Vi lever i en domstid
På hvilken måte blir menneskeheten dømt i vår tid? På hvilket grunnlag blir dommen avsagt? Hva vil den føre til?
DU ER kanskje ikke klar over det, men du står til doms i en sak som gjelder ditt liv. Alt du gjør, og alt du sier, har betydning for om du vil få en gunstig eller ugunstig dom. Skulle det vise seg å bli en ugunstig dom, kommer fullbyrdelsen av den til å koste deg livet. Det er hverken hemmelig politi, politisk utnevnte dommere eller dommere som er valgt ved folkeavstemning, som skal avsi denne dommen. Jehova Gud, din Skaper og universets overherre, er din dommer.
Hvis du ikke har handlet rett i henhold til hans lover og hensikter, kan du ikke få en gunstig dom ved å ty til bestikkelser, bedrag eller kløktige argumenter. Gud lar seg ikke bestikke, og du har ingen mulighet for å kunne skjule noe for ham. Han kjenner dine innerste tanker. «Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» «Og [Jehova] troner til evig tid, han har reist sin trone til dom, og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.» — Heb. 4: 13; Sl. 9: 8, 9.
Det er ikke nødvendig for deg å stå foran den store Dommer i bokstavelig forstand slik du ville stå foran en jordisk dommer, for å få din dom. Fra sin høye trone i himmelen kan han vende sin oppmerksomhet mot jorden og dømme menneskene der oppefra. «Hans øyne skuer, hans blikk prøver menneskenes barn. [Jehova] prøver den rettferdige [delt rettferdige så vel som den ugudelige, NW]; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.» — Sl. 11: 4, 5.
Domsperioder
Det har vært bestemte perioder i menneskenes historie da Jehova Gud har vendt sin oppmerksomhet mot jorden for å holde dom. De menneskene som han har rettet sin oppmerksomhet mot, er blitt dømt på grunnlag av den handlemåte de har fulgt når det gjelder hans rettferdige prinsipper og hensikter. Det første menneskepar, for eksempel, sto til doms for Gud, men deres dårlige handlemåte førte til at de ble dømt til døden.
De menneskene som levde like før vannflommen på Noahs tid, gjennomgikk en domsperiode som endte da vannflommen feide de fleste av dem bort fra tilværelsen. På grunn av deres ringeakt for Gud og hans hensikter ga han dem en ugunstig dom. «Og ikke sparte den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige.» — 2 Pet. 2: 5.
Det er ingenting i Bibelen som antyder at disse menneskene ble straffet i et brennende helvete eller at de kommer til å bli det. Fra Adams tid og til denne dag har straffen for ondskap vært døden — avskjærelse fra livet — ikke pine i et brennende helvete. «Den lønn som synden gir, er døden.» «[Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» — Rom. 6: 23; Sl. 145: 20.
Etter at Peter har omtalt den verden som ble ødelagt i vannflommen, og byene Sodoma og Gomorra som ble ødelagt ved ild, sier han: «[Jehova vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men å holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag.» (2 Pet. 2: 9, NW) Disse to betydningsfulle domsperiodene var beviser på dette. De onde menneskene i begge periodene ble holdt tilbake eller fikk tillatelse til å eksistere gjennom hele domsperioden inntil den dagen da dommen ble fullbyrdet over dem, mens gudhengivne mennesker som hadde fått en gunstig dom, ble bevart.
Vi kan dra lærdom av disse domsperiodene. De er profetiske bilder på den store domsperioden som vi lever i nå. Jesus selv viste dette da han sa: «Liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager . . . På samme vis — liksom det gikk i Lots dager.» — Luk. 17: 26, 28.
Jehova Gud har opp gjennom tidene tillatt de onde å eksistere og herske på jorden, og dette gjør de fortsatt i den domsperioden vi nå lever i. De som blir dømt som urettferdige, kommer ikke til å overleve enden på denne perioden, mens gudhengivne mennesker vil få overleve. «For de han velsigner, skal arve landet [jorden, NW], men de han forbanner, skal utryddes.» (Sl. 37: 22) De vil bli avskåret fra tilværelsen.
Guds dommer er endelige
Ettersom den høyeste dommer aldri gjør en feil, er det ikke nødvendig for ham å ta noen av de dommer han har avsagt, opp til ny overveielse. Hans dommer er endelige. Det betyr at de menneskene som gikk til grunne i vannflommen på Noahs tid, aldri kommer til å bli oppreist for å stå til doms på nytt. Det samme er tilfelle med menneskene i Sodoma og Gomorra og også med Adam og Eva. De hadde alle sin dommens dag foran den store universets dommer og ble alle dømt til ødeleggelse. De kommer aldri til å få noen tilværelse igjen. Det vil bli på samme måte med dem som Gud kommer til å ødelegge ved utløpet av den domsperioden vi nå lever i.
Den ufeilbare dom Jehova Gud kommer til å felle over de urettferdige i den nåværende domsperiode, vil bli like endelig som den var det for de menneskene han dømte til døden i tidligere domsperioder. De kommer ikke til å stå til doms for ham på nytt etter døden. Løftet i Hebreerne 9: 27 gjelder ikke dem. Det heter der: «Liksom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.» De menneskene det siktes til her, er de som dør som følge av Adams synd ikke mennesker som har fått en ugunstig dom av Gud etter døden og deretter blir ødelagt av ham. De menneskene det snakkes om, kan dø bare en gang på grunn av Adams synd, men under Kristi tusenårige styre kommer de til å bli oppreist og dømt med hensyn til om de er verdige til å få leve videre på grunnlag av den handlemåte de velger å følge når det gjelder Guds prinsipper og hensikter da. — Se Vakttårnet for 15. november 1947, sidene 340—342.
Du befinner deg nå i en domsperiode da det skal avgjøres om du skal få overleve den kommende krig på Guds den Allmektiges store dag, da han vil oppfylle det løfte han ga langt tilbake i tiden, om å ødelegge denne onde verden eller tingenes ordning. Du er i en stilling lik den menneskene som levde i domsperioden før vannflommen, befant seg i. I likhet med, dem har du Guds oppmerksomhet rettet mot deg, og det er din handlemåte overfor hans rikes forkynnere og når det gjelder hans hensikter, som avgjør hvilken dom du kommer til å få. Jesus viste dette i sin store profeti som står nedtegnet i Matteus 25. kapitel. Han sammenlignet der den prosess med å dømme menneskene som nå er i gang, med det at en hyrde skiller fårene fra gjetene.
Fordi den store dommer, Jehova Gud, utvalgte Kristus til å representere seg i dette domsarbeidet, omtaler Jesus seg selv som den som i virkeligheten holder dom. I Johannes 5. kapitel viser han at han hadde fått denne myndighet fra den store dommer, for han sier der: «For Faderen dømmer heller ikke noen, men har gitt Sønnen hele dommen. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.» (Joh. 5: 22, 27) Dette ble forutsagt av profeten Esaias: «Men en kvist skal skyte fram av isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. . . . Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet.» — Es. 11: 1, 3, 4.
Det er altså den dommer som Gud har utnevnt, Jesus Kristus, som i virkeligheten holder dom over menneskeheten nå i den endelige domsperiode for den gamle verden. I sin profeti der han sammenligner seg selv med en hyrde, sier han: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra gjetene. Og han skal stille fårene ved sin høyre side, men gjetene ved den venstre.» — Matt. 25: 31—33.
Begynnelsen på de siste dager
Det går fram av dette skriftstedet at dommen over nasjonene skulle finne sted i de siste dager da Kristus skulle sitte på tronen i Rikets herlighet. Dommen kunne ikke finne sted etter at den verdslige tingenes ordning var blitt ødelagt av himmelske styrker, ettersom Kristus da ikke kunne skille menneskene fra hverandre på samme måte som får blir skilt fra gjeter. Hans innsettelse på tronen som konge ved hans annet nærvær måtte finne sted på en tid da de onde fremdeles eksisterte, en tid før deres ødeleggelse. Dette ble forutsagt i Salme 110, versene en og to, der det sies til Kristus, Davids Herre: «Hersk midt iblant dine fiender!»
Verdensbegivenhetene siden 1914 e. Kr. utgjør det store tegn på Kristi annet nærvær som han ga i Matteus 24. kapitel. Dette årstallet bekreftes også av den omstendighet at hedningenes tid eller de fastsatte tider for folkeslagene som begynte i 607 f. Kr., endte da. Tre og et halvt år senere begynte han domsarbeidet, først med «Guds hus» og deretter med denne verdens nasjoner. Dette svarer til de tre og et halvt år fra Jesus ble salvet til konge og til han gikk inn i templet i Jerusalem og renset det. Når bevisene blir omhyggelig gransket, blir det på en slående måte fastslått at vi lever i de siste dager for denne verden — den domsperiode som ble forutsagt for lang tid tilbake.
Det som avgjør hvorvidt menneskene blir regnet som får eller gjeter, er hvordan de reagerer på den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Guds rike og hvordan de behandler Jehovas tjenere som utfører denne forkynnelsen. Til fåreklassen sier Jesus: «Sannelig sier jeg eder: Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» Og til gjeteklassen sier han: «Sannelig sier jeg eder: Hva I ikke har gjort imot én av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg. Og disse skal gå bort til evig pine [evig straff, UO], men de rettferdige til evig liv.» — Matt. 25: 40, 45, 46.
Hvis du er blant de mennesker som følger den handlemåte de mener er rett og aldri skader andre mennesker, men likevel ignorerer det gode budskap om Guds rike og de krav Gud stiller, kan du ikke vente å få en gunstig dom. Det som teller, er ikke hva du mener er rett, men det Gud mener er rett.
Det at Guds rike er opprettet med Kristus som konge, er det beste budskap som noensinne er blitt kunngjort, for det betyr at Jehova Guds navn snart skal bli renset for den forhånelse som denne verden har kastet over det. Det betyr at enden nærmer seg for en verden som i ondskap har overgått den verden som ble ødelagt i vannflommen. Det betyr at de saktmodige på jorden, gudhengivne mennesker som gleder seg over det gode budskap om Riket, kommer til å arve jorden og oppnå fred og evig liv under denne himmelske regjerings rettferdige styre. Ingen som elsker rettferdighet og som elsker Gud og Kristus, vil ignorere dette gode budskap. De vil i stedet ta imot det med glede og delta i forkynnelsen av det.
En alvorlig tid
Akkurat som den domsperioden som endte i og med vannflommen, førte til at menneskene på den tiden ble utslettet for bestandig, så kommer også enden på den nåværende domsperioden til for alltid å gjøre slutt på tilværelsen for dem som får en ugunstig dom. Den tiden vi lever i, er derfor meget alvorlig.
Foreldre som forkaster det gode budskap om Riket, og som ignorerer Jehova Guds gode prinsipper og vidunderlige hensikter, kan ikke vente at deres små barn skal få overleve fullbyrdelsen av Guds dom. Inntil et barn når den alder da det selv kan holdes ansvarlig for sine handlinger, kommer det inn under prinsippet om familieansvarlighet. Den straff eller velsignelse som Gud tildeler foreldrene, kommer også automatisk over barnet. Dette prinsippet går fram av Esekiel 9: 6, hvor det sies at Gud ga følgende befaling: «Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hugge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på.»
Barna til de menneskene som omkom i vannflommen, som ikke hadde nådd ansvarlig alder, ble ikke bevart i arken sammen med Noah, men ble ødelagt sammen med sine ugudelige foreldre. Det samme var tilfelle når det gjelder byene Sodoma og Gomorra. Hvis det hadde vært ti rettferdige i disse byene, ville byene ha blitt spart. Det er klart at det var mer enn ti barn under ansvarlig alder i de to byene, men begge byene ble ikke desto mindre ødelagt av Gud.
Fordi foreldrenes handlemåte direkte berører deres små barn, har de et stort ansvar. De kan ikke tillate seg å innta en passiv holdning overfor Guds erklærte hensikter. De vil ikke på den måten kunne oppnå at Gud avsier en gunstig dom over dem og deres små barn. Foreldre som legger for dagen kjærlighet til Gud og hans rike på en, aktiv måte, blir stilt i klasse med fårene og kommer til å få det privilegium å bli bevart sammen med sine barn.
Den nåværende domstid er en meget alvorlig tid for mennesker fra alle samfunnslag. Den handlemåte som de enkelte velger å følge når det gjelder Jehova Guds rike og hans hensikter, kan enten føre til evig død eller til at de blir bevart og får komme inn i en rettferdig ny verden.
I løpet av de over 40 årene som er gått siden 1918, da Guds dom begynte med dem som påberopte seg å utgjøre Guds hus, har en stor skare mennesker lyttet med velvilje til forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. De utgjør en ny verdens samfunn som har smidd «sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver». (Es. 2: 1—4) De kan glede seg ved fred selv om de lever i en krigsherjet verden. De kommer i likhet med de seks menneskene som ble bevart gjennom vannflommen sammen med Noah og hans hustru, til å bli bevart, gjennom det kommende Harmageddon-slag, da Guds himmelske styrker gjennom en voldsom katastrofe kommer til å bringe den nåværende domsperiode til en avslutning. — 2 Tess. 1: 6—9; Sef. 3: 8.
Gud har tidligere sett gjennom fingre med at menneskene har vært uvitende om hans bud og hensikter, men han gjør det ikke nå i den nåværende domsperiode. Den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om hans opprettede rike setter ut av betraktning enhver unnskyldning for uvitenhet. Hvis du verdsetter livet, vil du ikke avvise det du nå har lest, som om det ikke skulle ha noen betydning, men bestrebe deg alt du kan, på å lære om Jehovas hensikter og hva han krever av deg for at du skal bli bevart og få komme inn i en rettferdig verden under hans rikes styre. Ved at du handler i samsvar med hans vilje, kommer ikke den prøven som gjelder ditt liv, til å ende med at du får en ugunstig dom, det vil si døden, men med at du får en gunstig dom, nemlig evig liv.