Når kommer Guds rike?
«Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer . . . Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike.» — Dan. 7: 13, 14.
1. Hva har Jehova utstyrt menneskene med, og hvordan har noen gjort bruk av denne sin utrustning?
JEHOVA Gud har skapt menneskene med en hjerne til å tenke med. De kan bruke denne hjernen til å resonnere med. De kan veie andres meninger og treffe personlige avgjørelser om hva som er rett og hva som er galt. Dette betyr at de kan gjøre framskritt ved å lære, og at de også kan kaste vrak på gamle, utslitte oppfatninger som har vist seg å være feilaktige. Det er imidlertid mange som ikke vil gjøre bruk av sin egen hjerne og heller lar andre tenke for seg. Når nye tanker blir framkastet, blir de til å begynne med, og i enkelte tilfelle for alltid, forkastet. Tidlig i det fjortende århundre (e. Kr.) levde menneskene i stor uvitenhet sammenlignet med hvordan det er i våre dager. De stolte helt på sine professorer og teologer, som på sin side igjen stolte på de bekjentgjorte oppdagelser som var gjort av menn som levde før deres tid, oppdagelser som mye til dels var uten grunnlag. Når nye tanker ble framsatt, ble de forkastet av den tids teologer.
2. Hvordan har menneskene reagert til enkelte vitenskapsmenns oppfatninger?
2 I året 1543 utga Kopernikus et verk hvor han motbeviste den gamle oppfatningen at solen og alle stjernene kretset om jorden med dem som midtpunkt, slik det da ble lært ved alle universiteter. Hans teori ble forkastet på tross av at han hadde rett. Galilei beviste at Aristoteles hadde tatt sørgelig feil på en rekke punkter, men han kom ingen vei med det. Hans arbeider vekket anstøt hos dem som bygde sin tro på Aristoteles, teologene innbefattet, og til tross for at Galilei hadde rett, ble han stevnet for inkvisisjonen, og noen av hans teorier ble fordømt av kirkens myndigheter. Han ble deretter dømt til fengsling og var under bevoktning like til sin død. Menneskene fulgte i ledernes fotspor, og både de og folk før deres tid levde og døde, og hele tiden forkastet de godtgjorte arbeider og klynget seg til gamle, utslitte oppfatninger.
3, 4. Hvordan bruker mange mennesker sin hjerne i dag, og hvilke forhold rår i nasjonene?
3 Det kan høres merkverdig ut, men vi lever under lignende forhold i dag. Mange mennesker bruker ikke sitt eget hode, men lar andre tenke for seg. Når de blir gjort kjent med et fornuftig resonnement som motbeviser en alminnelig antatt forestilling eller noe de har lært av en eller annen, forkaster de det. De lever og dør og fortsetter å klamre seg til det som er galt.
4 Når vi i dag bruker øynene, kan vi tydelig se hvordan det er fatt med menneskene i sin alminnelighet. I alle nasjoner er det tegn på frykt, uro og et higende ønske om å få leve i fredelige omgivelser. I kristenheten lærer folk fra barnsben av om et rike som skal komme, en bedre styreform, ja, Guds rike. Verdens ende er blitt forutsagt på mange måter for flere generasjoner siden. Forskjellige mennesker som agerte profeter, proklamerte at verdens ende snart skulle komme, og mange mennesker forlot sine hjem for å søke beskyttelse.
5. Hvordan er menneskenes holdning overfor Guds rike i sin alminnelighet?
5 Den vanlige holdning og forståelse når det gjelder Guds rike er sannelig meget forvirrende. Det er noe svevende over det hele. De vet om et «rike», men det er ofte også alt. Med Guds rike er det for eksempel enkelte som mener at de skal komme til himmelen og oppleve det på den måten. Noen mener at menneskene skal opprette Riket på jorden, og mange venter at verden skal bli omvendt til evangeliet, og at Guds rike deretter vil bli opprettet. Atter andre holder på at Kristus skal vise seg i synlig skikkelse og opprette Guds rike på jorden. Men likevel tror de selvsamme mennesker at de skal komme til himmelen. Det er til og med dem som tror at Guds rike er inne i menneskelige skapninger. Det er i sannhet et forvirret og uklart bilde — hvert menneske har sin egen mening. De kan leve og dø med sine egne oppfatninger, men det vil ikke dermed si at de får rett. Det betyr ikke at Riket ikke eksisterer, heller ikke at det aldri kommer til å være noe Guds rike.
6. Hvilket eksempel blir fortalt for å vise hvordan meningsforskjell kan arte seg, og hvordan kan en sak bli avgjort?
6 For å bruke et eksempel: Du kan være tilhører ved en rettssak og høre flere vitners utsagn i forbindelse med en ulykke. En sier at han så den forulykkede damen gå på bussen. En annen sier at han også så på at damen ble forulykket, men hun var ikke i ferd med å gå på bussen — hun gikk av. Et tredje vitne sverger på at han så det hele, og at ingen dame gikk på eller av noen buss — det gjaldt ikke engang noen dame i det hele tatt, men en gammel mann. Alle påstår at de så ulykken, men hver og én gir et forskjellig bilde av den. Ikke desto mindre er det uriktig å slutte seg til at ulykken ikke har forekommet bare fordi bildet er forvirrende. Ulykken skjedde. Det er visse ting som tyder på at den fant sted. Vedkommende har pådratt seg skader. Vanskeligheten ligger tydeligvis i de forskjellige individers tolkning av begivenheten. Men hvordan kan uoverensstemmelsene bli løst? Jo, ved at alt bevismateriale blir gransket, og ved at det blir drevet en etterforskning som fører til en logisk konklusjon. Det må være noen som tar feil, kanskje alle vitnene avgir unøyaktig forklaring, men dette står det til dommeren å finne ut. Han er i stand til å gjøre det.
7, 8. a) Hva betyr det forvirrede bilde i forbindelse med Guds rike, og hvordan kan vi avgjøre dette? b) Hvilke spørsmål blir her rettet til alle mennesker?
7 Slik er det også med Guds rike. Kristenhetens bilde av det er forvirrende. Men betyr det at det ikke finnes noe som heter Riket? Behøver det forvirrede bilde som kristenhetens talsmenn tegner, å bety at Guds Ord, Bibelen, ikke er sant, eller at Guds rike ikke har innfunnet seg? Nei! Det er noen som tar feil, kanskje alle kristenhetens talsmenn, men du må være dommeren. Du kan greie det. Og hvordan? Jo, ved å undersøke de forskjellige påstander; ved å veie bevismaterialet med et sunt syn på saken; ved å gå til opplysningens kilde, Bibelen, og derved komme til en nøyaktig, logisk slutning.
8 Når vi så vender oss til Bibelen, finner vi at mange mennesker ber Herrens bønn uten den rette forståelse. Og hvordan er det med deg? Ber du med forståelse? Er du kjøpmann, eller kanskje gårdbruker eller statsmann, hører du til de styrende eller er du en arbeider? Hva din stilling i livet enn kan være, vil vi spørre: Hva mener du Guds rike er? Når skal det komme? Hva er Guds hensikt i forbindelse med det? Hva venter du deg av Riket? Hvordan passer du inn i Guds hensikt med hensyn til hans rike? Hvilken forståelse har du av det hele?
9. a) Hva var Guds opprinnelige hensikt med å skape mennesket? Hva inntraff, og hvilket tiltak traff Gud for menneskenes framtidige forhold? b) Hvem var den «ætt» som skulle komme, og hvordan vet vi det?
9 Hvis vi undersøker Bibelen, ser vi at mennesket ble skapt og satt i Edens hage. Det var Guds hensikt at det skulle leve under fullkomne forhold, for bestandig. Imidlertid syndet mennesket, og som et resultat av dette kom døden over alle mennesker, og alle blir født i synd. (Sl. 51: 7; Rom. 5: 12) Det var Guds hensikt at menneskeslekten skulle bli gjenløst fra denne tilstand. Men hvordan skulle han besørge dette gjort? Jo, gjennom ordningen med Riket. Og slik har det seg at Gud i 1 Mosebok 3: 15 taler om dette riket og forutsier at en «ætt» skal komme og utrette dette og bringe fred til hele menneskeheten. Den blir også omtalt i 1 Mosebok 12: 3, 7, der det heter: «Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes. Da åpenbarte [Jehova] seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land.» Den omtalte «ætt» ble senere identifisert i Romerne 1: 1, 3 og Galaterne 3: 16 (NW) som Kristus Jesus, «som etter kjødet utgikk fra Davids ætt». Denne Guds Sønn ofret i lydighet sitt liv i kjødet og ble oppreist i ånden.
10. Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med Kristi oppstandelse er det mange som ikke skjønner? Hva antyder disse kjensgjerninger?
10 Det går klart fram av Bibelen at Kristus ble oppreist i ånden. La det her med hensyn til Kristi oppstandelse være nok å si at det rår mange motstridende meninger om den. Mange peker på at han ved forskjellige anledninger viste seg i synlig skikkelse. Men de selvsamme mennesker skjønner ikke at han ikke ville hatt noe behov for å materialisere et legeme hvis han virkelig var oppreist i kjødet. Legg merke til den beretning som sier at «åtte dager senere var hans disipler atter innendørs, og Tomas med dem. Jesus kom, enda dørene var låste, og han sto midt iblant dem». (Joh. 20: 26, NW) Si oss, om du kan, hvordan Jesus kunne komme gjennom, låste dører hvis han var blitt gjenreist i kjødet. Når han viste seg i et rom etter å ha gått gjennom lukkede, låste dører, så tyder det på at han var en ånd og at han bare kledte sin åndeskikkelse med et kjødelig legeme i den hensikt å vise sine disipler at han var levende.
11. a) Var det noe nytt å materialisere seg slik? Hva ville ha vært tilfelle hvis han var blitt oppreist i kjødet? b) Hvilket vitnesbyrd fra apostlene viser hva slags oppstandelse Kristus må ha hatt?
11 Dette var ikke noe nytt. Det hadde forekommet før at engler hadde materialisert seg, men vi omtaler dem ikke som menneskeskapninger ved slike anledninger, men som åndeskapninger. (1 Mos. 19: 1—11; 32: 1, 2; Joh. 20: 12) Det må være slik, for hvilket kjød var det ellers Jesus ofret? Hvis han var blitt oppreist i kjødet, ville det ikke ha blitt ofret noe kjød. Husk at Kristus da han ofret sitt kjød, skaffet til veie gjenløsningen for menneskslekten. Men hvordan skulle denne gjenløsningen kunne gagne hvis Kristus tok sitt liv tilbake, og hvis han nå var i kjødelig skikkelse? 1 Peter 3: 18 (NW) opplyser oss midlertid om at han ble oppreist i ånden. Det står der: «Ja, Kristus selv døde en gang for alle i anledning av synder, en rettferdig person for urettferdige, forat han, kunne føre dere til Gud, han, som ble drept i kjødet, men gjort levende i ånden.» Dessuten, sier 1 Korintierne 15: 50 (NW) at «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike». Ingen høyere lærdom eller filosofi fra våre religiøse kritikeres side kan bortforklare fra Guds Ord slike enkle sannheter ’som selv’ et barn kan forstå.
12. Hva blir vi gjort oppmerksom på i Johannes 6: 48—51?
12 I Johannes 6: 48—51 (NW) får vi dertil vite Jesu egne ord om saken. Han sa: «Det brød jeg skal gi, er mitt kjød til gagn for verdens liv,» og, «hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig.» Her befaler Jesus sine etterfølgere å spise hans kjød — men hvordan kan de spise hans kjød hvis han ikke ofret det? Han ofret det virkelig. Det er derfor klart at han ble oppreist i ånden.
Noen innvendinger
13. Hvilken innvending kommer noen med, og hvordan har den imøtegått?
13 Men hva skal alt dette bety? Jo, det betyr at Kristi oppstandelse var en oppstandelse i ånden, og derfor må også hans annet komme på samme måte være i ånden. Her vil kanskje noen protestere og henvise til Apostlenes gjerninger 1: 11 (NW) hvor det står: «Galiléiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.» Legg merke til at beretningen sier at han skulle komme tilbake på samme måte. Jesus ble borte for deres øyne. De sto der og så opp mot himmelen og kunne ikke se ham mer. Han var vekk, og enda ble de stående der og se. Da sa englene: ’Nå, hva ser dere etter? Denne samme Jesus, slik dere har sett ham fare til himmelen, skal han komme tilbake på samme måte.’ De sa ikke at han skulle komme tilbake i samme skikkelse. De snakket ikke om Jesu skikkelse, men om hans måte å fare på. Han fór avsted stille og rolig og ubemerket av verden. Verden så ikke hans himmelfart, og nettopp på denne måten skulle han komme tilbake.
14. a) Hva er forklaringen til Åpenbaringen 1: 7, der det står at de som har «gjennomstunget» ham, skal se ham? b) Hvordan kan man «se» Kristus nå, og med hvilke andre skriftsteder harmonerer den slutningen?
14 Men det er andre som protesterer og henviser til Åpenbaringen 1: 7 (NW), der det står: «Se! han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham; og alle jordens stammer skal slå seg selv i sorg på grunn av ham.» Blir det ikke her sagt at de skal se ham? Når vi gransker dette skriftstedet må vi innrømme at det er billedlig. Det står for eksempel at de religionsdyrkere som gjennomstang ham, også skal se ham komme. Denne «gjennomstingingen» kan selvfølgelig ikke bli gjort av de omtalte religionsdyrkerne som lenge har vært døde og begravet, og derfor kan den heller ikke bli gjort direkte mot Kristus. Matteus 25: 40 (NW) viser oss hvordan denne gjennomstingingen kan bli og blir gjort mot Kristus, for det står der: «I den grad dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.» De svarte at de aldri hadde sett Kristus eller at de aldri hadde funnet hans brødre i en slik tilstand han der skildret. Saken er at de gjorde det som om det skulle være mot ham, og de «gjennomstang» ham derfor ved å forfølge hans etterfølgere eller mishandle dem på andre måter. Den gjennomstingingen som blir nevnt i Åpenbaringen 1: 7 er altså billedlig. Derfor kan heller ikke det at de skal «se» ham, bety at de bokstavelig skal se Kristus med sine naturlige øyne. De ser med forstandens øyne. Efeserne 1: 18 (NW) sier: «Deres hjertes øyne er blitt opplyste, for at dere kan vite hva det er for et håp han kalte dere til.» De kan derfor danne seg et bilde av eller se Kristi, nærvær med forstandens øyne. Dette harmonerer med Johannes 14: 19 (NW) som sier: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke mer, men dere skal se meg.» Hvis det var meningen at han skulle komme synlig med skyene, hva kunne da hindre verden fra å se ham? Alle ville da se ham. Likevel sa han at verden ikke skulle se ham mer, mens de som fulgte ham og tjente ham på jorden, skulle se ham. Kjensgjerningene viser at slik var det. Altså må «hvert øye» som skulle se ham, peke hen på dem som skulle bli gjort oppmerksom på hans nærvær på en usynlig måte ved at Bibelens profetier i forbindelse med hans nærvær blir oppfylt.
15. a) Hva har Kristi oppstandelse og annet nærvær med Guds rike å gjøre? b) Hvordan kaster Filippenserne 2: 5—11 lys over saken?
15 Men hva har hans oppstandelse og annet komme eller nærvær å gjøre med Guds rike? Alt — for apostlene forbinder Kristi annet komme med Riket og verdens ende. Ifølge beretningen i Matteus 24: 3 (NW) spurte de: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Han forsikret dem om at han skulle komme igjen, og det er tydelig at han skulle komme i ånden. Hvis så hans nærvær finner sted ved den tid Riket blir opprettet, må det bety at heller ikke Riket skulle være synlig for menneskene. Det er i sannhet ikke noe behov for at han skal komme igjen i kjødet. Hans kjød har fullført sin hensikt. Han har ofret sitt kjød og trenger ikke å ydmyke seg selv en gang til, for han er nå opphøyd til himmelsk herlighet, som Filippenserne 2: 5—11 (NW) viser: «Da han fant seg av samme natur som et menneske, ydmykte han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel. Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling og i sin godhet ga ham det navn som er over ethvert annet navn.» Etter som han nå er opphøyd, hvordan kan han da være i kjødet og samtidig være høyere enn englene, ja, høyere enn han var før han kom ned fra himmelen til jorden? Etter som englene er ånder, og alle medgir at de er det, da må avgjort Kristus, Jesus være en ånd.
På utkik etter et synlig «tegn»
16. Hvilke forhold levde jødene under på Jesu tid? Hvordan forsto de Daniels profeti med hensyn til «tegnet»?
16 Etter som du regner deg for å være kristen, baserer du din tilbedelse på Bibelen, ikke sant? Da vil du være interessert i hva som fant sted da Jesus kom til jorden i kjødet. Dette spiller en viktig rolle i forbindelse med det vi her drøfter. La oss ta et kort overblikk over hva som hendte. Nasjonen Israel eksisterte på den tiden, men under Romerrikets åk. De hadde fremdeles sin form for tilbedelse, holdt fremdeles på med å ofre og hadde det som vi nå kaller de hebraiske skrifter, eller som vanligvis blir kalt «Det gamle testamente». De leste utvilsomt om Messias’ komme og henviste til skriftstedet Daniel 7: 13, 14, som lyder slik: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer . . . Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike.» Legg nå merke til følgende: De trodde at dette «tegnet» i himlene skulle være Menneskesønnens komme med skyene og at det skulle betegne Messias’ første nærvær på jorden. De var imidlertid på utkik etter et synlig tegn, et synlig tegn etter deres egen fortolkning. Derfor tolket de Daniels profeti galt, for den gjelder i virkeligheten Kristi annet komme eller nærvær.
17. Hvordan avslørte Jesu vitnesbyrd deres misforståelse? Hva var de ute av stand til å gjøre på grunn av sin holdning?
17 At det var slik de tenkte, framgår av beretningen i Matteus 16: 1—4 (NW): «Her kom fariseerne og sadduseerne bort til ham, og for å friste ham, ba de ham om å vise dem et tegn fra himmelen. Som svar sa han til dem: ’Når aftenen faller på, pleier dere å si: «Det kommer til å bli pent vær, for himmelen er ildrød»; og om morgenen: «Det kommer til å bli vinterlig, regnfullt vær i dag, for himmelen er ildrød, men ser dyster ut.» Dere vet hvordan dere skal tolke himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tolke. En ond og utuktig generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men noe tegn skal ikke gis den, uten Jonas’ tegn.’» Ja, han var til stede, han var i deres midte og utførte mange undergjerninger som alle beviste at han var den som skulle komme, og likevel dro de ikke kjensel på ham, men fortsatte med å speide etter et spesielt tegn som tiden enda ikke var moden for, alt sammen bare fordi de fortolket profetien feilaktig. Jesus sa derfor til dem: «Dere vet hvordan dere skal tolke himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tolke.» Det er ikke til å undre seg over at han videre sa til jødene: «Uten at dere ser tegn og under vil dere slett ikke tro.» — Joh. 4: 48, NW.
18. Hvilket budskap forkynte Jesus og hans etterfølgere? Hvorfor var det riktig, og på hvilken måte sa Jesus at Guds rike skulle komme?
18 Til tross for at de ikke ville høre, dro Jesus og hans etterfølgere fra sted til sted og forkynte: «Himlenes rike er kommet nær.» Var ikke dette et merkelig budskap — «Himlenes rike er kommet nær»? Jo, det forekom dem virkelig merkverdig, men det var riktig, og hvordan det? Jo, den kongelige representant var nærværende, han var midt iblant dem, og i denne forstand ’var himlenes rike kommet nær’. Vi har Jesu egne ord som bekreftelse på at det forholder seg slik: «Guds rike kommer ikke på en slående, iøynefallende måte, heller ikke kommer folk til å si: ’Se her!’ eller ’Der!’ For se! Guds rike er midt iblant dere.» (Luk. 17: 20, 21, NW) Guds rike skulle altså ikke komme med et ytre, synlig tegn, slik mange ventet seg det, altså på en «slående, iøynefallende måte». Nei, Jesus var til stede og han forkynte med rette at Riket var kommet nær i og med at dets Konge var det.
19. a) Fulgte hele folket Jesus da de så hans gjerninger? b) Hvilken historisk beretning bekrefter Jesu gjerninger?
19 Jesus dro opp og ned i landet og utførte mange mirakler, leget de syke, helbredet de lamme og gjorde mange undergjerninger. (Matt. 12: 13, 22; 14: 14; Luk. 14: 1—4) Man skulle tro at menneskene alle som én hadde hyllet ham. Det var mange som gjorde det, men andre forkastet ham. (Matt. 12: 14, 15; Mark. 11: 18; Joh. 7: 19) Til og med historikerne skrev om denne mannen som utførte gjerninger utenom det vanlige. Josefus beretter: «Nå levde på denne tiden Jesus, en vis mann, hvis det er tillatt å kalle ham en mann, for han var en gjører av undergjerninger, en lærer for mennesker av det slag som mottar sannheten med glede. Han trakk til seg både mange av jødene og mange av hedningene. Han var Kristus. Og da Pilatus, etter forslag av de fremste blant oss, hadde fordømt ham til korset, ble han ikke forlatt av dem som elsket ham til å begynne med, for han viste seg for dem i live igjen den tredje dagen, nettopp som de guddommelige profeter hadde forutsagt disse og ti tusen andre vidunderlige ting om ham.» (Sitert fra The Works of Flavius Josephus (Whiston), Bind II, «Antiquities of the Jews,» bok XVIII, kapitel III, side 45.) Tenk på det! Han var midt iblant dem, han var hos dem som Guds representant, og enda forkastet de ham, som det står i Johannes 19: 14, 15 (NW): «Og han [Pilatus] sa til jødene: ’Se! deres konge!’ Men de ropte: ’Ta ham vekk! Ta ham vekk! Pelfest ham!’ Pilatus sa da til dem: ’Skal jeg pelfeste deres konge?’ Yppersteprestene svarte: ’Vi har ingen annen konge enn keiseren.’»
20. a) Hvilket «tegn» fikk den opprørske nasjon, men hvilket tegn fikk de ikke? b) Hvilket skriftsted antyder at ikke alle på den tiden speidet etter et himmelsk tegn?
20 De speidet halsstarrig etter et tegn. De fikk det også, men enda trodde de ikke. Hva var tegnet? Det var «Jonas’ tegn», det vil si, Jesu død og oppstandelse, akkurat som han hadde sagt dem på forhånd: ’Men noe tegn skal ikke gis denne utuktige generasjon, uten Jonas’ tegn.’ På grunn av sin opprørskhet led de ødeleggelse, men de fikk aldri se det synlige tegn på himmelen som de var på utkik etter. Selv mange av disiplene, som vandret med Jesus og var nær knyttet til ham, forlot ham før hans tjeneste var slutt. «Av denne grunn gikk mange av hans disipler vekk til de ting som lå bak, og ville ikke lenger vandre med ham.» (Joh. 6: 66, NW) Det var imidlertid mange som anerkjente ham og ikke speidet etter et synlig himmelsk tegn da, for beretningen sier i Johannes 7: 31 (NW): «Likevel kom mange av folkemengden til tro på ham, og de begynte å si: ’Når Kristus kommer, vil han ikke utføre flere tegn enn denne mann har utført, vil han vel?» Nei, visselig ikke! De fattet at han var den som skulle komme.
21, 22. a) Hvilken holdning inntok folk i sin alminnelighet etter Kristi oppstandelse? b) Hvilke spørsmål må hver enkelt besvare?
21 Ikke engang etter hans oppstandelse ville den dalevende slekt tro, for en rekke år senere skrev apostelen i 1 Korintierne 1: 22, 23 (NW) og viste at de fremdeles speidet etter et synlig tegn: «For jødene ber om tegn, og grekerne søker visdom, men vi forkynner Kristus pelfestet, for jødene en årsak til fall og for folkeslagene en dårskap.» De hadde beviset. De hadde kjensgjerningene. De kunne ha akseptert Jesus, men de ville ikke. De levde og døde i sin forvirrede tilstand og sin mangel på forståelse av Guds rike, og var stadig på utkik etter et synlig tegn på himmelen og overså det første nærvær til Kristus Jesus, Guds kongelige representant.
22 Hva venter du på bakgrunn av dette å få se for å kunne tro at Guds rike er opprettet? Etter som det nå er opprettet, hva må til for å overbevise deg? Venter du å få se et mirakel av et eller annet slag, for eksempel et synlig tegn på himmelen? Det er mange påstander om Guds rike. Hvilken er den rette? Du må overveie bevismaterialet og fungere som dommer. Du har rett til å bli overbevist, men det er dårskap å forkaste sannheten. Det vil straffe seg!
23. Hva har Gud åpenbart for sitt folk med hensyn til Satan hensikter?
23 Gud visste at Satan, den onde, ville prøve å lede menneskenes oppmerksomhet bort fra Guds rike når det var opprettet. Det var slik det var da Satan ble kastet ut fra himmelen og ned til jorden. Han var full av vrede. Han styrtet nasjonene ut i den første verdenskrig. Han ønsket å avlede menneskenes oppmerksomhet fra den betydningsfulle begivenhet som da fant sted, og han gikk til verks på de mest bedragerske måter. Men han måtte være rask — og hvorfor? Lytt til den inspirerte beretning i Åpenbaringen 12: 9, 12 (NW): «Så ble den store drage styrtet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; . . . Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere i stor vrede, for han vet; at han har en kort tidsperiode.»
24. Hva er betydningen av ordet «villeder», og hvordan kaster dette ytterligere lys over saken? Hvorfor er dette en tid med frykt?
24 Ja, den onde motstander vet at han nå bare har en kort tidsperiode, og han gjør alt som står i hans makt for å hindre jordens innbyggere i å anerkjenne ordningen med Guds rike. La du merke til at den guddommelige beretning sier at han «villeder hele den bebodde jord»? Ordet «villeder» innebærer tanken av å bedra eller å lede på avveier. Hvem kan nekte for at «hele den bebodde jord» har kommet på avveier og har blitt bedratt slik at den nå har en uriktig forståelse med hensyn til Guds rike? Men akkurat som Gud forutsa dette, forutsa han også de forholdene som skulle råde på jorden på denne tiden. Hans Sønn Jesus uttalte følgende mens han var på jorden: «Det skal også være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det brusende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes.» — Luk. 21: 25, 26, NW.
25. Hva må folk være på vakt mot i dag, og hvorfor er ikke det «tegn» som Lukas 21 taler om, bokstavelig?
25 Denne profetien peker hen på endens tid for verden, som vi nå befinner oss i, og den stemmer overens med ovenstående sitat fra Åpenbaringen. Kommer du så til å speide etter et synlig tegn på himmelen slik de opprørske jøder på Jesu tid gjorde? Speider du etter at slike ting som står nevnt i Lukas, kapitel 21, bokstavelig talt skal hende i himlene? Vær forsiktig. Gå varsomt fram, for det kan tenkes at du er på utkik etter et synlig tegn på himmelen og overser det virkelige og betydningsfulle tegn du har foran deg. Jesu profeti som ble nedtegnet av Lukas, sier at nasjonene eller folkeslagene skulle være besatt av angst, at de ikke skulle se noen utvei, og videre at menneskene skulle bli avmektige av frykt. Men hva skulle grunnen være til alt dette? Beretningen sier: «På grunn av det brusende hav og dets opprør,» og på grunn av de ting som menneskene venter skal komme over den bebodde jord. «Havet» representerer de mange millioner som er vaklende og fremmede for Gud. De befinner seg i en slik tilstand fordi de ikke anerkjenner Guds Ord og derfor lar seg oppskake av forholdene i verden. De er i frykt, i mørke.
26. Beskriv de forhold som rår på jorden i dag. Hva beviser disse kjensgjerninger?
26 Menneskene har ikke lenger hell og lykke med seg, og dette fører til nød og fortvilelse. Menneskenes styre står Guds rike imot, og derfor kan man se at deres styre er virkningsløst, maktesløst. Det er preget av ondskap, uredelighet, totalitære metoder og korrupsjon i alle former. De forskjellige menneskelige regjeringer og planer er ille medfarne og i mørke, og etter som menneskene ikke kan gjøre noe ved det, er de besatt av frykt. Folk har eksperimentert og alltid lidd nederlag i de forløpne seks tusen år. Men fremdeles klamrer menneskehetens masser seg til det skimt av lys de ser i de såkalte Forente Nasjoner, og nå kan vi i det fjerne høre duren av røster som taler for noe bedre, nemlig en verdensregjering. Mange skriker nå opp om at FN er en trussel mot friheten i verden! Dette er derfor i seg selv bevis for at menneskenes anstrengelser hittil har vært mislykkede, og det forholder seg nøyaktig som Jesus sa — menneskene blir avmektige av frykt, og ser ikke «noen utvei på grunn av det brusende hav [vaklende folk som er fremmede for Gud] og dets opprør». Du ser for deg de kjensgjerninger som inntreffer som en oppfyllelse av profetien om at det menneskelagde styre skulle rystes og falle sammen som ved et jordskjelv. — Heb. 12: 26—29; Sak. 14: 3—5.
Folkeslagene blir «samlet» og menneskene «skilt»
27. a) Hva annet skulle ifølge en lignende profeti finne sted ved slutten på denne tingenes ordning? b) På hvilken måte blir mennesker av god vilje samlet sammen?
27 Men ifølge Bibelen ble det forutsagt at noe annet og langt mer betydningsfullt skulle finne sted. I den samme profetien om enden på denne tingenes ordning og opprettelsen av Guds rike, sier Jesus: «Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, . . . Og han skal sende ut sine engler med en sterk basunlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra den ene ytterende av himlene til deres annen ytterende.» (Matt. 24: 30, 31, NW) Når vi kan se at det som profetien taler om, finner sted på jorden, må det bety at Guds rike er opprettet. Profetien sier at englene skulle bli sendt ut med basunlyd. Og hvorfor? Jo, for å samle de utvalgte, eller dem som Gud har tatt ut, over hele jorden. Vi har nettopp drøftet den forvirrede, oppjagede tilstand verden befinner seg i, og sett at dette er en oppfyllelse av profetier. Hva mer kan vi nå se? Jesus taler om et samlingsarbeid. Hva foregår samlingen til? Til en nasjon eller til et bestemt sted på jorden? Nei! Husk at det skulle sendes engler og at de skulle blåse i basun. Kan du høre noen basun? Nei! Du bør heller ikke vente å få se noen engler. Englene blir sendt for å utrette et arbeid. De er budbærere, og kommer derfor med et budskap. Basuner blir brukt til å kunngjøre noe. Englene med basunlyden må derfor peke hen på forkynnelsen av evangeliet under ledelse av engler. Og hvorfor? Jo, denne profetien handler om et samlingsarbeid, og forkynnelsen utbrer det gode budskap og fører først til at levningen av dem som Gud utvelger til sitt himmelske rike med Kristus Jesus, blir samlet sammen. Senere får mennesker som er av god vilje, høre budskapet om Riket lik som de kunne høre en basunlyd, og de reagerer på det. På denne måten blir de alle samlet ut fra de plagede, forvirrede folkeslagene.
28. Hvorfor henviser vi til Vagt-Taarnet for oktober 1920, og hva viser det?
28 Kan du benekte at dette finner sted? Legg merke til følgende kommentarer som ble kunngjort i Vagt-Taarnet for oktober 1920. Vi skal nå sitere deler av artikkelen «Rigets Evangelium» for å vise at det for tiden foregår noe meget viktig, at det har stått på i flere år og at det skjer som en oppfyllelse på «tegnet». Enkelte kan kanskje mene at sitatet ikke har noen betydning, men det er historie som er nedtegnet som bekreftelse på at profetien er oppfylt. Det finner sted, og husk at vi er i ferd med å granske bevismateriale. Du er dommeren i saken. Den omtalte artikkel sa blant annet: «Vi kan nå se, at 1914 er et årstall, som er klart avmerket i Skriften. . . . Veien synes nå å være åpen til å gå ut i Herrens gjerning, og det første, som må gjøres, synes å være det å ta sannhetens budskap opp. . . . Med dette for øye er den 21. juni [1920] blitt fastsatt som dagen for dette arbeids begynnelse. . . . Det ser altså ut til, at tiden nå er inne, da menigheten kan forkynne dette gode budskap vidt: og bredt i kristenheten. . . . Vi oppfordrer alvorlig venner . . . til å leie et godt beliggende og vel ansett lokale og grundig avertere et offentlig møte.» Det var ikke noe om og men i denne forbindelse. Den innsamlede levning av Guds utvalgte ga akt på dette, og det ble gjort organiserte bestrebelser som en oppfyllelse av profetien i Matteus 24: 14 om å ’forkynne Jehovas rike’.
29. a) Hvordan blir budskapet i dag forkynt slik det ble på Kristi tid? b) Hva hadde Vagt-Taarnet for juni 1919 å si, og hvorfor er dette riket så betydningsfullt nå?
29 Da Kristus var på jorden, sendte han ut sine disipler for å forkynne. I dag forkynner hans etterfølgere frihet for folket under ledelse av Kristus og de utnevnte engler. Jesus og hans disipler forkynte et trøstens budskap for folket — det var noe utenom det vanlige — det oppmuntret ikke til tro på mennesker, men bare på Guds rike. Det samme er tilfelle i dag, og for å vise at nødvendigheten av å forkynne var på det rene alt i 1919, ber vi deg være så vennlig å legge merke til følgende kommentarer fra Vagt-Taarnet for juni 1919, side 91, 3. avsnitt: «Den tid kommer . . . da hele menneskeslekten skal smake friheten. Det er tusener av gode, ærlige mennesker i verden som tror at denne frihet kan oppnås gjennom sosialisme; men frihet gjennom denne kanal er umulig. Jorden trues nå av det som sedvanlig kalles ’bolsjevisme’, og mange har satt sitt håp hertil som midlet til frihet og velsignelse. Men disse vil bli skuffet. Andre håper på at anarki vil bringe befrielse, men denne plan må glippe liksom alle andre menneskelige planer. Gudsbarnet er slett ikke overrasket ved å se urolige tilstander herske blant menneskene. I over seks tusen år har menneskene vært i trelldom under den store motstander og er falt under den store fiende, døden. . . . Menneskehetens masser forstår ikke hvorledes denne velsignelse skal komme. Det har vært de kristnes forrett . . . å se at denne frihet vil komme til menneskene gjennom Guds elskede Sønn, Kristus Jesus.» Husk at dette var helt tilbake i 1919, og at det ble offentliggjort i et blad som ble utgitt verden over. Etter den tiden har det samme forkynnelsesarbeid stadig gått framover, og i dager det hundretusener som forkynner om veien til frihet ved hjelp av Guds rike under Kristus Jesus. Disse kristne mennesker har erfart en enorm utvidelse i sine rekker, og Jehovas vitner kan se hvordan profetiene blir oppfylt. — Sl. 68: 12; Es. 60: 1, 21, 22.
30. a) Hva er betydningen av Matteus 25: 31, 32 med hensyn til arbeidet med å «skille»? b) Hva blir antydet ved at noe slikt finner sted, og i betraktning av hva kan vi ikke benekte Rikets opprettelse?
30 Har du noen gang lest følgende skriftsted som er hentet fra Matteus 25: 31, 32, (NW)? Det lyder som følger: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlige trone. Og alle folkeslag skal bli samlet foran ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller fårene fra gjetene.» Hva tror du det betyr? Det taler om «Menneskesønnens» komme sammen med engler og om et innsamlingsarbeid som skulle finne sted, da menneskene skulle bli atskilt i to grupper, får og gjeter. I denne stund sitter Jehovas Konge, Kristus Jesus på tronen, og han holder på med å skille menneskene. Han gjør dette ved forkynnelsen av evangeliet om Riket. (Sl. 2: 6—12) Det er hver dag hundrevis av mennesker som hører dette budskapet, tar imot det og på den måten blir skilt fra verden, og slik blir menneskene atskilt i får og gjeter. Det er på denne måten de profetier vi har behandlet, skal få sin oppfyllelse, og det når Guds rike blir opprettet. Glem ikke dette: Det var ting som du kunne se finne sted, ting du kunne iaktta, som skulle antyde at Guds rike var opprettet. Det står ikke til å nekte at et slikt arbeid finner sted. Det at du ikke kan «se» at Kristus er nærværende i synlig skikkelse, benekter ikke hans nærvær i Rikets makt og Rikets opprettelse.
31. a) Hvordan kunne Kristus sitte på sin «herlige trone» og samtidig vise seg i «skyene»? b) Hvilke ytterligere kjensgjerninger viser at Kristus ikke trenger å vise seg i kjødet, og hvordan kaster Apostlenes gjerninger 15: 14 lys over hvordan det skjer?
31 I det 24. kapitel av Matteus taler Kristus om de mange trekk ved det tegn som skulle komme ved verdens ende, og de skulle samlet tilkjennegi at han var innsatt på tronen. Husk at profetien sa at han skulle sitte på sin «herlige trone» og at han skulle vise seg i «skyene». Det er opplagt at hans herlige trone må være i himmelen og at skyene kjennetegner hans usynlige nærvær, som blir tilkjennegitt ved det arbeid som blir utført i overensstemmelse med profetiene. Det ville være en bespottelse av hans herlige stilling, å tenke at Kristus Skulle være nødt til å oppgi sin opphøyde stilling ved Guds høyre hånd og komme til jorden i kjødet. Benekter vi at Gud leder sitt folks virksomhet på jorden? Nei! Når det heter at Gud hjemsøkte menneskene med ødeleggelse, som han gjorde i fortiden, betyr det da at Gud måtte komme til jorden på en synlig måte? Nei! Apostlenes gjerninger 15: 14 (NW) viser at dette er tilfelle med sin erklæring: «Gud [rettet for første gang] sin oppmerksomhet mot folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.» Alt som skal til er derfor at Jehova ’retter sin oppmerksomhet’ mot eller bestemmer seg for å gjøre noe, og det blir gjort. Akkurat slik er det også med Kristi «komme». Han har fått makt i himlene, og det er en fornærmelse mot en slik majestetisk makt å tro at han ikke kan lede sine jordiske tjeneres foretagender gjennom sine engler mens han sitter på sin herlige trone. (2 Mos. 32: 34; Es. 26: 14) At dette er det rette syn på saken, blir bekreftet av Jesu ord når han sier: «Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved maktens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» (Matt. 26: 64, NW) Han «sitter ved [Guds] høyre hånd» og leder arbeidet ved denne «makt». Han er derfor nærværende på denne måten og kommer således «på himmelens skyer», det vil si, i et usynlig nærvær. Selv om han ikke er legemlig til stede, kan hans tjenere se hans usynlige nærvær ved hjelp av profetienes oppfyllelse. — Dan. 12: 1, 10.
Svaret på spørsmålet
32. Når begynte alle disse ting å inntreffe, og hvorfor forsto ikke hele verden tegnet?
32 Det store spørsmål er likevel: Når begynte alt dette å skje, etter som begynnelsen av disse tingene må peke på opprettelsen av Guds rike? Kjensgjerningene viser at de mange ting som er omtalt i Matteus 24 og andre profetier, begynte å hende særlig fra 1914 av og utover. Det er også blitt vist gjennom dette blad at 1914 virkelig avmerket begynnelsen på de mange trekk ved tegnet. Men hvordan kan det ha seg at folkeslagene ikke forsto dette tegn hvis det viste seg i 1914? Kristenheten forsto det ikke. Jesu profeti sa ikke at den skulle forstå det, men at den skulle rase da Riket kom. «Og høye røster hørtes i himmelen, og de sa: ’Kongedømmet over verden er blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus,’ . . . ’Vi takker deg, Jehova Gud, den Allmektige, den som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er begynt å herske som konge. Men folkeslagene ble vrede, og din egen vrede kom.’» — Åpb. 11: 15—18, NW.
33. a) Hvordan kan da «hvert øye» se ham? Hvordan viser Vagt-Taarnet for februar 1914 at dette var tilfelle? b) Hva viser Satans usynlige nærvær? Hvordan blir nasjonene berørt av hans nærvær, og hva viser det med hensyn til Kristi nærvær?
33 For å bekrefte at det var på det rene at året 1914 var betydningsfullt, henviser vi atter til Vagt-Taarnet, denne gang til nummeret for februar 1914 (sidene 19, 20). «Sett fra ethvert standpunkt synes året 1914 å romme store muligheter . . . . Vi tror at året 1914 vil framby større muligheter for å tjene sannheten enn noe tidligere høstår . . . La oss derfor være mer på vakt enn noensinne før, for at vi kan være nyttige tjenere for vår Konge og bli brukt av ham.» Ifølge de kjensgjerninger som inntraff, er det derfor klart at oppfyllelsen av den profeti som er nedtegnet i Åpenbaringens 12. kapitel, begynte å finne sted i 1914. På den tiden ble Satan kastet ut av himmelen. Han ble støtt ned til jorden. Ingen vil påstå at Satan er legemlig tilstede, og heller ikke kan noen benekte at de føler og ser virkningene av hans usynlige nærvær. På grunn av hans nærvær har det stadig vært tiltagende veer over jorden etter den første totale krig i 1914. Med henblikk på det årstallet sa Jesus: «Folk skal reise seg mot folk.» (Matt. 24: 7) Alt dette fikk Satan satt i sving i sin vrede, og det var et tegn på at «Menneskesønnen» trådte fram i himmelen i makt. Akkurat som vi ikke benekter Satans nærvær, kan vi heller ikke benekte at Kristus har vært nærværende i makt siden 1914 e. Kr.
34. Hva hadde Vagt-Taarnet for mai 1925 å si om Riket, og hva blir bevist ved at dette alt ble forstått på den tiden?
34 Vagt-Taarnet for mai 1925 uttalte: «I dette år [1914] tok Herren sin makt og begynte sin regjering. Da fødtes det ’guttebarn [den nasjon] som skal vokte alle folkeslagene med en jernstav’. . . . I 1914 fant fødselen [av nasjonen] sted. I 1914 begynte kampen i himmelen, og Satan og hans husfolk og funksjonærer ble kastet ut av himmelen. . . . Den nye nasjon er født. Dens herlighet skal oppfylle hele jorden. Himlenes rike er her.» (Sidene 76, 80, 81) Legg nå merke til at dette ble forstått og godtatt av Guds folk på den tiden. Det er en historisk beretning. De som så dette, var mennesker med en skarp åndelig fatteevne. (Es. 66: 14—16) Fra 1914 av har vi altså overveldende beviser for at Guds rike er kommet — for at det ble opprettet i himlene da Kristus ble innsatt på tronen. (Sl. 2: 6—12) Det er i sannhet et merkelig budskap å forkynne over hele verden. Men er det noe merkeligere enn det var på Jesu tid?
35. Hvordan blir denne generasjon berørt av Rikets opprettelse?
35 Hva betyr så alt dette? Vi finner svaret i de ord Jesus til slutt uttalte etter å ha fortalt sine disipler om alle disse ting. Han sa: «Sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.» (Matt. 24: 34, NW) Han mente det han sa. Den generasjon som begynte å se disse ting i 1914, skal få være vitne til Jehova Guds endelige, oppsparte dommer, selv om enkeltpersoner som hører med til denne generasjon kanskje dør før slutten kommer på den tingenes ordning som er av denne verden.
36. I hvilken tilstand finner vi verden i sin alminnelighet, hvordan kommer det til å gå med kristenheten, og hva blir følgene av å støtte denne organisasjon?
36 Det er derfor en avgjørende tid vi lever i. Verden i sin alminnelighet forstår ikke at Guds rike er blitt opprettet, og vil heller aldri erkjenne dette faktum. Våre dagers Jerusalem (kristenheten) vil akkurat som fortidens Jerusalem fortsette å sove, lukke sine ører til for budskapet som ’forkynner Jehovas rike’, forfølge dem som forkynner det, fortsette med å klamre seg til gamle, falske idéer som mangler grunnlag, benekte at Kristus er innsatt på tronen, og dermed i Harmageddon føre Jehovas guddommelige dommer over seg og sitt folk som følger den. Bibelen forutsier i virkeligheten at kristenheten skulle følge en slik formastelig løpebane, og dømmer den derfor til ødeleggelse. Tyder dette på at verden skal bli omvendt? Nei, og det er således klart at alle mennesker nå er under dom. Alle som støtter denne tingenes ordning, som har vist seg å være gal, og forkaster sannheten som den blir forkynt av Guds vitner, fornekter samtidig opprettelsen av Guds rike.
Avgjørelsens tid
37. a) Hvilken avgjørelse må alle ta nå? Hvordan blir denne generasjon på en treffende måte beskrevet av 2 Peter 3: 3—7? b) Hva insisterer denne generasjon på, men hva vil den få?
37 Jesus sa advarende at som det var i Noahs dager, slik skulle det bli ved Menneskesønnens annet nærvær. Kan vi ikke se den store likheten? Jo, verden legger ingen betydning i trekkene ved «tegnet» til tross for at budskapet blir forkynt verden rundt og skjønt alle har anledning til å høre det. Hvis du forkaster Jehovas Konge og hans rike som blir forkynt, betyr det at du nekter å bli en av dets undersåtter og velger å følge villfarelse i stedet for sannhet. Husk at du er dommeren. Du har gransket bevismaterialet. Du har i det minste hørt bevisene. Det er ingen tvil om at mange mennesker har feilaktige oppfatninger og kommer med uriktige påstander om Guds rike. Men verdens forvirrede tilstand beviser ikke at Guds rike ikke er opprettet. Det er opprettet, og vi har godtgjort dette med beviser fra Bibelen og ved logisk resonnement. Hva kommer du til å foreta dag i sakens anledning? Vil du etterligne dem som forkastet Kristus og fikk ham pelfestet? Vil du etterligne dem som i dag nekter å forkaste falske læresetninger om Guds rike og dermed forkaster hans konge, som er satt på tronen? (Sl. 2: 6—12; Ap. gj. 3: 22, 23; 4: 24—30) Vil du la være å legge noen betydning i de bevisene du kan iaktta som en oppfyllelse av profetiene og som hever det over enhver tvil at Guds rike er kommet? Vil du være blant dem som blir beskrevet i 2 Peter 3: 3—7 (NW)? «For dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: ’Hva blir det til med hans lovte nærvær’? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, forsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningen begynnelse. For i samsvar med deres ønske unngår dette faktum deres oppmerksomhet.» Dette vil si tom, ønskebetont tenking, og akkurat som det var med den generasjon som levde på Jesu tid, er det også nå i dag. Fordi de insisterer på et synlig tegn fra himmelen og forlanger at Kristus skal komme på den måten, famler de i mørke og forkaster Guds rike som er opprettet og som nå er iblant dem. De kommer ikke til å få noe slikt synlig tegn. Det eneste «tegn» de kommer til å få, er at Jesu profeti om verdens ende fortsetter å gå i oppfyllelse, innbefattet budskapet til ’forkynnelse av Jehovas rike’ som nå blir kunngjort over hele verden i forbindelse med at Kristus er blitt innsatt på tronen. — Matt. 24: 14; Luk. 17: 21, NW.
38. I hvilken forstand venter de kristne fremdeles på at Guds rike skal komme?
38 Selv om Guds rike nå er opprettet i himlene, venter de kristne fremdeles på at det skal komme i all sin vrede og med knusende makt mot Satans synlige og usynlige organisasjon. Dette kommer til å skje i Jehovas Harmageddon-slag. (Åpb. 16: 14—16; Es. 13: 4—9; Jer. 25: 32—38; Esek. 9: 2, 5—7; Sl. 46: 9—12) Da skal Jehova rense jorden for all ondskap og alle som trodde de kunne motstå hans rike. Dermed blir veien ryddet for en rettferdig og fullstendig ny verden med dens nye tingenes ordning.
39. Hva er Matteus 25: 34 et løfte om, og hvordan «arver» disse menneskene et rike?
39 Vi lever derfor i en vidunderlig tid. Du bør akseptere Guds rike og dermed komme i en slik stilling at du får oppleve en ny verden, skapt av Jehova. (Es. 65: 13—25; 2 Pet. 3: 13, 14) Ifølge Matteus 25: 34 (NW) sa Jesus til sine andre får: «Kom, dere som har min fars velsignelse, arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» Dette er ikke et løfte om liv himmelen. Det er et løfte om at de skal få leve for bestandig under det rettferdige himmelens rike, i fred og lykke og under fullkomne forhold. Hvordan har det seg da at disse får «arver» riket? På den tiden skal det himmelske rike som nå er opprettet, utbre sitt område over hele jorden. De som viser seg verdige til å leve da, kommer til å bli barna til Jehovas Konge Kristus Jesus, og på den måten får de arve et rike. Jordboerne kommer da til å være det himmelske rikes undersåtter, og vil være barna til ham som har gitt sitt liv for dem. På denne måten blir også han, Kristus Jesus, deres ’evige fader’. — Es. 9: 6, 7.
40. Hvilket klokt råd blir gitt til alle mennesker? Hva burde alle mennesker gjøre når de får lære om Riket og hvorfor?
40 De som lever nå i tiden og som benytter seg av denne ordningen, har strålende framtidsutsikter, ja, de har virkelig en velsignet lodd i livet. Gjør derfor noe for det. Studer Guds Ord. Fyll ditt sinn med sannhetene om Guds rike. Hva er det som har noen verdi i verden i dag? Prøv på den annen side å forestille deg en ny verden som er blottet for all synd, ondskap og død. Den nye verden kan gi deg alt. Den er virkelig noe å gripe etter, for den er hva Guds himmelske rike nå skal til å gjennomføre. Vrak ikke alle bevisene. Vær aktpågivende og fornuftig. Du har hørt vitnesbyrdet fra Guds Ord, Bibelen. Det koster deg ikke annet enn litt tid å granske ettertenksomt og omhyggelig. Enten du er katolikk, protestant, jøde eller hva du nå kan være, så studer Guds Ord, lær hans hensikter å kjenne. Hvorfor holde ved med å stole på mennesker? De har vist seg å være på villspor med hensyn til sitt syn på Guds rike. Hvorfor klamre seg til de gamle, forslitte, falske læresetninger som verden og dens religiøse ledere har å by på? Bruk din hjerne som Gud har gitt deg, og avgjør selv i lyset av hans Ord hva som er rett og hva som er galt. (Sl. 119: 105; Joh. 17: 17) Det er bevist at verden tar feil i sitt syn på Guds rike. Hans rike er kommet, og verdens ledere sover uten å vite at den er nærværende. Riv deg løs fra de mange feilaktige oppfatninger, og legg merke til alle de kjensgjerninger som skjer som en oppfyllelse av Bibelens profetier. (Sl. 2; Dan. 2: 44) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å lære mer om dette, uansett hvor du bor. Og når du så lærer mer om Guds rike, bør du la din kjærlighet for din neste komme til uttrykk ved at du taler med ham om det, slik at også han kan lære om dette. Hvis du gjør det, kommer du til å høste mange velsignelser under Guds rike som er kommet og som snart skal feie Satans onde synlige og usynlige organisasjon bort fra jordens overflate. «Menneskets overlegne mine skal bli ydmyket, og menneskenes hovmodighet skal bli nedbøyd og Jehova alene skal bli opphøyd på den dag.» — Es. 2: 11, AS.