Tjenerens omsorg for husbondens eiendom

 1, 2. Hvordan har den tro tjener passet husbondens eiendom?

HVORFOR blir all husbondens eiendom betrodd «den tro og kloke tjener»? Det er fordi han vil passe godt på den. Tjeneren i lignelsen ville sørge for at alt ble godt vedlikeholdt, at jorda ble dyrket, at det var god lagerplass, rikelig med frukt, grønnsaker og korn og at folkene var godt kledd. På samme vis har den godkjente tjener-skare i dag tatt seg av Rikets interesser. Husbondens tjenestefolk får godt med mat og er vel utrustet. «Tjeneren» sørger for at Guds og Kristi Jesu bud blir utført. Dette er noen av disse bud: «Og I skal si på den tid: Takk [Jehova], påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet!» (Es. 12: 4) «Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg! Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge! Hør! Dine vektere oppløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øyne ser de at [Jehova] vender tilbake til Sion.» (Es. 52: 6—8) «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser.» (Es. 43: 10, 11) «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler [gjør disipler ut av alle folkeslag, Am. stand. overs.], idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» (Matt. 28: 19) «Menneskesønn! Jeg har satt deg til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.» — Esek. 3: 17, 18. Se også Esek. 9: 1—11; Sef. 2: 1—3.

² Jehovas navn blir gjort kjent over hele verden. Overalt blir det gode budskap om Riket forkynt. Store skarer blir undervist i Guds bud. Advarselen til de onde blir gitt, og denne verdens ende proklamert. Merkingen av dem som skal bli spart i Harmageddon, fortsetter. Hundretusener vender seg til rettferdighet og søker saktmodighet. De «andre får» blir samlet inn i den ene hjord. Rikets Signal løftes høyt opp, og vegen er ryddet for de landflyktige som vender hjem. Fårene blir beskyttet mot pågående og ubarmhjertige mennesker, og mot dem som vil skade deres evige velferd. De øde steder i verden blomstrer, for der det for noen få år siden bare var en eller to personer som priste Jehova, er det nå hundrevis, ja, tusenvis! De blindes øyne åpnes, de døves ører opplates, den stummes tunge løses og den lamme kan springe. Disse mirakler finner nå sted i åndelig forstand, men i den nye verden skal de bli virkeliggjort på en helt bokstavelig måte.

 3. Hvilke andre interesser blir passet?

³ Andre av Rikets interesser («gods») blir også skjenket den mest omhyggelige, omtenksomme og grundige oppmerksomhet, for det blir holdt øye med hele oppbygningen av Herrens synlige organisasjon, og svake punkter blir stadig styrket. Selve charteret til Watch Tower Bible & Tract Society ble forandret og brakt i samsvar med tidens krav, og derved ble Selskapet gjort til en mer direkte, levende del av organisasjonen og et kraftig, brukbart redskap. Så er det slike interesser som å organisere og lede alle avdelingskontorene, misjonærhjemmene, Vakttårnets bibelskole Gilead, radiostasjonen, Rikets bondegårder, områder og seksjoner, alle sammenkomstene, kretsene, pionerene, det offentlige vitnearbeidet, bibelstudiene og den teokratiske tjenesteskolen. Det er mange flere av den nye verdens interesser som er «gods» eller «besittelser» som er gitt i tjenerens varetekt.

 4. Hvem alene har fått ansvaret for dette «gods»?

⁴ Ja, dette «gods» er blitt underlagt den salvede levnings myndighet, og levningens lovformelige styrende organ virker gjennom Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Ingen andre i hele verden har fått ansvaret for disse besittelser, eller har fått myndighet til å lede og bestyre disse interesser. Noen lesere kan synes dette er en kraftig uttalelse, men det er sannheten, og den blir uttalt for å beskytte Herrens «andre får», så de kan anerkjenne den «tro og kloke tjener» og vite at «husbonden» har tillit til at tjeneren trofast utfører det som er blitt ham betrodd. Se derfor nå det fremadskridende arbeid som den gjenvendte husbond utfører ved å bruke sitt trofaste folk. Hvis vi ser dette, blir det vår likefremme plikt å samarbeide med denne tjeneren for å få gunst.

HUSBONDENS TILLIT

 5. Hva betyr Herrens tillit for tjeneren?

⁵ Den vidunderlige ordning Herren Jesus Kristus har truffet for å betro sin tjener hele det veldige ansvar på jorden som har med den nye verden å gjøre, går over all menneskelig forstand. Den lykke de føler som har husbondens tillit, er langt større enn menneskelige gleder. Det er den indre bevissthet om å ha Herrens godkjennelse for den lojale og trofaste tjeneste som hittil er utført. Det er oppkvikkende og meget gagnlig for alle å få vite hvorfor Herren har tillit til sitt folk nå ved verdens ende. Når det blir forstått, utgjør det et eksempel som alle bør følge hvis de også vil ha hans tillit.

 6. Hva gjør at han har slik tillit til sin tjener?

⁶ Herren vet at de har holdt fram hans livsens ord, har forkynt «i tide og i utide», ledet hans folk på de rette stier og aldri latt hans ord bli skjøvet i bakgrunnen av menneskelig filosofi, menneskers tradisjoner, tilbedelse av skapninger og denne verdens propaganda. Tjeneren har holdt Guds hensikter og rike høyt, ja, høyere enn alle menneskelige planer, hevet over denne onde slekts hån, bakvaskelse og spott. Gud vil bevare sitt ord, og ingen kan ødelegge det, men hvor han finner glede og behag i dem han kan stole på, de som har hans ånd, som er som ’menn etter Guds hjerte’! (1 Sam. 13: 14) Herren ser av den tjeneste som alt er utført, at hans «tro og kloke tjener» vil være en lojal ordets vokter, ta godt vare på det, behandle det som en dyrebar betrodd skatt, lovprise det, lide for det og til og med dø for det. Han kjenner sine, og har sin tillit vel anbrakt.

 7. a) Har «den tro og kloke tjener» veket tilbake for tjenesten? b) Hvordan er tjeneren «blind»?

⁷ Tjeneren har ikke holdt noe tilbake, men har forkynt hele Guds råd (Ap. gj. 20: 27), enten det nå var å kunngjøre den fredelige, tusenårige regjering eller Harmageddons ødeleggende, forferdelige katastrofe, opphøyelsen av Guds navn eller fordømmelsen av Djevelens verden. (Åpb. 20: 6; 16: 12—16; Esaias 12; Åpb. 18: 4, 5) De har stadig kjempet seg fram mot all overmakt, gjennom ondt rykte og godt rykte. De har tjent mens to verdenskriger raste, uten å stoppe opp, uten å ta seg en pust i bakken. De har gått fremad, stadig fremad, utført sin oppgave og alltid tatt hånd om Rikets interesser. Advarende proklamasjoner mot nasjonene og hele verden er blitt utsendt, og de har ikke vært redd for å tre fram for landets høyeste domstoler for evangeliets skyld, eller stå fram for herskere og mange embetsmenn for å vitne om Riket. Hele tiden har denne «tro tjener»-skare vært sterkt opptatt med den nye verdens interesser. De har vært blinde for alt annet. Ja, blinde for alt annet enn det å gjøre Jehovas vilje og adlyde Kongen! Deres ønske har vært å tjene og behage den nye verdens konge, og ikke mennesker. Dette ene har de gjort. Denne tjenerskare har vært helt igjennom pålitelig. De har ikke latt noen anledninger som kunne brukes til å fremme Rikets interesser, gå fra seg. De har utført sin oppgave helt og fullt. De har ikke bare tatt hånd om husbondens «gods», men de har alltid strevet for å øke det som er dem betrodd. Den nye verdens konge stoler på at hans tjener trofast vil holde fast på dette «gods» nå, og fortsatt vil gjøre det i årene som ligger foran oss. Det er mye som skal gjøres, og ved Jehovas godhet vil det store arbeidet bli utført.

 8. Viser «husbonden» at han har tillit til enkeltpersoner?

⁸ Det er en sannhet og et faktum at Herren har vist at han har tillit til denne «tro og kloke tjener», men hvordan forholder det seg med alle de enkeltpersoner som utgjør den salvede levning og nå også de tusener av rettsindige «andre får»? Uttrykker denne «husbond» sin tilfredshet med og tillit til disse enkeltpersonene, eller er det slik at han bare handler og gjør regning med grupper? Det er ikke tvil om at han dømmer enkeltpersoner, og godkjenner eller forkaster dem. Slike personer virker naturligvis ikke uavhengig av den «tro tjener». Noe av dette individuelle ansvar blir vist av «lignelsen om talentene».

LIGNELSEN OM TALENTENE

9, 10. Hva viser lignelsen om talentene, og når skulle den gå i oppfyllelse?

⁹ Denne lignelsen er nedskrevet i Matteus 25: 14—30, og gjelder Rikets interesser, privilegier og anledninger. Da Herren ga denne og de foregående lignelsene, sa han: ’Himlenes rike er likt.’ Dette betyr ikke at en slik lignelse først blir oppfylt når menigheten kommer inn i himmelen, og han sier heller ikke med disse lignelsene hvordan himmelen er. Nei, han lærer ikke om det. Legg merke til Matteus 25: 1: «Da skal himlenes rike være å ligne med ....» Dette antyder et tidsmoment, og det gjelder den tiden da Herren kommer igjen, men før han ødelegger denne onde verden og begynner den 1000-årige regjering blant menneskene. Det er i «endens tid» (syntéleia). Slik er det og med lignelsen om talentene. Herren skal dra på en lang reise og kaller sine tjenere sammen og overgir dem sitt gods. En får fem talenter, en annen to og den tredje får én, «hver etter som han var dugelig til». Denne dugeligheten er i virkeligheten dybden av deres hengivenhet.

¹⁰ Herren kommer tilbake og holder regnskap, og får vite at tjeneren med de «fem talenter» har økt dem til ti, han med to har økt dem til fire, og den tredje gjemte sin ene talent, og derfor var det akkurat som før med den. De to første tjenerne blir lykkønsket og belønnet. «Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din herres glede!» Dette lærer tydelig at vi for å være pålitelige, trofaste og dyktige tjenere, ikke bare må bevare og holde på det som er blitt oss betrodd, men at vi må forøke det ved fordobling. Alle som vil høre de anerkjennende ordene «Vel gjort» (Matt. 25: 23, Lyder Bruns norske overs.), må vise hengivenhet og yte noe. Herren sa: «Du har vært pålitelig i å bestyre lite, jeg vil sette deg over mye.» (Weymouth) Dette er en regel som Herren handler etter; dette at trofasthet i de minste saker viser, ja, bestemmer om man vil være trofast i store saker. Ved et annet høve sa Jesus: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» (Luk. 16: 10) «Han som er å stole på i den minste sak, er også å stole på i en stor sak.» — Twentieth Century.

11. a) Hvilken teokratisk regel lærer dette oss? b) Hva er Moses et eksempel på? og hvordan kan det praktiseres nå?

¹¹ Det finnes dem som begeistret gir seg i kast med de tilsynelatende store oppgaver, særlig hvis det bringer dem i forgrunnen, men hvordan er det med mindre, ubetydelige oppgaver, slike som kanskje er simplere, som ikke blir sett av andre? Disse ser kanskje så ubetydelige ut at de lett kan overlates til en annen. En tjener viser hvilken grad av trofasthet og pålitelighet han er i besittelse av, ved den omsorg og flid han bruker på slike små oppgaver. Tjeneren må bevise at han er å stole på. Tenk på de Guds tjenere som vant hans fulle godkjennelse. Ta Moses for eksempel, han som var den synlige leder for omtrent to millioner mennesker. Han hadde kolossale plikter, men legg merke til hvor nøyaktig han utførte selv de minste detaljer da tabernaklet og dets inventar ble lagd. Beretningen sier: «Og Moses var virkelig tro i hele hans [Guds] hus som en tjener, til et vitnesbyrd om de ting som senere skulle tales.» (Hebr. 3: 5, Am. stand. overs.) Jehova kunne trygt stole på at Moses ville gjøre alt det Han befalte. Moses viste at han var til å stole på, helt igjennom pålit_elig, og det er sant i dag som den gang at hvis vi ønsker å få Herrens tillit og godkjennelse, og større privilegier, da må vi hver for oss være pålitelige.

12. Hva er det Jehovas grundighet lærer oss?

¹² Skaperen har selv gitt det eksempel som alle hans skapninger bør følge. Legg merke til hvor omhyggelig og fullstendig han har sørget for alt. Landdyrene, fuglene, fiskene, trærne, menneskene — ingenting mangler. Alt levende mettes med det de har velbehag i. (Salme 104) Legg også merke til den omhyggelige forberedelse for den nye verdens herredømme. Herren Jesus er et fullkomment eksempel på en som passet på de minste detaljer. La oss huske at en hvilken som helst tjeneste Herrens «tro og kloke tjener» kaller oss til å gjøre, er viktig, enten den er stor eller liten, kan ses eller ikke. Gjør den som for Herren. Alt slikt arbeid er viktig og ærefullt hvis vi regner det for å være det. Salmisten sa ved et høve: «For én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen [være dørvokter, Am. stand. overs.] i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.» (Salme 84: 11) La oss derfor ikke skulke unna noen tildelte oppgaver. Ta på deg ansvaret, og prøv ikke å komme unna det så lett som mulig, som de gjør som hører denne verden til. La oss heller gå inn for den av hele vårt hjerte og være trofaste.

13, 14. Nevn noen av de Rikets interesser som er betrodd den enkelte. Hva må gjøres med dem?

¹³ For å være trofaste i vår tjeneste må vi bruke våre «talenter», Rikets interesser, så de kommer til å øke. Prøv å fordoble dem. Hvordan kan vi greie det? Av det som allerede er sagt, framgår det hva som er de Rikets interesser som er gitt i «den tro og kloke tjener»s varetekt. Derfor vil det være lett å se hvordan de enkelte kan forvalte disse interessene. Alle Guds tjenere er betrodd en tjeneste for Riket, stor eller liten. Ja, selve den kunnskap vi har om sannheten er en betrodd ting, for vi har fått den av Herren, og Herren kan også ta den fra oss igjen. Vi kan ikke holde oss i sannheten ved hjelp av menneskelige metoder, som ved ren menneskelig viljekraft for eksempel. Nei, det er Guds miskunnhet som gir denne dyrebare kunnskap. Gud skyver de stolte bort, men han viser de saktmodige sin pakt. Når det forholder seg slik, hva gjør da vi med denne interesse? Vokser vi i kunnskap og forstand? Den vokser ved bruken, ikke ved å bli gjemt bort. Så har vi interesser som forkynnelsen med bladene, gjenbesøk hos interesserte mennesker, bibelstudier og annen tjeneste på feltet. Så er det tjenestene i menigheten som må tas hånd om. Hver tjener, hver pioner, og alle de brødre som tjener i Selskapets institusjoner, har «talenter» eller «interesser».

¹⁴ Hvis vår tjeneste er blitt tildelt oss av og gjennom «den tro og kloke tjener», da må den være en tjeneste for Riket, uansett hvor vi befinner oss, for denne tjener er ’herre over alt hans gods’. Utvikler vi da den tjeneste som er gitt i vår varetekt? Gjør vi det hele rent rutinemessig, så å si, uten at det ligger noen begeistring, nidkjærhet, iver og glede bak det? Utfører vi vår tjeneste raskt og beredvillig? Trakt ikke etter å komme i forgrunnen, men la Herren og hans «tro tjener» tildele deg oppgavene. Husk at forfremmelser kommer fra Herren. (Salme 75: 6—8) Vær takknemlig og sett pris på selv den minste tjeneste du kan utføre. En annen teokratisk regel som må huskes, er: «Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves.» (Luk. 12: 48) «For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.» (Matt. 13: 12) Vi må øke det som er blitt oss betrodd.

VEKST

15. a) Hvordan bør hver tjener bruke sine talenter? b) Hva vil en mann gjøre for å øke sin verdslige forretningsvirksomhet, og hva for å øke Kongens virksomhet?

¹⁵ Hvordan får en mann sin verdslige forretning til å vokse? Først vil han gjøre seg godt kjent med det produkt han selger. Han er muligens overbevist om at det vil gjøre en del nytte, og han blir optimistisk og begeistret. Så begynner han å gjøre reklame og sørger for demonstrasjoner, og lærer hvordan han skal imøtegå og behandle motstand og konkurranse. Han skaffer seg gode, pålitelige assistenter, og bruker pengene sine der de vil gi de beste resultater. Han må arbeide hardt, anstrenge seg utrettelig og ha en uendelig tålmodighet hvis han vil oppnå de ønskede resultater. Hvis alt dette blir gjort i verdslig forretningsvirksomhet, for gods som er forgjengelig, hvor mye mer burde vi ikke da gjøre for Rikets virksomhet, som er evig! Du har en personlig interesse i denne nye verden, for venter du kanskje ikke å få leve i den og nyte dens velsignelser? Om så er, så vær en av de tjenere som gir seg selv i tjeneste for den. Utvid din tjeneste. Prøv ikke å vise ’herren over alle interessene’ hvordan han skal greie jobben sin, men bli travelt opptatt med de interesser som er gitt i din varetekt. Hvis bare alle Herrens tjenere ville gå inn for den nye verdens tjeneste med den samme omtanke, planlegging, begeistring, harde arbeid og beredvillighet som de legger i sine egne verdslige affærer, da ville de få 100 prosents vekst. Da ville de begynne å tenke på større og mer omfattende anledninger til tjeneste, og større felter ville åpne seg. At disse interesser blir forsømt, fører ulykke med seg. «Den slave som kjenner sin herres ønsker, men ikke steller til eller setter i verk det han vil, kommer til å bli strengt straffet.» — Luk. 12: 47, En am. overs.

16. Hvordan kan vi forvisse oss om at vi øker de Rikets interesser vi har?

¹⁶ For å bli godkjent av den nye verdens herskere, må vi forøke de interesser vi har, enten de er store eller små. Konsentrer deg derfor om Herrens gjerning, og la ikke dine personlige forretninger eller andre affærer hindre deg i å forvalte Herrens interesser så de vil vokse. Ta på deg ditt ansvar, og vent ikke på at noen andre skal skynde på deg, men gå fram selv. Du er en av Herrens tjenere. Gjør Kongens virksomhet til den viktigste, og sett din egen på annenplassen, eller endog på tredjeplassen. Vær aldri likegyldig, skjødesløs, upålitelig eller sånn at du viker unna for ansvar og plikter. Etterlign i stedet «den tro og kloke tjener», som nå står for all Herrens synlige tjeneste for Riket.

ROS OG GLEDE

17. Hvordan får hans tjener ros og «Herrens glede» nå i tiden?

¹⁷ Det du bør regne som større enn alt annet, er å få den høyeste pris og ros fra alle kongers konge, den Hersker som er utvalgt av den allmektige Jehova. «Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din herres glede!» (Matt. 25: 21) Trofast tjeneste gir lønn, for et større ansvar blir lagt på en slik tjeners skuldrer, og det skjer før den gamle verden blir ødelagt. Disse godkjente tjenere går også inn til sin Herres glede. Den store glede som den nye verdens hersker har, er å gjøre den himmelske Faders gjerning, å se at hans navn, Jehova, blir lovprist i all evighet, og nå ha del i å opphøye det overfor hele verden. Denne glede kjenner ingen grenser. Så har vi ødeleggelsen av denne onde verden, som for alltid skal fjerne dem som gjør det onde. Å, måtte den dag framskyndes! Den kan ikke komme fort nok. Da skal Djevelen, hans demoner, de herrer han har satt i dette mørke, forsvinne. Fylles du ikke av overstrømmende glede bare ved en slik framtidsutsikt? Og mer kommer til å følge.

18. Hvordan kan vi begynne å gå inn til vår Herres glede?

¹⁸ Kan du ikke begynne å gå inn til «din Herres glede»? Jo, det går an, og det i samme grad som du yter trofast tjeneste. Denne glede blir ikke gitt til slappfiskene, til dem som knurrer eller til dem som er late, men bare til dem som stadig er vaktsomme, våkne og som til alle tider prøver å bringe økning. Jo større tjenesten og godkjennelsen er, desto mer går vi inn til gleden. Vi kan gå inn til alle gleder i Rikets tjeneste, som hører Kongen til, og den nære framtid bærer mange flere gleder i sitt skjød. Dette er dagen da alt lykkes for oss. La oss fryde oss og glede oss over at vi nå lever på den. (Salme 118: 23—29) Gled deg i den nye verdens konge. Aldri i menneskets historie har det vært en tid som denne, og aldri skal en slik tid komme igjen. Få del i Kongens tjeneste nå, og få del i Kongens glede. Nå er tiden til å arbeide hardt og så det forslår. Arbeidet er gledelig, og vil fortsette å være det, og det vil gi en økning i talenter (Rikets interesser). Det er gitt dette løfte: «Du skal kunngjøre meg livets veg; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd evindelig.» — Salme 16: 11.

19. Hvilken framtidig lønn venter dem som forøker sine talenter?

¹⁹ Så følger evige velsignelser i den herlige nye verden. «Og [Jehovas] forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.» «For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» (Es. 35: 10 og Åpb. 7: 17) Nå er det ikke tid til å la hendene synke, men til å være travelt opptatt i Rikets tjeneste, opptatt med å forbedre, øke og stadig utvide dine talenter (Rikets interesser). Tiden er kort. Alle dere lojale, trofaste Guds tjenere, gå helt og fullt inn for den tjeneste dere nå har. Større ansvar, som kan kreve all vår styrke, ligger foran oss, men lønnen er også stor. Måtte derfor alle være sindige, årvåkne, energiske! Fiender vil reise seg mot oss, men Jehova vil drive dem tilbake, så vi kan gå fram i hans dyrebare gjerning. Gi akt på «den tro og kloke tjener», og ta saktmodig og takknemlig imot de råd og instrukser som blir gitt. Hold deg vekk fra motstandernes bord. Pass godt på dine nåværende interesser i Riket. Spar deg ikke, men skap større og større vekst. Da vil du merke Herrens godkjennelse og få høre de liflige, gledelige og anerkjennende ord fra Mesteren: «Vel gjort, du gode og tro tjener!» Vår evige eksistens er avhengig av at vi trofast gjør vår plikt.