Synet av «endens tid»

 1. Hvor lang er «endens tid», og hvorfor blir det gitt befaling om å ’forsegle boken’ inntil da?

«FOR synet sikter til endens tid.» (Dan. 8: 17) Denne «endens tid» omfatter en periode på mange år, så mange år som en generasjon varer, og den kan ikke inntreffe før hedningenes tider er utløpt og før Messias’ rike er rede til å overta herredømmet over jorden. Det var fastsatt en viss tid til å utvirke den fullstendige ende for de store nasjoner som nå hersker på jorden, og denne tiden begynte i 1914 e. Kr., og den vil ende med det veldige Harmageddon-slag. «Forsegl beretningen til den fastsatte periode.» (F. Fenton) Ja, tiden for denne perioden er fastsatt, men Jehova har ennå ikke åpenbart selve dagen eller året da den ender, for sitt trofaste folk, men han vet det. I løpet av denne fastsatte periode, som strekker seg over en generasjons levetid, vil det komme til å hende veldige under. Hele menneskenes tilværelse vil gjennomgå en forandring hva tingenes ordninger, herredømmet over nasjonene og levesettet angår. Nye tingenes ordninger vil bli innført og til slutt føre til fred, glede, sunnhet og evig liv. Jehova skal være kjent for sitt folk og ’fra solens oppgang til dens nedgang skal hans navn være høylovet’. Befrielse i ordets fulle betydning vil bli deres velsignede lodd som tilber og velsigner Daniels Gud. Jehova, hele jordens og himmelens dommer, vil la dette skje til sitt eget velbehag.

 2. Hvorfor er dette den mest begivenhetsrike tid i historien, og hvilken virkning har den i himmelen og på jorden?

² Daniels profeti åpenbarer hvordan herredømmet i «endens tid» skulle tas fra de nåværende styrende makter, usynlige og synlige, og gis til fyrsten Messias, som er Herren Jesus Kristus, og til den høyeste Guds hellige. Tiden for denne overføring av makten er virkelig kommet, og Jehovas navn må nå opphøyes. Det kunne ikke eksistere en mer begivenhetsrik tid i verdens historie. Det er i sannhet spennende å leve nå og se den gamle tingenes ordning forgå med stort brak og være vitne til innførelsen av nye og bedre tingenes ordninger. Ja, det er den største begivenhet i jordens historie, for endelig er tiden kommet til at Kristus, alle kongers konge, skal herske i Jehova Guds rike. Tidsaldrenes høydepunkt er kommet, og den herligste og mest storslagne dag gryr. Himmelen jubler, og jorden fryder seg, og store skarer av mennesker synger høyt av glede, og lovpriser Skaperen, Jehova, som er verdig til lovprising. «Og de synger Moses’, Guds slaves sang, og Lammets sang, og sier: ’Store og vidunderlige er dine gjerninger, Jehova Gud, den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veger, evighetens konge. Hvem skulle ikke virkelig frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, fordi du alene er den som viser miskunnhet?’» — Åpb. 15: 3, 4, NW.

TIDEN DA LØSLATELSEN SKAL BEGYNNE

 3, 4. Hva vil hjelpe oss til virkelig å forstå Daniels profeti? Og hva er den viktigste årsak til verdensomfattende lovprisning?

³ Tiden da løslatelsen av Guds organisasjon Sions barn fra babylonisk fangenskap skal finne sted, er når Jehova Gud begynner å regjere som konge. Vi må sette Rikets herredømme i forbindelse med denne store frigjøring for virkelig å forstå Daniels profeti, som klart avmerker tiden for oss. Det er en tid da det er stor jubel, fangene blir befridd, de atspredte åndelige barn vender tilbake til det åndelige Sion, deres virkelige hjemkomst. Og hvorfor skulle det ikke være en tid med stor jubel? Synger ikke også verdslige nasjoner høyt og klapper i hendene og fyller luften med jubelrop når deres hærer kommer tilbake fra krigen, og når krigsfangene vender tilbake til sitt land, sine byer, sine hjem og sine kjære? Hvor meget mer skulle da ikke Sion juble når dens hærfører drar fram med seier, og når fangene blir befridd og Signalet blir reist på et høyt sted og leder dem tilbake til Guds by, til deres «hjem»! Dagen framfor alle dager er her. Salmisten, som ble ledet av Guds hellige ånd, ga mange uttrykk for jubel med tanke på den tiden da Jehova skulle regjere som konge. «På den dag» skulle alt som levde, fryde seg. Det er i denne forbindelse verd å ta seg tid til å lese mange av disse salmene, særlig salmene fra 93 til 100. Vi siterer noen av uttrykkene: «Jehova regjerer, han er kledd med majestet; Jehova er kledd med styrke, han har omgjordet seg med det. Verden er også grunnfestet, så den ikke kan rokkes.» «Kom, la oss synge for Jehova; la oss lage en glad støy for vår frelses klippe. La oss tre fram i hans nærvær med takksigelse; .... Jehova er en stor Gud, og en stor konge over alle guder.» «Jahve er blitt konge. La folkene beve, han troner på kjerubene, la jorden ryste. Jahve er stor i Sion, og opphøyd er han over alle folkene. La dem takke hans navn — stort og ærverdig.» — Sl. 93: 1 og 95: 1—3, AS; Sl. 99: 1—3, Ro.

⁴ Hele universet åpenbarer Jehovas majestet, men dette er særlig tilfelle i helligdommen Sion. Det ser ut som språket uttømmer alle sine mest jublende uttrykk for fryd og glede. Det er som om salmisten ville si: ’Stem i med sang og musikk!’ Hvis en skal få tak i meningen med disse inspirerte profetiske uttalelsene, deres store betydning, den glede som ligger bak dem og hensikten med dem, kan en ikke lese dem enstonig som en ville lese en avis. Nei, for de dirrer av liv, intensitet, takknemlighet og varme i erkjennelsen av at den lenge lovte frigjøringsdag fra all ondskap og alle onde mennesker er kommet, for ’Jehova er blitt konge’.

 5. Hva var det presserende spørsmål for Guds folk på Daniels tid, som det framgår av Daniels bønn?

⁵ Mens Daniel virket som profet, var Guds folk i den 70-års perioden da Jerusalem lå øde, og han fikk synene, undrene og profetiene i landflyktighetens land. Han stundet og lengtet etter å vende tilbake til Jerusalem der Jehova skulle være konge og Sions barn kunne tilbe ham i renhet og uten å bli besmittet av den babyloniske innflytelse og trelldom. Når skulle det komme, og hvordan? — det var det store spørsmål. Daniel søkte Jehova i bønn og ydmyke begjæringer for å få rede på svaret, og av den grunn ble han høyt elsket. «Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom — for din egen skyld, Herre! Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Opplat dine øyne og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer fram for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke — for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.» — Dan. 9: 17—19.

 6. Hvilket vidunderlig forbindelsesmiddel mellom himmelen og jorden bør man legge merke til i den mindre oppfyllelse av frigjøringen?

⁶ Mange profetier fikk en delvis oppfyllelse i mindre målestokk da Israel vendte tilbake etter de 70 års øde tilstand. Tusener av dem gjorde den lange reisen tilbake på de primitive vegene fra Babylon til Jerusalem, og under meget vanskelige forhold bygde de opp igjen byen og templet og reparerte murene som hadde falt ned. Jehova ledet og velsignet denne tilbakekomsten. Gjennom en av sine engler ga han også Daniel opplysninger som kunne være til trøst for ham. «Med det samme du begynte å frambære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det; for du er høyt elsket; så merk deg nå ordet og gi akt på synet!» (Dan. 9: 23) Det er oppløftende å få vite hvordan Jehova bruker noen av sine engler. «Og jeg hørte et menneskes røst mellom Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!» (Dan. 8: 16) Denne samme Gabriel ble benyttet til å uttale for Maria Jehovas hensikt i forbindelse med Guds Sønns fødsel. «I hennes sjette måned ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var lovt i ekteskap til en mann ved navn Josef av Davids hus; og jomfruens navn var Maria.» (Luk. 1: 26, 27, NW) Denne bruken av engler som budbærere mellom jorden og himmelen, var sannelig et vidunderlig forbindelsesmiddel.

 7. Hvorfor kan man si at slike vidunderlige forbindelsesmidler også er i virksomhet i dag?

⁷ Det er også en kjensgjerning at englene nå i de siste dager blir brukt til usynlig å utføre den samme hellige tjeneste. «For han vil la sine engler ha omsorg for deg, for å bevare deg på alle dine veger.» (Sl. 91: 11, AS) Hvor vakkert blir ikke dette beskrevet for oss i den drømmen som Jakob, Guds utvalgte tjener, hadde! «Da drømte han og så en stige som var stilt opp på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, [Jehova] sto øverst på den og sa: Jeg er [Jehova], din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nå ligger i, det vil jeg gi deg og din ætt.» (1 Mos. 28: 12, 13) Og Herren Jesus lovte Natanael at han skulle få se noe lignende. «Han sa videre til ham: ’Sannelig sier jeg dere, dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned til Menneskesønnen.’» (Joh. 1: 52, NW) Ja, Jehova ga englene det oppdrag å utføre Kongens befalinger i de dager, og likedan er det nå: «Men når han igjen fører den førstefødte til den bebodde jord, sier han: ’Og la alle Guds engler tilbe ham.’ Og om englene sier han: ’Og han gjør sine engler til ånder og sine offentlige tjenere til en ildslue.’» — Hebr. 1: 6, 7, NW.

HEDNINGENES TIDER ENDT

 8. Hvordan kan vi avgjøre tiden for den fullstendige oppfyllelse av synet?

⁸ Den store befrielse som er lovt for tusener av år siden, begynner når «hedningenes tider» utløper, hvilket skjedde i året 1914 e. Kr. Mektige hedenske riker har hersket på jorden og over Guds folk siden 607 f. Kr., som det ble gitt til kjenne for Israels konge: «Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang! Så sier [Jehova], Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer; det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» (Esek. 21: 25—27) Denne tidsperioden strekker seg over 2520 år, fra 607 f. Kr. til 1914 e. Kr. I løpet av alle disse århundrene har Guds folk aldri hatt en konge av Davids linje som hersker på tronen, for kronen var forbeholdt ham hvem retten tilhører, nemlig Guds salvede konge Kristus Jesus. «Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: [Jehova] sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene [folkeslagene, AS] til arv og jordens ender til eie.» — Sl. 2: 6—8 og Salme 110.

 9. Hvilke bibelske beviser finnes det som viser at kroningen av kongenes konge ikke skulle finne sted før i disse «siste dager»?

⁹ Kroningen skulle ikke finne sted ved Kristi Jesu første komme, men ved det annet. Han skulle ikke være konge bare over en liten del av denne jord, men konge over det hele. Han er «kongers konge». «Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling og i sin godhet ga ham det navn som er over ethvert annet navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, enten det er i himmelen eller på jorden eller under jorden, og hver tunge skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til ære for Gud Faderen.» (Fil. 2: 9—11, NW) «Deretter den fullbyrdede ende, når han overgir riket til sin Gud og Far, når han har ødelagt alt styre og all myndighet og makt. For han må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter.» (1 Kor. 15: 24, 25, NW) Når hedningenes tider utløper, skal all makt knuses. (Sl. 110: 5, 6) «Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.» (Sl. 2: 9) Nei, ingen bokstavelig by skal være sete for denne majestetiske, herlige, mektige konge, men selve himmelen. Disse hellige sannheter gir oss forutsetningen for den rette forståelse av Daniels 12. kapitel, og Jehovas trofaste spør i disse siste dager inntrengende Gud om meningen med det som skjer i våre dager, og søker etter en forståelse av det synet som inneholder Jehovas løfter til trøst for hans folk. — Es. 40: 1, 2; 44: 2, 8; 45: 1—4.

MIKAEL ’STÅR FRAM’, OG TRENGSELSTIDEN

 10. Hvordan identifiserer vi «Mikael», og på hvilken måte er det han ’står fram’?

¹⁰ Daniel 12: 1 lyder: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.» Denne engelens navn er meget betydningsfullt. «Mikael» betyr «Hvem er som, eller lik Gud?» Kristus Jesus er «Guds bilde». (2 Kor. 4: 4) Han er «avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen». (Hebr. 1: 3) «Han er et bilde av Gud den usynlige, .... i ham [ved hjelp av ham, NW] er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige.» (Kol 1: 15—17) Han er den av Jehova utnevnte hersker, som sitter ved hans høyre hånd. Ifølge betydningen av navnet Mikael kunne derfor skriftstedet lyde: «Da skal han som er som, eller lik Gud, stå fram.» I lang tid har Kristus ventet på den tiden da han skulle stå fram for Guds folks barn. Til slutt kommer denne dagen. «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender! » (Sl. 110: 2) Han er den «store fyrste», den øverste. Endelig kommer han. Og hvorfor kommer han? Svaret ligger klart i dagen: For å hjelpe og forsvare sitt folk, og for å ødelegge deres fiender. Det er en dommens tid, og Kristus Jesus er Guds dommer. Befrielsens dag kommer når Herren Jesus Kristus står fram for Guds folks barn. — Sl. 50: 1—6.

 11. Hva gir Jesu profetier til kjenne med hensyn til lengden av ’trengselstiden’?

¹¹ Selv om uttalelsen om trengselstiden er kort, må vi ikke forstå det slik at det betyr at det er en meget kort tid. Vi er nødt til å ta i betraktning de mange andre profetier i Daniels bok og andre steder, for å kunne fatte hvor meget den omspenner. Kristus Jesus samlet mange av disse profetiene og utdypet dem da han forklarte for sine disipler noen av de ting som skulle skje i de siste dager. (Se Matteus 24) Han viser hvordan denne tiden begynner og hvordan trengslene vil øke, og nevner noen av de veer som vil komme over verden i trengselstiden. Han antydet lengden av denne tiden da han sa: «Sannelig sier jeg dere at dette slektledd skal aldeles ikke dø ut før alle disse ting skjer.» (Matt. 24: 34, NW) Disse ordene betyr utvilsomt det som varer en «slekt» eller et «slektledd» i den vanlige betydning av ordet, som i Markus 8: 12 og Apostlenes gjerninger 13: 36 (LB), eller for dem som lever i den nevnte periode. Det var således over «dette slektledd» at de samlede dommer skulle komme. (Matt. 23: 36, NW) Dette betyr derfor at fra 1914 av skal et slektledd ikke dø ut før alt er oppfylt, og det i en stor trengselstid.

BEFRIELSE

 12. Hvem er «ditt folk», og hvordan viser andre profetier at de skal bli «befridd»?

¹² «Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst [befridd, AS] som finnes oppskrevet i boken.» (Dan. 12: 1) Dette storslagne løfte skal derfor bli holdt. Sions åndelige barn skal bli samlet fra alle de steder der de er atspredt. «Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.» (Es. 43: 5, 6) «Si til de fangne: Gå ut! — til dem som er i mørket: Kom fram! På vegene skal de beite, og på alle de bare hauger skal det være beitemark for dem. Se, de kommer langt borte fra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinims land. Juble, I himler, og fryd deg, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For [Jehova] trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer han seg. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Så sant jeg lever, sier [Jehova], du skal iføre deg dem alle sammen som en prydelse og binde dem om deg lik bruden.» — Es. 49: 9, 12, 13, 18; Sl. 87: 2, 5, 6.

 13. Hvordan blir mange oppvekt fra en tilstand i jordens muld, med hvilke forskjellige resultater, og hvorfor kan vi være sikre på at Gud vil samle dem?

¹³ Tiden er kommet for Sion til å stå opp og lyse, for dens lys er virkelig kommet. (Es. 60: 1—3 og 52: 1, 2) Sions barn er blitt ført ut fra det hemmelighetsfulle Babylon. Friheten er kommet, og Babylons ende er et faktum. Den som tidligere var seierherre, er nå beseiret. Denne store bys herlighet er slutt, og dens mektige hersker, Satan, er kastet til jorden og foraktet. Noen av dem som følger med de løslatte fanger, blir lovløse, onde og foraktelige, og dette blir til deres evige skam. De er kommet ut fra Babylons «muld» (Dan. 12: 2), men de lever ikke i Sion. De dør. (Matt. 24: 48—51) Løslatelsen av fangene fortsetter, for akkurat som det ville ta tid før et budskap nådde ut over landet i hele dets lengde og bredde i den tiden da Israel var i det bokstavelige Babylon, vil det også gjøre det i dag. Det tar år å nå alle Herrens «andre får», men de skal alle få høre, for den store Konge har besluttet å samle dem alle sammen. Det er vanskelig å finne dem, for de er spredt så vidt omkring. Men takket være Jehova Gud skal de bli samlet, og vårt arbeid er ikke fullført før de er funnet. Men: «Så sant [Jehova] lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg ga deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier [Jehova], og de skal fiske dem, og deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.» (Jer. 16: 15, 16) Denne store innsamling er i første rekke Guds verk, som han har overdratt til Kristus Jesus, og vi, Guds folk på jorden, får deres kjærlige tillatelse til å ta del i deres store arbeid. La oss aldri trekke den slutning at det er vårt arbeid og selv ta æren for å bringe noen til Sion, som om de var våre får. Nei, de er ikke våre, de tilhører Gud. Men hvor stor glede er det ikke å få være med i dette innsamlingsarbeidet og bli brukt til å hjelpe andre til å finne vegen ut av fangenskapet og inn i Guds organisasjon!

«DE FORSTANDIGE SKAL SKINNE»

 14. Hvilke bibelske beviser har vi for at vi nå lever i den tiden da de «forstandige skal skinne»?

¹⁴ «Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.» (Dan. 12: 3) Jesus sa: «Høsten er en avslutning på en tingenes ordning, og høstfolkene er engler .... og de [englene] skal sanke ut fra hans rike .... personer som gjør det som er ulovlig, og de skal kaste dem i ildovnen. Det er der de skal gråte og skjære tenner. På den tiden skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike.» (Matt. 13: 39—43, NW) Legg merke til hvor like disse ordene er ordene i Daniels 12. kapitel. Vi er nå i innsamlingstiden da innhøstingen av Guds kongelige barn foregår før Harmageddon-slagets vinterstormer bryter løs for å ødelegge denne tingenes ordning. I mange år har Gud latt sine engle-budbærere ta seg av hans innsamlede folks interesser. For deres skyld og forat de skulle kunne bli bevart, er mange onde personer blitt sanket ut, og dette renselsesarbeidet pågår fremdeles. Ingen som skader Guds barn eller handler lovløst, vil få bli i de rettferdiges forsamling. Men de ydmyke og trofaste innvigde som gir akt på Jehovas ord og befalinger, blir rikt velsignet. Men hvordan kan de «skinne så klart som solen i sin Fars rike»?

 15, 16. Hvordan kan de «skinne så klart som solen i sin Fars rike»?

¹⁵ Det er interessant å legge merke til Salme 19: 5, 6: «For solen har han satt et telt på dem. Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer: den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.» «Se, der er solens telt slått opp! Den gløder som en brudgom som forlater sitt kammer, den jubler som en helt over å løpe sin bane.» (Mo) Dette er ikke en gradvis demring og oppstigning over horisonten, men et plutselig, uanmeldt frambrudd, omtrent som når solen bryter fram i all sin glans på middelhavslandenes breddegrader. «Måtte alle dine fiender omkomme således, [Jehova], og de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft!» — Dom. 5: 31.

¹⁶ Slik skal Guds forstandige hellige være i Rikets tjeneste nå i de siste dager, fulle av kraft, liv og energi på grunn av Rikets glede. De springer av ren og skjær glede og løper med nidkjærhet på banen. Deres arbeid ligger foran dem, og det vil bli utført i samsvar med Kongens timeplan. De har ikke tid til å somle på vegen eller holde seg tilbake. Rikets lys skinner klarere og klarere. Akkurat som den mektige solen sprer nattens mørke og får det til å forsvinne, og uimotståelig blir klarere og klarere, slik øker og utvider også Jehovas hellige tjenere sine bestrebelser. Selv om alle jordens beboere var imot og bekjempet solens oppgang og lys, ville de ikke kunne stanse eller forsinke det så meget som et eneste sekund. På samme måten skal Jehovas folk skinne i Riket så klart som solen. Alle de fryktelige styrker i Satans verden kan ikke så mye som et sekund stoppe sannhetens lys i å skinne. La oss derfor stole på Guds makt, for «Gud er med oss». Ja, la dem som prøver å stoppe oss, gå til grunne.

 17. Hvilken særlig trøst kan vi hente fra bildet med «solen», og hvorfor gjør vi derfor klokt i å være «forstandige»?

¹⁷ La oss ikke glemme at man ikke straks kan se solens glans når det er uværsskyer. For en tid kan solens lys bli fordunklet, men solen er der likevel, og snart viser den seg i all sin glans. Slik er det også med de forstandige som skal skinne i Riket. Undertiden hindrer forfølgelse og forbud dem for en kort tid i å skinne, og lyset blir delvis fordunklet. Men husk at Riket er her og at Kristus Jesus er konge, og han har bestemt at de rettferdige skal skinne på denne måten. Hvis du er en av disse trofaste som er blitt begrenset og innskrenket i din tilbedelse av Jehova av verdslige makter, så trøst deg og fryd deg over at Guds dag er her og at Jehovas folks natt er forbi, og du vil en gang bli ført ut av de vanskeligheter og forbud du nå er utsatt for og komme til å skinne klarere. Ja, i horisonten viser det seg mørke skyer som varsler en stor storm, men vær ved godt mot, for den store dag har grydd og rettferdighetens sol har stått opp for aldri mer å gå ned. Vær derfor forstandig ved å adlyde Jehovas ord.

 18. Hvem er det som blir velsignet ved at de forstandige skinner? Hvordan skjer det?

¹⁸ Lyset som skinner hjelper store skarer til å se den veg de skal gå, for det sprer det mørke som omgir dem. «Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys opprunnet.» (Matt. 4: 14—16; Es. 9: 1—4) Ja, vegen ut av Babylons mørke er opplyst, for Rikets sol skinner på den. De trofaste forkynner derfor uforferdet Rikets sannheter, uten frykt for mennesker eller forholdene, for de vet hvem de tjener og hvorfor de tjener, og hvor de går hen. Skinn da, dere Jehovas folk, slik at de skarene som vender tilbake, ikke skal fare vill eller snuble mens de ivrig drar til den hellige by. De som skinner, er de forstandige, og de skal bli belønnet av Jehova i all evighet. Velsignede privilegier nå og evig lovprising i den nye verden vil være deres lodd.

MYNDIGHET OVER VANNENE, OG KNUSINGEN AV MAKTEN

 19—21. Hvem er «den mann som var kledd i linklær» og som sto ovenover elvens vann, et bilde på, og hva blir vist ved det spørsmålet som blir stilt?

¹⁹ Daniel 12: 5—7 fortsetter: «Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som sto der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd. Og en av dem sa til den mann som var kledd i linklær, og som sto ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende? Og jeg hørte hva den mann sa som var kledd i linklær, og som sto ovenover elvens vann; han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd opp mot himmelen og svor ved ham som lever evindelig: Én tid og tider og en halv tid, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes.» Den mann som var kledd i linklær, er her et bilde på Jesus Kristus, noe som tydelig framgår av andre skriftsteder. «Jeg [så] opp, og da fikk jeg se en mann som sto der; han var kledd i linklær, og hans lender var omgjordet med et belte av gull fra Ufas; hans legeme var som krysolitt, hans ansikt skinte som lynet, hans øyne var som ildsluer, hans armer og ben var som blankt kopper å se til, og lyden av hans ord var som et veldig drønn [og hans ords stemme var som stemmen av en hel skare, AS].» (Dan. 10: 5, 6) «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syn se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham.» (Dan. 7: 13) Kristus Jesus er den som er satt av Jehova over vannene, som er folk, nasjoner og tunger.

²⁰ Spørsmålet blir stilt: «Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?» Dette er et bilde på Jehovas folk nå i de siste dager, som spør: «Hvor lenge skal disse ting fortsette?» Engelen som sto ovenfor vannene med hånden løftet som om han sverget for Gud, kan sammenlignes med det synet som er nedtegnet i Åpenbaringen 10: 5—7, og som også gjelder de siste dager: «Og engelen som jeg så sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd opp mot himmelen, og ved Ham som lever i all evighet, som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, svor han: ’Det skal ikke være noen utsettelse lenger; men i de dager da den syvende engel blåser, når han skal blåse i sin basun, da er Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap som han kunngjorde for sine egne slaver, profetene, i sannhet blitt fullbyrdet.’» — NW.

²¹ Herren Jesus Kristus har herredømmet over alle folk og nasjoner fra den ene yttergrense til den annen. De vidstrakte vann er innbefattet i hans mektige herredømme: «Og den syvende engel blåste i sin basun. Og høye røster lot seg høre i himmelen, som sa: ’Kongedømmet over verden er blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge i all evighet.’ .... ’Vi takker deg, Jehova Gud, den Allmektige, den som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er begynt å herske som konge.’» (Åpb. 11: 15, 17, NW) Før den tid har det hemmelighetsfulle Babylon med sin gud, Satan, hersket. (Åpb. 17: 15, 18; 19: 6) «Jehova regjerer, han er kledd med majestet; Jehova er kledd med styrke; han har omgjordet seg med det. Verden er også grunnfestet, så den ikke kan rokkes. Strømmene har oppløftet, Jehova, strømmene har oppløftet sin røst; strømmene reiser sine bølger.» (Sl. 93: 1, 3, AS) Hvor treffende og bestemt Guds ord er! Hvor klart viser det ikke at når Jehova regjerer som konge, oppløfter alle strømmene (skarene) sine stemmer!

 22. Hvordan hjelper andre bibeloversettelser oss til å få tak i den rette forståelse av det svaret som ble gitt av «den mann som var kledd i linklær»?

²² Derfor er det på denne tiden at Kristus Jesus svarer på spørsmålet fra sitt folk, «Hvor lenge vil det vare?» ved å si: «Én tid og tider og en halv tid, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes.» (Dan. 12: 7) Det er ikke lett å få en korrekt forståelse av dette stedet bare ved å lese den norske bibeloversettelsen. Andre oversettelser vil være til hjelp: «Når atspredelsen av en del av det hellige folk er brakt til opphør, da skal alle disse ting ende.» (Ro) Fotnoten lyder: «’Når det hellige folks atspreders makt skal ende.’ (Oxford Gesenius)» «Og når de har opphørt å bryte i stykker det hellige folks makt, skal alle disse ting være avsluttet.» (AS) «Når hans makt som knuste det hellige folk, er forbi, da skal enden på alt komme.» (Mo; AT) Av disse oversettelsene er det lett å forstå at «atspredelsen» av Guds folk er endt, og at de nå skal bli samlet sammen, for hans makt som spredte dem, er brutt. Hør nå på Kristi Jesu ord: «Og han skal sende ut sine engler med en sterk basunlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra den ene ytterste ende av himlene til den annen ytterste ende.» (Matt. 24: 31, NW) Den onde makt som atspredte dem, er brutt. De skal gå gjennom mange trengsler, men de skal aldri bli atspredt igjen.

 23. Når og hvordan blir atsprederens makt brutt?

²³ Satan er den som atsprer Guds folk. Han er den brølende løve som søker hvem han kan oppsluke. (1 Pet. 5: 8) For å knuse hans makt, vil selve himlene bli rystet, og det kunne bare den allmektige Gud og hans konge Kristus Jesus gjøre. «Og himlenes makter skal rystes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen.» (Matt. 24: 29, 30, NW) Dette er en av de ting Jehova for lenge siden lovte å gjøre. «For så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Ennå én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden .... og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rir på dem; den ene skal falle for den andres sverd.» (Hag. 2: 6, 22) «’Ennå en gang skal jeg sette ikke bare jorden, men også himmelen i røre.’ Men uttrykket ’ennå en gang’ betegner fjernelsen av de ting som rystes som ting som er blitt lagd, forat de ting som ikke rystes, kan bli igjen.» (Hebr. 12: 26, 27, NW) «Mens mennesker besvimer av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet. Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg.» (Luk. 21: 26—28, NW) Det er derfor helt klart at det at maktene i himlene rystes, ikke i seg selv vil bringe øyeblikkelig og fullstendig befrielse. Noe er imidlertid satt i bevegelse, og det er den offensiv som Herren Jesus Kristus, jordens rettmessige hersker, har innledet mot fienden.

 24. Beskriv de begivenheter som finner sted i perioden på tre og en halv tid.

²⁴ Guds salvede konge, Kristus Jesus, overtar herredømmet i himmelen i 1914. Den tidligere hersker, Satan Djevelen, nekter å vike plassen og motstår den nye konge, og følgen blir en kamp i himmelen. Det 12. kapitel i Åpenbaringen beskriver det som hender. Riket blir født, og Satan, «dragen», står parat for å sluke og ødelegge det. En krig bryter ut, Mikael utkjemper den med Djevelen og hans engler, og resultatet blir en strålende seier for Mikael, mens Satan og hans demonhær blir kastet ut av himmelen. Djevelens regjeringssete er borte, hans makt er brutt, men for å sette dette i verk måtte selve himlene rystes. Han blir ikke tilintetgjort på den tiden, men får tillatelse til å føre krig mot Guds hellige på jorden for å prøve å utmatte dem: Men hans uforstyrrede verdensherredømme er endt. Alt dette hender ifølge Daniel 12: 1, 7 i perioden ’tid, tider og en halv tid’.