Nyheter som gir grunn til ettertanke

«Denne generasjon» er her fortsatt

«Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer,» sa Jesus da han beskrev «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, 34, NW) Det han sa skulle kjennetegne den — store kriger, hungersnød, jordskjelv, omfattende frykt, sykdom og forkynnelse om Riket — har alt sammen kjennetegnet tiden siden 1914, da den første verdenskrig begynte. (Matteus, kapittel 24; Lukas, kapittel 21) Men hvor lang skulle denne generasjonen være? Er den her fortsatt?

En artikkel om folketellingen i Sør-Afrika i 1980, som stod i den sørafrikanske avisen Die Vaderland, viser at mange medlemmer av 1914-generasjonen fortsatt lever i dag. Et stort antall av Sør-Afrikas befolkning er personer som var 14 år eller eldre da den første verdenskrig brøt ut i 1914. Da folketellingen ble foretatt, var det nesten 50 000 menn og kvinner som var født i eller før år 1900, som fortsatt var i live — det vil si omkring en av 500 av innbyggerne der. «Folketellingen viser også at det nå er 10 480 som er over 100 år gamle i Sør-Afrika,» skriver avisen.

Hvis slike tall er representative for mesteparten av verden, er det klart at et stort antall av 1914-generasjonen fortsatt er i live i dag. De blir selvsagt stadig færre, og derfor kan vi tillitsfullt vente at «enden» skal komme en eller annen gang i den nærmeste framtid. Deretter vil Guds messianske rike være den eneste regjering som hersker over jorden. — Matteus 24:14; Åpenbaringen 21:1—5.

Omdirigering av menneskers anstrengelser

«Jeg har studert krig og skrevet imot krig mesteparten av den tid jeg har vært aktiv i arbeidslivet,» skriver Herman Wouk, forfatteren av den historiske romanen Krigens vinder. Nå, sier han, «er vi fanget i en uhyrlig og utrolig skremmende og farlig lukket løkke av galskap». Den innbefatter en «oppbygging av lagrene av ødeleggelsesvåpen på begge fronter». Og «alle har etter hvert begynt å ta hele det fryktelige vanviddet for gitt. . . . Den oppfinnsomhet, det arbeid og de rikdommer som øses ut på den lukkede løkke av galskap, er sjokkerende». På den annen side gjør Wouk et tankeeksperiment: «Hvis nasjonene ikke lenger lærte å føre krig, ville det ikke være noe menneskene ikke kunne gjøre, og ikke noe menneskene ikke kunne lage av denne bitte lille globale øya som vi seiler på gjennom verdensrommet.»

Heldigvis kommer krigene til å ta slutt — om enn ikke ved menneskers anstrengelser. Blant dem, sier forfatteren, «fortsetter tusen tretter». Nei, ifølge Bibelen er det Gud som «gjør ende på krig over hele jorden». (Salme 46: 10) Snart kommer han til å gripe inn. Ved hans ledelse og hjelp kommer menneskene til å konsentrere sine anstrengelser om å omdanne jorden til et paradis, hvor det rår fred og lykke. — Jesaja 2: 2—4; Salme 72: 7, 8.

Jordskjelv klargjør skriftsted

«I dag kjenner vi lukten av de døde som har sovet i gravene,» sa en Røde Kors-medarbeider. Det han snakket om, var en usedvanlig virkning av et kraftig jordskjelv som rammet Popayan i Colombia rett før påske i fjor. «Gravplassenes graver åpnet seg, og likene kom ut. . . . Jeg har aldri sett maken.» I henhold til St. Petersburg Times ble Røde Kors-medarbeideren fullstendig lamslått «av synet av lik som ble kastet ut av gravene på gravplassene i denne fjellbyen. De jordskjelvene som sist torsdag rystet denne byen, som har 200 000 innbyggere, hadde en slik kraft at mausoleenes vegger raste sammen så kistene ble kastet utover. . . . Byen ble rystet som om Gud skulle ha brukt trykkluftbor på den».

Denne uvanlige hendelsen bidrar til å bekrefte og forklare den bibelske beretningen om en lignende begivenhet som inntraff i Jerusalem for 1900 år siden, omkring tiden for Jesu død. Matteus 27: 51—53 (NW) forteller om det som skjedde da: «Jorden skalv, og klippene revnet. Og minnegravstedene ble åpnet, og mange av de hensovede helliges legemer ble reist opp . . ., og de ble synlige for mange mennesker.» På samme måte som i Colombia ble så de døde som ble synlige, sett av vitner som fortalte om dette til dem som befant seg inne i byen, noe den bibelske beretningen viser ved å si at «mennesker som . . . kom ut fra det stedet hvor minnegravstedene var gikk inn i den hellige by». — Vers 53.