Bevar din ulastelighet under forfølgelse
FOR hvert år som går, blir det mer og mer tydelig at denne verdens samfunnsordning er ved å falle sammen. Forbrytelsen tiltar i uhyggelig grad, politiske omveltninger hører til dagens orden, problemene på det ekteskapelige område tiltar, foreldrenes kontroll over de unge blir stadig mindre, og djevelske krigsvåpen som kan utslette hele menneskeheten, blir uteksperimentert og gjort stadig mer effektive.
Alt dette er en nøyaktig oppfyllelse av Bibelens profetier. Det viser at det ikke kan være tvil om at vi lever i de siste årene for denne tingenes ordning. Åpenbaringen 12: 12 sier om vår tid: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Ettersom tiden til denne Guds motstander snart er utløpt, går han «omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke». — 1 Pet. 5: 8.
I denne endens tid retter Satans vrede seg spesielt mot dem som ikke er villig til å underordne seg ham, nemlig mot dem som tilber universets Overherre, Jehova Gud. Disse menneskene nekter å samarbeide med Satan og hans synlige organisasjon i å motstå Gud, og derfor bringer Satan vanskeligheter over dem for å få dem til å inngå kompromiss.
De som er fast besluttet på å stå på Jehova Guds og hans Sønns, Jesu Kristi, side, vil derfor bli gjenstand for forfølgelse som de onde åndemakter står bak. Jesus opplyste de kristne om at de ville bli utsatt for forfølgelse, når de fulgte i hans fotspor. Han sa: «I verden har I trengsel.» (Joh. 16: 33) Hans apostel Paulus sa også: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» — 2 Tim 3: 12.
At denne forfølgelse er urettferdig, framgår tydelig av betydningen av ordet. Å forfølge betyr først og fremst å påføre skade som straff for å holde fast på en oppfatning eller handlemåte som ikke med rette kan betraktes som forbrytersk, for eksempel en viss måte å dyrke Gud på. Apostelen Peter viste at de kristne skulle ’lide når de gjør godt’, og ikke på grunn av en uriktig handlemåte fra deres side. — 1 Pet. 3: 17.
Forfølgelsen kan arte seg på mange forskjellige måter. Noen kristne blir forfulgt ved at deres familie eller venner vender seg mot dem. Andre blir kastet i fengsel. Atter andre blir utsatt for hardt psykisk press, for eksempel såkalt hjernevask. Mange blir utsatt for brutal fysisk mishandling for eksempel ved at de blir tilføyd knyttneveslag, eller de blir truet med våpen og må være uten mat, vann og sanitære bekvemmeligheter. Noen blir til og med slått i hjel på grunn av sin tro. Slik brutal forfølgelse har funnet sted i vår tid i Sovjetunionen, Tyskland, De forente stater og mange andre land.
Hvorfor Gud tillater det
Det er viktig at de som tjener Gud, fullt ut forstår hvorfor den allmektige Jehova tillater at de han elsker, blir forfulgt. Det er ikke tvil om at han kunne forhindre det, men av meget viktige grunner gjør han det ikke.
Gud tar i disse dager ut mennesker som skal utgjøre et folk for hans navn. Disse fører han sammen i en hjord for å bygge opp deres tro, slik av de kan tilbe ham på den rette måten. Gud underviser også sitt folk med tanke på livet i hans nye verden. Han ønsker ikke å ha noen i den nye verden som ikke er lojal mot ham, og derfor vil han nå før enden på denne gamle verden kommer, se hvem som bevarer sin ulastelighet overfor ham og viser seg verdig til å få leve der. Gud ønsker ikke at noen som, ikke er i harmoni med ham, skal forstyrre den vidunderlige freden i det gjenopprettede paradis. Gud sørger ikke for at forfølgelse kommer over dem som sier at de elsker ham, men han tillater at de blir forfulgt for på den måten å sette deres lojalitet på prøve. De som ikke virkelig elsker Gud, vil bli skilt ut fra hans organisasjon. — Matt. 25: 31—33; 2 Kor. 13: 5.
Den viktigste grunnen til at forfølgelse blir tillatt, har imidlertid forbindelse med det spørsmålet Satan reiste angående det universelle overherredømme. Satan reiste tvil med hensyn til hvorvidt menneskene ville bevare sin ulastelighet under prøve. Han utfordret Gud og hevdet at ikke noen mennesker ville forbli trofaste hvis han fikk anledning til å prøve dem. Derfor tillater Gud at menneskene blir prøvd. De som bevarer sin ulastelighet under prøve, viser at Djevelen er en løgner, og at de står på Guds side i stridsspørsmålet og anerkjenner hans rett til å styre universet. — Job, kapitlene 1 og 2.
Det at de som tilhører Guds folk, blir forfulgt, fører ikke bare til at deres ulastelighet blir prøvd, men det tjener også til å styrke dem, for enhver prøve de kristne består, er en seier for dem og styrker deres beslutning om og evne til å motstå prøver i framtiden. Som den kristne apostelen Peter sa: «Stå ham [Djevelen] imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. Men all nådes Gud [skal] . . . etter en kort tids lidelse, . . . dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder.» — 1 Pet. 5: 9, 10.
Hva Satan ønsker
Satan ønsker at de kristne skal inngå kompromiss og på den måten støtte hans side i stridsspømålet. Da han fristet Jesus, sa han: «Alle disse ting vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.» (Matt. 4: 9, NW) Satan visste at hvis Jesus foretok en tilbedelseshandling overfor ham, ville Jesus inngå et kompromiss og støtte hans påstand om at menneskene ikke ville kunne være trofaste hvis de ble satt på prøve.
Hvis en kristen blir arrestert må han ikke bedra seg selv og tro at det viktigste er å få friheten, slik at han kan fortsette å forkynne det gode budskap om Riket, og så inngå et kompromiss for å bli satt på frifot. Ethvert kompromiss vil bryte ned en kristens ulastelighet og kan til slutt føre til hans fall. Hvis et slikt kompromiss består i «en tilbedelseshandling» overfor Satan eller en hvilken som helst del av hans organisasjon, kan en som på den måten har brutt sin ulastelighet overfor Gud, ikke lenger representere Jehovas rikes interesser på jorden. — 2 Mos. 20: 5; Matt. 4: 10.
Noen peker på det at Peter fornektet Kristus, og spør hvordan han så hurtig kunne få tilgivelse for dette. Vi må huske at selv om Peter nektet at han kjente Kristus, tok han ikke del i noen avguderisk handling. Han falt ikke ned for noe bilde, verken i form av en avgud eller noe annet. Han fornektet ikke Gud, men det han gjorde, var en følge av et øyeblikks svakhet, og han angret straks på det. Det ville ha vært annerledes hvis Peter hadde tatt del i en avguderisk tilbedelseshandling. — Matt. 26: 69—75; Joh. 21: 15—17.
Den rette innstilling under forfølgelse
Det er aldri behagelig å bli forfulgt, men hvis de kristne bevarer en rett innstilling, vil de kunne holde ut under forfølgelse og til og med bli styrket ved det de må lide. Peter sa: «Om I enn skulle lide for rettferdighets skyld, er I salige [lykkelige, NW],» og «lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn». — 1 Pet. 3: 14; 4: 16.
Hvorfor bør de kristne være lykkelige når de blir forfulgt? Fordi de vet at de gjør det som er rett, at de bevarer sin ulastelighet, og at de behager Gud og støtter hans side i stridsspørsmålet. Hvordan må ikke Gud og hans trofaste engler glede seg når de ser hvordan ufullkomne mennesker står fast og bevarer sin ulastelighet selv under den hardeste forfølgelse!
Når de første kristne ble forfulgt, var det at de hadde en rett sinnsinnstilling, til stor hjelp for dem. Ved en anledning ble apostlene slått, og de fikk befaling om å holde opp med å tale i Jesu navn. Hvilken innstilling la de da for dagen? Apostlenes gjerninger 5: 41 sier: «Så gikk de da bort fra rådet, glad over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld.»
Ved en annen anledning ble Paulus og Silas kastet i fengsel, i det innerste fangerom, og deres føtter ble satt fast i stokken. Hvilken innstilling la de for dagen? «Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte på dem.» (Ap. gj. 16: 25) Fordi de hadde en rett sinnsinnstilling og var klar over hvorfor de ble forfulgt, kunne de synge lovsanger til Jehova!
Den enkeltes ansvar
En kristen kan ved sin handlemåte påvirke andre. Hvis han inngår et kompromiss, kan det ha en uheldig innflytelse på andre. En som inngår et kompromiss, kunne ikke tenke seg å ta en revolver og skyte en av sine kristne brødre, men det ville i virkeligheten være verre om han ved sin handlemåte fikk en annen til å bryte sin ulastelighet, slik at denne mistet muligheten til å vinne evig liv i Guds nye verden.
Kan en i virkeligheten vinne noe på å inngå et kompromiss? Nei, det kan en ikke, for selv om det kanskje kan lette ens vanskeligheter i øyeblikket, vil det kunne føre til at en forspiller muligheten til å vinne evig liv i Guds gjenopprettede paradis. En som inngår et kompromiss, vil dessuten miste sin sinnsfred, for hans samvittighet vil plage ham, spesielt hvis han har vært årsak til at en annen har fulgt en uriktig handlemåte. Men det som er aller mest alvorlig, er at han ved å velge å være verdens venn gjør seg til Guds fiende. — Jak. 4: 4.
Vi bør se hen til dem blant Jehovas folk som forblir trofaste, som for eksempel de lojale tilsynsmenn i Guds synlige organisasjon. Men selv om en tilsynsmann skulle inngå et kompromiss, bør ikke det få andre kristne til å gi avkall på sin ulastelighet. De bør stå fast, ikke fordi andre gjør det, men fordi de har en ubrytelig kjærlighet til Gud og til det som er rett, akkurat som levittene bevarte sin ulastelighet da andre israelitter laget en gullkalv, og akkurat som Jesu 11 apostler fortsatte i tjenesten for Gud også etter at Judas hadde sviktet. — Heb. 13: 7; 2 Mos. 32: 26; Ap. gj. 1: 13—17.
Hva tilsynsmennene angår, hviler det et større ansvar på dem. Ettersom deres handlemåte kan få innflytelse på mange andre, vil deres blodskyld bli større hvis de blir svake og feiler. Men hvis de bevarer sin trofasthet under prøve, vil de bli «som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen» for sine kristne brødre. — Es. 32: 2.
Hva vi bør gjøre under forfølgelse
Hva bør de kristne gjøre når det kommer forfølgelse, og spesielt når de blir utsatt for brutal fysisk mishandling? De bør først og fremst huske på hvorfor de blir forfulgt. Dernest bør de være på vakt mot å stole altfor mye på sin egen eller andres styrke. Hvis en blir utsatt for fysisk mishandling, kan ens egen fysiske styrke snart ebbe ut.
En kristens sterkeste forsvar er hans kjærlighet til Gud og hans fullstendige tillit til ham. Selv etter at hans fysiske krefter er uttømt, vil han fremdeles ha åndelig styrke hvis han setter sin lit til Jehova. Gud vil gi ham styrke under vanskelige forhold. Salme 46, vers 2 og 3 sier: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke.»
Ha derfor stadig Gud og hans hensikter i tankene. La ditt sinn dvele ved hans Ord selv om både din bibel og all bibelsk litteratur blir tatt fra deg. Se alltid Guds nye verden for deg, og du må framfor alt «be uavlatelig». (1 Tess. 5: 17) Det er absolutt nødvendig å ha kontakt med Gud på den måten, for ellers kan det være at en bare tenker på de vanskeligheter en er utsatt for i øyeblikket, og til slutt gir etter for kjødets tilbøyeligheter. Hvis du har en rett hjertetilstand, vil Jehova hjelpe deg til å holde ut under forfølgelse, for «Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den». — 1 Kor. 10: 13.
Forberedelse før forfølgelse kommer
Det er nødvendig for oss å forberede oss på at vi kan bli utsatt for forfølgelse. Derfor bør vi nå tenke over hvorfor forfølgelse blir tillatt, og hvilken handlemåte vi bør følge hvis vi blir utsatt for forfølgelse, slik at vi kan være åndelig rustet når den tiden kommer.
Vi trenger å bygge opp vår tro, vårt mot og vår ulastelighet hver dag. Vår evne til å holde ut vil stå i forhold til vår tro, og vår tro vil stå i forhold til vår kjærlighet til Gud som igjen vokser med kunnskap. Det er nødvendig med en sterk overbevisning basert på lesning av Bibelen, studium og samvær med andre kristne. Vi må dessuten leve i samsvar med sannheten. Den må bli en del av vårt liv, Vi blir satt på mindre prøver hver dag. Hvis vi består dem, vil vi bli styrket til å utholde de vanskeligere prøver som kan komme senere, men hvis vi nå unnlater å gjøre Guds vilje i vårt daglige liv, vil vi heller ikke kunne bestå vanskeligere prøver senere.
Lær alt du kan om Gud og hans hensikter nå. La denne kunnskapen synke ned i ditt hjerte og prege hele din livsførsel. Husk at de som kjenner Gud best, vil være de som setter størst lit til ham når prøvelsene kommer.
Vi lever nå i den mest kritiske tid i verdens historie, en tid med vanskeligheter og prøvelser for Guds folk. Snart vil Satan Djevelen rette sitt endelige, altomfattende angrep mot dem som tilber Jehova. De kristne vil fullt ut stole på Gud og sette sin lit til ham under den harde forfølgelse som da vil komme, og de vil komme seierrike ut av den. De vil bevare sin ulastelighet, noe som vil være til ære og pris for Gud og føre til deres egen frelse. «Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.» (Sl. 37: 34) For en oppmuntring dette er for dem som bevarer sin ulastelighet trass i hard forfølgelse!