Men hvis du ikke bestemmer deg for å gjøre godt, ligger synden på lur ved inngangen, og det er deg den begjærer; og vil du for din del bli herre over den?» Dette viser at Kain allerede hadde fulgt en ond handlemåte og tydeligvis i en selvisk og egenrådig ånd hadde søkt en «opphøyelse». Han sto i fare for å gå over grensen og miste selvkontrollen. Det gjorde han da også og ble den første morder. Han gikk «bort fra [Jehovas] åsyn og bosatte seg i landet Nod». — 1 Mos. 4: 3—16, vers 7 fra NW.

20. Hvordan hadde Abel kunnet bygge opp en sterk tro, og hvilke andre fine egenskaper hadde han?

²⁰ Hvilken motsetning til Kain var ikke Abel! På en eller annen måte viste Gud ham sin gunst. Abel var fullt ut klar over dette. Paulus understreker dette idet han sier at «ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver, og ved den taler han ennå etter sin død». (Heb. 11: 4) Abels tro hadde et godt grunnlag. Han hadde uten tvil fått en detaljert beskrivelse av alt det Jehova så rikelig hadde sørget for i Edens hage. Han kjente sikkert også til hvordan Jehova hadde talt til Adam som en far taler til sin sønn. Han hadde kjennskap til det løfte som var blitt gitt i Eden, til Jehova Guds profeti angående slangens hode som skulle bli knust, og han hadde et sikkert håp om at denne profetien ville bli oppfylt, selv om han ikke visste nøyaktig når eller hvordan det ville skje. Foruten tro og håp hadde han den største av alle egenskaper. Han hadde framelsket sann kjærlighet til Jehova forbundet med en sterk lojalitet og en verdsettelse som var stor nok til å overvinne den dårlige påvirkning han var utsatt for fra sine foreldre og sin eldre bror. — 1 Mos. 3: 15; 1 Kor. 13: 13.

21. Hvordan er eksemplet med Abel til oppmuntring for oss?

²¹ For Abels vedkommende tok søkingen etter den sanne Gud slutt da han fikk beviset for at Jehova velsignet ham. Han trengte ikke lenger å søke Gud for å finne ham, men han måtte fortsette å søke å bevare hans gunst ved å følge en rett handlemåte og av hjertet vise ham lydighet. Det som var mulig for Abel, er også mulig for oss. Vi vil derfor tillitsfullt fortsette å granske Guds Ord for å få ytterligere veiledning og oppmuntring. Tenk på hvordan Jehova hjalp Abel og, kan vi si, også rakte Kain en hjelpende hånd.

Guds rikes grenser

 1. Hvilke to krav i forbindelse med Guds rike blir framsatt i Matteus 5: 3, 19?

I SIN velkjente bergpreken understreket Jesus betydningen av å søke Guds rike idet han tok i betraktning dets grenser, det vil si de personer som skulle være medlemmer av det. Han kommer først inn på hvor nødvendig det er for Rikets arvinger å ha en ydmyk innstilling, og sier: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» Ved å komme med advarsler og oppmuntringer understreker han også hvor nødvendig det er at Rikets arvinger holder seg innen for de grenser som er blitt fastsatt ved Guds bud, og sier: «Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud [i Moseloven] og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i [og derfor være uskikket til] himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.» — Matt. 5: 3, NW, 19.

 2. Hvordan kan og bør en anvende åpningsordene i Fadervår på seg selv?

² Legg deretter merke til åpningsordene i den mønsterbønnen som utgjør en del av Bergprekenen: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Disse ordene