Den frukt som herliggjør Gud
1. Hvordan viste Jehova i Esekiel 15: 1—5 hva som er den viktigste hensikten med et vintre?
HVA er egentlig hensikten med et vintre? Han som plantet det første vintreet, spurte for lang tid siden sin profet Esekiel om dette med ordene: «Menneske, er vintreet bedre enn andre trær, vinranken som står blant trærne i skogen? Kan veden av det brukes til emne, eller kan en lage en knagg av den til å henge alle slags redskaper på? . . . Nei, selv da den var uskadd, kunne den ikke brukes til emne.» (Esek. 15: 1—5) Det er tydelig at hensikten med et vintre først og fremst er at det skal bære frukt, saftige druer, som en kan lage vin av. — Dom. 9: 13.
2. Hva sa Jesus ifølge Johannes 15: 16 var hans tanke med å velge de apostoliske grenene.?
2 Under den siste påsken som Jesus feiret sammen med sine apostler, ble det brukt vin. Etter dette måltidet fortalte Jesus en lignelse om det «sanne vintre» og «grenene». Med denne lignelsen i tankene kunne han si til sine 11 trofaste apostler: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da [i betraktning av at dere bærer frukt] skal Faderen [Han som plantet vintreet] gi dere alt det dere ber om i mitt navn.» — Joh. 15: 16.
3. Hvorfor blir et vintre beskåret hvert år, og hva kan en «gren» på det «sanne vintre» lære av dette?
3 Et vintre blir beskåret hvert år for at det skal bære så mye frukt som mulig. Jesus sa likeledes om det åndelige «vintre»: «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort . . . Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner.» (Joh. 15: 2, 6) Hva kan vi lære av dette? Den som er en «gren» på det åndelige «vintre» og verdsetter dette privilegium, ønsker ikke å bli tatt bort. Han må derfor bære frukt — mye frukt!
FRUKTEN
4. Hva er frukten, slik det framgår av Jesaja 5: 7?
4 Hva er så denne frukten? Frukten, druene, er ikke et bilde på Kristi disipler. Det er grenene som er et bilde på de åndsavlede disipler. De inspirerte skrifter viser hva frukten på grenene er et bilde på. Da Jehova for eksempel sammenlignet fortidens Israel med en vingård, nevnte han den frukten han så etter. Han sa: «For vingården til [Jehova], Allhærs Gud, det er Israels hus, og folket i Juda er hagen som var hans lyst og glede. Han ventet rett — men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd — men hør, det ble skrik [i likhet med det som steg opp fra det gamle Sodoma]!» — Jes. 5: 7; 1. Mos. 18: 21; 19: 13.
5. Hvilke viktige ting i Guds lov ignorerte de religiøse lederne på Jesu tid, og hva lærte de?
5 I den forbilledlige Israels «vingård» var således en del av den frukten som Vingårdsmannen, Jehova, så etter, rett og rettferd, det motsatte av lovbrudd og forargerlig oppførsel. Det var ikke rett og rettferd i Israel på Jesu tid. Like før Jesus led martyrdøden utenfor Jerusalem, sa han til de hyklerske skriftlærde og fariseere: «Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap.» (Matt. 23: 23) Jesus sa videre angående det å bryte Guds lov: «Dere [fariseere og skriftlærde] [har] satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.» «Det de lærer, er menneskebud.» — Matt. 15: 6, 9.
6, 7. a) Hvilken frukt ser Jehova etter på «grenene» på det «sanne vintre», og hvordan bør denne frukten gi seg til kjenne? b) Hvilke to former for utukt drev israelittene på Jeremias tid?
6 Rett og rettferd, barmhjertighet, trofasthet og rettferdighet og det at Guds lov ble holdt og ikke forvansket, var en del av den frukt som Jehova så etter i Israels forbilledlige «vingård». Hvis han skal være konsekvent, kan han da se etter frukt som er forskjellig fra alt dette, på «grenene» på sitt «sanne vintre»? Nei, naturligvis ikke! Den frukten han ønsker disse «grenene» skal bære, er de egenskaper som kjennetegner en Kristus-lignende personlighet. Men det hører noe mer til frukten enn bare en uvirksom personlighet.
7 Det kreves også at en aktivt gir uttrykk for sine karakteregenskaper. På profeten Jeremias tid ga Jehova for eksempel uttrykk for sin skuffelse over den frukten som ble tilbudt ham fra Israels forbilledlige «vingård». Han sa: «På alle høye hauger og under hvert frodig tre la du deg ned og drev utukt. Jeg plantet deg som et edelt vintre, en helt igjennom ekte plante. Hvordan er du da blitt forvandlet til villskudd, et uekte vintre? . . . Hvordan kan du si: ’Jeg er ikke uren, jeg har ikke løpt etter Ba’al-gudene’?» (Jer. 2: 20—23) En annen del av den frukten Jehova så etter på Israels forbilledlige «vintre», var moralsk renhet og en udelt tilbedelse av ham. Men i stedet for å finne denne frukten på grenene fant Jehova at israelittene drev utukt seg imellom, og at hele folket drev åndelig utukt ved å inngå forbund med de hedenske nasjoner som bodde omkring dem. — Jevnfør Jakob 4: 4.
8. Hvordan kan det sies at israelittene ikke viste Jehova udelt hengivenhet?
8 I stedet for bare å tilbe Jehova som den Gud de hadde inngått en pakt med, løp hele folket etter Ba’al-gudene og tilba dem. ’Druene’ på Israels «vintre» var som ’Sodomas druer’; «drueklasene» var beske. Frukten på det israelittiske «vintre» innbefattet derfor homoseksuelle handlinger, som innbyggerne i fortidens Sodoma også gjorde seg skyldig i. (5. Mos. 32: 32) Denne uønskede frukten skiller seg ut som en motsetning til det Gud ønsker.
9. I hvilken forstand må «grenene» på det «sanne vintre» avholde seg fra å begå åndelig utukt, selv om det kan medføre at verden hater dem?
9 Den uforanderlige Gud ønsker ikke den slags frukter på «grenene» på sitt «sanne vintre», Jesus Kristus. De åndelige israelitter, som tilhører Rikets klasse, må derfor holde seg moralsk rene. De må ikke drive åndelig utukt ved å gjøre seg til venner av denne verden. Et absolutt krav til dem er intet mindre enn at de utelukkende tilber Jehova som Gud. De bryr seg ikke om at verden hater dem fordi de bærer en slik frukt. «Dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere.» Det var dette Jesus sa til sine 11 trofaste apostler den kvelden Judas Iskariot forrådte ham. — Joh. 15: 19.
10. a) Hva slags frukt må «grenene» på det «sanne vintre» bære, og hva krever det av dem? b) Hvilket stort tap led Israels folk fordi de ikke frambrakte den slags frukt?
10 Ved å holde seg borte fra verdens politikk og ikke blande seg opp i dens konflikter viser de at de ikke er av verden, og bærer derved den frukt som består i å holde seg ren og uplettet av verden. Denne frukten må kjennetegne dem som tilhører Jehovas organisasjon, som blir representert ved hans Sønn, «det sanne vintre», Jesus Kristus. De må vise ubetinget hengivenhet for Guds rike ved Jesus Kristus. Dette krever at de åpent anerkjenner og godtar Guds Sønn som den lenge lovte Messias eller Kristus. Det var ikke den slags frukt det kjødelige Israels forbilledlige «vintre» presenterte for Jesus, Messias. Det frambrakte ikke Guds rikes «frukter». Dette førte til et stort tap for de kjødelige israelitter, for Guds rike ble tatt fra dem og gitt til et folk som ville bære dets frukter, nemlig det åndelige Israel. (Matt. 21: 43) Dette nye folket består av de «grenene» som viser at de er i forening med det «sanne vintre», ved at de ikke forkaster Jesus, Messias, slik det jødiske folk gjorde, men åpent aksepterer ham og vandrer i hans fotspor.
11. a) Hva innebærer det å være i forening med det «sanne vintre», i lys av profetien i Matteus 24: 14? b) Hvilket trekk ved det «sanne vintre» må også vintreets ’grener’ ha?
11 Å være i forening med det «sanne vintre» innebærer derfor noe mer enn bare å anerkjenne og godta Messias i sitt hjerte, ’å ha Jesus i hjertet’, som kristenhetens evangelister sier. En må også bekrefte dette og gjøre det offentlig kjent. (Rom. 10: 10, NW) En må personlig ta del i oppfyllelsen av Jesu profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14, NW) Hvis en innvigd, døpt og åndssalvet «gren» på Kristi «vintre» ikke tar aktivt del i det arbeid som ble forutsagt, hvordan kan han da frambringe Guds rikes «frukter»? De åndelige israelitter er jo ’grener’ på den som var den første som ble salvet med Overherren Jehovas ånd til å forkynne det gode budskap om Riket. (Jes. 61: 1—3; Luk. 4: 16— 21) Som selve stammen på «vintreet» er, må også «grenene», som suger til seg sevje, være.
12. I hvor stor utstrekning må Matteus 24: 14 bli oppfylt i vår tid, og hvem påhviler det ansvar å forkynne «dette gode budskap» i en slik utstrekning?
12 Profetien i Matteus 24: 14 fikk en oppfyllelse i liten målestokk i det første århundre etter Kristus, fra det tidspunkt da Jesus fór opp til himmelen og trådte fram for Gud, og til år 70 e. Kr., da romerne ødela Jerusalem. Men denne oppfyllelsen var et forbilde på hvordan profetien skulle få en fullstendig oppfyllelse i vår tid, fra 1914 og framover. Da hedningenes tid utløp høsten 1914, ble Guds messianske rike født i himmelen. I dag, over 1900 år etter at «grenene» begynte å vokse på «vintreet», Kristus, er det bare en liten levning av disse «grenenes som fortsatt er i live og frambærer Guds rikes «frukter», ettersom det ikke skulle være flere enn 144 000 slike ’grener’, Jesu Kristi medarvinger. (Åp. 7: 4—8; 14: 1—3) Det ansvar å forkynne «dette gode budskap om riket» over hele jorden for alle folkeslag hviler på denne levningen.
13. Hva har det at levningen har båret frukt, ført til over hele jorden?
13 Det at levningen har båret frukt ved lydig å følge påbudet om å forkynne, har ført til at Jehova Gud er blitt herliggjort. Det er som Jesus sa for å oppmuntre «grenene»: «Min Far blir herliggjort ved dette at dere fortsetter å bære mye frukt og viser dere som mine disipler.» (Joh. 15: 8, NW) Har levningen av disse «grenene» båret «mye frukt» nå i denne tiden, da Matteus 24: 14 får sin endelige oppfyllelse? Hvis vi undersøker de opptegnelser som er tilgjengelige for den tiden som har gått siden det første etterkrigsåret, 1919, må vi svare ja! Ved den «frukt» som er blitt frambrakt, er Jehova Gud blitt herliggjort over hele jorden.
I FORENING MED «VINTREET»
14. Hvordan viste Jesus ifølge Johannes 15: 4—6 at det var nødvendig for levningen av «grenene» å være i forening med ham for å kunne bære mye frukt?
14 For å kunne bære så mye frukt i den urolige tiden siden den første verdenskrig brøt ut i 1914, har det vært nødvendig for «grenene» å være i ubrytelig forening med «vintreet», Kristus. Følgende ord av Jesus har virkelig fått sin anvendelse på levningen av de produktive «grenene»: «Bli i meg [i forening med meg, NW] [det sanne vintre], så blir jeg i dere [i forening med dere, NW]. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg [i forening med meg, NW]. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg [i forening med meg, NW] og jeg i ham [i forening med ham, NW], han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. Den som ikke blir i meg [i forening med meg, NW], blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner.» — Joh. 15: 4—6.
15. a) Hva ville Jesus aldri ha gitt apostlene hvis de ikke hadde vært trofaste mot ham? b) Hvorfor kunne ikke levningen slutte opp om Folkeforbundet og samtidig være i forening med det «sanne vintre»?
15 Jesus Kristus ville ikke ha gitt disse «grenene» et rike med ham i himmelen hvis de ikke hadde vært trofaste mot ham også under vanskelige forhold. (Luk. 22: 28—30) For å bevare sin salvelse med Overherren Jehovas ånd må de bli i forening med «vintreet». Hvis ikke de gjør det, vil deres framtidige plass i det himmelske rike bli tatt fra dem. (Åp. 3: 5, 11) Hva var derfor levningen av de salvede «grenene» forpliktet til å gjøre da hedningenes tid endte i 1914 og det ble åpenbart at Guds messianske rike var blitt født i himmelen? De måtte lojalt hylle den herliggjorte Jesus Kristus som Guds messianske konge, som var blitt innsatt på tronen. Hvis de skulle bli i forening med ham, kunne de ikke fornekte ham til fordel for en menneskelaget erstatning for det rettmessige rike som skulle herske over hele jorden, for eksempel en slik erstatning som Folkeforbundet. Ettersom de ble i forening med ham, fortsatte han å være i forening med dem.
DEN ’STORE SKARE’ I ÅPENBARINGEN 7: 9—17
16. a) Hvilken innvirkning hadde den annen verdenskrig på forholdet mellom den ’store skare’ og levningen av vintreets ’grener’? b) Hvordan stilte den ’store skare’ seg med hensyn til De forente nasjoner, og hvorfor?
16 I løpet av de siste fire årene Folkeforbundet eksisterte som en fredsbevarende organisasjon, begynte den forutsagte ’store skare’ av menn og kvinner å bli samlet inn. Denne skaren gledet seg over de Rikets «frukter» som ble frambrakt av grenene på «det sanne vintre». De vanskeligheter og prøvelser som disse menneskene ble utsatt for under den annen verdenskrig fordi de hadde sluttet seg til den salvede levning, fikk dem ikke til å ta avstand fra dem som bærer Rikets «frukter». De visste at hvis de skulle være lojale mot Kongen, som var innsatt på tronen, og som er «det sanne vintre», måtte de være lojale mot «grenene», hans åndelige brødre. (Matt. 25: 31—40) Sammen med Kristi «brødre» nektet de å godta den organisasjon for internasjonal fred og sikkerhet som gjenoppsto i form av De forente nasjoner. I stedet for å gjøre seg til talsmenn for denne erstatningen for Jehovas messianske rike fortsatte de å forkynne sammen med levningen av Rikets arvinger som Jehovas vitner.
17. a) Under hvilket «vintre» foretrekker de som tilhører den ’store skare’, å bo på jorden? b) Under hvilket «vintre» hadde de tidligere bodd?
17 Hva foretrekker de som tilhører den ’store skare’, når det gjelder å bo trygt på jorden under sitt eget vintre og fikentre i symbolsk forstand? De foretrekker å bo under «det sånne vintre» og dets ’grener’, fordi disse representerer Jehovas rike ved Kristus. (Mi. 4: 14) Før de fikk kjennskap til det gode budskap om Guds nyfødte rike under Jesus Kristus, «det sanne vintre», bodde de under et annet vintre — «vintreet på jorden». (Åp. 14: 19, EN) Hva slags ’vintre er det? Det er den verdensomfattende politiske organisasjon som menneskelige herskere benytter for å forsøke å holde på verdensherredømmet. Ved å gjøre det konkurrerer de med Jehovas messianske rike.
18. Hvorfor har «grenene» på det «sanne vintre» oppfordret dem som tilhører den ’store skare’, til å komme seg bort fra vintreet på jorden»?
18 De fruktbærende «grenene» på det «vintre» som Jehova har plantet, har inntrengende oppfordret dem som tilhører den ’store skare’, til å komme seg bort fra «vintreet på jorden» og ikke holde til under det. De bør ikke lenger forsyne seg av dets giftige, dødbringende druer og vin. Dette «vintreet» er nemlig dømt til ødeleggelse, slik det ble forutsagt; Åpenbaringen 14: 18—20:
«Deretter kom en engel fra alteret, han som hadde makt over ilden, og han ropte med høy røst til engelen som hadde den skarpe sigden: ’Sving din skarpe sigd og høst drueklasene i jordens vingård [av vintreet på jorden, EN], for nå er druene modne!’ Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene i jordens vingård [avhøstet vintreet på jorden, EN] og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og den fløt over med blod, så det stod opptil bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.»
Her har vi ett symbolsk vintre som står mot et annet vintre, for den herliggjorte Jesus Kristus, som er «det sanne vintre», knuser det fiendtlige vintre, «vintreet på jorden». De «hestene» som blir brukt til å tråkke den dype, over 300 kilometer lange vinpressen, er Jesu Kristi og hans himmelske hærstyrkers krigshester. — Åp. 19: 11—15.
19. a) Hvorfor finnes det ingen «vinpresse» med ’Guds vrede’ i beredskap for Guds åndelige «vingård»? b) Hvorfor vil det være til skade for den ’store skare’ å bringe noe som kan sammenlignes med ’tornebusker og tistler’, inn i denne vingården?
19 «Guds vredes» «vinpresse» er forbeholdt det antikristne «vintreet på jorden». Siden Gud gjenreiste levningen av de åndelige israelitter og igjen viste dem sin gunst i etterkrigsåret 1919, har han på den annen side ikke vært «harm» på den symbolske eller åndelige «vingård». Han vokter denne «vingård» av åndelige israelitter for å gjøre den fruktbar til hans ære. Det finnes ingen plass i den for ting som kan sammenlignes med tornebusker og tistler, som hindrer og reduserer fruktbarheten i den. (Luk. 6: 44) Den ’store skare’ som nå har sluttet seg til Jehovas «vingård», bør derfor ikke forsøke å bringe urette ting i likhet med tornebusker og tistler inn i den fruktbare «vingård». Dette ville være til skade for den ’store skare’, for Jehova, som ønsker at hans åndelige «vingård» i samsvar med hans uforanderlige hensikt skal være så fruktbar som mulig, vil bekjempe slike ’torner og tistler’. Han vil gå til kamp imot dem og brenne dem opp med ild. — Jes. 27: 4.
20. Hva bør den ’store skare’ nå gjøre, og hvilken sang om Jehovas «vingård» bør den nå være med på å synge?
20 De som tilhører den ’store skare’, må nå slutte fred med Jehova og søke «vern» hos ham, slik at de kan få kraft til å gjøre det som behager ham. Det er på sin plass at de husker ordene i den sangen som nå blir sunget om Jehovas «vingård», det åndelige Israel: «Den dagen skal de si: Syng om den herlige vingård! Det er jeg, [Jehova], som vokter den og stadig vanner den. Jeg vokter den både dag og natt for at ikke noen skal skade den. Nå er jeg ikke lenger harm. Men finner jeg torn og tistel, da går jeg til kamp imot dem og brenner opp alt sammen, — hvis de da ikke søker vern hos meg og slutter fred med meg, ja, slutter fred med meg. I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal vokse og blomstre og fylle hele verden med frukt.» — Jes. 27: 2—6.
21. a) I hvilken utstrekning må levningen av det åndelige Israel nå bære frukt? b) Hva er det som viser at Jehova har gjort jorden fruktbar for den?
21 Vi lever nå på den «dag» da levningen av det åndelige Israel bør være fruktbar og fylle hele verden med livgivende frukt. Jehova har gjort hele jorden fruktbar, for hundretusener har reagert positivt på det vitnesbyrd om Riket som levningen har avlagt, og i over 200 land utgjør de nå en ’stor skare’, som hyller Jehova som universets Overherre og Jesus Kristus som den som nå er bemyndiget til å herske som konge over hele jorden. — Åp. 7: 9—17.
22. Hvilken betydning har den frukt som «grenene» på det «sanne vintre» og den ’store skare’ bærer, for Jehova?
22 Den frukt som «grenene» på det «sanne vintre» har båret, har virkelig herliggjort Jehova Gud, Vingårdsmannen. Som et resultat av sitt kristne arbeid herliggjør den ’store skare’ den Gud som plantet og dyrket dette kongelige «vintre» og dets ’grener’. De som tilhører den ’store skare’, har lært av det kongelige «vintre» og «grenene» at de ikke skal være ufruktbare, men bestrebe seg på å være fruktbare og framelske alle de egenskaper som hører til en guddommelig personlighet, og aktivt gi uttrykk for dem, til ære for Jehova.
[Bilde på side 21]
DEN FRUKTBÆRENDE LEVNING OG DEN ’STORE SKARE’ VIL BLI BESKYTTET NÅR ENGELEN HØSTER «VINTREET PÅ JORDEN»