«Et evig godt budskap» for dem som lever i «endens tid»
«Og jeg så en annen engel fly under himmelens midte, og han hadde et evig godt budskap å forkynne som glade tidender for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og hver stamme og hver tunge og hvert folk.» — Åpb. 14: 6, NW.
1. Hva ville vi bli høylig forundret over å se, selv om vi er vant til å se fly i luften, og hva ville vi utvilsomt ønske å gjøre?
I vår tid blir vi ikke forbauset over å se fly med ett eller mange mennesker om bord fly gjennom luften med stor fart. Vi blir ikke engang forbauset over å høre om bemannede raketter som blir sendt ut i det ytre verdensrom og vender trygt tilbake. Men hvordan ville vi reagere hvis vi tilfeldigvs så opp og fikk se en engel, som ikke satt i et åpent fly eller hadde kunstige, mekanisk drevne vinger eller glidevinger, men som ikke desto mindre fløy med en kunngjøring gjennom himmelens midte, der hvor fuglene flyr? Ville vi ikke da bli høylig forundret og betatt? Ville vi ikke anstrenge oss for å høre den kunngjøring engelen kom med uten hjelp av megafon eller noen annen moderne, elektrisk lydforsterker? Det ville vi ganske sikkert.
2, 3. Hvilken oppsiktsvekkende kunngjøring kom en engel med for nesten 2000 år siden?
2 Når vi tenker på en engel som kommer med en kunngjøring, lar vi gjerne tankene våre vende nesten 2000 år tilbake i tiden til et meget berømt sted i Midt-Østen. Det er en høstnatt, og noen hyrder, i hvis nasjonale historie engler hadde utført visse oppdrag, vokter sine hjorder på markene nær den lille byen Betlehem, kong Davids fødested. Plutselig ble de omgitt av et strålende lys, og der, i herlighet, sto en engel foran dem. Selv om de var gudfryktige menn, ble de meget redde. Men engelen sa:
3 «Frykt ikke, for se! jeg kunngjør for dere et godt budskap om en stor glede som skal bli hele folket til del, for det ble i dag født dere en Frelser, som er Kristus, Herren, i Davids by. Og dette er til tegn for dere. Dere skal finne et spebarn, svøpt i tøyremser og liggende i en krybbe.»
4. Hvem var det foruten menneskene som gledet seg over denne kunngjøringen?
4 Denne hendelsen var ikke noe som bare «hele folket» på jorden skulle glede seg over, men himmelen skulle også glede seg over den. Ja, hør hva som videre skjedde. «Plutselig var det hos engelen en himmelsk hærskare, som priste Gud og sa: ’Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.’» — Luk. 2: 8—14, NW; Sak. 1: 7—9.
5, 6. Hva kan en si om vår tid og de usynlige åndeskapningers makt i betraktning av at engler har spilt en stor rolle i forbindelse med viktige hendelser i fortiden?
5 Vi synes kanskje at det måtte ha vært vidunderlig å være sammen med disse hyrdene den gangen og se engler og høre deres røst og deretter gå til krybben i Betlehem og bli øyenvitner til at det barnet var blitt født som skulle bli den «Frelser, som er Kristus, Herren». (Luk. 2: 15—20) Vi i vår tid har ikke desto mindre også mye å gjøre med de himmelske engler, selv om de er usynlige for oss og vi ikke kan høre deres røst.
6 Vi har all grunn til å tro at demonene er svært virksomme i denne tiden. De verdslige nasjoners marsj mot den største og mest ødeleggende krig i menneskenes historie blir utvilsomt ledet av demoner. Det er denne betydningen den siste boken i Bibelen (Åpb. 16: 13—16) tillegger den uimotståelige bevegelse de krigerske nasjoner foretar mot det som profetisk kalles Harmageddon. Bibelens siste bok viser at i den samme tiden skal Guds hellige engler være virksomme, ikke for å motarbeide de bevegelser demonene foretar for å lede nasjonene mot Harmageddon, men av helt andre grunner.
7, 8. a) Når var siste gang en engel viste seg for mennesker og hvordan benytter Jehova likevel de hellige engler i vår tid? b) Hvordan forsikrer Johannes oss i Åpenbaringen om at det blir utført en slik tjeneste av engler?
7 Siden apostelen Johannes mottok åpenbaringen ved slutten av det første århundre i vår tidsregning, har ingen engler vist seg for mennesker. Den høyeste Guds hellige engler har likevel tjent aktivt til hjelp for de trofaste etterfølgere av «Kristus, Herren», de som skal arve et liv i udødelighet sammen med ham i himlenes rike. Det er dette som kommer fram i Hebreerne 1: 14, hvor det blir spurt angående de hellige engler: «Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste, for deres skyld som skal arve frelse?» Alle disse englene er underordnet Herren Kristus, Guds Sønn, og de har trofast tjent ham i løpet av de siste 1900 år for hans etterfølgeres skyld. Men det er også forutsagt et arbeid som må utføres i denne «endens tid», som får sin klimaks i Harmageddon. Disse englene har således fått spesielle tjeneste oppdrag, og de tjener usett av oss mennesker. Dette må være tilfelle for at det som Johannes så i et mirakuløst syn, skal bli virkelighet, et syn han beskrev med følgende ord i Åpenbaringen 14: 6, 7 (NW):
8 «Og jeg så en annen engel fly under himmelens midte, og han hadde et evig godt budskap å forkynne som glade tidender for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og hver stamme og hver tunge og hvert folk, og han sa med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom har kommet, og tilbe derfor Ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene.’»
Den første engelen som ble sett
9. Hvordan kan vi vite at budskapet i Åpenbaringen 14: 6, 7 kommer gjennom en Jehovas engel, til tross for at vi ikke kan se noen engel i vår tid?
9 Vi har ikke i bokstavelig forstand sett den engelen som Johannes så i et syn, hverken fra jorden eller fra vinduet i et fly som jager over himmelen. Astronautene har heller ikke meldt at de har sett en slik engel, enda de er blitt sendt i baner rundt jorden mye høyere enn våre jetfly og rakettfly kan nå. Til tross for alt dette kan vi likevel ikke tilskrive noen andre enn en engel eller en gruppe engler, under ledelse av Herren Kristus det vi har sett og hørt på jorden siden slutten på den første verdenskrig i november 1918 og fredskonferansen i 1919. Det vi fra den tid av har sett og hørt i forbindelse med den Gud «som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene», kan så visst ikke komme fra noe menneske, for eksempel fra J. F. Rutherford, hvis minne kristenheten forakter.
10, 11. a) Hvorfor er det budskap vi har hørt enda mer storslagent enn det budskap hyrdene fikk høre om Jesu fødsel? b) Hvordan viser Johannes i Åpenbaringen 12: 10—12 at dette må være tilfelle?
10 Hva har vi så hørt siden 1919? Vi har utvilsomt hørt forkynnelsen av de «glade tidender» som de som bor på jorden, aldri før har hørt. Disse glade tidender har å gjøre med det gode «budskap om en stor glede som skal bli hele folket til del», som den herlige engelen forkynte for hyrdene på marken ved Betlehem for 1900 år siden. Kunngjøringen om at et guttebarn var blitt født, burde være et godt budskap, særlig ettersom denne guttens fødsel var blitt sett fram til i tusener av år fordi Gud, Skaperen, hadde utnevnt ham til å utføre store gjerninger for å frelse menneskene fra alt det onde som plager dem. (Jer. 20: 15) Hvor mye mer storslagent burde ikke da det gode budskap om Rikets fødsel være, fødselen av den regjering hvor dette forutsagte barnet i virkeligheten tjener som «Kristus, Herren», og som «Frelser»! Engler sang sammen da denne framtidige hersker ble født som menneske, men da Guds rike ble født i himlene og vant seier over Satan og hans demoner, fant oppfyllelsen av ordene i Åpenbaringen 12: 10—12 sted. I disse versene sier Johannes:
11 «Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt . . ., Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem!»
12. Hvilke betimelige spørsmål blir nå stilt?
12 Skulle ikke denne hendelsen i himmelen bli kunngjort på jorden? Når den mindre viktige fødsel av barnet Jesus fortjente å bli kunngjort på jorden, til og med av engler skulle ikke da en mye viktigere hendelse, nemlig fødselen av Guds rike i himlene med Kristus som Herre, fortjene å bli bekjentgjort på jorden på en like verdig måte? Det ville ikke være fornuftig å tro noe annet. Det ville ikke være i samsvar med hvordan Gud behandler spørsmål som er av betydning for hele verden.
13. Hvilke beviser har vi for at Guds rike ble født i 1914?
13 I verdenshistorien etter året 1914 har vi overveldende beviser for at Guds rikes fødsel fant sted i himlene det året. Da Jesus satt på Oljeberget og så utover Jerusalem to dager etter at han red inn i den hellige stad og framstilte seg som Guds salvede konge, forutsa han de mange beviser for dette som vi skulle se etter i den synlige verden. Innen året 1919 hadde det framkommet så mange beviser at det var tydelig at «de fastsatte tider for [de hedenske] folkeslagene» var utløpt, at Guds messianske rike var blitt opprettet i himmelen, og at Satan Djevelen, de hedenske folkeslags usynlige gud, straks etter var blitt kastet ut av himmelen og ned på jorden, hvor disse folkeslagene befinner seg. — Matt. 24: 1—13; Luk. 21: 24, NW.
14. Hva sa Jesus angående sine etterfølgeres reaksjon på budskapet om Rikets fødsel?
14 Hva sa Jesus at hans trofaste etterfølgere skulle gjøre etter at de hadde sett betydningen av alle disse bevisene? Skulle de holde det for seg selv som om de var et hemmelig samfunn? Skulle de være redde for å fortelle det til noen av frykt for at de hedenske folkeslagene ikke ville like det og kanskje ville motstå dem og forfølge dem? Nei, da Jesus hadde fortalt hva som først skulle skje som bevis for at verdensrikene hadde kommet inn i «endens tid», og at Guds rike, regjeringen for en rettferdig, ny verden, var blitt født i himmelen, sa han videre til disiplene: «Og dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14; Dan. 12: 4) Ja, en kongelig, himmelsk fødsel som var mye mer storslagen enn Jesu fødsel som menneske for 1900 år siden, skulle bli kunngjort på jorden i vår tid på den måten den fortjente.
15. a) Mente Jesus at det var engler som skulle forkynne om Rikets fødsel? b) Hva skulle være hensikten med kunngjøringen av Rikets fødsel?
15 Jesus hverken sa eller antydet at denne forkynnelsen av det gode budskap om Rikets fødsel skulle utføres av engler. Hans profeti til sine disipler skulle være til veiledning for dem i den tiden bevisene kom til syne. Det var de som ble utnevnt til å forkynne over hele den bebodde jord, for alle folkeslag. Forkynnelsen om denne nye regjeringen som var født, en regjering som skal ha herredømmet over hele jorden, skulle ikke begynne som en politisk revolusjon blant alle folk, som om Jesu disipler var revolusjonære. Nei, forkynnelsen skulle utelukkende være «et vitnesbyrd for alle folkeslag» før Gud i himmelen fører en forferdelig ødeleggelse over de mennesker som ikke gir akt på den.
16. Hvordan skulle engler ikke desto mindre utføre en del av dette viktige arbeidet?
16 Selv om den hørbare forkynnelse på jorden skulle utføres av Jesu fredelige disipler nå i det 20. århundre, betyr ikke dette at himmelens usynlige engler ikke skulle utføre en del av arbeidet usett i nær tilknytning til forkynnelsesarbeidet og til og med ha overoppsyn med det. I sin profeti om verdens ende sa Jesus at englene skulle bli brukt til å samle Rikets forkynnere. Han sa: «Og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» Til sist sa han: «Når Menneskesønnen kommer, i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre.» — Matt. 24: 30, 31; 25: 31, 32; Mark. 13: 26, 27.
17, 18. a) Hvordan bør Guds tjenere på jorden betrakte denne hjelp fra engler? b) Hva må det bety at Johannes så engelen fly under himmelens midte straks etter at han hadde sett Jesus og hans 144 000 seirende disipler?
17 Det er til stor trøst, oppmuntring og styrke for oss Rikets vitner å ha fått denne inspirerte forsikring om at englene under den regjerende Konge, Herren Kristus, hjelper, leder, beskytter og støtter oss i vår forkynnergjerning over hele den bebodde jord. Det at englene således usett tar del i forkynnelsesarbeidet, ja, at de har fått det ansvar å påse at de glade tidender om det opprettede rike blir forkynt for alle dem som bor på jorden, er utvilsomt det som blir symbolisert ved Johannes’ syn av en engel som fløy med et evig godt budskap under himmelens midte. Det blir også gjort mulig for oss å forstå hvilken forbindelse det er mellom den flygende engelen som overbringer budskapet, og Guds rike. Hvordan det? Jo, det blir klargjort ved at vi får vite at Johannes så engelen fly under himmelens midte straks etter at han hadde sett Jesus Kristus, Guds Lam, stå med sine 144 000 seirende disipler på det fjell som kalles Sions berg, som også er navnet på det fjell hvor en av Jesu forfedre, kong David, satt på sin trone, «[Jehovas] trone», i Jerusalem. — Åpb. 14: 1—6.
18 I betraktning av at disse hendelsene har tilknytning til hverandre og følger etter hverandre, må dette bety at etter at Lammet Jesus Kristus i 1914 tok makten som konge på det himmelske Sions berg, må det ’evige gode budskap’ om det messianske rike forkynnes for jordens beboere, som uten å vite det har kommet under en overmenneskelig regjerings, et himmelsk rikes, herredømme. Verdenshistorien etter 1914 viser at det nettopp var i denne rekkefølge begivenhetene fant sted.
Under himmelens midte
19. a) Hva blir gjort mulig ved at engelen fløy under himmelens midte? b) Hvor viktig er hans budskap?
19 Fordi engelen fløy under himmelens midte, kunne han bli hørt av mennesker over store strekninger. Den kunngjøring han kom med med sin overmenneskelige stemme, kunne fra den store høyden høres i vid omkrets. Han var sendt for å forkynne glade tidender for hver nasjon, stamme og tunge og for hvert folk, og han måtte derfor fly rundt jorden. Det var et godt budskap som fortjente å bli hørt av alle dem som bor på jorden. Det var et godt budskap, men det kom ikke fra jordiske politikere, men fra himmelen, og det gjaldt hvert eneste menneske som bor på jorden, både menn, kvinner og barn. Gud har selv befalt at dette budskapet skal bekjentgjøres overalt, for det er det viktigste budskap menneskene noensinne har fått, og hverken mennesker som er redde for å forkynne det, eller mennesker som er motstandere av forkynnelsen av det, vil kunne dempe det eller hindre at det blir forkynt.
20. Hvorfor ville det være nytteløst av noen å prøve å hindre denne Guds engel i å forkynne budskapet?
20 La bare mennesker på jorden — konger, dommere, generaler, prester, yppersteprester eller andre geistlige — prøve å hindre den flygende engelen i å forkynne de glade tidender, om de tør. For over 2600 år siden truet den assyriske verdensmakts skrytende konge med å styrte Guds forbilledlige rike som hersket fra Sion eller Jerusalem. Men på én natt slo én Jehovas engel, ifølge beretningen i 2 Kongebok 18: 13 til 19: 36, i hjel 185 000 mann av angripernes hær for å tvinge kongen til å ta med seg det han hadde igjen, og trekke seg tilbake dit han kom fra.
21. a) Hvilken innstilling bør Rikets forkynnere ha når de skal forkynne det gode budskap? b) Hvorfor må Guds tjenere handle raskt i dette særdeles viktige arbeidet?
21 Rikets forkynnere på jorden må følgelig ikke være redde. De må tale høyt og modig overalt, for de er utnevnt av Gud. Det er ikke praktisk for dem å gå opp i helikopter, fly eller raketter for å komme med sin kunngjøring av det gode budskap, men Jesus sa at de skulle gå opp på iøynefallende steder og fryktløst tale til folket. Da han sendte ut sine 12 apostler for å forkynne at «himlenes rike er kommet nær», sa han til dem at de ikke skulle frykte mennesker, selv om de skulle være «kloke [forsiktige, NW] som slanger». Han sa: «Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.» (Matt. 10: 7, 16, 26, 27) Fra et hustak kunne en talers stemme høres på lang avstand og nå fram til en mengde tilhørere på bakken. Meningen er at budskapet skal bli hørt vidt og bredt og så snart som mulig. Den engelen som apostelen Johannes så, fløy under himmelens midte, ja, den fløy i stor hast akkurat som de persiske «ilbud, som red på travere fra kongens egne staller» for å vise Jehovas folk at de hadde rett til å forsvare seg overfor sine fiender. (Ester 8: 10) «Endens tid» er forholdsvis kort, og mange menneskers liv er i fare. Det er derfor nødvendig å handle raskt. Legg merke til at den flygende engelen talte «med høy røst». Han ønsker å bli hørt. La oss ikke på noen måte dempe det han har å si.
22. Er det et lite område de skal nå over, og hvilket ansvar har den engelen som flyr under himmelens midte?
22 Det er et stort område som skal nås med de «glade tidender», og det omfatter hver nasjon, stamme, tunge og hvert folk. Det ble ventet av engelen som fløy under himmelens midte, at han skulle nå over hele sitt distrikt og la alle dem få høre budskapet som det var bestemt for. Siden året 1919 har han, eller den organisasjon av engler som han er et bilde på, påsett at dette distriktet blir gjennomarbeidet, og at alle de som bor der, får høre de glade tidender.
23, 24. a) Hvilken utvidelse av Jehovas vitners arbeid har vært nødvendig siden 1919 i betraktning av at området er så stort? b) I hvilken utstrekning er det gode budskap i trykt form utbredt i dag sammenlignet med i 1922, og hvor langt når det?
23 Dette forklarer grunnen til at mens Jehovas vitner i 1919 bare i en begrenset målestokk forkynte Rikets budskap i Europa, Afrika, Asia, Australia, Amerika og forskjellige øygrupper under overoppsyn av 12 avdelingskontorer under Watch Tower Bible and Tract Society, forkynte de i 1963 de glade tidender i 194 land og øygrupper i over 22 000 menigheter under overoppsyn av 90 avdelingskontorer under dette Selskapet.
24 Hva angår det at tidendene skulle gå ut til «hver tunge», er det verd å merke seg at innen april 1922 var det offentlige foredraget «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø» blitt holdt på 33 av verdens ledende språk, mens Rikets budskap i dag blir forkynt muntlig og i trykt form på 162 språk, og bladet Vakttårnet alene blir trykt på 66 språk hver måned, deriblant russisk. Ja, de glade tidender fra ’engelen som fløy under himmelens midte’, blir til og med hørt bak det gjennomtrengelige russiske jernteppe ved hjelp av tusenvis av Jehovas vitner. Kommunistene klarer ikke å skyte ned Jehovas flygende engel med sine raketter.
Godt budskap — glade tidender
25. Hvilket budskap forkynner denne flygende engelen?
25 Hva er det så denne engelen sier der han flyr under himmelens midte med «et evig godt budskap»? Apostelen Johannes hørte ham si «med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom har kommet, og tilbe derfor Ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene’». (Åpb. 14: 7, NW) Han oppfordrer alle nasjoner, stammer, tunger og folk til å frykte, ære og tilbe Gud.
26. Har det noe å si at de fleste mennesker i et land kan være av en spesiell religiøs oppfatning? Hvorfor ikke?
26 Han lar seg ikke hindre av den kjensgjerning at de fleste mennesker i ett land tilhører den romersk-katolske kirke, at menneskene i et annet land tilhører den gresk-katolske kirke, at menneskene i ett land er protestanter, at menneskene i et annet land er muhammedanere, at menneskene i ett stort område er hinduer, at menneskene i et annet stort område er konfusianere, eller at menneskene på noen øyer er buddhister. Hvilken betydning har det at menneskene fram til denne kritiske tiden har tilhørt de religionssamfunnene som her er nevnt, og også mange andre religionssamfunn? Den himmelske engelen oppfordrer alle til å frykte den eneste Gud.
27. Hvorfor kan det ikke være tvil om at den Gud den flygende engelen omtaler, er Jehova?
27 Det er sant nok at den religiøse tilstand i verden i dag er akkurat slik den var på apostelen Paulus’ tid, dengang han skrev: «[Det] er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden — som det jo er mange guder og mange herrer.» (1 Kor. 8: 5) Men det er likevel ikke tvil om hvem engelen som flyr under himmelens midte, mener når han sier at alle skal frykte Gud. Han nevner ikke hans navn, men han omtaler ham på en slik måte at vi kan identifisere ham. Han er hele verdens Dommer og Skaperen av himmelen, jorden, havet og vannkildene. Det finnes bare én slik guddommelig Dommer og Skaper, og vi kan vite hva hans personlige navn er. I det første verset i Bibelen leser vi: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Og i kapittel to, vers fire, kan vi lese: «Dette er himmelens og jordens historie, da de ble skapt, den tid da Gud [Jehova] gjorde jord og himmel.» Og i versene sju og åtte sies det: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel. Og Gud [Jehova] plantet en hage i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.» (1 Mos. 1: 1; 2: 4, 7, 8) Hvem som helst kan således se at Bibelen helt fra først av viser at navnet på Gud, Skaperen, er Jehova.
28. Hvilket annet vitnesbyrd har vi om at Jehova er den universelle Dommer som her blir omtalt?
28 Bibelen viser også at han er den universelle Dommer. For over 3800 år siden, like før Sodoma og Gomorra og byene i nærheten ble ødelagt, henvendte patriarken Abraham i Midt-Østen seg til Jehova Gud og sa: «Det være langt fra deg å gjøre slikt og slå i hjel den rettferdige sammen med den: ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra deg! Den som dømmer hele jorden, skulle ikke han gjøre rett?» Bibelen gir oss Dommerens svar på dette spørsmålet: «Da sa [Jehova]: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.» Men til tross for Abrahams bønner fant Jehova, hele jordens Dommer, det nødvendig å la ild og svovel regne ned fra himmelen over Sodoma og de andre byene i det området. (1 Mos. 18: 25—33; 19: 24—29). I betraktning av at hele jordens Dommer fullbyrdet en slik dom 1900 år før apostelen Johannes levde, gjorde ikke da den engelen som apostelen Johannes så fly under himmelens midte, hele menneskeheten en stor tjeneste ved å oppfordre alle til å frykte denne Gud, Skaperen, Jehova? En slik tjeneste av en engel var spesielt nødvendig da hans domstid hadde begynt.
Hva det vil si å frykte Gud
29. Vis hva det vil si å ha den rette frykt for den Høyeste Dommer, Jehova.
29 Hvordan kan mennesker overalt som taler mange forskjellige tungemål, frykte denne Gud, Dommeren og Skaperen? Hva vil det si at hans menneskeskapninger på jorden skal frykte Ham som den Høyeste Dommer og den eneste levende og sanne Gud? Det får vi vite ved å vende oss til hans skrevne Ord. En av Bibelens inspirerte skribenter, Salomo, som var den viseste kongen i fortiden, og hersket i Jerusalem flere hundre år før den buddhistiske tidsregning begynte, tilba Gud, Skaperen, og sa: «Å frykte [Jehova] er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.» «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.» «Vær ikke vis i egne øyne, frykt [Jehova] og vik fra det onde!» «Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» — Ordspr. 8: 13; 9: 10; 3: 7; 16: 6; Pred. 12: 13, 14.
30, 31. Hvordan lærer en å vise dem rette frykt for Jehova Gud?
30 Tilhengerne av denne verdens gamle religionssamfunn skryter kanskje av sin religions visdom, men det er ikke annet enn verdslig visdom som skal bli ødelagt når denne onde verden forgår i den vanskeligste tiden i menneskehetens historie. Tilhengerne av disse gamle religionene frykter ikke Jehova Gud, den Store Skaper og Høyeste Dommer. For virkelig å kunne være vis slik at en kan få overleve ødeleggelsen av denne gamle verden og vinne evig liv i en rettferdig, ny verden, må en frykte Jehova Gud, den Høyeste. For at en skal kunne lære å frykte ham, må en lære om ham, og det kan en utelukkende gjøre ved å lese, lytte til og studere hans skrevne Ord, Bibelen. Da blir vi ikke vise i egne øyne, men vi ser at Gud er allvis, og at hans profetier angående framtiden aldri har slått feil og aldri kommer til å gjøre det.
31 Når vi lærer om Ham, får vi vite hva hans hensikter er, og hvilke bud han har gitt oss. Når vi har tilegnet oss en slik kunnskap, kan vi vise vår frykt for Gud ved å vende oss bort fra det onde og holde hans bud. Hvis vi legger visdom for dagen og holder hans bud, trenger vi ikke frykte når hans domstid kommer, for vi vil få hans godkjennelse.
32, 33. a) Hvilket gagn får en av å ha kunnskap om Jehova og den rette frykt for ham? b) Hvorfor er Lot et godt eksempel å huske i denne forbindelse?
32 Hvis vi ønsker å ha en rett forståelse av skaperverket og hensikten med at vi er levende, fornuftutstyrte skapninger, må vi til alle tider ta Jehova Gud, Skaperen og Dommeren, i betraktning. Husk: «Å kjenne den Hellige er forstand.» Foruten visdom og frykt for Ham må vi også ha en slik forstand. Angående dette skrev den vise kong Salomo også: «[Jehovas] frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.» «Å frykte [Jehova] er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.» «Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.» — Ordspr. 19: 23; 14: 27; 22: 4.
33 For patriarken Abrahams nevø førte frykten for Jehova til at han reddet livet. Da Lot og hans døtre adlød Guds bud gjennom hans engler og flyktet ut av byen Sodoma, unnslapp de den ødeleggelse som plutselig kom over Sodoma og nabobyene ved ild og svovel fra himmelen. Om de gagnlige følger det fikk for Lot at han fryktet Jehova, er det skrevet: «[Han] fridde ut den rettferdige Lot, som plagdes ved de ugudeliges skamløse ferd — for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte — så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag.» — 2 Pet. 2: 6—9; 1 Mos. 19: 15—29.
34. Hvordan er kunngjøringen om at «timen for hans dom har kommet», «glade tidender»?
34 For dem som adlyder budet om å frykte «Gud og gi ham ære, . . . og tilbe derfor Ham» som er Skaperen, er den flygende engelens kunngjøring «et evig godt budskap», en kunngjøring de tar imot med glede, ja, den er «glade tidender». Hvordan kan en si det? Hvordan kan kunngjøringen om at «timen for hans dom har kommet», være et godt budskap? Det kan være det fordi «hans dom» betyr at han skal sette tingene i rette skikk i samsvar med rettferdighet og godhet. «Hans dom» betyr evig frihet for dem som frykter, ærer og tilber Skaperen og den Høyeste Dommer som den eneste levende og sanne Gud. Den betyr befrielse fra de mektige verdensorganisasjonene som lenge har undertrykt dem. «Hans dom» betyr frigjørelse for dem fordi den fører til deres motstanders fall, og fordi den betyr at motstanderens makt skal bli brutt, noe som vil skje som et uttrykk for Jehova Guds dom over sin fiendes organisasjon. At det forholder seg slik, blir vist ved den rekke engler som følger etter engelen som flyr under himmelens midte. Legg merke til den neste engelens kunngjøring. Vi leser:
Den annen engel med et godt budskap
35, 36. a) Hvilket budskap forkynte den annen engel? b) Hvorfor ga det gamle Babylons fall på Israels tid grunn til glede?
35 «Og atter en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin.»
36 Hva betydde så denne kunngjøringen i Åpenbaringen 14: 8 for dem som velger å frykte, ære og tilbe Jehova Gud, Skaperen? For 2500 år siden var byen Babylon ved Eufrat en skrekk for folkene i Midt-Østen. Ikke engang byen Jerusalem hvor Jehova Guds tempel lå, unnslapp fra å drikke av Babylons «horelevnets vredes-vin». Babylon jevnet Jerusalem med jorden og drev folket i byen, Jehovas folk, i landflyktighet til et fiendtlig område langt borte. Da det undertrykkende Babylon i fortiden falt, gledet himmel og jord seg. Det var et sørgelig budskap for babylonierne, men hvor gledelig var det ikke for dem som fryktet og tilba Gud, Skaperen!
37. Hva betyr Babylons fall i vår tid?
37 Engelens kunngjøring om Babylon den stores fall fører ikke til mindre glede. For alle undertrykte mennesker i vår tid som frykter og tilber Jehova Gud, betyr dens fall det samme — frigjøring! Det er en herliggjørelse av deres Gud, for det beviser at han er den høyeste og den allmektige, og at han fullstendig er hengitt til sannhet og rettferdighet. Det beviser at han er den Dommer som befrir de rettferdige, og at hans fiendes organisasjons fall er en dom fra Ham!
En tredje engel
38, 39. Hva kunngjorde den tredje engel?
38 «Hans dom» vil også ramme dem som nekter å frykte, ære og tilbe Gud, Skaperen av himmelen, jorden og vannene, og la oss merke oss hva som skjer med dem. La oss lese hva som fulgte etter de to første englers kunngjøringer:
39 «Og atter en tredje engel fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret [villdyret, NW] og dets bilde og tar merket på sin panne eller i sin hånd, da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne, og røyken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilber dyret [villdyret, NW] og dets bilde, og hver den som tar dets navns merke.» — Åpb. 14: 9—11.
40. Gi beviser for at mennesker i vår tid tilber både dyr, bilder av dyr og menneskelagde systemer.
40 Over hele jorden er det i vår tid utallige religiøse mennesker som tilber bokstavelige, umælende dyr, som om disse skulle være høyere enn fornuftutstyrte, talende mennesker som går oppreist. Mange store nasjoner bruker villdyr som symboler for sine land, for eksempel den britiske løve, den amerikanske ørn og den russiske bjørn. Millioner av mennesker bøyer seg ned for bilder eller for ting i himmelen og på jorden. Mange lar seg til og med brennemerke for å vise at de tilhører og tilber en bestemt gud. Slike mennesker finner det ikke vanskelig å gjøre en stor, menneskelaget organisasjon som har et villdyrs kjennetegn, til sin avgud og tilbe den, eller så å si tilbe en hjelpeorganisasjon som er en tro kopi av den opprinnelige, dyrlignende organisasjonen. Ved å tilbe slike menneskelagde organisasjoner øker de derfor antallet av de guder de tilber. Ved nærmere undersøkelse og studium vil en finne at alle disse gudene er laget av mennesker, skapninger, og ikke er Gud, universets Skaper. I stedet for å hjelpe gjør de det stikk motsatte og vender oppmerksomheten bort fra tilbedelsen av Gud, Skaperen.
41. a) Er det rimelig å tro at Gud vil finne behag i all denne falske tilbedelse? b) Hvis godkjennelse har ’villdyrets’ organisasjon?
41 Når «timen for hans dom» plutselig kommer over slike som tilber skapninger, kan vi da vente at den Dommer som er Skaperen, vil finne behag i alle disse falske tilbedere på grunn av all deres religiøsitet og tilsynelatende oppriktighet i deres form for tilbedelse? Nei, ikke ifølge det den tredje engel kunngjorde. I det foregående kapitlet (Åpb. 13: 1, 2) blir det vist at ’villdyrets’ organisasjon har Dragens, Satan Djevelens, godkjennelse og støtte, og villdyrets «bilde» blir således også godkjent av Djevelen, ettersom det etterligner det han godkjenner.
42. Hva kommer til å skje med falsk tilbedelse og dem som utøver den?
42 Men tilbedelsen av det Djevelen liker og støtter, har ikke Guds, Skaperens, godkjennelse, og en slik tilbedelse betyr ulydighet mot Guds bud, som blir utropt med høy røst av hans engel som flyr under himmelens midte. En slik falsk tilbedelse fortjener derfor Skaperens vrede, og de som tilber skapte ting, kommer til å måtte drikke av Guds ublandede vredes-vin som er i «hans harmes beger». De kommer til å drikke av hans vrede gang på gang helt til de blir så drukne at de aldri vil våkne opp av sin rus. De kommer til å føle det på samme måte som menneskene i Sodoma og Gomorra og byene deromkring på Lots og Abrahams tid da ild og svovel regnet ned over dem fra himmelen.
43. Hva er tydeligvis betydningen av den symbolske ild og svovel som kommer over vår tids falske tilbedere, og hvordan reagerer disse tilbedere på det budskap som blir forkynt av Jehovas vitner?
43 Regnet med ild og svovel betydde en smertefull ødeleggelse for Sodomas og Gomorras innbyggere. Den ild og svovel som på en symbolsk måte vil regne ned over vår tids falske tilbedere som et uttrykk for Guds vrede, er tydeligvis budskaper fra himmelen om fullstendig ødeleggelse av alle disse falske tilbedere som nekter å adlyde Skaperen og tilbe ham i stedet for skapninger. Når disse brennende forløpere for den kommende ødeleggelse kommer over dem, pines de voldsomt. De blir dypt såret i sine religiøse følelser og tar anstøt av det Jehovas kristne vitner forkynner og lærer. På denne måten pines de for øynene på de hellige engler og Guds Lam, Jesus Kristus. Disse himmelske skapninger griper ikke inn for å hindre pinen, for de falske tilbedere fortjener den nå når timen for Guds dom har kommet og han må avsi sine dommer.
44, 45. a) Når blir det slutt på de falske tilbederes pine? b) Hvem vil ikke gripe inn for å stanse dette arbeidet som volder pine?
44 Det blir ikke slutt på disse falske tilbederes pine før de blir fullstendig ødelagt, akkurat som de lovløse, umoralske og tøylesløse menneskene i Sodoma og Gomorra ble fullstendig ødelagt. Lammet Jesus Kristus og de hellige engler vil ikke gripe inn for å hjelpe de falske tilbedere, og Jehova Gud vil ikke stoppe sine kristne vitner på jorden som han bruker til å la det regne ned ild- og svovellignende budskaper over dem som tilber menneskelagde ting, enten disse tingene skriver seg fra gammel eller ny tid. Det er dette det siktes til i Åpenbaringen 14: 11 når det sies at «røyken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt». Det som har skjedd i den religiøse verden siden 1919, og som er blitt gjort kjent i aviser, tidsskrifter, rettsprotokoller og andre publikasjoner, beviser at dette har vært tilfelle.
45 De falske tilbedere vil fortsatt pines og være i en hvileløs tilstand helt til de i likhet med Sodoma og Gomorra blir ødelagt, og det røyklignende bevis for denne fullstendige ødeleggelse som fulgte etter den vedvarende pinen, vil stige opp i all evighet.
46. Hva vil de som tilber Jehova, ikke gjøre i betraktning av at dommens time er en kort tidsperiode?
46 I betraktning av dette kan vi forstå hvorfor engelen som overbringer «et evig godt budskap», og som apostelen Johannes så fly under himmelens midte, oppfordrer alle nasjoner, stammer, tunger og folk til å frykte, ære og tilbe himmelens og jordens Skaper som den sanne Gud. Timen for hans dom er en forholdsvis kort tidsperiode, og det er ikke en tid da en bør ære og tilbe menneskers organisasjoner, organisasjoner hvis historie viser at de er grusomme og dyriske, og at de hindrer tilbedelsen av Jehova Gud. Hvis vi ikke ønsker å drikke Guds ublandede vredes-vin i hans harmes beger, og hvis vi ikke ønsker å bli pint av ild og svovel og til sist bli ødelagt for bestandig, må vi tilbe Gud, Skaperen. Den tredje engel som Johannes så i sitt syn, erklærte at de som tilber falske guder, må bli straffet på denne måten nå i løpet av «timen» for hans dom over denne gamle verden. Det må derfor være slik og også fortsette å være slik som den tredje engelen erklærte. Forkynnelsen av dommen foregår under tilsyn av engler.
De sanne tilbedere må være utholdende
47. Hvordan vet vi at denne domsperioden ikke blir en lett tid for Jehovas sanne vitner, og hvordan bekrefter Åpenbaringen 14: 12 dette?
47 Selv om de sanne tilbedere har Guds, Skaperens, gunst og godkjennelse, må de ikke tro at denne domsperioden blir en lett tid for dem. De falske tilbedere eller deres organisasjon, det vil si det symbolske «villdyret» og dets «bilde», er ikke velvillig innstilt overfor Skaperens kristne vitner og tilbedere. De får sine mektige organisasjoner til å være som villdyr overfor Jehovas vitner, som forkynner Guds dommer angående denne gamle verden. De prøver ved hjelp av alle midler, både lovlige og ulovlige, å tvinge vitnene til å vende seg bort fra tilbedelsen av Jehova og slutte seg til deres tilbedelse av menneskelagde organisasjoner og systemer. Av den grunn sies det følgende i Åpenbaringen 14: 12 (UO), like etter at det er blitt fortalt om dem som tilber villdyret og dets bilde, og om disse tilbedernes pine: «Her er det bruk for utholdenheten hos de hellige, de som holder fast ved Guds bud og troen på Jesus.» Forholdene i vår tid krever utholdenhet av Guds vitner.
48. Hva vil så Jehovas kristne vitner gjøre?
48 Hva skal så vi gjøre som er vitner for den høyeste Gud og Skaper? Ved hans trofaste hjelp har vi holdt ut inntil nå, men vår utholdenhet er ennå ikke blitt fullstendig prøvd. Vi lever fremdeles i denne gamle verden, og i det som er igjen av denne «timen» for Guds dom, skal vi fortsette å leve her omgitt av falske tilbedere og deres falske guder. Vi kan ikke slutte å holde fast ved «Guds bud og troen på Jesus». Vi må adlyde Guds bud og holde fast ved vår tro på Jesus, uansett hva vi må utholde fordi vi følger en slik handlemåte.
49. Hvem bør vi følge i denne domstiden, og hva er det å si angående vårt oppdrag?
49 Vi vil derfor fortsette å følge etter engelen som flyr under himmelens midte, og for «hver nasjon og hver stamme og hver tunge og hvert folk» bekjentgjøre ’det evige gode budskap’ som denne engelen eller gruppe av engler forkynner «med høy røst». Vi kan ikke noe for at det som for oss sanne tilbedere er et «godt budskap» eller «glade tidender», ikke er et godt budskap for alle andre, for eksempel for falske tilbedere, som er Jehova Guds, Skaperens fiender. Det gode budskap inneholder opplysninger om Guds hevn, og de som er utnevnt av Gud til å forkynne, har fått befaling om å forkynne Hans hevn.
50. Hvem hvilte denne forpliktelsen også på, og hvordan viste han ved et besøk i Nasaret at han hadde påtatt seg dette oppdraget?
50 Denne forpliktelsen hvilte også på den kjærlige Herre Jesus, som Jehova Gud salvet med sin hellige ånd straks etter at han var blitt døpt i elven Jordan. På jødenes møtested i Jesu barndomsby, Nasaret, leste Jesus fra Esaias’ profeti og anvendte følgende ord på seg selv: «Herrens, [Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra [Jehova] og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende.» (Es. 61: 1, 2; Luk. 4: 16—21) Også han måtte forkynne Guds «hevnens dag». På samme tid forkynte han «et nådens år fra [Jehova]». Hans får-lignende etterfølgere i vår tid må gjøre det samme.
Glede over hans hevn
51, 52. a) Hvorfor gir til og med budskapet om Jehovas hevn grunn til glede? b) Hva vil Jehovas rettferdige tjenere gjøre i likhet med Moses?
51 Selv budskapet om hevnens dag fra vår Gud Jehova er et godt budskap for de saktmodige på jorden som er blitt nedtrått av de mektige; for dem som har et sønderbrutt hjerte, og som har sett fiendene av den rene og ubesmittede religion gjøre alt de kan for å stoppe den sanne tilbedelse som blir utøvd innenfor Guds organisasjon; for dem som er tatt til fange, og hvis religionsfrihet blir innskrenket av Djevelens organisasjon, Babylon den store; og for dem som er fanger i religiøs henseende, fanger som har fått sine øyne lukket, og som er blitt blinde på grunn av mørket i det åndelige fengsel hvor de befinner seg i lenker.
52 Kunngjøringen om «hevnens dag fra vår Gud» er ikke en trøst for slike som gleder seg over denne verdens ondskap og falske tilbedelse, men den er en trøst for slike som sørger over den skade som er blitt tilføyd menigheten for den sanne tilbedelse, Når den dagen endelig kommer og de ser at hans rettferdige dom blir fullbyrdet over deres fiender, som også er Guds fiender, vil de finne stor trøst og glede i det. De kommer til å synge av glede, akkurat som Moses sang etter at han hadde sett Faraos veldige hær drukne i Rødehavet: «Jeg vil lovsynge [Jehova], for han er høyt opphøyd; hest og mann styrtet han i havet. [Jehova] er min styrke og lovsang, og han ble meg til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. [Jehova] er en stridsmann, [Jehova] er hans navn. [Jehova] skal være konge i all evighet.» — 2 Mos. 15: 1—3, 18; Åpb. 15: 3, 4.
53. Hvilket ansvar er blitt pålagt oss i dette «nådens år fra [Jehova]» som fremdeles fortsetter?
53 Gud, Skaperen, har pålagt oss det ansvar å hjelpe mennesker av alle nasjoner, stammer, tunger og folk til å benytte seg av at «nådens år fra [Jehova]» fremdeles fortsetter. De kan da bli spart på den «hevnens dag fra vår Gud» som raskt nærmer seg. De må bli hjulpet til å vite hvem Gud, Skaperen, er, slik at de kan elske ham og tilbe ham og ære ham med den rette slags frykt.
54. a) Hvem har jorden aldri vært bestemt for? b) Hvem kommer derfor til å rense jorden for alle falske tilbedere, og hva kommer de som elsker rettferdighet, til å gjøre i denne forbindelse?
54 Det har aldri vært Skaperens hensikt at jorden skulle være et sted for falske tilbedere. Den er ikke det rette sted for religiøse tilbedere som tilber skapte ting i stedet for Skaperen selv. Det er ikke vår oppgave å rense jorden for disse tusenvis av millioner av falske tilbedere. Det er Skaperens oppgave, for han har rett til å tilintetgjøre det han har skapt, hvis skapningen avviker fra Guds vei. Det er hans oppgave og erklærte hensikt å rense jorden for alle de falske tilbedere på sin «hevnens dag», men det er vår oppgave å fortelle dem om det på forhånd. Vi kan ikke noe for at de ikke liker det. Disse falske tilbedere ville bli glad over å motta alle de fysiske og materielle velsignelser som det evige gode budskap har forutsagt, men de er hverken glad over eller villig til å motta disse evige velsignelser på Guds betingelser. De er ikke villige til å ta avstand fra falsk tilbedelse og slutte med den tøylesløse livsførsel deres religion tillater dem, slik at de kunne motta det evige livs gave som fullkomne mennesker på en herlig paradisisk jord under Guds rike.
55. Hvem bør vi ønske å behage?
55 Vi kan ikke vente at vi skal behage dem eller ha deres godkjennelse når vi forkynner det ’evige gode budskap’ i løpet av denne korte «timen» for Guds, Skaperens, dom. Det er denne Gud og Dommer vi må behage og tjene, og det er hans budskap vi må forkynne for dem som er lærvillige og ivrige etter å tilbe den sanne Gud. Det er Ham vi må gi ære.
56. Hvordan forkynner himmelen og jorden Guds ære, og er denne lovprisningen tilstrekkelig? Hvorfor ikke?
56 I Salme 19: 2—5 finner vi følgende betydningsfulle ord: «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst. Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord.» Det er imidlertid ikke riktig av oss bare å overlate til de stumme, synlige himler og dag og natt den oppgave å fortelle Guds ære og forkynne hans henders gjerning.
57. a) Hvorfor trenger de fleste mennesker hjelp til å lære å verdsette Guds gode budskap? b) Hva må vi derfor gjøre når vi verdsetter og gleder oss over det ’evige gode budskap’?
57 De fleste mennesker i vår tid er blitt påvirket av falsk religion, bibelkritikk og det som falskelig kalles vitenskap, slik at de har fått urette religiøse begreper. Vi kan derfor ikke vente at slike mennesker skal få en rett forståelse av det de ser, når de betrakter himmelen og de tingene som viser seg på hvelvingen dag og natt, og forstå dem på rette måte. Vi kan ikke vente at de skal forstå at det de ser, er Guds ære og hans henders gjerning. De livløse himler og den store himmelhvelvingen som er forskjønnet av sol, måne, stjerner og skyer, kan ikke lære menneskene om Guds kjærlige hensikter og fortelle dem at han skal ødelegge all ondskap og omdanne den misbrukte jorden til et ubeskrivelig vakkert paradis, hvor han skal gi sine befridde tilbedere et evig hjem under sitt rike. Gud har tilveiebrakt sitt skrevne Ord, Bibelen, for at både vi og andre skal få høre det ’evige gode budskap’. Vi må forkynne Guds Ord for dem. Vi må hjelpe dem til å være «lydige mot det gode budskap». — Rom. 10: 16, 17, NW.
58. Hvilket enestående privilegium har vi nå i «endens tid»?
58 Vi i vår tid har fått et privilegium som langt overgår det privilegium hyrdene på marken ved Betlehem fikk da de så den herlige engel og hørte ham forkynne «et godt budskap om en stor glede» for alle mennesker som søker Gud og hans gunst. For 1900 år siden fikk apostelen Johannes sitt syn hvor han så en engel fly under himmelens midte og med glede forkynne «et evig budskap» over hele jorden. Ved Guds enestående gunst har vi fått det privilegium å gjøre kjent denne engelens kunngjøring av de glade tidender så hurtig som mulig over hele jorden. Hvis vi lydig, kjærlig og modig gjør dette, vil vi kunne glede oss over å se utallige andre fra «hver nasjon, og hver stamme og hver tunge og hvert folk» ta avstand fra falsk religion og frykte Gud og gi ham ære. Vi vil glede oss over at de i forening med oss tilber vår Skaper, noe som vil føre til at han blir opphøyd i all evighet, og til at vi oppnår evig frelse.