Hvor yter den ’store skare’ hellig tjeneste?

«Av denne grunn er de foran Guds trone og yter ham gudstjeneste dag og natt i hans helligdom.» — Åp. 7: 15, The Emphasised Bible av J. B. Rotherham.

1. Hvordan stiller folk i sin alminnelighet seg til verdens religioner?

TILBAKEGANG preger de religiøse organisasjoner. I samsvar med dette er det også nedgang i antall til stede ved ’gudstjenestene’ i kirkene, katedralene og templene. Dette er særlig tilfelle i de land som utgjør det som kalles kristenheten. Det blir stadig flere vantro, skeptikere, agnostikere, ateister og antireligiøse mennesker. Ingen forsøk som blir gjort på å skape en religiøs vekkelse, vil få dem til å bli religiøse igjen. Dette gjelder den «store hop», det brede lag av folket.

2. Hvilken «skare» som den gamle mannen som ble forvist til øya Patmos av den romerske regjering, så i et syn, er vi interessert i?

² Vi er imidlertid interessert i en spesiell hop — den ’store skare’ som en gammel mann som var blitt forvist til øya Patmos av de romerske myndigheter, fikk et profetisk syn av. Etter at han hadde sett et syn av 144 000 åndelige israelitter, sa han: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» — Åp. 7: 9, 10.

3. Hvorfor kan det sies at de som tilhører den ’store skare’ er passende kledd? Hva er grunnen til at en vanligvis tror at de befinner seg i himmelen?

³ For en beæret stilling det sies at denne ’store skare’ innehar, og for et verdig ytre det sies at den har! Også i nyere tid er det rett og riktig å stå når en befinner seg i nærheten av en monark som sitter på sin trone. Men her ser vi at de som tilhører den ’store skare’, står foran Guds trone. Og for at de skal være passende kledd ved denne anledning, er de kledd i fullstendig rene hvite kapper. Er de samlet utendørs? Nei, for Åpenbaringen 7: 15 sier at «de . . . tjener ham dag og natt i hans tempel [naos’ i den greske grunntekst]». Betyr så dette at de som utgjør denne ’store skare’, til slutt kommer til himmelen, hvor den Gud som de tilskriver sin frelse, er? Dette spørsmålet besvares vanligvis bekreftende. Hvorfor? Fordi det sies at de yter ham offentlig tjeneste eller «gudstjeneste . . . i hans helligdom» (Rotherham) eller «i hans tempel» (norsk overs.).

4. Hvilket gresk ord i grunnteksten dreier spørsmålet seg om, og i hvilken forbindelse ble det brukt i Johannes 2: 19—21?

⁴ Men passer dette synspunktet med alle de opplysninger som gis i Bibelens siste bok, Åpenbaringen? Og hva med dem som i dag betrakter seg som en del av denne ’store skare’, som nå er i ferd med å bli dannet? Regner de med at de vil komme til himmelen og bli åndeskapninger, bli lik englene? Ønsker de i det hele tatt å komme til himmelen? De vil svare nei på disse spørsmålene. De er ikke av den oppfatning at de er avlet av Guds ånd, og at de har fått et himmelsk håp. Det spørsmålet dreier seg om, er det greske ordet i grunnteksten som blir oversatt med «telt», «tempel» og «helligdom». La oss ta et eksempel. Det greske ordet som er brukt i den bibelske beretningen om at Jesus Kristus drev ut pengevekslerne og kjøpmennene fra Herodes’ tempel, er naos’. Der leser vi: «Jesus svarte: ’Ødelegg denne helligdom [naos’], og på tre dager vil jeg gjenreise den.’ Jødene svarte: ’Det har tatt 46 år å bygge denne helligdom [naos’]. Skal du gjenreise den på tre dager?’ Men han snakket om den helligdom [naos’] som var hans legeme.» (Joh. 2: 19—21, The Jerusalem Bible) Hva mente disse jødene med ordet «helligdom»?

5. a) Hvilken bygning kan ikke ha vært den bygning som jødene sa det tok 46 år å bygge? b) Hva må ordet naos’ som er brukt i Jesaja 66: 6 i den greske oversettelsen Septuaginta, få sin anvendelse på?

⁵ De tenkte helt sikkert ikke på den indre helligdommen, som bestod av forhallen, Det hellige og Det aller helligste. De mente hele det bygningskompleks som utgjorde templet, forgårdene innbefattet. Det var i en av disse forgårdene pengevekslerne og kjøpmennene drev handel. Herodes’ tempel som et hele ble ødelagt av romerne i år 70 e. Kr. Salomos tempel, som ble ødelagt i år 607 f. Kr., ble gjenoppbygd. Herodes’ tempel ble imidlertid aldri gjenoppbygd. Angående templet i Jerusalem står dette profetiske utsagn i Jesaja 66: 6: «Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet [naos’ i den greske oversettelsen Septuaginta], [Jehovas] røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!» (EN) «Hør gnyet som står fra byen alt, hør larmen hist fra templet [naos’]! Hør hvordan Jahvæ gir gjengjeld nu for sine fienders gjerning!» (MMM) Det er helt klart at templet, helligdommen eller naos’ ikke bare betyr den indre helligdommen, men hele tempelområdet med alle dets bygninger.

6. Hvilket falskt vitnesbyrd avla jødene om Jesus og om naos’ i Jerusalem om kvelden den 14. nisan i år 33 e. Kr.?

⁶ Om kvelden den 14. nisan i år 33 e. Kr. vitnet noen jøder for overprestene og Sanhedrinet, men hvis disse vitnene levde til år 70 e. Kr., fikk de selv se beviset for at det de hadde vitnet mot Jesus Kristus den skjebnesvangre natten, var falskt. De vitnet: «Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette templet [naos’] som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.» (Mark. 14: 58) Det at de sørget for å få Jesus drept, forhindret ikke at deres tempel ble fullstendig ødelagt i år 70 e. Kr.

7. a) Hvordan spottet jødene den pelfestede Jesus på Golgata? b) Hvor kastet forræderen Judas til slutt de penger han hadde fått som bestikkelse?

⁷ Da de fiendtlig innstilte jøder så denne Jesus pelfestet på en pel utenfor Jerusalem senere den samme dagen, kan de ha ment at han nå var forhindret fra å utføre det som de med urette trodde at han hadde sagt han skulle gjøre. «De som gikk forbi, spottet ham; de ristet på hodet og sa: ’Du som kan rive ned tempelet [naos’] og bygge det opp igjen på tre dager — hjelp deg selv, dersom du er Guds Sønn, og stig ned av korset [pelen, NW]!’» (Matt. 27: 39, 40; Mark. 15: 29, 30, UO) Men før Jesus ble pelfestet, forsøkte den av hans disipler som hadde forrådt ham til hans blodtørstige fiender for 30 sølvpenger, å skaffe seg selv syndsforlatelse. Dette var Judas Iskariot, en av de 12 apostler. Han forsøkte å levere tilbake bestikkelsen, men de som hadde bestukket ham, ville ikke ta pengene tilbake. Hva gjorde så forræderen da han ikke var i stand til å renvaske seg på den måten? Matteus 27: 5 sier: «Judas kastet pengene inn i helligdommen [naos’] og lot dem bli liggende der; så gikk han sin vei og hengte seg.» (Good News Bible; The Jerusalem Bible; Literal Translation of the Holy Bible av Young) Hvorfor har andre moderne bibeloversettelser oversatt naos’ med «tempel»?

8. Hva må åpenbart være grunnen til at mange bibeloversettere her bruker ordet «tempel» i stedet for «helligdom»?

⁸ Åpenbart fordi de har vært klar over at det greske ordet her ikke siktet til den indre helligdommen med dens forhall, Det hellige og Det aller helligste. Det var inn hit øverstepresten tok med seg blodet av offerne på den årlige soningsdagen. Det greske ordet siktet til templet med alle dets forgårder.

9. a) Må nødvendigvis den ’store skare’ være i himmelen for å tjene Gud i hans naos’? b) Hvordan fremgår det av Åpenbaringen 3: 12 at naos’ kan ha en begrenset betydning?

⁹ Det kan således sies at de som utgjør den ’store skare’, befinner seg i Guds «tempel» eller naos’, selv om de ikke befinner seg i himmelen som åndeskapninger sammen med de 144 000 åndelige israelitter, som utgjør Guds «lille hjord». (Åp. 7: 1—9, 15; Luk. 12: 32) Naos’ kan også ha en begrenset betydning, for Jesus Kristus sa til menigheten i Filadelfia i Lilleasia i det første århundre: «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel [naos’], og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by — det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud — og også mitt eget nye navn.» — Åp. 3: 12.

10. Hvordan viser Åpenbaringen 7: 9—17 at den ’store skare’ ikke er i menigheten i dette begrensede naos’?

¹⁰ I Åpenbaringen 7: 9—17 sies det ikke noe om en slik innskrift på dem som tilhører den ’store skare’. Det sies heller ikke at de blir gjort til ’søyler’ i Guds tempel. De som blir gjort til symbolske ’søyler’, er de 144 000 åndelige israelitter av de 12 stammer.

11, 12. a) Hvordan skiller det bestemte antall åndelige israelitter seg ut fra den ’store skare’ på grunn av visse navn? b) Hvordan passer navnet på den byen som kommer ned fra Gud, på de 144 000 ifølge Åpenbaringen 14: 1—5?

¹¹ Til forskjell fra den ’store skare’, som det ikke er noe tall på, har de åndelige israelitter, som det er et bestemt antall av, Jesu navn og hans Fars navn skrevet på pannen. Navnet på Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen, fra Gud, står også skrevet på dem. Akkurat som Sion-fjellet ble satt i forbindelse med fortidens Jerusalem, blir det åndelige Sion-fjellet satt i forbindelse med dette nye Jerusalem, som er en himmelsk by. I samsvar med dette fikk apostelen Johannes et annet syn av de 144 000 åndelige israelitter. Han beskrev sitt syn på denne måten:

¹² «I mitt syn fikk jeg se Lammet [Jesus Kristus] stå på Sions berg og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. . . . Foran tronen . . . synger de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. . . . Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet.» — Åp. 14: 1—5.

13. a) Står de som tilhører den ’store skare’, på det himmelske Sions berg i likhet med de 144 000? b) Er de «frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet»?

¹³ Passer detaljene i denne beskrivelsen også på den internasjonale ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—17? Nei, for det sies ikke noe sted at den står på det himmelske Sion-fjellet. (Hebr. 12: 22) Den er skilt ut fra de opprinnelige sangerne, som synger den ’nye sang’. Det sies ikke om dem at de er «frikjøpt fra jorden», «frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet». Følgelig venter de som tilhører den ’store skare’, å få bli på jorden for alltid og få være med på å forvandle den til et paradis. De til hører ikke den gruppe på 144 000 ’frikjøpte’ som begynte å bli dannet på pinsedagen i år 33 e. Kr. På denne dagen var det den jødiske øverstepresten frembar førstegrøden av hvetehøsten i templet i Jerusalem. På den dagen betalte den større Øversteprest, Jesus Kristus, løsesummen til Gud, verdien av sitt utgytte blod. Og den dagen utøste Gud ved hjelp av ham den hellige ånd over de 120 disipler som ventet, og senere over de omkring 3000 jøder og jødiske proselytter som angret og ble døpt den dagen. — Apg., kap. 2; Joel 3: 1, 2; Hebr. 4: 15, 16.

«DEN LEVENDE GUDS SEGL» SKILLER DEM UT

14. Hvordan skaper et segl en forskjell mellom de 144 000 og den ’store skare’, selv om begge klasser blir brakt i en frelst tilstand?

¹⁴ Et betydningsfullt trekk som skiller de 144 000 ’frikjøpte’ fra den ’store skare’, hvis medlemmer er kledd i hvite kapper, er det som omtales som «den levende Guds segl». Åpenbaringen, kapittel 7, som omhandler både de 144 000 åndelige israelitter og den ’store skare’, viser at det bare er de 144 000 som får «et segl på pannen» for å vise at de er «vår Guds tjenere». Dette antyder at det også er forskjell på de stillinger de får i Guds ordning til slutt, hva himmelen og jorden angår. Dette er tilfelle selv om alle blir brakt i en frelst tilstand, for både den ’store skare’ og de 144 000 anerkjenner Jesus Kristus som «Guds lam, som bærer verdens synd». (Joh. 1: 29, 36; 1. Joh. 2: 1, 2) På denne måten har de som tilhører den ’store skare’, «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». (Åp. 7: 9, 14) Dette gjør dem skikket til å tilbe Jehova i hans åndelige tempel, som ble forbilledlig fremstilt ved hele templet i det gamle Jerusalem. — Joh. 4: 21—24.

15. Hvilket rop om beskyttelse vil snart lyde? Hvilken storm blir holdt tilbake, og hvorfor?

¹⁵ Den tid nærmer seg da folk i sin alminnelighet vil si til de opphøyde organisasjoner som har hatt en sterk befestet stilling i det jordiske samfunn i lang tid: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?» (Åp. 6: 16, 17) Det er like før det kommer en storm. Dette fremgår av de neste ordene i synet: «Deretter så jeg [apostelen Johannes] fire engler som stod ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind på jorden eller over havet eller mot trærne. Og jeg så en annen engel [en femte engel]: Han steg fram fra øst og bar den levende Guds segl. Med høy røst ropte han til de fire engler som hadde fått makt til å skade jorden og havet: ’Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.’» — Åp. 7: 1—4.

16. Hvorfor blir ikke den ’store skare’ skadd av den stormen som slippes løs som et uttrykk for Lammets vrede, selv om den ikke er beseglet?

¹⁶ Ifølge dette synet blir ingen av dem som tilhører den ’store skare’, beseglet med «den levende Guds segl». Det er bare de 144 000, «vår Guds tjenere», som blir det. Hva er så grunnen til at ingen av dem som tilhører den ’store skare’, blir skadd av den virvelstormen som oppstår når de «fire vinder» slippes løs fra jordens fire hjørner? Og hvordan er det mulig for dem som tilhører den ’store skare’, som ikke er beseglet, å unnslippe «Lammets vrede» etter at beseglingen av de 144 000 er avsluttet? Jo, det er fordi de har «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». (Åp. 7: 14) Nå tar de imot godene fra hans sonoffer og ber ham om å bli renset for sine synder ved å bli vasket i hans sonende blod. De ser ikke hen til de grunnfestede, imponerende institusjoner som ubetydelige mennesker har fått i stand, for å oppnå beskyttelse. Nei, de ser hen til Jehova Gud og hans lamlignende Sønn, Jesus Kristus. Derfor roper de ut i takknemlighet: «Frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» — Åp. 7: 9, 10.

17. Hvem er den ’store skare’ lojal overfor når det gjelder spørsmålet om det universelle herredømme? Hvem yter den hellig tjeneste, og hvor gjør den det?

¹⁷ Helt fram til det spørsmål som angår det universelle herredømme, som er av overordnet betydning, blir avgjort, er de lojale mot Jehovas rike, hvor Kristus, Lammet, er konge. «Derfor står de nå for Guds trone og tjener [yter ham hellig tjeneste, NW; gresk: latreu’ein] dag og natt i hans tempel [naos’].» (Åp. 7: 15) Der tjener de sammen med den overlevende levning av de 144 000 beseglede, «vår Guds tjenere».

«UT AV DEN STORE TRENGSEL»

18. Hva sies det at de som tilhører den ’store skare’, kommer ut av, og hvilket spørsmål oppstår i den forbindelse?

¹⁸ Den frelse som den ’store skare’ får del i, innbefatter at den kommer ut av det som Åpenbaringen 7: 14 omtaler profetisk: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.» Ifølge den greske grunntekst står det her ord for ord: «Ut av trengselen den store.» (Kingdom Interlinear Translation) Hva er så denne «store trengsel»? I stedet for ordet «trengsel» sier andre bibeloversettelser: «plage»,a «nød»,b «forfølgelse»,c «undertrykkelse»d og «ildprøve».e Men mange andre oversettelser sier «trengsel».

19, 20. a) Hva betegner det greske ordet thlip’sis? b) Hva sier Robertsons kommentar om uttrykket «den store trengsel» i Åpenbaringen 7: 14, og hvordan bruker Jesus dette ordet i sin profeti?

¹⁹ Det greske ordet som er oversatt på disse forskjellige måter, er thlip’sis. Det betegner en lei opplevelse.

²⁰ Boken Word Pictures in the New Testament (bind VI, sidene 352, 353) av Robertson sier om uttrykket «den store trengsel», slik det er brukt i Åpenbaringen 7: 14: «Åpenbart er det her tenkt på en stor krise (Matt. 13: 19ff.; 24: 21; Mark. 13: 19), selv om det kan være at det tenkes på hele serien, og at den endelige dom derfor forventes.» Matteus 24: 21 sikter først og fremst til det gamle Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. og sier: «For da skal det bli en nød [trengsel, EN; thlip’sis] så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli.» I Markus 13: 19 står det: «For i de dager skal det bli en slik nød [trengsel, EN; thlip’sis] som det ikke har vært siden Gud i begynnelsen skapte verden, og som det heller aldri mer vil bli.» Denne trengsel skulle være en del av «tegnet når alt dette skal fullbyrdes». (Mark. 13: 4) «Alt dette» ville innbefatte fullføringen av beseglingen av de 144 000 åndelige israelitter. — Åp. 7: 1—8.

21. Hvilket gresk ord bruker oversettelsen Septuaginta i Daniel 12: 1? Hvem er Mikael?

²¹ Septuaginta, som er en oversettelse av de hebraiske skrifter til gresk, bruker ordet thlip’sis om den samme begivenheten i Daniel 12: 1. Der står det: «Og på den tid skal Mikael, den store fyrste som har vært over ditt folks barn, reise seg, og det skal komme en tid med trengsel [thlip’sis] — en trengsel [thlip’sis] som det ikke har vært maken til helt siden en nasjon oppstod på jorden og fram til i dag.» (The Septuagint Bible av Charles Thomson; The Septuagint Version utgitt av Samuel Bagster and Sons Limited) Ifølge Åpenbaringen 12: 7 svarer Mikael til den herliggjorte Jesus Kristus.

22. Er ’trengselen’ et uttrykk for Guds mishag med den ’store skare’, og hva betyr det at den kommer ut av den?

²² Av alt det foregående fremgår det at den «store trengsel» ikke er et uttrykk for Guds vrede overfor eller mishag med den ’store skare’, som om han hadde til hensikt å tukte og rense den for dens forbindelser med denne onde tingenes ordning. Den forutsagte «store trengsel» er de verdensomfattende vanskeligheter, den siste «trengsel», som denne dødsdømte verden vil bli rammet av. Den er den symbolske storm som blir holdt tilbake av de fire engler ved jordens fire hjørner inntil de siste av de 144 000 åndelige israelitter er blitt beseglet som Jehova Guds ’frikjøpte’ eiendom, «vår Guds tjenere», som ikke kan overgis til noen andre.

23. Hva vil den ’store skare’ utgjøre begynnelsen til, og hvilke framtidsutsikter har den?

²³ For et vidunderlig privilegium det da vil være for den frelste ’store skare’ å kunne fortsette å ’tjene Gud dag og natt i hans tempel’, i hans store tempelordnings jordiske forgårder! Den ’nye himmel’ vil da være over dem som tilhører denne skaren, og de vil utgjøre begynnelsen til den ’nye jord’, hvor rettferdighet skal bo for alltid. (2. Pet. 3: 13) Et nytt paradis vil begynne å vokse fram på den rensede jord, og det kommer ikke til å finnes noen Djevel der som kan forsøke å friste dem til å gjøre noe urett. Ja, den ’store skare’, som vil overleve «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon, har de mest storslagne framtidsutsikter! — Åp. 16: 13—16.

[Fotnoter]

[Ramme på side 15]

Det greske ordet naos’ sikter ofte til den indre helligdommen, som representerer selve himmelen, MEN —

● det var hele templet (naos’) som det var blitt utført byggearbeider på i 46 år

● det var hele templet (naos’) som ble ødelagt som følge av Guds dom

● det var i den ytre delen av templet (naos’) at Judas kastet de 30 sølvpengene

● DERFOR er det i overensstemmelse med de faktiske forhold å si at den ’store skare’ tjener i det åndelige tempels jordiske forgårder

[Ramme på side 18]

Det er bare de 144 000 som —

● blir gjort til søyler i Guds tempel

● utgjør en ’liten hjord’ med et bestemt antall medlemmer

● har Faderens, Lammets og det nye Jerusalems navn skrevet på seg

● står på det himmelske Sion fjellet er «kjøpt fra jorden . . . fra menneskene»

● er «en første frukt for Gud og Lammet»

● er beseglet med «den levende Guds segl»

[Ramme på side 19]

Den ’store skare’ har det privilegium å —

● flykte fra det jordiske samfunns dødsdømte organisasjoner

● oppnå frelse ved å se hen til Lammets sonoffer

● stå godkjent foran Guds trone

● yte Gud hellig tjeneste i hans åndelige tempel

● overleve den siste «trengsel» som denne dødsdømte verden vil bli rammet av

● bli grunnvollen til den rene ’nye jords’ samfunn

● få leve for alltid på en paradisisk jord

[Bilder på side 17]

Jehovas tempelordning

DEN INDRE HELLIGDOMMEN

DEN ’STORE SKARE’ MED PALMEGRENER

ALTER OG PRESTER SOM TJENER