Fred med Gud under den ʼstore trengselʼ

 1. a) Fikk Jesu profeti i Matteus 24: 4—22 en bokstavelig oppfyllelse på det jordiske Jerusalem? b) Hva er det som viser hvorvidt denne profetien skulle få en mer omfattende oppfyllelse?

JESU profeti i Matteus 24: 4—22 fikk på en bemerkelsesverdig måte en bokstavelig oppfyllelse. Det skjedde mellom år 33, da han kom med den, og enden på den ’store trengsel’ over Jerusalem i år 70. Så «stor en trengsel» har aldri siden kommet over Jerusalem. Nei, det gjenoppbygde Jerusalem ble ikke engang utsatt for en så stor trengsel på den tiden da katolikkene dro ut i korstog mot muhammedanerne i Midtøsten. Betyr så dette at en stor del av Jesu profeti bare hører historien til og ikke har noen betydning i vår tid? Nei! Bare de ordene Jesus brukte da han forutsa den ’store trengsel’, peker fram mot en trengsel av langt større dimensjoner enn Jerusalems beleiring og ødeleggelse i år 70!

 2. a) Hva er det som gjør det vanskelig å forstå eller anvende Jesu profeti? b) Hva sier A. Plummer angående Lukas 21: 22?

² Flere av kristenhetens kjente bibelkommentatorer innrømmer at det til sine tider er vanskelig å forstå eller anvende Jesu profeti, en profeti Jesus kom med som svar på et spørsmål som var delt i tre deler. Det gjaldt ødeleggelsen av byen Jerusalem og dens tempel og tegnet på hans «nærvær» og på «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) Kommentatorene innrømmer at i forbindelse med Jesu profetiske svar på de tre delene av spørsmålet er det noen ganger vanskelig å forstå hvilken side av spørsmålet han siktet til.a I en henvisning til Jesu ord i Lukas 21: 22: «Dette er gjengjeldelsens dager, for at alt det som skrevet er, skal bli oppfylt,» kommer for eksempel forfatteren og bibelkommentatoren A. Plummer med følgende forslag: «Han omtaler derfor Jerusalems ødeleggelse som et forbilde på verdens ende.»b

 3. Hva må Jesus tydeligvis ha hatt i tankene for at hans ord i Matteus 24: 21, 22 skulle vise seg å være sanne?

³ Det er tydelig at Jesus tenkte på noe som var uendelig mye større enn det apostlene hadde i tankene, da han snakket om den tid da «disse ting» skulle skje, og om hva som skulle være tegnet på «avslutningen på tingenes ordning». Han brukte det dødsdømte, troløse Jerusalem på sin tid som et forbilde, og det han hadde i tankene, var følgelig det motbilledlige troløse Jerusalem, nemlig kristenheten. Han hadde i tankene en tingenes ordning som var større enn den jødiske ordning, som var bygd opp omkring byen Jerusalem og dens tempel. Uten å overdrive kunne han derfor si: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt. 24: 21, 22) Den fryktelige ødeleggelse som vil komme over det motbilledlige troløse Jerusalem, kristenheten, er en del av enden for den nåværende, verdensomfattende «tingenes ordning» som vanligvis blir omtalt som «verdens ende». — Matt. 24: 3.

 4. a) Hvilke trekk ved Jesu profeti måtte få sin oppfyllelse etter Jerusalems ødeleggelse i år 70? b) På hvilken måte er det derfor rimelig å tro at Jesus talte om Jerusalem?

⁴ Jesu Kristi annet «nærvær» fant ikke sted i forbindelse med Jerusalems ødeleggelse i år 70. Hedningenes tid skulle dessuten fortsette etter Jerusalems ødeleggelse, og denne verdensomfattende «tingenes ordning» skulle således fortsette å eksistere, i det minste til hedningenes tid var «til ende». Enkelte av trekkene ved den profeti Jesus kom med, er å finne etter hans beskrivelse av Jerusalems ’store trengsel’ og fram til hans lignelse om fårene og geitene, og disse trekkene ble ikke oppfylt da Jerusalem ble Ødelagt i år 70. (Matt. 24: 23 til 25: 46) Det var derfor bare rimelig at da Jesus snakket om det dødsdømte Jerusalem, hadde han både det bokstavelige Jerusalem og et symbolsk Jerusalem i tankene.

 5. a) Hvorfor er det ikke galt å anvende Jesu profeti på tiden fra 1914 og fram til Harmageddon? b) Hva skulle ikke lenger bli nedtrådt etter 1914, og hvordan skjedde denne forandringen?

⁵ Er det da galt å anvende Jesu profeti på tiden fra år 1914 e. Kr. og fram til Harmageddon-krigen? Nei! Det symbolske troløse Jerusalem, kristenheten, eksisterer fremdeles. Både Bibelens tidstabell og de historiske kjensgjerninger viser at hedningenes tid endte omkring 4.—5. oktober 1914. (Luk. 21: 24) De hedenske folkeslag hadde ikke «nedtrådt» det motbilledlige troløse Jerusalem, kristenheten, fram til 1914. De hadde imidlertid nedtrådt den rett Guds Messias som kong Davids evige arving hadde til å herske i Jerusalem over Davids folk, Israels 12 stammer. Jehova Gud brakte derfor de hedenske folkeslags ’nedtråkking’ av Messias’ rett til å herske i Riket til ende i 1914. Hvordan gjorde han det? Jo, han gjorde det ved å innsette sin Sønn, Jesus Kristus, på det himmelske Sions berg og derved gjenopprette det messianske rike. Fra da av har Gud fortsatt å gjøre de hedenske folkeslag til skammel for hans messianske Konges, Jesu, føtter, og i den kommende Harmageddon-krigen vil de bli fullstendig ødelagt.

 6. a) Hvilke to tidsperioder svarer til hverandre? b) Hva var det som skjedde fra og med 1914, et bevis for?

⁶ Jesus forlot jorden for 1900 år siden, da han fór tilbake til himmelen. Ettersom det gamle Jerusalem var et forbilde, blir også tidsperioden fra Jesu himmelfart og til Jerusalems ødeleggelse et forbilde. Den er et forbilde på tiden fra hedningenes tid endte i 1914, og til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, hvor det motbilledlige troløse Jerusalems, kristenhetens, politiske elskere og forbundsfeller vil bli ødelagt. (Åpb. 16: 14—16) Var det krig, hungersnød, pest og jordskjelv for 1900 år siden, før Jerusalem ble ødelagt i år 70? Ja, og det samme har det vært i tiden fra 1914 e. Kr., da Jesu fravær endte, åndelig talt. Ja, enden på hedningenes tid det året ble markert ved at folk reiste seg mot folk og rike mot rike i den første verdenskrig i menneskenes historie. Hungersnød, pest og jordskjelv fulgte i den første verdenskrigs kjølvann i en målestokk som savnet sidestykke. Dette var et bevis overfor folkeslagene for at Jesus Kristus var nærværende i sitt himmelske rike som Messias, akkurat som han hersket blant sine innvigde, døpte disipler på jorden etter at han hadde fart opp til himmelen og satt seg ved Guds høyre hånd, og fram til Jerusalems ødeleggelse og i tiden deretter.

 7. a) Hva utgjør de begivenheter som har inntruffet fra 1914 av, ifølge det Jesus sa i sin profeti? b) Hvorfor var «enden» «ikke enda»?

⁷ Akkurat som for 1900 år siden utgjorde internasjonal krig, matmangel, pest og jordskjelv «begynnelsen til veene». (Matt. 24: 8) Dette var særlig tilfelle for det motbilledlige troløse Jerusalem, kristenheten, for den første verdenskrig var i første rekke dens krig, ettersom alle de 28 partene i krigen så nær som fire var såkalte kristne nasjoner. Den første verdenskrig varte i over fire år, men «enden» var «ikke enda». Krigen på Guds store dag, Harmageddon, begynte ikke. Det var fremdeles mye som måtte gjøres. Før «enden» kunne komme, måtte Jesu trofaste disipler på jorden utføre et verdensomspennende arbeid. Hva gikk det ut på? «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Akkurat som det «gode budskap» ble forkynt «for enhver skapning under himmelen» før Jerusalems ødeleggelse i år 70, er budskapet om Guds opprettede, messianske rike blitt forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag siden 1914. Jehovas vitner har forkynt dette budskapet trass i at de er blitt forfulgt. — Matt. 24: 9—14, NW.

 8. Hva ligger derfor fremdeles foran det motbilledlige troløse Jerusalem, og hva er Guds hensikt i forbindelse med «de dager»?

⁸ Kristenheten, det motbilledlige troløse Jerusalem, har opplevd «begynnelsen til veene», og situasjonen er ikke blitt noe lettere for den og resten av verden siden. Jesu profeti tydet ikke på at situasjonen skulle bli bedre, men at folkene skulle fortsette å «engstes i fortvilelse». (Luk. 21: 25, 26) Den ’store trengsel’ over det motbilledlige troløse Jerusalem ligger fremdeles foran oss, en trengsel som må komme til å berøre kristenhetens politiske forbundsfeller og elskere verden over. Jesu beskrivelse av trengselen viser at den i likhet med den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid truer alt «kjød» på jorden. (Matt. 24: 21, 22, 36—39) Hvis den fikk vare altfor lenge, ville alt «kjød» bli utryddet. Gud har derfor til hensikt å forkorte tallet på «de dager», som vil savne sidestykke i historien. — Mark. 13: 19, 20.

 9. Hvilken tanke ble framholdt i 1925 med hensyn til hvordan Gud skulle forkorte den ’store trengsel’?

⁹ Hvordan forkorter han dagene for sine «utvalgtes skyld»? I hovedartikkelen «For de utvalgtes skyld» i Vagttaarnet for juni 1925 ble den tanke framholdt at «de dager» ble forkortet ved at det ble et opphold midt i den ’store trengsel’. Det ble forklart at den ’store trengsel’ hadde begynt i 1914, og at den ikke ble fullbyrdet da fordi Gud stanset den første verdenskrig i november 1918. Fra da av tillot Gud at det ble et opphold, slik at hans salvede levning av ’utvalgte’ kristne kunne utføre sin virksomhet før han lot den siste og endelige del av den ’store trengsel’ komme i Harmageddonslaget. Dette ville gjøre det mulig for får-lignende mennesker å bli frelst. — Matt. 25: 31—46.

10. Hvorfor virket denne forklaringen fornuftig i 1925?

¹⁰ Denne forklaringen virket fornuftig i 1925, bare sju år etter den første verdenskrig og 14 år før den uventede annen verdenskrig, en konflikt som ble fire ganger så alvorlig som den første verdenskrig. Men den annen verdenskrig gikk heller ikke over i Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som noen hadde ventet at den skulle gjøre. (Åpb. 16: 14—16) Og nå, nesten 25 år etter den annen verdenskrigs slutt, er en del av den salvede levning av ’utvalgte’ fremdeles her, og Harmageddon-krigen ligger fremdeles foran oss, selv om den nå er meget nær. I 1925 trodde en fortsatt at den bibelske tidstabell som ble framholdt i boken «Tiden er nær», som ble utgitt i 1889, var korrekt. En hadde følgelig ikke kommet fram til at de første 6000 år av menneskenes eksistens skulle utløpe i 1970-årene. Den gamle tidstabellen som ble brukt til å tidfeste bibelske begivenheter og forskjellige profetiers oppfyllelse, hadde naturligvis innvirkning på de internasjonale bibelstudenters forståelse av en rekke spørsmål. Nå er imidlertid kronologien blitt tatt opp til ny vurdering.

11. Hvor langt har oppholdet vært fram til nå ifølge den forklaringen, og hva har skjedd med levningen av de salvede ’utvalgte’ i mellomtiden?

¹¹ Hvis det hadde vært slik som det ble forklart i 1925, nemlig at den første del av den ’store trengsel’ begynte i 1914 og endte i 1918, ville det oppholdet som gjorde at «de dager» ble forkortet, ha strukket seg over nesten 52 år og ennå ikke være over. De av den salvede levning som var vitne til at den første verdenskrig endte i november 1918, og mange andre som siden er blitt føyd til levningen, er blitt gamle. Noen er blitt drept under forfølgelse, og andre har dødd på grunn av alderdom eller av andre årsaker. I 1948 var det for eksempel bare 25 395 av de 376 393 som feiret Herrens aftensmåltid, som forsynte seg av brødet og vinen for å tilkjennegi at de tilhørte den salvede levning. Men 1. april 1969 var det bare 10 368 av 2 719 860 som forsynte seg av brødet og vinen. Blant disse var en god del av dem som opplevde «begynnelsen til veene» under den første verdenskrig. I samsvar med Jesu ord i Matteus 24: 33—35 kommer en rekke av disse til å overleve Harmageddon-krigen. Jesus sier der:

12. Hva forutsa Jesus angående «denne generasjon»?

¹² «Således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå [uten å bli oppfylt].»

13. a) Når begynte den ’store trengsel’ ikke, slik forbildet viser? b) Hva vil den ’store trengsel’ bety for kristenheten og dens forbundsfeller?

¹³ Hvis det hadde vært slik som en trodde i 1925, nemlig at den ’store trengsel’ ble forkortet midt i, «for de utvalgtes skyld», hva ville så følgen ha blitt? Jo, da ville tidsrommet mellom den første del av den ’store trengsel’ og den siste del, Harmageddon, ha blitt cirka fem ganger så langt som selve den ’store trengsel’. Men i betraktning av de forbilledlige begivenheter som inntraff i det første århundre fra Jesu himmelfart i år 33 og til Jerusalems ødeleggelse i år 70, er det tydelig at den motbilledlige ’store trengsel’ ikke begynte i 1914. Nei, det som skjedde med Jerusalems motstykke, kristenheten, i 1914—1918, var bare «begynnelsen til veene» for den og dens politiske forbundsfeller. Den ’store trengsel’ som det aldri vil bli maken til, ligger fremdeles foran oss, for den vil innbefatte ødeleggelsen av den falske religions verdensrike (kristenheten medregnet), som blir etterfulgt av «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, hvor den babyloniske, falske religions politiske forbundsfeller vil bli tilintetgjort. Både den religiøse og den politiske del av den nåværende tingenes ordning må få sin ende i den ’store trengsel’.

14. a) Hvordan framgår det av det ordet Jesus benyttet, på hvilken måte den kommende ’store trengsel’ vil bli forkortet? b) Hvorfor kan Gud forkorte «de dager», og hvorfor er det så viktig?

¹⁴ Det er denne kommende ’store trengsel’ hvis dager må bli «forkortet» [gresk: kolobo’o], avkortet, avskåret i enden, ikke delt midt i. Dette vil bli gjort for Guds «utvalgtes skyld» og for at ’noe kjød’ skal kunne bli frelst. (Matt. 24: 21, 22) Gud har fastsatt en bestemt «dag og time» da den ’store trengsel’ skal begynne, og han vil ikke utsette den. (Matt. 24: 36) Fordi Gud vil sørge for at hele levningen av hans ’utvalgte’ den «dag og time» er i trygghet utenfor det motbilledlige troløse Jerusalem og utenfor den verdslige tingenes ordning, kan han hurtig fullbyrde sin dom og ødelegge hele denne onde tingenes ordning. Akkurat som tilfellet var da Jerusalem ble ødelagt i år 70, kan den kommende ’store trengsels’ dager bli «forkortet». Det vil ikke bli noe behov for å forlenge dem. Dette vil gjøre det mulig for ’noe kjød’ å bli bevart i live gjennom den ’store trengsel’ som vil bli den verste i menneskenes historie, for skrøpelig menneskelig «kjød» ville ikke, uten Guds beskyttelse, kunne utholde denne ’store trengsel’ hvis den skulle strekke seg over et altfor langt tidsrom.

15. a) Hvordan ble arbeidet med å samle inn medlemmer av den jødiske levning i Judea hastig fullbyrdet? b)Hvordan krevde Gud deretter Jerusalem og Judea til regnskap?

¹⁵ Da apostelen Paulus skrev sitt brev til romerne omkring år 56 e. Kr., kom han med en viktig bemerkning i forbindelse med den kristne levning som ble tatt ut av den jødiske nasjon. Han siterte fra Esaias 10: 22, 23 og sa: «Bare levningen [skal] bli frelst; for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde [gresk: syntémno] på jorden.» (Rom. 9: 27, 28) I år 66 e. Kr. og i tiden like etter flyktet de jødekristne ut av Jerusalem og Judea, og arbeidet med å gjøre jødiske proselytter i Jerusalem og Judea til en del av den jødiske levning ble således hastig fullbyrdet. I år 70 ble så Guds dom over byen Jerusalem og dens tempel fullbyrdet, ikke som følge av en langvarig beleiring og en langvarig krig, men ved en overraskende kort beleiring, noe som skyldtes at forsvarsverkene til de opprørske jødene som var innestengt i byen, falt fullstendig sammen.

16. Hva ble således «forkortet» for Jerusalem, men hvorfor var det likevel mange jøder som mistet livet?

¹⁶ Jerusalems ’store trengsel’ ble således ikke forlenget, men «forkortet» eller ’hastig fullbyrdet’, og det gjorde det mulig for 97 000 jøder å overleve, trass i at de ikke ble beskyttet av Gud, mens 1 100 000 jøder mistet livet. Jerusalem hadde på det tidspunkt så visst ikke fred med Gud. Ulykken kom av den grunn Jesus nevnte da han gråt over byen og sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For . . . du [kjente ikke] din besøkelses tid.» — Luk. 19: 41—44.

17. Hvilket forhold sto de unnslopne kristne jødene i til Gud, og hva hadde de frihet til?

¹⁷ De kristne jøder som da befant seg utenfor Judea, hadde imidlertid fred med Gud i likhet med alle andre kristne troende, både de som var jøder, og de som tilhørte hedenske folkeslag. De var Guds ’utvalgte’ og hadde frihet til å tjene ham ved å forkynne det «gode budskap» om hans messianske rike på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. — Matt. 24: 14; Mark. 13: 10, NW.

18. a) Hvem kommer til å jamre seg når Guds Sønn kommer for å fullbyrde dommen? b) Når kom Jesus med sin profeti om innsamlingen av de «utvalgte», og hva viser historien om denne innsamlingen?

¹⁸ De som tilhører den salvede levning av Guds ’utvalgte’ i vår tid, har likeledes fred med Gud, trass i at de befinner seg midt i en urolig og forvirret verden. De venter på at Guds Sønn, Jesus Kristus, om kort tid skal komme og fullbyrde Guds dom over denne onde «tingenes ordning». Ifølge Jesu profeti skal da «alle jordens slekter jamre seg», ikke bare jødene. De vil bli ødelagt av «Menneskesønnen», Jesus Kristus, som kommer med kraft og stor herlighet. Men hvordan vil det gå med den salvede levning? Vil den også jamre seg? Nei! Jesus forutsa at hans engler skulle «samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn». (Matt. 24: 29—31) Jesus nevnte dette etter at han hadde talt om Jerusalems ødeleggelse. De historiske kjensgjerninger viser at innsamlingen av de «utvalgte» begynte lenge etter at den ’store trengsel’ kom over Jerusalem i år 70.

19. a) Til hva blir de «utvalgte» innsamlet? b) Hvordan vil det forholde seg med levningen når den ’store trengsel’ bryter ut, og hva ser de som tilhører levningen, fram til?

¹⁹ Denne innsamlingen begynte etter den første verdenskrigs slutt i 1918. Levningen av de «utvalgte» ble innsamlet, ikke til himmelen, men til en organisasjonsmessig enhet som skulle forkynne det «gode budskap» om Guds opprettede rike for alle folkeslag. For dette formål var de blitt utvalgt som Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger. (Matt. 24: 14, NW; Rom. 8: 16, 17; 2 Tim. 2: 11, 12) Når den motbilledlige ’store trengsel’ begynner, vil tallet på den salvede levning være fullt. Utvelgelsen av Rikets arvinger vil være fullført. Som klasse betraktet venter den salvede levning å få overleve den ’store trengsel’ og ødeleggelsen av den nåværende «tingenes ordning» og få komme inn i Guds nye tingenes ordning under Guds Messias’, Jesu, himmelske rike. — Åpb. 7: 1—8.

’Noe kjød vil bli frelst’

20. a) Hva er de fleste av dem som utgjør levningen av de ’utvalgte’, blitt tatt ut fra? b) Hvorfor vil det ikke bli nødvendig å forlenge den ’store trengsel’, og hva er Guds hensikt?

²⁰ Siden «begynnelsen til veene» i 1914 er det store flertall av dem som utgjør levningen av de «utvalgte», blitt tatt ut fra vår tids motbilledlige troløse Jerusalem, kristenheten. Det er bare et mindretall som er blitt tatt ut fra den hedenske verden. Når Jehova Gud nå om kort tid har fullført arbeidet med å samle inn levningen av sine «utvalgte» fra himmelbryn til himmelbryn, vil det ikke lenger være nødvendig for ham å vise tålmodighet overfor kristenheten og dens politiske elskere i denne tingenes ordning. I harmoni med forbildet kan Jehova i løpet av et begrenset tidsrom kreve kristenheten og de øvrige systemer i denne tingenes ordning til regnskap for deres handlinger og brått gjøre ende på dem. Selv om han har fastsatt en bestemt dag og time da den ’store trengsel’ skal begynne, og selv om han alltid passer tiden nøyaktig, kan han fjerne alt som kan ha en tendens til å forlenge den. Det er hans hensikt å gjøre det. — Matt. 24: 21, 22, 36.

21. a) Hvis «kjød» vil bli frelst ut av den ’store trengsel’? b) Hva blir forskjellen mellom den tilstand de kommer i, og den tilstand de jøder som ble frelst fra Jerusalems ødeleggelse, kom i?

²¹ Kommer ’noe kjød’ til å bli frelst? Ja, og det vil innbefatte flere enn levningen av de «utvalgte». I det første århundre var det ingen av de «utvalgte», hverken av jøder eller av hedninger, som befant seg i fare da Jerusalem ble ødelagt og Judea ble lagt øde. De befant seg alle sammen utenfor, uten fare for å bli angrepet og tatt til fange av de romerske hærer under ledelse av Titus. Det var de jødene som var innestengt i Jerusalem, som sto i fare for å bli utryddet under den ’store trengsel’. Fordi romernes beleiring ble så kortvarig, var det 97 000 som reddet livet, trass i at de ikke ble beskyttet av Gud. Men hvordan gikk det med dem? De måtte føre en nedverdigende tilværelse som slaver for hedenske folkeslag. Men i den kommende, motbilledlige ’store trengsel’ kommer ingen av de religionsutøvere som fortsetter å holde seg til det motbilledlige troløse Jerusalem og dets politiske forbundsfeller, til å redde livet, uansett hvor kortvarig trengselen viser seg å bli. De kommer til å gå til grunne sammen med den nåværende «tingenes ordning», som de er en del av. Hvorfor skulle de bli frelst, når de ikke har fred med Gud?

22. a) Hvem er de fleste av dem hvis «kjød» vil bli frelst, og på grunn av hva kommer de til å overleve? b) Hva kommer de til å være vitne til?

²² Det finnes ikke desto mindre mange mennesker på jorden i vår tid som har fred med Gud, selv om de ikke tilhører levningen av hans «utvalgte». De er innvigde og døpte kristne, men har ikke et himmelsk håp og venter ikke å få en himmelsk arv i likhet med de åndsavlede, de «utvalgte». Ifølge den tilgjengelige statistikk har de fleste av disse flyktet ut fra det motbilledlige Jerusalem, som er dømt til undergang. De ønsket ikke å bli der og bli ødelagt. De utgjør det «kjød» som Jesus antydet skulle ’bli frelst’. De vil få overleve, ikke bare fordi dagene blir forkortet, men også fordi Gud beskytter dem. Når de har overlevd den ’store trengsel’, vil de ikke lide samme skjebne som de 97 000 jøder som overlevde Jerusalems ødeleggelse i gammel tid. De vil ikke komme i trelldom under dem som utgjør «Ødeleggelsens vederstyggelighet» i vår tid. Nei, de vil være vitne til denne vederstyggelighets ødeleggelse og få overleve den og oppnå fullstendig frihet i Guds nye ordning. — Åpb. 17: 1—14; 19: 11—21.

23, 24. a) Hva blir de kalt, og hvor mange kommer de til å være? b) Hvilket forhold står de i til Gud, og hvorfor?

²³ Åpenbaringen 7: 9—17 sier at disse «kommer ut av den store trengsel». Sammenlignet med levningen av Guds «utvalgte» utgjør disse døpte, innvigde kristne mennesker som har et jordisk håp, en «stor skare». Det finnes ikke noe menneske i dag som vet hvor mange som kommer til å utgjøre denne ’store skare’ på det tidspunkt da den «store trengsel» begynner. De er mennesker av alle ætter, stammer, folk og tunger. Selv om de ikke i likhet med de «utvalgte» er åndelige israelitter, har de nå fred med Jehova Gud. De har forlatt Guds fiender både i og utenfor det motbilledlige troløse Jerusalem og har sluttet seg til de «utvalgte». De står derfor i en gunstig stilling foran Guds trone og foran Lammet, Jesus Kristus, og de hyller Gud og Lammet som om de skulle ha palmegreiner i sine hender. De verdsetter den frelste tilstand de befinner seg i, og ser fram til å bli frelst under den kommende «store trengsel», og de roper derfor så alle kan høre det:

²⁴ «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10.

25. a) Hvordan vil det gå med dem som tilhører denne ’store skare’, uansett hvor ødeleggende trengselen vil bli? b) Hva vil de bestrebe seg på å vise seg verdige til etter Harmageddon?

²⁵ Uansett hvor ødeleggende den «store trengsel» vil bli, og uansett hvor intens den vil bli fordi den bare skal vare en kort tid, kommer de som tilhører denne ’store skare’, til å bli bevart i live i ’kjødet’ og få komme inn i Guds nye tingenes ordning etter Harmageddon-krigen. De vil få del i disse velsignelsene fordi de sammen med levningen av de «utvalgte» sørger for å stå i et fredelig og harmonisk forhold til Gud og hans Lam, Jesus Kristus, helt til den «store trengsel» ender, og fordi de tjener Gud «dag og natt i hans tempel» i forening med den utvalgte levning. (Åpb. 7: 14—17) Som «får» som står ved Hyrdens og Kongens, Jesu Kristi, høyre side, vil de fortsette å gjøre godt mot levningen av hans åndelige «brødre» så lenge de er sammen med dem i ’kjødet’. I Guds jordiske ordning etter Harmageddon vil disse får-lignende menneskene bestrebe seg på å vise seg verdige til å oppnå evig frelse, til Guds ære og pris.

[Fotnoter]