-
Forutsier Bibelen at jorden skal forgå?Vakttårnet – 1982 | 15. april
-
-
jorden — den som er blitt omtalt som «det endelige ragnarokk eller apokalypsen» — er den svært reelle muligheten for en total kjernefysisk krig. Verdens militariserte nasjoner har lagret kjernefysiske våpen med en sprengkraft som tilsvarer flere tonn TNT for hver mann og kvinne og hvert barn på jorden. Det er ikke noe å undres over at truselen om en kjernefysisk krig blir omtalt som en trusel mot hele verden!
Hva lærer kirkesamfunnene?
Mange hundre millioner katolikker og mange protestanter som hører slike uttrykk som «dommedag», «dommens dag» eller «verdens ende», ser for seg en regnskapets dag og jordens undergang. Under overskriften «Verdens ende» sier det autoritative oppslagsverket Dictionnaire de Théologie Catholique: «Den katolske kirke tror og lærer at den nåværende verden, slik Gud gjorde den, og slik den er, ikke vil bestå for evig. Alle synlige skapninger som Gud har dannet gjennom tidsaldrene . . . vil opphøre å eksistere og vil bli forvandlet til en ny skapning.»
Kristenhetens religionssamfunn lærer at menneskenes endelige skjebne er enten evig lykksalighet i himmelen eller evig pine i helvete. Ifølge dem spiller jorden ikke noen permanent rolle i Guds hensikt. Både katolske og protestantiske teologer kjenner imidlertid meget godt til at Bibelen taler om at Guds rike skal komme for at Guds vilje skal skje «på jorden som i himmelen». (Matt. 6: 10) De vet at dette er en av de viktige ting de kristne bør be om. De er også svært godt kjent med Bibelens løfte om «en ny jord» hvor rettferdighet skal bo. (2. Pet. 3: 13; Åp. 21: 1—4) Men både katolske og protestantiske teologer taler i forbindelse med disse og mange andre skriftsteder i vage eller svært svevende vendinger om jordens plass i Guds hensikt.
Etter at kristenhetens teologer har sendt alle de gode til himmelen og de onde til helvete, er det imidlertid mange av dem som er snare til å sitere slike skriftsteder som: «Himmel og jord skal forgå» (Matt. 24: 35), for å «bevise» at jorden skal bli tilintetgjort. De er så altfor glad for å bli kvitt jorden, som de ikke finner noen plass for i sin teologi. Fordi det passer dem, fortolker de det enkelte bibeloversettelser omtaler som «verdens ende», slik at det betyr jordens ende. — Matt. 24: 3.
Bibelens syn
Hva mener så Bibelen med «verdens ende»? Vi bør først merke oss at det som i enkelte oversettelser blir oversatt med «verdens ende», i andre oversettelser blir gjengitt med slike uttrykk som «denne tidsalders ende» (NTM), «verdensløpets ende» (LB) og «avslutningen på tingenes ordning» (NW). Ordet «avslutning» er en mer nøyaktig oversettelse av det greske ordet syntéleia, ettersom det ved en slik gjengivelse blir et tydelig skille mellom det og ordet télos (enden eller den fullstendige ende; jevnfør Matteus 24: 6, 14). ’Tidsalder’, ’verdensløp’ og «tingenes ordning» er på lignende måte mer nøyaktige oversettelser av ordet aion, som ved slike uttrykk blir tydelig atskilt fra ordet kósmos, som vanligvis står for menneskeverdenen.
Det er interessant å merke seg at ordet kósmos ikke finnes i noen av de skriftsteder som inneholder de ord som noen ganger er blitt feilaktig oversatt med «verdens ende». Uttrykket betyr derfor ikke menneskehetens ende. Det står for avslutningen på en ond tingenes ordning, slutten på en æra eller epoke (aion), som har vært kjennetegnet av de onde ting «de ugudelige» har gjort. — Jevnfør 2. Peter 3: 7.
Bibelen forutsier ikke at jorden skal forgå, men holder i stedet fram løftet om en vidunderlig framtid for vår vakre planet. Men først må den nåværende onde ordning bli fjernet fra jorden. Enden på denne ordning er derfor noe å se fram til, slik den etterfølgende artikkelen vil vise.
-
-
«Verdens ende» — noe å se fram tilVakttårnet – 1982 | 15. april
-
-
«Verdens ende» — noe å se fram til
«ØKONOMISKE og moralske kriser, kriger, snikmordforsøk, gisseldramaer, våpenkappløpet, den tragedie som hungersnød og flyktninger utgjør — menneskeheten er virkelig svært syk. . . . Men enden på en verden betyr ikke nødvendigvis verdens ende.» Det sa Paris-avisen Le Monde under overskriften «Står vi overfor Apokalypsen?»
Enten skribenten var klar over det eller ikke, gav han med disse få linjene uttrykk for Bibelens syn på tingene. Bibelen viser at en verden (i betydningen en «tingenes ordning») kan ende uten at verden i bestemt form (i betydningen jordkloden og alle dens innbyggere) blir tilintetgjort. Dessuten er, som vi skal se, nettopp de forholdene denne franske avisen nevnte som et bevis for at ’menneskeheten virkelig er svært syk’, forutsagt i Bibelen som en del av et tegn som viser at vi nå lever ved «avslutningen» på den nåværende «tingenes ordning», og at vi står overfor en ny ’tidsalder’, som vil bli ganske annerledes — en ny «tingenes ordning».
Hvorfor den gamle «verden» må forsvinne
Uttrykket «verdens ende», som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, er virkelig en misvisende benevnelse, som er blitt brukt av kristenhetens religiøse ledere for å skremme folk til å støtte deres kirkesamfunn. Det ord som er brukt i den greske grunntekst, betyr «avslutning på tingenes ordning». En kan derfor spørre: Hvorfor må den nåværende ordning forsvinne?
I første rekke fordi det er Guds hensikt. Hvorfor er det det? Helt siden den nåværende tingenes ordning ble til, kort tid etter vannflommen på Noahs tid, har den gått fra galt til verre. (1. Mos. 10: 8—12; 11: 1—9) Den ble ikke skapt av Jehova Gud. Guds sanne tjenere er i stedet alltid blitt hånt og forfulgt av «denne verdens herskere». (1. Kor. 2: 6) Og
-