede de jordiske konger fram mot Harmageddon.

26. a) Betyr «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag» som de blir samlet til, et «termonukleart Harmageddon», og hva er det som ser ut til å være i strid med en slik tanke? b) Hva vil imidlertid det at de til slutt blir samlet til Harmageddon virkelig komme til å bety for dem?

²⁶ Mennesker som inngående studerer Bibelen, betrakter vår tids begivenheter og forhold for å se om de oppfyller Bibelens profetier. De ser at alle de politiske herskerne og deres stridsstyrker av en uimotståelig kraft blir samlet til «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», til Harmageddon. Dette betyr ikke nødvendigvis at de blir samlet til et «termonukleart Harmageddon», en tredje verdenskrig. Det ser i det minste ut som om menneskene ved alle de bestrebelser de i vår tid gjør seg ved hjelp av slike fredsbevegelser som De forente nasjoner, Verdensfredsbyrået, Fredskorpset og andre, arbeider mot ett og samme mål, nemlig henimot en verdensomfattende tilstand da menneskene vil si med selvtillit: «Fred og sikkerhet!» (1 Tess. 5: 3, NW)d Trass i disse bestrebelser for å skape internasjonal fred fortsetter jordens konger under demonenes manøvrering å bli samlet til Harmageddon, noe som til sist vil bety en krig mot den allmektige Gud.

27. Hva viser Åpenbaringen, kapittel 17, angående forbindelsen mellom jordens «konger» og Babylon den store?

²⁷ Uansett hvor mye kristenhetens prester kan protestere mot det vi sier om jordens konger som er medlemmer av deres kirkesamfunn, levner Bibelen ingen tvil om at denne marsj mot Harmageddon finner sted. La oss derfor vende oss til det neste kapittel i Åpenbaringen, kapittel 17, Det forteller oss om Babylon den store, som det sies at kongene på jorden i religiøs henseende driver hor med. Det blir sagt at Babylon den store ikke bare gleder seg over sitt forbund med kongene, men at den også sitter på «folk og skarer og ætter og tunger». (Åpb. 17: 1, 2, 15) Og dette er ganske forståelig, for Babylon den store er det verdensrike som består av falsk religion, en religion som er basert på det gamle Babylons religion. Den er derfor falsk. Den falske babyloniske religion er i sannhet verdensomfattende i vår tid. Det rår en håpløs religiøs forvirring i den.

Den avgjørende kamp

28. Hvem kjemper ifølge Åpenbaringen 17: 13, 14 disse jordiske «konger» mot trass i sine religiøse forbindelser.

²⁸ Alle «kongene på hele den bebodde jord» befatter seg med religion. En intetanende person kan derfor tro at en slik forening av religion og politikk vil føre nasjonene til Gud. Det er en populær oppfatning at alle mennesker tilber den ene og samme Gud, at de bare gjør det under forskjellige ytre former med forskjellige religiøse navn. Denne oppfatning sårer ingens følelser, men er den riktig? Hva sier Åpenbaringens kapittel 17, versene 13 og 14 (NW) om disse konger som Babylon den store er knyttet til med religiøse bånd og har inngått forbund med? Det sier: «Disse har én tanke, og derfor gir de sin kraft og sin myndighet til villdyret. De vil kjempe mot Lammet, men fordi han er herrers Herre og kongers Konge, vil han seire over dem.» Hvem er den person som her blir omtalt som «Lammet», og som er herrers Herre og kongers Konge? Det er den himmelske Jesus Kristus, som engang ble født som menneske i Betlehem.

29. Hvorfor er det passende å kalle ham «Lammet», og når kongene kjemper imot ham; hvem er det da i virkeligheten de kjemper imot?

²⁹ Han er også kalt «Guds Lam som tar bort verdens synd». (Joh. 1: 29, NW) Dette Lammet døde en offerdød på jorden, men den allmektige Gud oppreiste ham fra de døde til udødelig liv i himmelen som en åndeperson. Gud har nå gjort den herliggjorte Jesus til en himmelsk Konge med rett til å herske over hele jorden. Da Jesus Kristus var her på jorden, drev han aldri i religiøs henseende hor med Babylon den store, slik «kongene på hele den bebodde jord» har gjort. Når slike konger under innflytelse av Babylon den store kjemper imot Lammet, betyr så det at de kjemper for den allmektige Gud eller imot Ham? Det eneste svaret er: De kjemper imot ham!

30. Hvordan er Guds Lam billedlig framstilt i Åpenbaringen 19: 11—16?

³⁰ Den kamp som blir utkjempet av kongene på jorden i Harmageddon, blir bare nevnt i Åpenbaringen 17: 14. Beskrivelsen av den blir gitt i Åpenbaringen 19: 11—21. Der forteller apostelen Johannes oss hvordan han i den åpnede himmel ser Guds Lam som nå er lik en kriger som rir på en hvit hest, og sier Johannes, «han er kalt Guds Ord. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent fint lin. Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han trer vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. Og på sitt kledebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre». Han kjemper for Gud, men imot hvem kjemper han?

31, 32. Hvem kjemper han imot og hvem vinner kampen ifølge Åpenbaringen 19: 17—21?

³¹ I sin beretning om slaget sier apostelen Johannes: «Og jeg så dyret [villdyret, NW] og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.» Under disse kamphandlingene befinner disse jordiske konger og deres hærer seg på Harmageddons slagmark, og de er blitt samlet der av uttalelser som er inspirert av demoner. Hvem vinner så Harmageddon-krigen, denne «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag»? Johannes forteller oss:

³² «Og dyret [villdyret, NW] ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets [villdyrets, NW] merke og tilba dets bilde; disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.» — Åpb. 19: 11—21.

33. Hva vil derfor skje med alle de politiske systemer og herskerne og deres kjempende styrker i Harmageddon?

³³ Dette gir oss et klart bilde av Harmageddon-krigen, som ligger like foran hele menneskeheten. For 1900 åt siden så Johannes i et profetisk syn hvem det var som ville komme til å vinne krigen. Dette gjør at vi nå med sikkerhet kan si hvem det er som kommer til å vinne «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag». Det vil være Guds Stridsmann, kongers Konge og herrers Herre, og hans himmelske hærer av engler. De politiske systemer på jorden, som er framstilt ved villdyret og dets bilde og den falske profet, skal bli ødelagt så fullstendig som om de ble kastet i en sjø med ild og svovel. Det vil aldri mer være noen internasjonal enhet ved hjelp av vår tids forbund. De politiske herskerne og deres kjempende styrker, både sivile og militære, skal bli utryddet av de himmelske styrker. De kommer ikke til å få noen hederlig begravelse i minnegravsteder, men kommer til å bli til mat for åtselfugler. Nedslaktningen vil finne sted ved hjelp av det symbolske henrettelsens «sverd» som går ut av munnen på kongers Konge. Og «mennesker av god vilje» på jorden kommer til å bli øyenvitner til dette.

34. Hva vil det bety for en å bli innblandet i denne krigen, og hvorfor?

³⁴ La oss nå ikke bedra oss selv. Hvis noen av oss blir innblandet i Harmageddon,-krigen, betyr det at vi kommer i et ugunstig forhold til den allmektige Gud, for det er en krig som de politiske herskere i denne verden utkjemper imot Gud og imot hans Sønn Jesus Kristus, kongers Konge og herrers Herre. Å ta del i denne krigen vil bety vår visse ødeleggelse uten noe håp om å bli oppreist fra de døde under det seierrike Guds styre i løpet av de 1000 år da Guds seirende Sønn Jesus Kristus skal herske.

Det annet alternativ

35. a) Hvilket stridsspørsmål er det som skal avgjøres i Harmageddon? b) Hvorfor er Gud nødt til å bruke kraftige midler i Harmageddon?

³⁵ Når vi ser hvem det er som utgjør de to parter i denne avgjørende Harmageddon-kampen, kan vi også se at kampen gjelder spørsmålet om hvem det er som skal ha overherredømmet over jorden. Det stridsspørsmål som skal avgjøres i Harmageddon, er: Hvem har rett til å herske over hele jorden? Hvem skal i virkeligheten herske over jorden nå og for bestandig — de politiske herskerne i denne fordervede tingenes ordning eller Guds Sønn, Jesus Kristus? Da den første verdenskrig ble utkjempet i 1914—1918, hovedsakelig mellom kristenhetens nasjoner, var stridsspørsmålet: Hvem skal herske over jorden både i politisk og kommersiell henseende? Den annen verdenskrig fra 1939—1945, som også i første rekke ble utkjempet mellom kristenhetens nasjoner, gjaldt det samme spørsmål. Alle tegn tyder på at en eventuell tredje verdenskrig vil bli utkjempet på grunn av det samme stridsspørsmål. I Samsvar med denne kjensgjerning lar menneskelige herskere på jorden seg nå påvirke av Guds fiender, de usynlige demoner, og nekter å overgi overherredømmet over jorden til Guds utnevnte Konge, Jesus Kristus. Det er derfor ikke til å unngå at Gud må gjøre bruk av kraftige midler i Harmageddon. Nasjonene bringer således ødeleggelse over seg selv ved den allmektige Guds hånd i Harmageddon, som vil bli den verste trengselstid i menneskenes historie. — Matt. 24: 21, 22.

36. Hvilke spørsmål bør vi tenke alvorlig over, og hva svarer Bibelen?

³⁶ Vi bør derfor tenke alvorlig over følgende spørsmål: Ønsker vi å bli ødelagt sammen med nasjonene i denne «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag»? Ønsker vi å kjempe imot den allmektige Gud i Harmageddon? Hva kan vi så gjøre hvis vi ikke ønsker det? Da er det bare en handlemåte vi kan følge. Hvilken handlemåte er det? Bibelen, Guds Ord, svarer: Søk «fred blant mennesker av god vilje».

37. Hvem er det som holder fram denne «fred blant mennesker av god vilje», og hva betyr det for oss å få del i den?

³⁷ Ordene «på jorden fred blant mennesker av god vilje» ble uttalt av den himmelske hærskare av engler. Men først sa de: «Ære i det høye der oppe til Gud.» Det er derfor tydelig at denne fred ikke er noen fred som blir opprettet ved hjelp av den menneskelagde organisasjonen De forente nasjoner eller ved hjelp av Babylon den store, den falske religions verdensrike som har det gamle Babylons religion som sitt grunnlag. Det er en fred som blir holdt fram av den høyeste Gud, som Salme 83: 19 (NW) sier følgende om: «Så folk kan vite at du, hvis navn er Jehova, du alene er den Høyeste over hele jorden.» Vi ønsker ikke at Jehova skal betrakte oss som sine fiender i Harmageddon og av den grunn kjempe mot oss i den krigen. Vi ønsker at Jehova skal stå i et fredelig forhold til oss under denne avgjørende krigen. Det at han gjør det, betyr vår fortsatte eksistens, vår frelse. Fred med Gud på hans betingelser er noe «mennesker av god vilje» kan få del i.

38. a) Hvor lenge har det eksistert slike mennesker av god vilje» som englene talte om? b) Hvorfor er ikke verdslige talsmenn for fred blant dem?

³⁸ Vårt neste spørsmål blir da: Hvem er disse «mennesker av god vilje», og hvordan kan jeg bli en av dem? Disse «mennesker av god vilje» er ikke først blitt til i vår tid eller vår generasjon. Det har eksistert «mennesker av god vilje» helt siden de himmelske engler talte om dem til de gudfryktige hyrder da Jesus ble født i Betlehem. I løpet av de 1900 år av vår tidsregning har det vært noen av dem på jorden. Nå i denne mest kritiske tid i menneskenes historie er det også noen av dem på Jorden, selv om de er i mindretall, noe de alltid har vært. Er disse mennesker de fremtredende menn på jorden som setter i gang de mye omtalte fredsaksjoner? Er det de mennesker som tilhører disse politiske organisasjoner for internasjonal fred, innbefattet De forente nasjoner? Nei! Hvorfor ikke? Fordi alle disse søker bare å oppnå internasjonal fred ved menneskelige midler og ikke fred med Gud på Guds måte.

39. På hvilken måte er disse mennesker «av god vilje»?

³⁹ Ut fra hvilken synsvinkel sies det at disse mennesker som ble omtalt av de himmelske engler, er «av god vilje»? Er tanken den at de er av god vilje overfor Gud, at de betrakter ham på en velvillig og overbærende måte? Eller er tanken den at Gud er av god vilje overfor dem, at de er mennesker som Gud ser med velvilje på? Tanken er tydeligvis den at Gud ser med velvilje på mennesker som gjør seg fortjent til det. Det som er det avgjørende, som det kommer an på, er i virkeligheten om Gud ser med velvilje på oss, og ikke om vi ser med velvilje på ham, for Gud avgjør hvem det er som kan bli hans venner, og på hvilke betingelser de kan bli det. Det at en inntar en religiøs holdning overfor Gud og tilhører et eller annet av kristenhetens kirkesamfunn eller går i en eller annen av jødenes synagoger, betyr ikke at en oppfyller betingelsene.

40. Hvordan viser apostelen Paulus i forbindelse med de kjødelige jøder på hans tid at det å innta en religiøs holdning overfor Jehova Gud ikke er nok?

⁴⁰ For 1900 år siden var det for eksempel av alle nasjoner bare jødene som inntok en religiøs holdning overfor Jehova Gud og var stolte av sitt praktfulle tempel i Jerusalem. Og likevel sa den kristne apostelen Paulus, som hadde vært en jødisk fariseer, angående de kjødelige jøder: «Brødre, mitt hjertes gode vilje og min bønnfallelse til Gud for dem er sannelig at de må bli frelst. For jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap; for ettersom de ikke kjente Guds rettferdighet, men prøvde å opprette sin egen, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet. For Kristus er Lovens ende, slik at enhver som viser tro, kan ha rettferdighet.» (Rom. 10: 1—4, NW) Til sist fant apostelen Paulus det nødvendig å vende seg til ikke-jøder eller hedninger med sitt frelsens budskap. Fordi de kjødelige jøder forkastet Guds rettferdighet gjennom Kristus, forkastet Gud det jødiske folk.

41. a) Hvordan viste Gud definitivt at han hadde forkastet det jødiske folk? b) Hvem var det som var «mennesker av god vilje» på den tiden?

⁴¹ Trettisju år etter at Jesus Kristus led en urettferdig død utenfor Jerusalems murer, viste Gud definitivt at han hadde forkastet det jødiske folk. Da, i året 70, tillot Gud at de romerske hærstyrker fikk ødelegge byen Jerusalem og dens tempel og bortføre 97 000 overlevende jøder som slaver til alle deler av det romerske verdensrike. Dette var ikke noe uttrykk for god vilje fra den høyeste Guds side overfor dette religiøse folket, men det var et uttrykk for Guds mishag som det fikk føle på en meget smertefull måte. På dette spesielle tidspunkt viste imidlertid Gud god vilje overfor en jødisk levning som var blitt hans Sønn Jesu Kristi etterfølgere, og også overfor mange hedninger som var blitt etterfølgere av hans Sønn. Disse var «mennesker av god vilje» på den tiden. De unngikk å bli rammet av ødeleggelsen av byen Jerusalem og å komme i det slaveri som de ulykkelige overlevende jøder kom i. Disse mennesker av god vilje viste seg også verdige til engang å bli oppreist fra døden ved en oppstandelse under Guds rike.

42. Hvordan får en rekke moderne bibeloversettelser fram denne samme tanken angående «mennesker av god vilje»?

⁴² En rekke moderne bibeloversettelser får fram denne tanken som ligger i de ordene som ble uttalt av den himmelske hærskare av engler ved Jesu fødsel. Revised Standard Version gjengir Lukas 2: 14 på denne måten: «Ære til Gud i det høyeste, og på jorden fred blant mennesker som han har behag i!» I The New English Bible heter det: «Ære til Gud i den høyeste himmel, og på jorden hans fred for mennesker som hans gunst hviler over.» Dr. James Moffatts oversettelse lyder: «Ære til Gud i den høye himmel, og fred på jorden for mennesker som han begunstiger!» I An American Translation heter det: «Ære til Gud i himmelen og på jorden! Fred for de mennesker han begunstiger!» I andre moderne oversettelser blir det gjengitt på lignende måte. [I «Ungdomsoversettelsen» blir det gjengitt slik: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har nåde hos Gud.»] Disse oversettelsene gjør det helt tydelig at Guds fred er blant mennesker som han er av god vilje overfor, eller som han finner behag i.

43. a) Hvordan rettet Jesus i Nasaret oppmerksomheten mot den kjensgjerning at Gud da var av god vilje overfor jødene? b) Hvilken motsetning blir framholdt i den profetien som ble lest opp, i forbindelse med Guds handlemåte?

⁴³ Da Jesus Kristus var på jorden, rettet han oppmerksomheten mot den kjensgjerning at Gud da spesielt var av god vilje overfor jødene, og at tiden var inne for jødene til å dra nytte av Guds velvilje til deres evige gagn. I synagogen i byen Nasaret hvor Jesus hadde vært tømmermann til han var 30 år gammel, ble boken med Esaias’ profeti rakt ham. Ut fra den leste han kapittel 61, versene 1 og 2, som lyder: «Herrens, [Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra [Jehova] og en hevnens dag fra vår Gud.» I denne profetien blir Jehova Guds gode vilje stilt opp som en motsetning til hans hevn, noe som tydelig viser at Gud ikke er av god vilje overfor alle mennesker. (Luk. 4: 16—19) I den kommende «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», i Harmageddon, vil han gi uttrykk for sin hevn overfor alle dem som er oppstilt mot ham i denne krigen.

44. a) Hvem var Gud av god vilje overfor for 1900 år siden ifølge Esaias 49: 8, 9? b) Hvordan førte det at Gud var av god vilje, til at resten av det som sto i Esaias’ profeti kunne bli utført?

⁴⁴ Gud var av god vilje overfor sin Sønn Jesus Kristus da han var et menneske på jorden. I profetien i Esaias 49: 8, 9 forutsa han dette ved å si: «Så sier [Jehova]: På den tid som behager meg [på en tid med god vilje, NW]e, bønnhører jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg, og jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for at du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder og si til de fangne: Gå ut! — til dem som er i mørket: Kom fram!» Fordi Gud var av god vilje overfor sin trofaste Sønn Jesus Kristus, som ba til ham om frelse, frelste den allmektige Gud ham fra døden ved å oppreise ham på den tredje dag til evig liv i himmelen, og således kunne den oppstandne Jesus Kristus utføre resten av det som sto i Esaias’ profeti. — Heb. 5: 7—9.

45. a) På grunn av hvilken kjensgjerning kan derfor de som ønsker å være «mennesker av god vilje», være lykkelige i dag? b) Hvordan gjør apostelen Paulus oppmerksom på dette i 2 Korintierne 6: 1, 2?

⁴⁵ Dette gir oss som lever i dag, grunn til å være lykkelige hvis vi ønsker å være «mennesker av god vilje» og glede oss over å ha fred både nå og i den kritiske tid under Harmageddon. I den korte tiden som er igjen til denne «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», da han skal fullbyrde sin hevn over sine fiender, er det fremdeles en «tid med god vilje» fra hans side. Det er fremdeles en «frelsens dag» da vi kan dra nytte av Guds foranstaltninger for frelse fra ødeleggelse. Apostelen Paulus gjør oss oppmerksom på dette når han skriver disse inntrengende ord: «Som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde. Han sier jo: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er en velbehagelig tid, se, nå er frelsens dag!» — 2 Kor. 6: 1, 2.

46. Hva bør vi gjøre i dag ifølge Paulus’ ord, og hva vil det bety for oss å gjøre det?

⁴⁶ Det var for 1900 år siden at apostelen Paulus siterte disse ordene i Esaias’ profeti (Es 49: 8) og anvendte dem til vårt gagn. Hvor meget mer burde ikke hans ord appellere til oss som lever nå i denne langt fremskredne tiden! Vil vi nå dra full nytte av Guds ufortjente godhet gjennom Jesus Kristus mens det fremdeles er en tid med god vilje fra Guds side? Å gjøre det vil bety vår frelse.

Hvordan vi kan bli «mennesker av god vilje»

47, 48. Hvordan kan mennesker i dag i likhet med hundretusenvis av andre bli «mennesker av god vilje»?

⁴⁷ Hundretusenvis av mennesket av alle nasjoner, mennesker som taler alle slags språk; har alle slags hudfarger og finnes i minst 194 land, er i dag blitt «mennesker av god vilje». De gjør sitt ytterste for å fortsette å ha Guds gunst og godkjennelse. Hvordan er de blitt «mennesker av god vilje»? Jo, de er blitt det ved å legge for dagen den visdom som blir framholdt i Bibelen. I Ordspråkene (8: 35, NW) er det skrevet angående det å oppnå himmelsk visdom: «Den som finner meg, vil visselig finne liv og får god vilje fra Jehova.»

⁴⁸ Vi må gjøre noe for å få god vilje fra Gud, for Ordspråkene 11: 27 (NW) sier: «Han som søker det gode, vil fortsette å søke god vilje [fra Gud]; men hva angår den som søker det onde, over ham vil det komme.» Det vi må bli, er ikke baptister, metodister eller presbyterianere, nei, ikke medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn, men vi må bli Guds sanne folk. Ellers kan vi ikke oppnå hans gode vilje, for Salme 149: 4 sier: «[Jehova] har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse.» Salme 147: 11 tilføyer: «[Jehova] har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.» Jehovas behag vil si hans gode vilje.

49. a) Hva er «mennesker av god vilje» meget opptatt med å gjøre i dag? b) Hvordan?

⁴⁹ «Mennesker av god vilje», både de som har håp om liv i himmelen, og de som har håp om liv i et jordisk paradis, er meget travelt opptatt i dag med å hjelpe alle som søker Guds gode vilje, til å oppnå den. De sørger for at disse interesserte mennesker får en bibel på sitt eget språk og også trykt litteratur som kan hjelpe dem til å forstå denne hellige Boken og finne ut hva Gud krever av dem for at de kan oppnå hans gode vilje. For å unngå å bli påvirket av de frosk-lignende uttalelser som er inspirert av demoner, og som utgår fra Dragens, villdyrets og den falske profets munn, trenger vi den himmelske visdom som finnes i Bibelen, som ble inspirert ved Guds hellige ånd. Med tanke på dette hjelper Guds «mennesker av god vilje» i dag de ærlige, søkende mennesker ved å holde gratis bibelstudier i deres hjem. De innbyr også slike mennesker som undersøker Bibelen, til sine menighetsmøter for at de skal kunne komme sammen med «mennesker av god vilje»

50, 51. Hvem er «mennesker av god vilje i dag, og hvis eksempel har de fulgt?

⁵⁰ «Mennesker av god vilje» er mennesker som er blitt forlikt med Gud ved å innvie seg gjennom Kristus til Gud og deretter gi til kjenne sin innvielse ved å la seg døpe i vann. De har gjort et dypt inntrykk på offentligheten ved å bli døpt i vann, undertiden flere tusen på en gang, som for eksempel da 7136 ble døpt under Jehovas vitners internasjonale stevne med mottoet «Guds vilje» som sommeren 1958 ble holdt samtidig på Yankee stadion og Polo Grounds i New York.

⁵¹ Hvorfor ble de døpt på denne måten? Jo, selvfølgelig for å følge det eksempel som ble satt av Guds fremste menneske av god vilje, nemlig Jesus Kristus selv. Han sendte ut sine etterfølgere til hele jorden idet han befalte dem: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Da Jesus selv ble døpt, symboliserte han sin innvielse til Jehova Gud for å gjøre hans vilje. De som nå er «mennesker av god vilje» og Jehovas ordinerte tjenere, symboliserer også offentlig sin fullstendige innvielse til sin Gud ved å bli døpt.

52. Hvorfor frykter disse «mennesker av god vilje ikke Harmageddon, og hva underretter de nå nasjonene om, og hvorfor?

⁵² Som innvigde, døpte kristne frykter de derfor ikke det forestående utbrudd av «krigen på Guds, den Allmektiges, store dag», Harmageddon. De vet at det som saken gjelder, og som kampen blir kjempet til ende for, er det at Guds rike er blitt overgitt kongers Konge og herrers Herre som skal herske over hele jorden. Så langt tilbake som for 1900 år siden forutså Jesus Kristus at nå i denne tiden skulle dette spørsmålet bli klart lagt fram for alle mennesker. I sin profeti angående avslutningen på tingenes ordning i vår tid sa han derfor: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW) Det er Guds mennesker av god vilje» som siden slutten på hedningenes tid i 1914, og særlig siden slutten på den første verdenskrig i året 1918, har oppfylt denne profetien. På den måten er alle nasjoner blitt underrettet, og da særlig kristenheten som foretrekker organisasjonen De forente nasjoner framfor Guds messianske rike.

53, 54. a) Etter hvert som det gode budskap blir forkynt, hvilket valg treffer da en stor skare mennesker, og hva blir de? b) Hvordan vinner de Kongens yndest i samsvar med det som sies i Ordspråkene?

⁵³ Det «gode budskap» om at Guds rike er blitt opprettet i himmelen med Guds messianske Konge på tronen, må fortsatt bli forkynt helt til slutten på denne dødsdømte tingenes ordning kommer. Etter hvert som forkynnelsesarbeidet fortsetter og blir utvidet, tar flere og flere mennesker imot det gode budskap. De velger fred med Gud framfor å bli ødelagt sammen med nasjonene i Harmageddon.

⁵⁴ Ved å innvie seg til Gud og hans tjeneste og ved å symbolisere denne innvielse gjennom en offentlig vanndåp innretter derfor disse seg slik at de oppnår Guds gunst. De blir «mennesker av god vilje». I betraktning av at de er klar over at Kongen Jesus Kristus nå sitter på tronen, legger de seg på hjerte de inspirerte ordene i Ordspråkene: «En klok tjener vinner kongens yndest.» «Rettferdige lepper er til velbehag for konger [for en stor konge, NW], og den som taler det som rett er, elsker de [han, NW].» (Ordspr. 14: 35; 16: 13) De innvigde mennesker handler klokt, og de ser at de er forpliktet til å bruke sine lepper til overalt å forkynne det gode budskap om Guds nyfødte rike til et vitnesbyrd. I lydighet tar de del i denne forkynnelsen.

55. a) Hvordan viser de sin kjærlighet til Kongens åndelige brødre? b) Hvordan viser det at de har Kongens Fars velsignelse, hvem de er?

⁵⁵ Disse får-lignende mennesker elsker ikke bare Kongen Jesus Kristus, men de elsker også hans åndelige brødre, hvorav en liten levning fremdeles er på jorden som de ledende i arbeidet med å forkynne det gode budskap. De får-lignende mennesker ønsker å vise sin kjærlighet til Kongen ved å gjøre godt mot hans åndelige brødre. De vet at de kan gjøre dette spesielt ved å hjelpe Kristi åndelige brødre til å få avlagt vitnesbyrdet om Riket. De tar derfor del sammen med dem i å forkynne budskapet om Riket og i å lide med dem som Rikets vitner. De ser fram til den tiden da vitnesbyrdet for alle nasjoner vil være avlagt, for da skal Kongen si til dem: «Kom, dere som har min Fars velsignelse, arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnleggelse av. . . . Sannelig sier jeg dere: I den grad dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.» Det at de har Kongens himmelske Fars velsignelse, betyr at de er blant Guds «mennesker av god vilje». Som et bevis på dette har Kongen stilt slike får-lignende mennesker ved sin høyre side. — Matt. 25: 31—40, NW.

56. Hvordan vil det gå med de geit-lignende mennesker i Harmageddon, men hva vil de får-lignende mennesker ved Kongens høyre side gå inn til?

⁵⁶ På den tiden kommer de geit-lignende fiender av Guds rike til å få en evig straff, nemlig evig avskjærelse fra enhver eksistens på et hvilket som helst sted. De rettferdige, får-lignende mennesker vil gå inn «til evig liv» under Guds rike. (Matt. 25: 46, NW) De vil fortsette å få nyte godt av Guds «fred blant mennesker av god vilje». Gud har lenge hatt slike mennesker av god vilje i tankene. Helt fra verdens grunnleggelse av for om lag 6000 år siden har Gud derfor truffet sine foranstaltninger med tanke på dem. Han har i beredskap for dem et paradis på en renset jord under sin kjære Sønn Jesu Kristi rike. I selve det himmelske rike vil Kongen ha sine åndelige brødre som regjerer sammen med ham for å velsigne alle mennesker. Jorden, som i Harmageddon blir renset for alle som ikke er «mennesker av god vilje», vil bli Rikets område, det himmelske rikes jordiske område. Den vil bli forskjønnet ved at det blir gjenopprettet paradisiske tilstander som vil føre til at det blir gitt pris og takk til Guds rike, og Satan og hans demoner vil ikke få lov til å hindre at dette skjer.

57. Hvilken handlemåte bør en følge nå for å oppnå å få leve på en paradisisk jord?

⁵⁷ For et herlig, fredelig hjem denne paradisiske jord vil bli for «mennesker av god vilje» for bestandig! Dere lesere, ønsker dere å få leve der! Det kan dere hvis dere nå treffer tiltak for å unngå å bli ødelagt i Harmageddon sammen med mennesker som Guds mishag hviler over, og hvis dere nå av hele deres hjerte velger å bli Guds «mennesker av god vilje» som får nyte godt av hans fred.

[Fotnoter]

«Jeg forutsier at fred ikke bare er mulig i vår generasjon; jeg forutsier at den vil komme mye før. Hvis jeg får rett, da vil folk ved den neste Verdensutstilling få se et Amerika som er like forskjellig fra Amerika i dag, som Amerika i dag er forskjellig fra det som var i 1939 . . .

«Virkeliggjørelsen av alle disse drømmer og håp og forventninger er avhengig av en verden som er befridd for truselen om krig. . . .» — Se New York Times for 23. april 1964, side 26.