De som ser «tegnet» og forstår hva det betyr
«Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham i enrom og sa: ’Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?’» — MATTEUS 24: 3, NW.
1. Hvorfor har de begivenhetene som har rystet verden siden 1914, ikke inntruffet ved en tilfeldighet, og hvilket spørsmål fikk Jesus av sine disipler?
DE BEGIVENHETER som har rystet verden siden den første verdenskrig ble utkjempet mellom 1914 og 1918, har ikke inntruffet ved en tilfeldighet. De ble forutsagt for 1900 år siden av Jesus Kristus. Han hadde fortalt sine disipler at det skulle skje mange oppsiktsvekkende ting, og de spurte ham derfor: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW.
2. Hvorfor ønsket apostlene å få vite mer enn hva som skulle skje før Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr.?
2 Apostlene ville ha kjennskap til mer enn det som skulle skje før Jerusalems ødeleggelse. Da den katastrofen inntraff, kom Jesus verken synlig eller usynlig tilbake. Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. markerte heller ikke slutten på den tingenes ordning som hadde eksistert siden vannflommen. Nei, «tegnet på [Jesu usynlige] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning» skulle vise seg lenge etter hans apostlers død.
3. a) Hva viser at «evangeliet om riket» ikke ble forkynt av kristenhetens religionssamfunn i den perioden med opprør og frafall som begynte etter apostlenes tid? b) Kommer Guds rike til å svikte når De forente nasjoner svikter fullstendig?
3 Ved hjelp av profetiske lignelser som hadde tilknytning til Guds rike, hadde Jesus fortalt sine apostler om det religiøse opprør og frafall som skulle finne sted etter at han hadde vendt tilbake til himmelen og de var døde. Ville «evangeliet om riket» bli forkynt over hele jorden i denne perioden? (Matteus 24: 14) I hvert fall ikke av kristenhetens religionssamfunn, for så sent som i desember 1918 hyllet Kristi kirkers fellesråd i Amerika Folkeforbundet, som da var foreslått opprettet, som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Men til tross for denne religiøse støtten sviktet Folkeforbundet ved utbruddet av den annen verdenskrig i 1939. Men betydde dette at det virkelige Guds rike sviktet? Nei! Det vil heller ikke svikte når Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, om kort tid svikter fullstendig. Guds rike vil tvert imot ødelegge De forente nasjoner, uansett hvor mange himmelske engler dette oppdraget vil kreve.
4. Hvorfor skulle forkynnelsen av Riket være en del av «tegnet»?
4 Det foregående gjør det mulig for oss å få en klarere forståelse av denne viktige kjensgjerningen: Det var som svar på disiplenes anmodning om å få et «tegn» at Jesus sa til dem: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Dette betyr at en slik verdensomfattende forkynnelse av Riket skulle utgjøre en del av det sammensatte «tegn» som skulle kjennemerke «avslutningen på tingenes ordning». Denne forkynnelsen skulle også være et synlig vitnesbyrd om Jesu Kristi usynlige «nærvær». Det er verdt å legge merke til at Jesus nevnte en rekke begivenheter før han kom med sin profeti om forkynnelsen av Riket. Han sa blant annet:
5. Hvilke trekk ved «tegnet» nevnte Jesus før han forutsa den verdensomfattende forkynnelsen av Riket?
5 «Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. . . . Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» — Matteus 24: 6—13.
6. Hvorfor er trekkene ved «tegnet» ikke bare en videreføring av et tidligere mønster?
6 Før 1914 hadde det riktignok vært krig, matmangel, jordskjelv og pest gjennom alle århundrene av vår tidsregning. (Lukas 21: 11) Men det hadde ikke vært noe som kan sammenlignes med det som har skjedd etter at hedningefolkenes tider utløp i 1914. De internasjonale stridighetene som overraskende ble utløst det året, vokste til en militær konflikt som 28 nasjoner til slutt tok del i. Samtidig med disse rystelsene av det menneskelige samfunn inntraff det bokstavelige jordskjelv. Det var også matmangel og hungersnød, og i det siste året av verdenskrigen kom den lumske epidemien som ble kalt spanskesyken, som kostet over 20 millioner mennesker livet. Alt dette var ikke bare en videreføring av et tidligere mønster. Det var begynnelsen til en rekke begivenheter som utgjør et «tegn» på at denne tingenes ordning befinner seg i den «endetiden» som er forutsagt. (Daniel 12: 4) Bibelens siste bok, Åpenbaringen, forsikrer oss om dette.
7. Hvorfor ble Åpenbaringen nedskrevet, og hva skulle alt det som der ble ’kunngjort i tegn’, vise?
7 Apostelen Johannes, som mottok Åpenbaringen, fikk befaling om å skrive den ned i en spesiell hensikt. Hvilken hensikt? Denne: For å «vise [Guds] tjenere det som snart skal skje». Og i slutten av Åpenbaringen sier Herren Jesus Kristus: «Ja, jeg kommer snart.» Da svarer Johannes: «Amen. Kom, Herre Jesus!» Når alt det som her ble ’kunngjort i tegn’, skjedde, ville det bety at vi levde i «endetiden» for denne tingenes ordning. (Åpenbaringen 1: 1, EN; 22: 20) Ja, det skulle hjelpe oss til å se det sammensatte «tegnet» og forstå hva det betyr.
8. Hvem er rytteren på den «hvite hesten», og når bemyndiget Gud ham til å dra ut mot sine fiender?
8 I Åpenbaringen, kapittel 6, finner vi beretningen om de fire rytterne. Den første som kommer til syne, er rytteren på «en hvit hest», den herliggjorte Jesus Kristus, som drar ut for å føre krig mot sine fiender. Gud bemyndiget ham til å gjøre dette ved slutten av hedningefolkenes tider, da Jesu fiender i himmelen og på jorden burde ha underordnet seg under hans styre. — Salme 2: 1—12.
9. Hva blir fremstilt ved rytteren på a) den ’flammende røde hesten’? b) den ’svarte hesten’? c) den ’gulbleke hesten’?
9 Rytteren på den andre hesten, som var «flammende rød», var et bilde på internasjonal krigføring, for han ble gitt et krigsvåpen, «et stort sverd». På den tredje hesten, «en svart hest», satt det en rytter som var et bilde på matmangel. Hvordan vet vi det? Fordi han hadde en vekt som han skulle bruke til å veie opp nødvendige matvarer til skyhøye priser. Den fjerde rytteren satt på en «gulblek hest», som så sykelig ut. Han var et bilde på pest, for beretningen sier: «Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge.» Denne fjerde rytteren fikk riktignok makt til å «drepe med sverd», det vil si krig, og med «hungersnød . . . og ved hjelp av jordens villdyr». Men det er verdt å merke seg at han også fikk makt til å bruke «pest» for å sende folk til dødsriket, graven. — Åpenbaringen 6: 1—8.
10. Hva skulle skje etter at det femte og sjette segl ble brutt, og hva ville jordens innbyggere bli nødt til å innrømme?
10 Etter at apostelen Johannes hadde sett disse synene av trekk som skulle kjennetegne «avslutningen på tingenes ordning», så han at den profetiske bokrullens femte og sjette segl ble brutt. Da fikk han et syn av skremmende naturfenomener som begynte med «et stort jordskjelv». Til slutt ble jordens innbyggere nødt til å innrømme: «Den store dag er kommet, vredens dag [Jehova Guds og Jesu Kristi vredes dag].» Slutten på denne symbolske vredens dag ville bety at enden endelig var kommet for dem som støtter denne verden. — Åpenbaringen 6: 9—17.
Innsamlingen av dem som blir godkjent og frelst
11. Hvilken illustrasjon brukte Jesus for å vise oss i hvilken grad vi kan stole på det han forutsa i forbindelse med sitt «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning»?
11 Da Jesus beskrev «tegnet» på sitt «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning», sa han: «Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.» — Matteus 24: 32—35.
12, 13. a) Hva betydde ikke den katastrofen som rammet den jødiske nasjon i år 70 e.Kr.? b) Hva var denne katastrofen et profetisk forbilde på? c) Hva forutsa Jesus derfor videre angående sitt komme?
12 Romerne ødela Jerusalem og dets tempel i år 70 e.Kr., akkurat som Jesus hadde forutsagt. Men den forferdelige trengselen som da rammet jødene, betydde ikke at Jesus hadde kommet for annen gang, og at hans usynlige nærvær hadde begynt. (Matteus 24: 15—21) Ettersom Bibelen bruker det gamle Jerusalem som et forbilde, var katastrofen i år 70 e.Kr. i virkeligheten et profetisk forbilde. Den beskrev i miniatyr hva som skulle skje i verdensmålestokk etter utløpet av hedningefolkenes tider i 1914, og følgelig etter at Jesus Kristus hadde begynt sitt usynlige nærvær. Jesus hadde derfor også sagt:
13 «Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.» — Matteus 24: 29—31.
14. Hvilken pakt og hvilket offer siktes det til i Salme 50: 5?
14 Den forutsagte innsamlingen av disse «utvalgte» i avslutningen på denne tingenes ordning skjer som en oppfyllelse av Guds befaling: «Samle til meg mine lojale, de som slutter min pakt på grunnlag av offer.» (Salme 50: 5, NW) Ettersom Jehova kaller denne pakten «min pakt», kan det ikke sikte til det at den enkelte innvier seg til Gud idet han blir en kristen, og at han kunne gjøre denne innvielsen bindende ved å ofre seg selv. Nei, denne pakten som sluttes mellom Jehova og de «lojale», er Guds lovte ’nye pakt’ med det åndelige Israel. Det offer som er grunnlaget for denne nye pakten, er ’Menneskesønnens’, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. — Jeremia 31: 31—34; Matteus 24: 30.
15. Hvem er de «lojale», og hva utgjør de nå for verden?
15 De «lojale» som blir tatt inn i den nye pakt, blir gjort til åndelige israelitter. (Lukas 22: 19, 20) Gud krever at innsamlingen skal finne sted, slik at han kan granske dem som blir samlet inn, og godkjenne de lojale og forkaste dem som ikke lever opp til sin påstand om at de er tatt inn i hans pakt, den nye pakt. (Salme 50: 16) Etter den første verdenskrig har kjensgjerningene vist at kristenheten, som hevder at den er tatt inn i den nye pakt, ikke har vært antagelig for Jehova Gud. I skarp motsetning står en liten rest av oppriktige, innviede, døpte disipler av mellommannen for den nye pakt, Jesus Kristus. De har vist seg å være åndelige israelitter. Disse, som lojalt holder seg til den nye pakt, er de «utvalgte» som Menneskesønnen samler til seg ved hjelp av sine engler. De oppfyller de forpliktelser de er pålagt ifølge den nye pakt — «min pakt», som Gud kaller den. På grunn av deres virksomhet til støtte for Guds rike ved Jesus Kristus er de blitt et «tegn» for hele verden. — Jesaja 8: 18; Hebreerne 2: 13, 14.
16. a) Når våknet resten av de «lojale» åndelig sett? b) Hvem er brudgommen i lignelsen om de ti jomfruer, og hvem utgjør hans symbolske brud?
16 Resten av de «lojale» måtte gjennom en åndelig oppvåkning i den første delen av «avslutningen på tingenes ordning». Dette var et fremtredende trekk ved det «tegnet» som Jesus forutsa i sin store profeti. For denne resten var den tiden da oppvåkningen fant sted, en tid med stor glede, en glede som tilsvarte den de fem kloke jomfruer følte da de ble vekt midt på natten av ropet: «Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!» (Matteus 25: 1—6, EN) Denne glederike oppvåkningen fant sted om våren i 1919, da den salvede rest begynte å komme til hektene igjen etter virkningene av den verdensomfattende forfølgelsen og de hindringene de hadde møtt i den vanskelige tiden under den første verdenskrig. Brudgommen i lignelsen om de ti jomfruene er naturligvis Jesus Kristus, og hans symbolske brud er hans lojale menighet av de 144 000, som skal være sammen med ham i det himmelske rike. (Åpenbaringen 14: 1—4) Bibelens kronologi og paralleller i nyere tid viser at brudgommen, kongen, kom til det åndelige tempel om våren i 1918. Da begynte han å oppreise de trofaste medlemmene av den åndelige brud fra de døde og forene dem med seg i det himmelske rike. Åpenbaringen 19: 7 legger disse ordene i munnen på dem som er igjen av ’bruden’, som de kloke jomfruene var et bilde på: «La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand.»
17. a) Hvorfor kunne den ’kloke jomfru’-klassen glede seg? b) Hva hadde de kloke jomfruene med seg, og hva kunne de derfor gjøre?
17 Ja, da medlemmene av den ’kloke jomfru’-klassen våknet åndelig sett og begynte å forstå betydningen av det «tegnet» som viste seg fra 1914 av, følte de stor glede. Disse ordene kunne da anvendes på dem: «Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» (Åpenbaringen 19: 9) I Jesu lignelse hadde de fem kloke jomfruene tatt med seg en ekstra forsyning av lampeolje, slik at de kunne tenne lampene sine på nytt og bli med i det glade bryllupsfølget med tente lamper. Da brudgommen kom, gikk de jomfruene som var rede, «inn med ham til bryllupet; og døren ble lukket». — Matteus 25: 1—10, EN.
18. a) Hva kunne resten av de salvede gjøre etter den første verdenskrig, ettersom de fortsatt hadde nok av Guds opplysende Ord og hans hellige ånd? b) Hva ble kunngjort på deres første stevne etter krigen?
18 I likhet med de fem kloke jomfruene i lignelsen gav resten av de salvede den himmelske brudgom en opplyst og gledefylt velkomst. Nå var tiden kommet for hans bryllup med sin brud, menigheten. Under den første verdenskrig hadde menighetens medlemmer hatt åndelig forstyrrende opplevelser, men de hadde fortsatt Guds opplysende Ord og hans hellige ånd. Selv om de var som «leirkar», kunne de derfor tenne lampene sine på nytt. De kunne blåse nytt liv i sitt arbeid, som gikk ut på å opplyse menneskene om Guds rike ved hans konge, brudgommen. (2. Korinter 4: 7) Den klassen som de kloke jomfruer var et bilde på, holdt derfor sitt første internasjonale stevne i Cedar Point i Ohio i USA fra 1. til 8. september 1919. Der ble det kunngjort at det var foreslått å utgi et nytt blad i tillegg til The Watch Tower. Dette nye tidsskriftet skulle få navnet The Golden Age (Den Gylne Tidsalder), et navn som beskrev den tidsalder den gjenreiste menneskehet vil få oppleve under kongens og brudgommens, Jesu Kristi, tusenårige styre. Dette bladet blir fortsatt utgitt, nå under navnet Awake! (Våkn opp!).
19. a) Hvordan ble den ’kloke jomfru’-klassen et fremtredende trekk ved «tegnet» på Jesu «nærvær»? b) Hvem på jorden er det nå som er lykkelige?
19 Like etter dette stevnet ble det første nummeret av The Golden Age utgitt. Det var nummeret for 1. oktober 1919. Med dette bladet og annen litteratur som var utgitt av Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap), gikk medlemmene av den lojale ’jomfru’-klassen i gang med sin misjon som lysspredere i verden. De begynte på det arbeid som skulle utføres i etterkrigstiden, nemlig å ’forkynne evangeliet om riket til vitnesbyrd for alle folkeslag’ før enden for denne tingenes ordning kom. (Matteus 24: 14) På den måten ble den salvede rest, den ’kloke jomfru’-klassen, et fremtredende trekk ved det sammensatte «tegnet» som kjennemerker Jesu usynlige «nærvær» som regjerende konge og «avslutningen på tingenes ordning». Dette opplysningsarbeidet er enda et vektig bevis for at «endetiden» begynte da hedningefolkenes tider sluttet i 1914. Lykkelige er alle de som ser dette forutsagte trekket ved det betydningsfulle «tegnet» og forstår hva det betyr!
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
◻ Hva er forkynnelsen av Riket et trekk ved?
◻ Hvem eller hva er rytterne på den hvite hesten, den flammende røde hesten, den svarte hesten og den gulbleke hesten et bilde på?
◻ Hva var den katastrofen som rammet den jødiske nasjon i år 70 e.Kr., et bilde på?
◻ Hvem er den ’kloke jomfru’klassen, og hvorfor kan den glede seg?
[Bilde på side 14]
’Si oss: Hva skal være tegnet på ditt nærvær?’