De fleste foretrekker «en umoralsk praksis»

Da medlemmene av en gresk-ortodoks kirke i Schenectady i New York under en avstemning, hvor 43 stemte for og 13 imot, vedtok å begynne med bingo i kirken, kom sognepresten med innvendinger og sa: «Jeg mener at kirken ikke bør innføre noen form for spill om penger for å overleve.» Han sa derfor opp sin stilling med denne begrunnelsen: «Jeg er ikke i tvil om at lokalet vil være fullpakket når det er bingo. Det er ikke fullpakket under en preken eller når det blir gitt religiøs veiledning. Hvis jeg har en kirke, og det kommer 30 mennesker der under en gudstjeneste og 500 for å spille bingo, kan en spørre: Av hvilken grunn står kirken der? Den er bare en selskapsklubb.»

Avskjedssøknaden fikk erkebiskopen i New York til å sende et strengt formulert brev til det lokale sogneråd. «Vi anbefaler og oppfordrer dere faderlig til å avholde dere fra å innføre bingo i sognet,» stod det i brevet. «Det er en umoralsk praksis.» Hvordan reagerte sognerådet? «Erkebispedømmet har mistet sin dømmekraft. De sier at du ikke skal gjøre det, men kirkene gjør det.» Faktum er at omkring 50 av de 500 gresk-ortodokse menighetene i De forente stater driver med denne ’umoralske praksis’.

Spørsmål fra leserne

● Hvem symboliserte de tre tjenerne i lignelsen om talentene? — Matt. 25: 14—30.

Siden alle de tre tjenerne befinner seg i ’Herrens’ husstand, stod de for alle de som hadde utsikter til å arve det himmelske rike, mennesker med ulike evner og muligheter til å fremme Rikets interesser. Fra pinsedagen i år 33 e. Kr. og fram til den nyere tid ville noen salvede tjenere ha bedre evner, mer energi og større muligheter til å forøke det Herren «eide», og som han hadde overlatt dem. Apostlene og andre som hadde utvidede privilegier, tilhørte den kategori av tjenere som fikk «fem talenter». Andres omstendigheter gjorde at det var forholdsvis begrenset hva de kunne gjøre. Men det ble krevd av alle at de skulle være helhjertet i sin tjeneste, og alle skulle få den samme belønningen.

Det var heller ikke forutbestemt at den tjeneren som fikk en «talent», skulle svikte. Hvis han hadde tjent minst en «talent» til ved hjelp av den ene han hadde, ville han sannsynligvis ha fått den samme belønning ved å ’komme inn til gleden hos sin herre’. Fordi det viste seg at han hadde vært ’dårlig’ og ’lat’, stod han for dem av de som hadde utsikter til å arve Riket, som ble troløse. De mister ikke bare sine privilegier, men også sin belønning.

Mennesker i kristenheten hevder at de er sanne tjenere for Herren, Jesus Kristus, men det de sier og gjør, viser at de ikke tilhører Herrens husstand. De kommer således ikke inn i bildet som framtidige arvinger til det himmelske rike.