Forkynnelse i en lovløs verden
«Fordi lovløsheten tiltar, skal kjærligheten kjølne hos de fleste. Men det er den som har holdt ut inntil enden, som skal bli frelst. Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 12—14, NW.
1. I hvilken utstrekning gjør lovløsheten seg gjeldende i verden i dag? (2. Tim. 3: 1—5)
SER du at lovløsheten tiltar i dag? Mange steder på jorden eksisterer det en overveldende mangel på respekt for lov og orden. Kriminaliteten er sterkt utbredt i de fleste storbyer. Det er ikke lenger trygt å gå på gaten. I de senere årene er mange regjeringer blitt styrtet som følge av revolusjoner, og andre ruster seg til tennene for å beskytte seg mot opprør innenfra og trusler utenfra. Også i den kommunistiske del av verden oppstår det vanskeligheter etter hvert som nasjonalismen går foran den sosialistiske «enheten».
2. Hvordan har lovløshet gjennomsyret mange av kristenhetens sekter?
2 Hva med kristenheten? Som Jesus forutsa angående vår tid, har den tiltagende lovløshet hatt en ødeleggende virkning på mange av kristenhetens sekter. Bibelen, som slår til lyd for at en bør vise den rette respekt for lov og orden, betraktes nå av mange som gammeldags. Utallige kirkesamfunn har gjort felles sak med vår tids utglidningssamfunn. De har sett gjennom fingrene med umoral, homoseksualitet og korrupsjon og har derved frambrakt falske kristne av det slag som ikke skal «arve Guds rike». — Matt. 24: 12, NW; 1. Kor. 6: 9, 10.
3. Hvordan har lovløse personer forsøkt å trenge seg inn i den kristne menighet, og hva sier Jesus om slike mennesker?
3 Lovløse personer har til og med forsøkt å trenge inn i den sanne kristne menighet og har hevdet at løftet om Herrens «gjenkomst» eller nærvær ikke gjelder vår tid. De spotter de eldste og drar i tvil Herrens utnevnelse av den ’tro og kloke tjener’, som skal ta seg av hans rikes interesser på jorden. (2. Pet. 3: 3, 4; Matt. 24: 45—47) I Matteus 7: 15—23 advarer Jesus blant annet mot den slags mennesker: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. . . . [På den dag] skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett [øver lovløshet, NW].»
4. Hvilken egenskap blir vi oppmuntret til å framelske, og hvordan kan vi vise at vi har denne egenskapen?
4 Jesus sa imidlertid om virkelig får-lignende mennesker: «Det er den som har holdt ut inntil enden, som skal bli frelst.» Hvordan kan vi vise at vi har en slik utholdenhet? Det kan vi gjøre ved å ha en andel i oppfyllelsen av det Jesus videre sa: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 13, 14, NW) Det er ved å være utholdende i kunngjøringen av «dette gode budskap om riket» at vi kan oppnå frelse.
5. a) Hvorfor kan det sies at vi ikke er alene om å utføre vårt arbeid? b) Hvilket domsarbeid pågår nå, og hvem er det som utfører det?
5 Vi er ikke alene om å utføre dette arbeid, for i Jesu profeti om «avslutningen på tingenes ordning» sies det videre at «når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet». Fra de usynlige himler leder han et domsarbeid, som går ut på å skille mennesker fra alle folkeslag «som en gjeter skiller sauene fra geitene». Dette atskillelsesarbeid når sitt høydepunkt i og med den ’store trengsel’, da de avvisende «geitene» skal «gå bort til evig straff [avskjærelse, NW]», mens de lydige «sauene» eller fårene blir innbudt til å arve det rike som Faderen har gjort i stand til dem «fra verdens grunnvoll ble lagt». — Matt. 24: 3, 21, NW; 25: 31—46.
6. a) Hvordan viser menneskene at de er enten får eller geiter? b) Hvordan er det ofte blitt vist at engler leder vår tjeneste fra hus til hus?
6 Hvordan viser menneskene at de er enten får eller geiter? De gjør det som følge av det vitnearbeid som blir utført på jorden av kongens åndsavlede «brødre» og deres medarbeidere, et arbeid som blir utført «like til jordens ender». (Apg. 1: 8) Dette har vært en verdensomfattende forkynnelse som hovedsakelig er blitt utført fra hus til hus. En slik virksomhet resulterer i at noen reagerer positivt på åndelige ting slik kongen ga uttrykk for med ordene: «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.» (Matt. 25: 35) Han betrakter det at de tar imot hans «brødre», som ensbetydende med at de tar imot ham. Gjenstridige mennesker, som ikke er interessert i åndelige spørsmål, tar i motsetning til dette ikke imot kongens «brødre». Dette atskillelsesarbeidet er virkelig blitt utført under ledelse av engler. (Matt. 25: 31, 32) Og i forbindelse med dette atskillelsesarbeidet og kunngjøringen av det «gode budskap» har også engler hjulpet til, for hvor ofte har det ikke hendt at en oppriktig person har bedt til Gud om hjelp og like etterpå fått besøk av et av Jehovas vitner! Og hvor ofte har ikke et vitne under uvanlige omstendigheter blitt ledet til å avlegge et besøk i et hjem hvor det har vært stort behov for åndelig hjelp! Når vi er klar over at myriader av himmelske engler støtter oss, bør vi ikke bli slappe med hensyn til å lete etter dem som er verdige til å få høre det «gode budskap», men nidkjært forkynne fra hus til hus.
LA OSS FØLGE DE FØRSTE KRISTNES EKSEMPEL
7. a) Hva er det som viser at de første kristne var ivrig opptatt med å forkynne «offentlig og fra hus til hus»? b) Hvilken annen likhet finner vi mellom de kristne i det første århundre og de kristne i vår tid?
7 De første kristne var ikke inndelt i et presteskap og et lekfolk. De som trodde på Herren Jesus Kristus, var ikke bare passive tilhørere. De var virksomme menn og kvinner som var ivrig opptatt med å forkynne «offentlig og fra hus til hus». (Apg. 20: 20, NW) De ’spredte sin lære over hele Jerusalem’ og forkynte det gode budskap «for alle skapninger under himmelen». (Apg. 5: 28; Kol. 1: 23) De utførte et godt arbeid, for som historikeren E. Arnold sier i sin bok The Early Christians: «Selv de mest ulærde medlemmer av deres samfunn var budbærere som spredte den sannhet som var betrodd dem.» Det må også være slik i dag, for disse ordene av Paulus får sin anvendelse på alle troende kristne: «Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse.» Også i dag er resultatet at mange får høre det «gode budskap», for «deres røst er nådd ut over hele jorden, deres ord til verdens ende». — Rom. 10: 10, 18, vers 10 fra NW.
8. Hvilken sterk kontrast er det mellom kristenhetens religionssamfunn og sann kristendom?
8 Hvor forskjellig er ikke det profetiske budskap som sanne kristne forkynner, fra de formalistiske seremonier vi finner i kristenheten! Historikeren H. G. Wells påpekte denne forskjellen i sitt verk Wells’ verdenshistorie, bind 1, sidene 606, 607:
«Det er nødvendig her igjen å gjøre leseren oppmerksom på den dype forskjell mellom Nikæas fullt utviklede kristendom [i år 325 e. Kr.] og Jesus av Nasarets lære. . . . Hvad det er klart og tydelig er at Jesus av Nasarets lære var en profetisk lære av den nye type som begynte med de hebréiske profeter. . . . Dens eneste organisasjon var en organisasjon av predikanter, og dens hovedfunksjon var prekenen. Men det fjerde århundres fullt ferdige kristendom var . . . i hovedsaken en prestereligion av en type som i tusener av år hadde vært velkjent i verden. . . . den hadde en hurtig voksende organisasjon av diakoner, prester og biskoper.»
Den profetiske lære de sanne kristne har i dag, er det dyrebare gode budskap om det opprettede rike, som først må «forkynnes for alle folkeslag» før enden kommer. — Mark. 13: 10.
9. Hvilken tjeneste fra hus til hus som ble startet i 1919 fortsetter den dag i dag med gode resultater?
9 Forkynnelsen av det «gode budskap» ble ytterligere stimulert da det den 5. september 1919 ble kunngjort på et stevne som ble holdt i Cedar Point i Ohio i USA, at det ville bli utgitt et nytt blad, bladet The Golden Age (Den Gylne Tidsalder). Dette bladet heter nå Awake! (Våkn opp!), og tittelen er basert på Romerne 13: 11. Det ble et redskap i et spesielt arbeid som Selskapet Vakttårnet kunngjorde ved dette stevnet:
«Arbeidet med THE GOLDEN AGE er en hus-til-hus-kampanje som går ut på å forkynne Rikets budskap, kunngjøre hevnens dag fra vår Gud og trøste dem som sørger.»
Like til denne dag fortsetter hus-til-hus-arbeidet med Våkn opp! og også med bladet Vakttårnet å være en av de beste metoder til å nå folk regelmessig med det «gode budskap».
10. Hvilken oppfordring til virksomhet lød i 1922, og hvordan ble den knyttet sammen med forkynnelse fra hus til hus?
10 Jehovas vitners tjeneste fra hus til hus ble ytterligere stimulert ved det andre stevnet som ble holdt i Cedar Point, i 1922, hvor denne minneverdige oppfordringen til virksomhet lød:
«Gå fremad i kampen, inntil de siste rester av Babylon er ødelagt! Forkynn budskapet vidt og bredt! Verden skal vite at Jehova er Gud og at Jesus Kristus er kongers konge og herrers herre. Vi lever nå i verdens mest betydningsfulle tid. Se! Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»
En av stevnedagene var satt av til forkynnelse fra hus til hus, og det ble opplyst at Rikets forkynnere leverte 10 000 bøker. Også i dag gleder forkynnerne seg over å kunne ta del i spesielle arrangementer for forkynnelse fra hus til hus under stevnene.
EN HÆR AV ’GRESSHOPPER’ RYKKER FRAM
11. a) Hva blir skaren av vitner sammenlignet med i Bibelen når det gjelder deres forkynnelse fra hus til hus? b) Hvordan har denne ’gresshoppe’-virksomheten berørt 1) presteskapet? 2) oppriktige mennesker?
11 I løpet av 1920-årene og 1930-årene var denne energiske forkynnelsen fra hus til hus som en gresshoppeplage som hjemsøkte kristenheten. Som det sies i Åpenbaringen 9: 7—10: «Gresshoppene var likesom hester rustet til krig . . . Lyden av vingene deres var som larmen av mange hester og vogner som raser fram til kamp. De hadde haler med brodd som skorpioner.» En «veldig» hær av nidkjære vitner dro gjennom byer og landsbyer i kristenheten og avslørte falske læresetninger og hyklerske religiøse skikker. Dette stakk ofte prestene slik at de ytet aktiv motstand. Hæren av ’gresshopper’ advarte om hevnens dag fra Jehova som vil komme over alle dem som vanærer hans navn, og trøstet oppriktige mennesker med det gode budskap om gjenopprettelsen av et paradis på jorden under Guds overherredømme. — Jes. 61: 2.
12. a) Hvorfor er tiden ikke inne til å ta det med ro nå i de «siste dager»? b) Hvordan kan Joels ord angående hæren av ’gresshopper’ anvendes på Jehovas vitners virksomhet?
12 Nå i de «siste dager» er tiden ikke inne til å ta det med ro. (2. Tim. 3: 1) Som Guds profet Joel sier: «[Jehovas] dag er nær, den kommer.» (Joel 2: 1) Selv om dette kommer til å bli en dag med mulm og mørke og store kvaler for falske gudsdyrkere, kan de som har kjærlighet til Gud, nå glede seg over det åndelige lys som er «utbredt over fjellene som morgenrøde». (Joel 2: 2a, EN) Som en hær av ’gresshopper’ brakte de Rikets budskap fra hus til hus. Guds profet beskriver deres nidkjærhet med disse ordene:
«Et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennom årene, fra slekt til slekt. Foran det fortærer ild, og etter det brenner lue; som Edens hage er landet foran det, og etter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unna det.» (Joel 2: 2b, 3, EN)
Det har i sannhet aldri vært en åndelig hær som har vært lik disse salvede vitner for Jehova! De har marsjert over jorden, avslørt de falske religionssamfunns babyloniske læresetninger og fullstendig lagt deres Edenlignende virkeområde øde, men samtidig brakt trøst til dem som tok imot det «gode budskap». Gjennom Joel sier Jehova Gud om denne hæren av vitner:
«Som helter løper de av sted, som krigsmenn stiger de opp på murene: . . . i husene stiger de opp, gjennom vinduene går de inn som tyver. . . . Og [Jehova] lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er [Jehovas] dag og såre forferdelig — hvem kan utholde den?» (Joel 2: 7—11, EN)
Myriader av himmelske engler har beskyttet disse åndelige ’gresshopper’ når de har besøkt folk fra hus til hus. Vanlige mennesker har med glede lyttet til dem, mens ’Jehovas store og forferdelige dag’ nærmer seg. — Se boken Religion, kapitlene 6 og 7 (på engelsk, 1940); se også artiklene «Religionens undergang» i Vagttaarnet for 15. august, 1. september og 15. september 1939.
13. Hvilke «hester» har i dag tjent som hjelpemidler for hæren av ’gresshopper’, og hvilket storslått vitnesbyrd fra hus til hus har dette resultert i?
13 Profeten Joel så for seg denne hæren av ’gresshopper’ løpe som «hester» som var rede til kamp, og når de løp, lød det som larm av mange vogner. (Joel 2: 4—6) De som kunngjør Riket over hele verden ved å forkynne «fra hus til hus», utgjør i sannhet en stor hær! Johannes sier i sitt syn at tallet på ’rytterne i hæren’ var «tjue tusen ganger ti tusen» — 200 millioner! (Åp. 9: 16—19) Hvilke virkningsfulle hjelpemidler har ikke disse «hestene» vært i kunngjøringen av Jehovas dommer! Hvor godt passer det ikke å sammenligne dem med de milliarder av bibler, bøker og blad som hæren av ’gresshopper’ har distribuert i løpet av disse årene i sin virksomhet fra hus til hus! (Se boken «Da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet», kapittel 17.) Bare i 1978 leverte de sammen med den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, 216 709 937 eksemplarer av bladene Vakttårnet og Våkn opp! i folks hjem. Hæren av ’gresshopper’ avlegger virkelig et stort vitnesbyrd i sin hus-til-hus-forkynnelse.
FORFØLGELSE OVERVINNES
14. Hvordan kan Joel 2: 7 anvendes på det arbeid som Jehovas vitner utfører der hvor deres virksomhet er forbudt?
14 Fiender av sannheten har forsøkt å stoppe denne forkynnelsesvirksomheten. I mange land har nasjonalistiske herskere nedlagt forbud mot dette ’gresshoppe’-arbeid. De har forsøkt å reise en ’mur’ mot forkynnelsen av Riket. Men hæren av ’gresshopper’ har steget opp på disse murene som «krigsmenn». I noen byer hvor arbeidet er forbudt, har interesserte mennesker sluttet seg til vitnene og ledet dem til de hjem hvor de vet det finnes velvillige mennesker. Undertiden avlegger de et vitnesbyrd i ett eller to hjem i ett kvartal og går deretter til et annet kvartal og gjør det samme. Det hender ofte at de bare bruker Bibelen i sitt vitnearbeid. I andre land utfører Jehovas vitner et effektivt arbeid ved uformell forkynnelse og ser fram til den dag da de restriksjoner som er lagt på deres virksomhet, vil bli fjernet, slik at de igjen kan gå fritt fra hus til hus.
15. Hvordan har De forente staters høyesterett støttet vår rett til å forkynne fra hus til hus?
15 Under den annen verdenskrig gjorde prestene i De forente stater hva de kunne for å sette en stopper for Jehovas vitners virksomhet fra hus til hus. De forente staters høyesterett bekreftet imidlertid ved mange anledninger at denne hus-til-hus-forkynnelsen ble støttet av religionsfriheten og tale- og pressefriheten, friheter som grunnloven garanterte. I forbindelse med saken Murdock kontra Commonwealth of Pennsylvania rettet USA’s høyesterett i mai 1943 oppmerksomheten mot det bibelske grunnlaget for Jehovas vitners virksomhet:
«De hevder at de følger Paulus’ eksempel ved å undervise ’offentlig og fra hus til hus’. Apostlenes gjerninger 20: 20 [NW]. Den bibelske befalingen: ’Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!’ oppfatter de bokstavelig. Markus 16: 15. . . . Denne form for evangelisering blir benyttet i dag i stor utstrekning av forskjellige religiøse sekter, hvis kolportører bringer evangeliet til tusenvis av hjem og gjennom personlige besøk forsøker å vinne tilhengere for sin tro. Det er mer enn å forkynne; det er mer enn å distribuere religiøs litteratur. Det er en kombinasjon av begge deler.»
Ja, det har lykkes hæren av ’gresshopper’ og deres medarbeidere å stige opp på de juridiske murer som fiendene har forsøkt å reise mot deres hus-til-hus-arbeid.
«FRA HUS TIL HUS» VERDEN OVER
16. a) Hvordan er englene i virksomhet i ’endens tid’? b) Hvorfor har de «forkynnelses»-metoder som kristenhetens misjonærer har benyttet, ikke vært vellykte?
16 Da Jesus forklarte betydningen av en av sine lignelser, sa han: «Åkeren er verden. . . . Høsten er verdens ende, høstfolkene er englene.» (Matt. 13: 38, 39) Apostelen Johannes så også i et syn hvordan englene skulle være i virksomhet nå i ’endens tid’, og han skrev derfor:
«Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!’ Deretter fulgte en annen engel og ropte: ’Falt, falt er Babylon den store hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin.’» (Åp. 14: 6—8)
Hvordan skulle alle folk på jorden få kjennskap til det evige evangelium eller gode budskap om Guds rikes styre og om det nær forestående fall til den falske religions verdensrike og dets ødeleggelse? Skulle det skje ved de metoder som kristenheten benytter, og som går ut på å dra til såkalte «hedenske» land og bygge skoler, sykehus og hjelpesentrer og leilighetsvis forkynne for de «ris-kristne» som kom til dem? Nei, for slike metoder ville aldri gi vellykte resultater. Det har de da heller ikke gjort, og kristenhetens religionssamfunn, som i århundrenes løp har tatt del i våpensmugling og kolonikriger, har svært dårlig ord på seg i mange av de ikke-kristne land på jorden i dag.
17. Hvilke metoder har Jehovas vitners misjonærer benyttet, og hva har det resultert i?
17 I de senere årene har englene i himmelen ledet en helt annen misjonærtjeneste. Siden 1943 har Jehovas vitner drevet Vakttårnets bibelskole Gilead (som opprinnelig lå i South Lansing i staten New York i USA) utelukkende i den hensikt å undervise misjonærer som kunne sendes ut over hele jorden. Og disse misjonærene er blitt sendt ut for å forkynne «offentlig og fra hus til hus», lede hjemmebibelstudier og samle interesserte mennesker i nye menigheter. Har denne offentlige forkynnelse «fra hus til hus» vært vellykket? Ja, det har den. I 1943 var det 126 329 Jehovas vitner i 54 land og territorier på jorden som tjente i 6310 menigheter. I 1978, 35 år senere, var det 2 182 341 aktive vitner i 205 land, og disse var organisert i 42 255 menigheter.
18. a) Er forkynnelsen fra hus til hus viktig i dag? Begrunn svaret. b) Hvordan bør Jehovas folk betrakte den rolle de spiller i forbindelse med domsarbeidet? c) Hva må vi gjøre for å kunne være sikker på å bli lykkelige til slutt?
18 Ettersom den ’timen da Gud skal holde dom’ hastig nærmer seg, må dette hus-til-hus-arbeid som blir utført av dem av dere som er misjonærer hjemme, og av dem som er misjonærer i utlandet, utføres til det er avsluttet. (Åp. 14: 7) Selv om det er mange mennesker i dag som kanskje viser at de har en geit-lignende innstilling, sitter det fortsatt noen som har en får-lignende innstilling, og venter i ditt distrikt. Når du modig fortsetter din virksomhet fra hus til hus, vil himmelske engler sørge for at du blir ledet til disse ’fårene’. Kongen Kristus Jesus, som er innsatt på tronen, er Dommeren. Vi er bare ydmyke tjenere som har fått det privilegium å spille en rolle i forbindelse med hans domsarbeid, og vi kan gjøre det ved å ’avlegge et grundig vitnesbyrd og undervise offentlig og fra hus til hus’. (Apg. 20: 20, 21, NW) Meget snart vil de lovløse byene i kristenheten og på hele jorden for øvrig være «ødelagt og folketomme». Lykkelige vil da de være som fulgte oppfordringen til å tjene Jehova og sa: «Her er jeg, send meg!» — Jes. 6: 8—11, EN.