37. del — ’Skje din vilje på jorden’

Da Daniel nærmet seg slutten på sin priviligerte profetgjerning, gjorde han i det 12. og siste kapitel i sin profeti rede for hvordan han gjennom en engel mottok profetier angående tidsperioder på henholdsvis en tid, tider og en halv tid (1260 dager) og 1290 dager. Den siste tidsperioden endte med et strålende høydepunkt i og med den internasjonale kongressen Jehovas vitner hadde i 1922 i Cedar Point i Ohio. Da lød følgende oppildnende kall til vitnene om at de måtte ta del i forkynnergjerningen: «Forkynn, forkynn, forkynn Kongen og Riket!» Ved slutten av kongressens offentlige foredrag, som het «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø», vedtok dessuten en tilhørerskare på mellom 18 000 og 20 000 mennesker en fryktløs resolusjon som het «En utfordring til jordens herskere». Den viste hvordan det forbund som skulle verne om jordens nasjoner, måtte slå feil, at Guds rike ved Kristus skulle seire, og at lydige mennesker under dette rike skulle «fortsette å leve og aldri dø bort fra jorden», men leve på den under paradisiske forhold.

1335 dager

21, 22. a) Hvilken ytterligere tidsperiode hadde Gud avmerket i sitt Ord? b) Når begynte denne tidsperiode, og hva skjedde med dem som ventet i løpet av denne tiden?

²¹ Denne kongressen i Cedar Point fra 5. til 13. september 1922 avmerket utvilsomt på en virkningsfull måte slutten på de 1290 dager for helligdomsklassen. Den var i høy grad oppmuntrende, men Jehova forutsa også noe mer, som på grunn av den betydning det skulle få for hans innvigde folk, ble tidsbestemt i hans profeti. For å skape ytterligere forventning hos sitt folk inspirerte han sin engel til å si til Daniel: «Salig [lykkelig, AT] er den som bier og når fram til tusen, tre hundre og fem og tretti dager.» (Dan. 12: 12) Denne tidsperioden kommer som et tillegg til de 1290 dager og er 45 dager eller en og en halv måned mer i profetisk tid. Den utgjør tre år og åtte måneder og femten dager. Denne tidsperioden må regnes fra slutten av de foregående 1290 dager som nådde sitt høydepunkt på den andre kongressen som ble holdt i Cedar Point i september 1922. Den etterfølgende periode på 1335 dager må derfor ende i mai 1926.

²² I løpet av denne tiden hjalp Jehova Gud sitt folk, slik at det kunne vente eller holde ut og i stadig større utstrekning forkynne om hans rike. Dette førte til at mange flere kom inn i helligdommen som medlemmer av denne levning som Jehova hadde vigslet. Dette kom tydelig fram ved at det var stadig flere som var til stede ved de årlige feiringene av Herrens aftensmåltid, for det var 32 661 som tok del i feiringen i 1922, i 1923 var det 42 000, i 1924 var det 62 696, og i 1925 var det 90 434.a Det var imidlertid tydelig at det var noen som ikke ’biet’ til slutten av den oppgitte tid, for i 1926 viste rapportene at det var færre som var til stede den 27. mars for å feire Herrens aftensmåltid. Det var da 89 278 til stede. Året 1925 viste seg i særlig grad å være et år med store prøvelser for mange av Jehovas folk. Det var noen som ikke ville vente mer og slo følge med verden.

23. Hvordan var mai 1926 en spesiell måned, og hvor ble den kongressen som betegnet denne måneds store høydepunkt, holdt?

²³ Så kom mai 1926. Fra 1. til 3. mai var det en landskongress i Basel i Sveits. Fra 13. til 16. mai ble det holdt en annen landskongress i Magdeburg i Tyskland, og der holdt president Rutherford det offentlige foredraget som het «Trøst for folket» for en tilhørerskare på 25000 personer. Men den kongressen som betegnet det store høydepunktet på de kongresser som ble holdt i denne spesielle måneden, ble holdt i London, hovedstaden for historiens største verdensrike, det britiske imperium. Kongressen ble således holdt i sentret for den makt som var den viktigste kraft bak Folkeforbundet, det avskyelige «villdyrets bilde», den politisk-religiøse erstatning for det sanne Guds rike. Fra 25. til 31. mai kom kongressdeltagerne sammen til sine gledebringende møter, og sneversynte, skinnhellige, tradisjonsbundne religiøse restriksjoner som Guds folk hadde vært underlagt, ble blottstilt og fjernet, og det betydde en stor befrielse for dem. Den 28. mai leste president Rutherford opp en resolusjon som forsamlingen vedtok, og den var den femte i en rekke av årlige resolusjoner. Denne resolusjon hadde titelen «Et vitnesbyrd til verdens herskere». Samme dag ble også den interessante nye boken «Befrielsen» frigitt.

24. Hvem henvendte president Rutherford seg til søndag aften, den 30. mai 1926, og hva begikk disse som førte til at man kunne begynne å regne hvilke dager?

²⁴ Søndag aften, den 30. mai, kom høydepunktet, og det var i den største foredragssalen London hadde på den tiden, nemlig Royal Albert Hall. President Rutherford henvendte seg direkte til verdensmaktene da han i den fullstappede salen talte over emnet «Hvorfor verdensmaktene står for fall — botemidlet» for å underbygge den resolusjonen som var blitt lest opp for kongressdeltagerne. På grunn av at den sjuende verdensmakt på denne måte var blitt advart, begikk den anglo-amerikanske verdensmakt «den overtredelse som ødelegger»,b og de 2300 profetiske dager begynte å løpe. Innen utløpet av disse dagene skulle Jehovas helligdom komme til sin rett igjen. — Dan. 8: 13, 14.

25. Hvilken tid begynte i og med denne kongressen i London for dem som hadde ventet, og særlig av hvilken grunn?

²⁵ I og med denne internasjonale kongressen i London begynte en tid med lykke som ennå ikke har endt og heller ikke noensinne vil ende. Hvor lykkelige helligdomsklassens medlemmer var for at de hadde ventet til slutten på de 1335 dager! De kom da inn i en tid med større lykke, fordi de i større grad verdsatte den forrett de hadde ved å være vitner for den høyeste Gud, hvis navn er Jehova. I begynnelsen av året hadde The Watch Tower for 1. januar 1926 (Vagttaarnet for 1. februar 1926) en lederartikkel som het «Hvem vil ære Jehova?» Den 29. mai, som ble kalt «Tjenestens dag», gikk kongressdeltagerne som hans vitner ut på gatene i London og delte ut til folk 110 000 eksemplarer av den nye brosjyren «Et banner for folkeslagene». The Watch Tower for 15. juli 1926 (Vagttaarnet for 15. august 1926) hadde en rapport angående denne vellykte forkynnelseskampanje i forbindelse med kongressen i London, og den sluttet med disse betydningsfulle ordene: «Ikke noe i likhet med dette er noensinne blitt opplevd på en tjenestens dag ved en kongress’. Vennene strømmet over av begeistring. De følte at de hadde gjort sitt beste for å adlyde Jehovas befaling: ’I er mine vitner, . . . og jeg er Gud.’» (Es. 43: 12) Og med enda større glede antok helligdomsklassen den 26. juli 1931 navnet «Jehovas vitner» ved den internasjonale kongressen som ble holdt i Columbus i Ohio.

26. a) Hvordan vil Daniel i framtiden få vite hvordan de tidsperioder som engelen forutsa, ble oppfylt? b) Til hvilken lodd vil Daniel bli oppreist, og hva kommer han uten tvil til å bli?

²⁶ Om ikke så svært lenge vil det trofaste, før-kristne vitne for Jehova, profeten Daniel, få vite hvordan de tidsperioder som engelen forutsa, ble oppfylt på helligdomsklassen nå i det 20. århundre. Jehovas engel viste hvordan det ville bli mulig for Daniel å få vite dette da han sa: «Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» (Dan. 12: 13) Da Daniel hadde nådd sin ende i døden, fikk han hvile i sheol, menneskehetens felles grav, i dødens søvn. Han kom ikke til himmelen. Jesus, som hadde kommet ned fra himmelen, bekreftet dette. (Joh. 3: 13) Som et vitne for Jehova som «har gjort godt», vil oppfyllelsen av følgende ord av Jesus komme Daniel til gode: «For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 28, 29) Daniels lodd vil bli et jordisk liv i Guds nye verden etter Harmageddon. Han skal bli oppreist og få stå opp til sin lodd under Kristi tusenårige styre. Han vil ha et evig liv foran seg. Ved å ta imot det gjenløsningsoffer som hans Konge, den gode hyrde, tilveiebrakte, vil Daniel bli en sønn av den ’evige fader’. (Es. 9: 6) Fordi han la trofasthet for dagen da han for lang tid siden var en jordisk fyrste over Jehovas folk, vil han uten tvil være blant dem som Kongen Kristus skal «sette . . . til fyrster på den hele jord». — Sl. 45: 17.

KAPITEL 14

JORDISKE VELSIGNELSER NÅR HANS VILJE SKJER

 1. a) Hvordan kunne disiplene som Jesus lærte mønsterbønnen, godt forstå at de skulle be om at Guds rike måtte komme? b) Hvorfor må dette rike komme?

JESUS Kristus var på jorden da han lærte sine disipler å be til hans himmelske Far Jehova med disse ordene: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) På den tiden var alle hans disipler kjødelige jøder. Deres jordiske forfedre hadde lært å kjenne Jehovas kongelige styre i de dager han oppreiste dommere til å herske over Israel, som for eksempel Josva, Gideon, Barak, Samson og Samuel, og også da kong David og hans etterfølgere regjerte ved å sitte på «Jehovas trone». I 607 f. Kr. ble Jehova Guds forbilledlige rike i henhold til hans egen bestemmelse omstyrtet, og på Jesu tid var det det ’foraktelige menneske’, keiser Tiberius, som styrte jødenes land gjennom den romerske landshøvding Pontius Pilatus. Jesu jødiske disipler kunne fullt ut forstå at de skulle be om at Guds rike måtte komme igjen og utøve sin makt over jorden, slik at den himmelske Fars vilje kunne skje, som i himmelen, så og på jorden. Dette rike måtte komme, ikke for å ødelegge menneskenes hjem jorden, men for å sørge for at Guds vilje skulle skje på jorden som den skjer i himmelen.

 2. a) Hva ble i 1914 gitt Menneskesønnen som en oppfyllelse av Daniel 7: 13, 14, og hva foretok det seg i forbindelse med himmelen og jorden? b) Hvorfor skred det ikke til handling mot Sydens konge og Nordens konge?

² I 1914 sto Mikael fram, ikledd Rikets makt og myndighet. Eller for å si det ifølge Daniels syn i Daniel 7: 13, 14, så ble den herliggjorte menneskesønn i himmelen ført fram for den gamle av dager, og det ble gitt ham et evig rike som han var den rettmessige, edsvorne arving til. Jehova, den gamle av dager, ga det til Jesus Kristus fordi han var den som hadde «retten» til det. (Esek. 21: 27) Dette rike tok straks kampen opp mot Satan og hans demoner og kastet dem ned til jorden, hvor de venter på den universelle «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Riket rettet også sin makt mot jorden, særlig til beste for helligdomsklassen og den store skare av «andre får» som skulle samles inn. (Joh. 10: 16) Dette rike ’kom’ likevel ikke mot Nordens konge og Sydens konge i et Harmageddon-slag for å ødelegge alle denne verdens riker. I likhet med den symbolske stenen som ble revet løs fra fjellet uten menneskehender, ble dette riket opprettet av Gud i himmelen, men det knuste ikke med en gang føttene av jern og leire på det metallbildet som Nebukadnesar så i sin drøm, og alle de jordiske styreformer som dette bilde forestilte, ble således ikke ødelagt straks. I henhold til Guds vilje var det andre ting som først måtte skje på jorden før denne tingenes ordning ble ødelagt i Harmageddon.

 3. Hva har Jehova ikke til hensikt å gjøre i sin kommende universelle krig i motsetning til hva Satan ønsker skulle skje, og hva er det derfor nødvendig å gjøre til beste for menneskene?

³ Hvor meget Satan Djevelen enn skulle like å gjennomføre sin vanvittige hensikt som går ut på å «herske eller ødelegge», så er det ikke Jehova Guds hensikt å avfolke jorden i den krigen som skal bli utkjempet mellom hans rike og Satans verden. Satans fire tusen år gamle verden må forsvinne, slik at det kan bli ryddet vei for Jehovas rettferdige nye verden som skal bli styrt av hans ’kvinnes’ Ætt. Ettersom det er en verden som skal bli ødelagt i denne universelle krigen, vil menneskene på jorden ikke kunne unnslippe denne krigen ved å ty til romfart eller dyptgående, atomdrevne undervannsbåter som kan holde seg under vann i lang tid, men de skal bli ødelagt. Etter 1914 har det vært nødvendig å advare menneskene om hva som forestår, og å gjøre dem kjent med den mulighet til redning som Gud har sørget for. For at dette skulle bli gjort, måtte det avlegges et vitnesbyrd over hele verden, for alle raser og nasjoner, før enden kommer både over den synlige og den usynlige del av Satans verden.

 4. Er Gud forpliktet til å gjøre dette? Hvem vekket han opp for å utføre et livreddende arbeid, og hvem vil bli spart i Harmageddon?

⁴ Den allmektige Gud er ikke forpliktet til å gjøre dette, men ved sin kjærlighet og barmhjertighet har han på forhånd varslet om den uhørte ødeleggelsesgjerning han vil utføre overfor sine fiender. For at denne advarsel skulle kunne bli gitt, og for at mennesker skulle kunne bli ledet til et sikkert tilfluktssted, måtte det være noen som lot advarselen lyde, og som kunne vise veien til sikkerhet. Hvem ville Jehova benytte seg av i dette livredningsarbeidet? Engler fra himmelen? Nei, han ville benytte seg av helligdomsklassen, og det var en levning igjen av den på jorden. Derfor var det at det symbolske bildet som framstilte Satans synlige, jordiske organisasjon, ikke ble rammet og knust av Guds symbolske sten, hans Rike, i 1918, da «hans helligdoms bolig ble omstyrtet» og helligdomsklassen ble ’trådt ned’. Den himmelske Mikael hadde imidlertid stått fram i Rikets makt, og han befridde disse trofaste medlemmer av helligdomsklassen, fordi de fantes «oppskrevet i boken». Han vekket dem opp til virksomhet for at de overalt skulle avlegge det forutsagte vitnesbyrd om Riket. (Matt. 24: 14, NW) La dem som ønsker det, forkaste dette «gode budskap om riket», men de som legger seg vitnesbyrdet på hjertet og gjør Riket til sitt eneste håp om frelse, vil bli spart i Harmageddon-slaget.

 5, 6. a) På hvilken fastsatt tid ble Guds rike ved hans Sønn født, og på hvilken fastsatt tid kom vannflommen på Noahs tid? b) Hva sa Jesus med hensyn til om vi kan vite når han kommer mot Satans verden i Harmageddon?

⁵ På et tidspunkt som vi kan bringe på det rene, nemlig ved slutten av de «fastsatte tider for folkeslagene» i 1914, ble Guds rike født, og Mikael og hans engler begynte å føre krig i himmelen mot den usynlige del av Satans verden. Den demoniske del av Satans verden ble kastet ned til det usynlige område i vår jords nærhet, til det rom hvor Nordens konge og Sydens konge ved hjelp av sine raketter har skutt ut sine satellitter, og romskip. Men den dag og time da Mikael, Guds Sønn i Rikets makt, skal gjenoppta kampen i Harmageddon-slaget, er ikke kjent, og derfor er heller ikke året på forhånd gjort kjent for oss. I det året da Jehova fjernet den «gamle verden», en «verden av ugudelige», fikk Noah, etter at han hadde bygd ferdig den tre etasjer høye arken til frelse for sin familie og forskjellige dyrearter, beskjed om den dagen da vannflommen skulle komme over jorden. (2 Pet. 2: 5; 1 Mos. 7: 1—11) De «ugudelige» fikk ingen beskjed om dagen, men ved at Noah forkynte og bygde arken og lot dyrene og fuglene bli samlet inn i arken, hadde de tilstrekkelig av både hørlige og synlige beviser til å vite at den verdensomfattende vannflommen var meget nær. Kan vi i vår tid vite når Guds Sønn kommer i sitt rike for å kjempe mot Satans verden i Harmageddon? Ifølge Jesu profeti om verdens ende sies det:

⁶ «Den dag og time vet ingen om, hverken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som menneskene var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være. . . . Av den grunn må også dere være rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker det.» — Matt. 24: 36—44, NW; Luk. 21: 26, 27; 2 Pet. 2: 5.

 7. a) Hva var det som hadde funnet sted før vannflommen ble sloppet løs, og av hvilken lignende grunn lot ikke Jehova ødeleggelsen komme over menneskene i 1918? b) Hvordan viste Jesus dette ved det han sa om «Lots dager»?

⁷ En må i denne forbindelse være oppmerksom på at den verdens ødeleggende vannflommen ikke styrtet inn over de likegyldige menneskene før Noah hadde fått sin familie og de forskjellige fuglene og dyrene inn i arken som ville tåle påkjenningen av vannmassene. Det lykkelige utfall var at åtte mennesker foruten fugler og dyr overlevde den gamle verdens ødeleggelse og fortsatte å leve videre på en renset jord i en verden som har fortsatt til denne «for enden fastsatte tid». Hvor lykkelig Noahs familie kunne være fordi den hadde aktet på Noahs forkynnelse og støttet ham i denne forkynnelsen og også sluttet seg til ham i å bygge på arken og samle sammen dyrene! På samme måte er det i vår tid. Jehova lot ikke ødeleggelsen komme over onde, likegyldige mennesker i 1918. Alle mennesker som han forbarmer seg over, må først komme seg ut av faresonen. «På samme vis,» sa Jesus da han profeterte om verdens ende, «liksom det gikk i Lots [den trofaste Abrahams nevøs] dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde; men den dag da Lot [sammen med sin familie] gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen — således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.» — Luk. 17: 28—30; 1 Mos. 19: 1—26; 1 Pet. 2: 6—9.

 8. a) Hvilken grunn oppga en av englene til Lot for at han ikke kunne gå til handling? b) Med hvilke ord sa Jesus at det av en lignende grunn skulle bli en avbrytelse av trengselen?

⁸ En av de to englene som hjalp Lot og hans døtre til å komme seg ut av den byen som var dømt til ødeleggelse, og dermed ut av faresonen, sa til Lot: «Skynd deg, fly dit! For jeg kan intet gjøre før du kommer dit [til Soar].» (1 Mos. 19: 22) I overensstemmelse med dette lærerike forbilde vil den store fyrste Mikael og hans engler ikke gjøre noe for å ødelegge Satans Sodoma-lignende verden før Jehovas helligdomsklasse, hans utvalgte, mens de ennå er i kjødet, har hjulpet dem som er forbilledlig framstilt ved Lot og hans døtre, det vil si de «andre får», til å komme seg ut av denne dødsdømte tingenes ordning. Jesus forutsa hvordan Jehova ville sørge for en avbrytelse av den trengsel som skulle komme over Satans organisasjon, for at Jehovas utvalgte, mens de ennå var i kjødet, kunne få utført et livreddende arbeid overfor de «andre får». Jesus sa: «For i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. Og dersom ikke Herren [Jehova, NW] forkortet de dager, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld [som fremdeles er i kjødet], for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager».

 9. Hva gjorde Mikael til fastsatt tid i overensstemmelse med disse ordene og hvem kommer således ikke til å bli ødelagt når vår tids Sodoma blir fortært?

⁹ I overensstemmelse med disse ordene i Markus 13: 19, 20 befridde Mikael i 1919 medlemmene av helligdomsklassen. Hvorfor det? Jo, for at de på ny kunne frambære det «stadige offer» med lovprisning til Gud, noe som ville føre til deres egen frelse og til at mange «andre får» kunne bli hjulpet til å søke tilflukt under Guds rike. Disse «andre får» vil der befinne seg sammen med levningen av helligdomsklassen under Guds beskyttelse, og de kommer ikke til å bli ødelagt sammen med vår tids Sodoma som skal bli fortært av en slik ødeleggende trengsel som menneskeheten ikke har opplevd siden skapningens begynnelse.

(Fortsettes)

[Fotnoter]