Under et rettferdig styre

ETHVERT samfunn må ha en eller annen form for styre. Hvis menneskene skulle få lov til å gjøre som de selv ville i alle ting, ville det resultere i kaos og ikke i et ordnet samfunn. Akkurat som det må være en lov angående oppførsel som alle må underordne seg under, må det også være visse personer som har fått myndighet til å føre tilsyn med at alle forstår og retter seg etter det loven krever. La oss nå med dette i tankene betrakte Jehovas kristne vitner.

En gruppe eldste eller modne kristne mennesker, som helt og holdent er innvigd til Gud og hans rikes interesser på jorden, og som er salvet med hans ånd, utgjør en myndighet, som kan kalles det styrende organ, og dette organ fører tilsyn med vitnenes menigheter over hele jorden. Fra sitt hovedkontor forsyner det styrende organ hver menighet med et godt tilrettelagt stoff til bibelstudium, og det gir også veiledning i hvordan Rikets budskap kan forkynnes på den mest effektive måten i menighetens tildelte distrikt. — Matt. 24: 45—47.

Fra hver menighet får det styrende organ tilsendt navnene på kvalifiserte og dyktige brødre sammen med en anbefaling. Etter at det styrende organ har gått igjennom og godkjent slike anbefalinger, bemyndiger det de utvalgte brødrene til å føre tilsyn med og tilrettelegge menighetens virksomhet. Det er ikke noen som benytter seg av selvisk konkurranse eller ærgjerrige framgangsmåter for å oppnå en slik stilling. De menn som blir utnevnt, er fullt ut klar over og oppfyller følgende krav som stilles til dem: «Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøyelige til megen vin, ikke lystne etter ussel vinning, sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet. . . . Menighets-tjenerne skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus.» «Velg deg så ut dugelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid.» (1 Tim. 3: 8, 9, 12; 2 Mos. 18: 21, 22) Menighetene kan bestå av 10, 50, 100 eller flere personer, og en gruppe av menigheter som blir kalt et område, kan bestå av 1000 eller flere vitner.

Disse utnevnte menns oppgave består ikke i å være dominerende eller utøve utilbørlig myndighet over dem som tilhører det kristne samfunn, for de husker alltid på at hver enkelt frivillig har påtatt seg å være et vitne for Jehova. Nei, deres arbeid som tjenere består snarere i til stadighet å tjene slike medlemmer som trenger hjelp til å leve i samsvar med sin innvielse til å gjøre Guds vilje. Når noen medlemmer blir syke, kommer i nød eller blir utsatt for prøvelser og voldsom forfølgelse på grunn av sin tro, bestreber disse tjenerne seg på å være snare til å besøke og hjelpe, oppmuntre og anspore dem til å bevare sin kristne lojalitet til tross for de vanskeligheter som de har å stri med. I likhet med gode hyrder er de oppriktig interessert i hjorden, og de betrakter den ikke som sin egen, men som Guds hjord som de har fått i oppdrag å dra omsorg for. — Ap. gj. 20: 28; 1 Pet. 5: 2, 3.

Disse kjærlige tilsynsmenn er også forpliktet til å være på vakt mot onde mennesker og onde gjerninger. Derfor må de til sine tider komme med irettesettelser på en bestemt, men likevel kjærlig måte. Disse tjenerne lar seg lede av Guds Ord og følger derfor dette råd: «Påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle! Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!» (1 Tess. 5: 14, 15) Når omstendighetene krever det, må de også være rede til å ’refse dem som synder så alle hører på det, for at også de andre må ha frykt’. (1 Tim. 5: 20) Den kristne renhet må bli bevart.

På grunn av dette rettferdige styre er det mulig for alle i det kristne samfunn å framelske Guds ånds frukt. Apostelen Paulus sier: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» (Gal. 5: 22, 23) Som følge av at dette samfunns medlemmer er rike på disse egenskapene, er de produktive i arbeidet med å forkynne om riket, noe som blir lagt merke til og beundret av dem som er utenfor.

Dette rettferdige og gagnlige styre i Jehovas kristne vitners samfunn over hele jorden er imidlertid ikke noe som et enkelt menneske eller flere mennesker har æren for. Det er noe som Gud har gjort mulig for lang tid siden, og han lot sin profet skrive om det til gagn for oss: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» (Es. 32: 1, 2) Hvem er denne kongen? Han er den som er forutbestemt, og hvis navn er «under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende». (Es. 9: 6, 7) Han er ingen annen enn Jesus Kristus, som er herliggjort i himmelen, Guds utvalgte konge for hele jorden.

Bibelens kronologi viser at Jesus Kristus begynte å herske i sitt rike med myndighet fra sin himmelske Far i 1914. Ettersom denne rettferdige og mektige hersker leder dette samfunnet av kristne vitner fra sin himmelske trone, kan vi godt forstå hvorfor fyrstene eller de utnevnte tjenerne i organisasjonen har beskyttet og forfrisket alle dets medlemmer, som bestreber seg på å tjene Gud midt i en fiendtlig og ufruktbar tingenes ordning. Etter hvert som årene har gått, er de blitt hjulpet til å få en klarere forståelse av hva som er Guds vilje med hans folk på jorden, og dette samfunns medlemmer, som er under et rettferdig styre, har aldri nølt med å gå framover og foreta de forandringer som har kunnet bringe dem mer i overensstemmelse med Guds hensikter. De utgjør et lykkelig og målbevisst samfunn og er takknemlig for at Jehova har satt over dem en rettferdig hersker som fører overoppsyn med organisasjonen, og for at han har gitt dem gudfryktige menn som har en positiv innstilling, til å lede dem i et arbeid som er gagnlig og tilfredsstillende.

Hvor vidunderlig er det ikke å kunne be med den samme tillit som salmisten gjorde: «Og [Jehovas], vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!» (Sl. 90: 17) Det er ikke noe å undre seg over at dette samfunns medlemmer, som er under et rettferdig styre, blir omtalt i Bibelen som dem som roper av glede: «Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet.» (Åpb. 5: 13) Det har åpnet seg en helt ny vei til liv for dem.