Hvilken praktisk betydning har Bibelen?

«Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» — Sl. 119: 105.

 1. Hvilke beskyldninger underminerer respekten for Bibelen, men hvilken verdi har den?

JEHOVAS ord, Bibelen, er alle tiders bestseller. Hos mange er den også blitt vår tids beste støvsamler. Den er den mest solgte, men forholdsvis minst leste bok. Hvorfor? Bibelens verdi blir angrepet fra mange hold. Vitenskapsmennene sier at den ikke er vitenskapelig, ateistene sier den er selvmotsigende, de moderne teologer sier den er en legende, de ortodokse får den til å se latterlig og avlegs ut, og folk i alminnelighet avferdiger den med at den er uten praktisk betydning som rettesnor i denne harde, realistiske, onde gamle verden. Men den er ikke uvitenskapelig, ikke selvmotsigende, ikke legendarisk, ikke latterlig og avlegs, og den er framfor alt ikke uten praktisk betydning. Vitenskapsmennene, ateistene, de moderne og ortodokse prester og folk i alminnelighet tar feil, for Bibelen er den mest vitenskapelige, konsekvente, saklige, fornuftige og praktiske bok på jorden! Den er den eneste pålitelige lykte for menneskenes fot og for deres sti. — Sl. 119: 105.

 2. Hvilke kjensgjerninger gjendriver påstanden om at den er uvitenskapelig?

² Plassen tillater bare en ganske kort gjendrivelse av disse angrepene, men det skulle være tilstrekkelig til å åpne ærlige menneskers sinn for en nærmere undersøkelse av spørsmålet. Bibelen er ikke skrevet som lærebok i vitenskapelige spørsmål, men når den kommer inn på slike emner, er den nøyaktig og sann. Vitenskapen lærer for eksempel at menneskets tale utviklet seg fra grynting og knurring da det forlot det primitive apestadiet, men nå viser kjensgjerningene at jo eldre et språk er, desto vanskeligere og mer komplisert er det. Dette har tvunget autoritetene på området til å trekke den slutning at i stedet for at menneskets språk skulle ha utviklet seg fra enkle til mer kompliserte former, er det stikk motsatte tilfelle. Dette stemmer med Bibelens beretning, som sier at mennesket ble skapt fullkomment, med fullt utviklet taleevne som satte det i stand til å gi uttrykk for sitt fullkomne sinns tanker i deres mest nyanserte betydningera Vitenskapsmennene latterliggjør også Bibelens beretning om Jakob som fikk det til å komme flekket avkom av sin hjord ved å la hundyrene se på noen kjepper som han hadde skavd mønster i. De håner dette fordi man nå i stor utstrekning har forlatt tanken om at slike inntrykk på moren før fødselen har noen innflytelse på avkommet. Vitenskapsmennene overser imidlertid at dette bare var Jakobs mening, og at Jehova senere rettet på Jakobs oppfatning i en drøm og forklarte ham den virkelige årsak til at det kom flekket avkom, en forklaring som er i samsvar med Mendels arvelighetslover, som vitenskapsmennene ikke kom til klarhet over før nå i det tyvende århundre.b (1 Mos. 30: 37—43; 31: 10—12) Vitenskapsmennene latterliggjør også at Bibelen regner haren blant dyr som tygger drøv. (3 Mos. 11: 6; 5 Mos. 14: 7) Men nå har noen våkne vitenskapsmenn oppdaget at kaniner, som tilhører harefamilien, i virkeligheten eller i prinsippet tygger drøv, ved en eiendommelig prosess som bevirker at maten blir ført gjennom fordøyelseskanalen to ganger. Dette uvanlige forhold er blitt bekreftet av Smithsonian Institution.c Bibelen er ikke som de lærebøkene vitenskapsmennene skriver og som på grunn av de mange feil de inneholder, er ubrukelige og foreldet etter noen få år. Bibelen forblir sann evindelig. — Es. 40: 8; Joh. 17: 17; 1 Pet. 1: 25.

 3. Hvilke eksempler kan ateisten trekke fram som støtte for sin påstand om at Bibelen er selvmotsigende? Beviser de hans påstand?

³ Hva så med ateistenes påstand om at Bibelen er selvmotsigende? Det er en forhastet slutning. Ateisten vil kanskje peke på Predikeren 1: 4 som sier at «jorden står evindelig», og så bla om til 2 Peter 3: 10 og lese: «Jorden og tingene på den skal oppbrennes.» Triumferende vil han si at her er det en selvmotsigelse som beviser at Bibelen er upålitelig. I det første tilfelle er det imidlertid snakk om den bokstavelige jord, som står evindelig, mens uttrykket «jorden» i det annet tilfelle brukes om folkene i alminnelighet og deres organiserte regjeringer under Satan. (2 Kor. 4: 4) Sammenhengen viser at dette er riktig, for like før er det sagt at jorden på Noahs tid ble ødelagt ved vann. Vi vet at vannflommen ikke ødela den bokstavelige jord, for den er her fremdeles. Men den skyllet bort fra tilværelsen de onde mennesker og regjeringsarrangementer på jordens overflate. Denne symbolske omtale av folkene som «jorden» er ikke sjelden. (1 Kong. 10: 24, KJ; Sl. 66: 4; 98: 9) Eller kanskje ateisten vil si at Kristus motsa seg selv, for én gang sa han til sine disipler at de ikke skulle ta med seg pung, og ved en annen anledning oppfordret han dem til å gjøre det. (Matt. 10: 9, 10; Luk. 10: 4; 22: 35, 36) I det første tilfelle ble de sendt ut på et misjonsarbeid i tillit til at Gud ville sørge for dem som arbeidere som er sin lønn verd. De skulle bringe åndelig føde til menneskene, og de som ble interessert, ville med glede gi disse forkynnerne materiell støtte til gjengjeld. Men i det annet tilfelle sto Jesus like overfor å bli naglet til torturpelen; hans etterfølgere skulle bli atspredt, forfølgelsen sette inn, det skulle være fiender på alle kanter, og til og med de som var velvillig stemt overfor budskapet, ville frykte for å vise vennlighet mot Kristi etterfølgere. Derfor måtte nå de kristne selv sørge for det de trengte.

 4. Hvorfor lar ateisten seg så lett bedra?

⁴ Ved å ignorere sammenhengen og muligheten for at skriftstedene kan ha en symbolsk betydning, mener ateisten at han finner selvmotsigelser, og da det er dette han er ute etter, holder han etter en overfladisk lesning opp med sin undersøkelse. Han er vel tilfreds og føler seg belønnet, og mener at han har funnet det han lette etter. Han ønsker ikke å fortsette sitt studium og få en forståelse som ville bringe harmoni i de skriftstedene hans forutinntatte sinn anser som selvmotsigende. Han har allerede fått sin lønn. — Matt. 6: 2, 6, 16.

 5. Hvordan betrakter moderne innstilte prester Bibelen, og hvorfor?

⁵ De moderne innstilte prester slutter seg til angrepene på Bibelen fordi de er fanget i denne snaren: «Menneskefrykt fører i snare.» (Ordspr. 29: 25) Den alminnelige oppfatning blant folk i dag er at Bibelen bare er myter og legender, og at den bare har litterær verdi. De moderne prester frykter for å utsette seg for hån fra denne verdens vise, og prøver å holde tritt med den intellektuelle klasse og bevare dens gunst, og derfor forkaster de de bibelske sannheter og antar de teorier og filosofier som denne verdens kloke hoder framholder. Bibelen advarer mot slike holdningsløse overløpere: «Pass på, kanskje det kan være noen som vil føre dere bort som bytte ved filosofi og tomt bedrag i samsvar med menneskers overleveringer, i samsvar med verdens begynnelsesgrunner og ikke med Kristus.» (Kol. 2: 8, NW) Typisk for dem som i virkeligheten forkaster Bibelen, men som selvisk holder seg til den for levebrødets skyld, er den holdning som rektoren for et teologisk, seminar i Denver, Colorado, ga uttrykk for. Han sa: «Den største utfordring til religiøs opplæring er å få en kamelkaravane-filosofi til å passe inn i en mekanisert sivilisasjon.» Dette er bare å si på en annen måte at Bibelen ikke har praktisk betydning, at den er for gammeldags for vår tid, at den er like foreldet som en kamelkaravane ville være det i dette fartens og mekaniseringens århundre.

 6. Hvordan stiller ortodokse prester den i et latterlig lys og gjør den ugyldig?

⁶ Ortodokse prester, som er bundet av trosbekjennelser, tar alltid Bibelen så bokstavelig at de stiller den i et latterlig lys. Etter lange, salvelsesfulle utgytelser om at Gud er kjærlighet, gjør de helomvending og sier at han piner mennesker i all evighet i en sjø med ild og svovel. Men hvis de ondes straff skulle være pine, hvorfor sa da Jehova til Adam at det betydde døden hvis han var ulydig og spiste av den forbudte frukt? (1 Mos. 2: 17) Hvis syndens lønn er evig pine, hvorfor sier da Romerne 6: 23: «Den lønn synden betaler, er døden»? (NW) For å kunne bli brent evig i en ildsjø, måtte en være udødelig. Det er også dette de ortodokse lærer om menneskesjelen. Men hvis menneskesjelen er udødelig, hvorfor sier da Esekiel 18: 4: «Den sjel som synder, den skal dø» ? (KJ; eldre norsk overs.) Hvis mennesket er udødelig, hva bruk er det da for en oppstandelse gjennom Kristus Jesus? På mange forskjellige måter får disse prester Guds ord til å ta seg latterlig ut, og gjør det ugyldig ved sine religiøse overleveringer og trosbekjennelser.

 7. Hva er det katolske presteskaps syn på sine kirkelige overleveringer sammenlignet med Bibelen, og hva resulterer det i?

⁷ Det romersk-katolske presteskap går foran hva det angår å omstøte Bibelen med sine overleveringer. Så nylig som i februar sa den katolske biskop F. E. Hyland i en tale i Columbus, Ohio, at «den muntlige overlevering har like stor gyldighet som Bibelen når det gjelder å avgjøre hva som er de store religiøse sannheter». En av disse overleveringer går ut på at jomfru Marias legeme av kjøtt og blod bokstavelig talt er fart opp til himmelen. Men i 1 Korintierne 15: 50 står det ifølge den katolske Douay-oversettelsen av Bibelen: «Kjøtt og blod kan ikke eie Guds rike.» Det er tydelig at den katolske overleveringen og dette skriftstedet i Bibelen ikke har «like stor gyldighet». Enten overleveringen eller skriftstedet må være falsk. Skriftstedet er det ikke. Når religiøse organisasjoner føyer disse overleveringer til Guds ord, kommer de under den fordømmelse som er uttalt i 5 Mosebok 4: 2 og i Åpenbaringen 22: 18, og fører Guds plager over seg. Bibelen behøver ikke noen tilføyelse av uinspirerte overleveringer fra mennesker for å gjøre den fullstendig: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.

VÅR TIDS SKRIFTLÆRDE OG FARISEERE

 8. Hvordan stilte de skriftlærde og fariseerne seg til sine egne muntlige overleveringer og til de hebraiske skrifter?

⁸ Ved å holde seg til overlevermger og trosbekjennelser som omstøter Bibelen, handler vår tids presteskap liksom de skriftlærde og fariseerne. De føyde sine muntlige overleveringer til de hebraiske skrifter, og Jesus sa til dem: «Dere har gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres overleveringer. Dere hyklere, treffende profeterte Esaias om dere da han sa: ’Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg. De ærer meg forgjeves, fordi de lærer menneskebud som læresetninger.’» (Matt. 15: 6—9, NW) De skriftlærde og fariseerne leste med sine lepper fra Mose lov og siterte med sin munn Profetene og Salmene, men de levde ikke etter Guds forskrifter. De tilføyde sine talmudiske overleveringer og støttet sin lære på disse menneskebud. For å ta seg ut for offentligheten pyntet de også profetenes graver og bedyret at de aldri ville ha vært med på å ta disse martyrers blod. Deretter gikk de stikk imot sine egne ord og tvang den motvillige Pilatus til å drepe Guds største profet, Kristus Jesus! — Matt. 23: 29—36; 27: 22—25; Joh. 19: 12—16.

 9. Hvordan finner deres handlemåte sitt sidestykke i handlemåten til kristenhetens presteskap i vår tid?

⁹ Det er likedan i dag. Kristenhetens presteskap roser bibelske personer og menneskelagde helgener opp i skyene, men de forfølger Jehovas vitner, som forkynner Guds rene budskap om Riket som representanter for Gud og Kristus. (Matt. 25: 40, 45) Prestene og folket i alminnelighet gir Bibelen en hedersplass, gjør den til bestseller, har den i sine museer og gjør stor blest av det når de kjøper sjeldne eksemplarer til meget høyere priser enn noen annen bok oppnår. De har den i sine hjem, legger den ut på hotellværelser, sverger ved den for retten, benytter den ved avleggelse av embetsed, bibelselskapene sprer den over hele verden, og hele Bibelen eller deler av den er utbredt på over tusen språk. Kristenhetens politikere ynder å sitere fra den og foregi at deres partier vil innfri løftene om Riket. Millioner av mennesker priser i dag Bibelen med sine lepper, akkurat som de skriftlærde og fariseerne, men liksom de skriftlærde og fariseerne lever de ikke etter den, de legger til og trekker fra, gjør den ugyldig og forfølger og dreper også til sine tider dem som tar Bibelen som en praktisk rettesnor og prøver å leve etter dens bud. — Matt. 23: 13.

10. Hva har kristenhetens ledere i virkeligheten gjort med Bibelen, og med hvilket resultat?

¹⁰ Trass i all denne overfladiske anerkjennelse av Bibelen med leppene og dens kolossale utbredelse, blir ikke kristenhetens folk belært av den. Deres ledere har i virkeligheten ødelagt Bibelen i manges sinn ved sine mange offentlige uttalelser om at den er uvitenskapelig, selvmotsigende, bare legender og myter, og ved at de ofte har gitt den et latterlig skjær og gjort den ugyldig ved sine falske læresetninger og overleveringer. Ved å følge disse blinde ledere snubler det blinde folk og forledes til å trekke de samme gale slutningene som dem, og forkaste Bibelen som upraktisk til rettesnor i vår moderne tid. Og de som prøver å følge den og bygge sitt håp på den, blir beskyldt for å være virkelighetsfjerne, idealistiske drømmere. Hvor godt passer ikke beskrivelsen i 2 Timoteus 3: 4, 5 på vår tids verdsligsinnede mennesker: «Mer glad i nytelser enn i Gud, de vil ha et skinn av gudsfrykt, men vise seg falske overfor dens kraft.» — NW.

HVEM ER DET SOM ER PRAKTISKE?

11. Da verden forkaster Bibelen som upraktisk, hvilke spørsmål kan en da stille med hensyn til hvor praktlsk den selv er?

¹¹ Da nå altså denne verden forkaster Bibelen fordi de mener den ikke er av noen praktisk betydning, skulle vi vente at den selv var meget praktisk. Men hvor praktisk er den egentlig? Hvor praktisk lever denne moderne generasjon nå i atomalderen med dens blendende, vitenskapelige sivilisasjon? Hvor praktisk var for eksempel de to verdenskrigene den utkjempet, som gjennomtrengte jorden med uskyldig blod av kvinner og barn så vel som av soldater? Hvor praktisk er dens nåværende kurs mot en tredje verdenskrig? Hvor praktisk er denne verdens politikk, en politikk som er blitt så korrupt og gjennomsyret av bestikkelser at det er en stående vits blant folk? Og hva med politikerne som ofte er brikker i hendene på lyssky elementer i stedet for å være folkets tjenere? Hvor praktisk er denne verdens økonomiske system, som tillater noen få stenrike å leve i luksus, mens millioner lever i engstelse for hvordan de skal kunne skaffe seg det aller nødvendigste til livets opphold? Hvor praktisk for verden er den økende kriminalitet, den stadig større umoral, det stigende antall skilsmisser, de tiltagende ungdomsforbrytelser, alkoholikerproblemet, eller selv vanlig fråtseri, alt sammen utslag av en livsføring som bringer over oss en flom av fysiske og åndelige lidelser, kjønnssykdommer, oppløste hjem, illegitime barn, overfylte fengsler, menneskelig sorg og lidelse og en for tidlig død? Vær så snill og fortell oss — hva er det som er praktisk ved alt dette?

12. Hvilken praktisk betydning ville Bibelen ha i løsningen av verdens problemer?

¹² Hvordan kan mennesker som likegyldig og forherdet avfinner seg med slike forhold og til og med anser dem for å være normale, beskylde Bibelen for å være uten praktisk betydning? Hvis menneskene i denne verden fulgte Bibelen, ville de ikke drepe hverandre, men smi sine sverd om til hakker. Folk ville ikke løfte sverd imot folk. De ville heller ikke lære å føre krig. (2 Mos. 20: 13; Mika 4: 3) Ville ikke det være av praktisk betydning? Ville ikke Bibelens forbud mot å stjele og ta imot bestikkelse være en god rettesnor for politikerne? I Israel skulle kongene ha en avskrift av Guds lov til sin personlige veiledning. Politikerne i vår tid har Bibelen. Det ville være en velsignelse om de fulgte den like meget som de siterer den. (2 Mos. 20: 15; 5 Mos. 17: 18; Amos 5: 12) Og hva det økonomiske system angår som skaper noen få rike og mange fattige, så kunne det ikke bestå hvis Bibelens prinsipper ble fulgt, som på mange måter ga forholdsregler til gagn for de fattige. (2 Mos. 23: 10, 11; 3 Mos. 23: 22; 5 Mos. 15: 7, 8, 11; 14: 28, 29; Ordspr. 29: 7) Ville ikke Bibelen også ha praktisk betydning i retning av å demme opp for den stigende flom av forbrytelser, få den til å gå tilbake og tørke helt opp? Lydighet mot dens bud ville fjerne utukt og ekteskapsbrudd, skilsmisse og oppløste hjem, veneriske sykdommer og illegitime barn. Moralske foreldre ville oppdra sine barn etter guddommelige prinsipper, og på den måten avskaffe ungdomsforbrytelser. Fråtseri og drukkenskap, som Bibelen forbyr, ville forsvinne, og dermed også de mange forbrytelser og sykdommer og all den hjertesorg disse laster fører med seg. — 2 Mos. 20: 12—17; 5 Mos. 6: 6, 7; 21: 20, 21; Ordspr. 22: 6; Mark. 10: 11, 12; 1 Kor. 6: 9—11.

13. Hvilken innsigelse blir reist mot alt dette, men hvorfor gir like fullt anvendelsen av Bibelens prinsipper et godt resultat?

¹³ Nå vil en og annen kanskje si: Ja, det er vel og bra alt sammen, men det er lettere sagt enn gjort! Ja, selvfølgelig er det lettere sagt enn gjort. Allting er lettere sagt enn gjort. Det er grunnen til at mange sier så mye og gjør så lite. Det er grunnen til at så mange preker Bibelens lære, og så få lever opp til den. Men det er en kjensgjerning at det finnes noen som bestreber seg for å gi akt på Bibelens forskrifter, og det lykkes for dem i stor utstrekning. Hvis én eller hundre eller noen få tusen kan gjøre det, kan da de øvrige millioner unnskylde seg med at Bibelens standard er for idealistisk, for høy for ufullkomne mennesker å prøve å nå i praksis? Hvis man ved å følge disse prinsipper kunne gjøre ende på krig, uhederlig politikk, undertrykkende økonomiske systemer, hvis det kunne tømme fengslene, gjøre ende på forbrytelser, få drukkenskap til å opphøre og fjerne mange sykdommer, ville det så ikke ha praktisk betydning? Å anvende disse prinsippene i det daglige liv er ikke så vanskelig som det kan se ut til å begynne med. Framgangsmåten er den at man må forandre sitt sinn, for sinnet dirigerer kroppen. Man må forandre vilje, ønsker, interesser, innstilling, synsmåter og hjertetilstand. Når disse indre drivkrefter blir forandret til det bedre, vil våre handlinger ganske automatisk bli forandret til det bedre. Nøkkelen til en slik forandring er den næring som sinnet tar til seg, og Bibelen er et uuttømmelig forrådskammer for den nødvendige åndelige føde.

14. Hvilke skriftsteder støtter ditt svar på hvordan det kan gjøres?

¹⁴ Romerne 12: 2 (NW) sier: «Slutt med å bli formet etter denne tingenes ordning, og bli forvandlet ved at dere omdanner deres sinn.» Alvorlig studium av Bibelen vil forandre ditt syn på mange ting, det vil omdanne ditt sinn og fornye det i samsvar med Guds rettferdige synspunkt. Kolossenserne 3: 9, 10 (NW) gir dette råd: «Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte den.» Det er derfor nøyaktig kunnskap som setter en i stand til å legge av gamle vaner og legge seg til nye som faller nøye sammen med Guds og Kristi handlemåte. Efeserne 4: 22—24 (NW) kommer med et lignende vitnesbyrd: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet som svarer til deres tidligere ferd. .... Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn og ta på dere den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og miskunnhet.» Med Jesus i tankene formaner Bibelen: «Væpne dere med den samme sinnsinnstilling.» (1 Pet. 4: 1, NW) Han gjorde det ved studium av Guds ord. Hvis vi gjør det samme og fyller vårt sinn og hjerte med Bibelens sannhet, vil det komme noe godt ut av det: «Av hjertets overflod taler munnen.» — Matt. 12: 34, NW.

15. Hvilke bibelske prinsipper kan anvendes i det daglige liv for å forbedre menneskenes innbyrdes forhold?

¹⁵ Vi har nå betraktet noen av de større av menneskeslektens ulykker som ville forsvinne hvis Bibelens prinsipper ble anvendt. Tenk nå over noen av de andre fordeler, forbedringer i menneskenes innbyrdes forhold og daglige liv. Tenk over dette: «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) Det kan se ut som det ikke har noen praktisk betydning å så det gode, men det vil bringe en tilfredsstillende høst i sin tid. Sår du det onde, så høster du også det onde i sin tid. Hvis du utfordrer til strid, får du strid. Er du sint, gretten og irritabel, vil du få igjen med samme mynt. Farer du opp i raseri, vil du få svar på tiltale. Slår du en mann, vil du høyst sannsynlig få et slag eller to igjen. Men behandler du folk høflig, vennlig og med et smil, er oppriktig, uselvisk og viser kristen kjærlighet, så vil de etter all sannsynlighet reagere på samme måten. «Kast ditt brød på vannet, for etter mange dager skal du finne det igjen.» (Pred. 11: 1, AT) Du kan kanskje komme til å så en god del før tiden kommer til å høste, men til slutt, etter mange dager, vil resultatene vise at det gode du gjorde, hadde praktisk betydning. Som Jesus sa: «Gi, så vil folk gi dere. Et godt, stoppet, rystet og overfylt mål skal de gi dere i fanget. For med det samme mål som dere måler ut med, skal de måle ut til dere med til gjengjeld.» — Luk. 6: 38, NW.

OVERVINN DET ONDE MED DET GODE

16. Hva bør man gjøre hvis noen henvender seg til en i vrede?

¹⁶ Hva så hvis et menneske henvender seg til deg i vrede? Legg merke til Romerne 12: 17: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» I slike tilfelle gir Bibelen dette råd: «Et mildt svar stiller vrede, men harde ord vekker harme.» (Ordspr. 15: 1, AT) Ditt milde svar vil formilde ham, mens harde ord bare vil gjøre ham enda hardere. Gyt derfor ikke olje på den ilden en annen har tent imot deg, så vil den snart brenne ut og dø bort av seg selv. Når hissigproppen blir seg selv igjen, vil han skamme seg over sin barnaktige oppførsel når han tenker på hvor rolig og behersket du opptrådte, og du vil ha unngått den skjendige og tåpelige handling å gjengjelde ondt med ondt.

17. Hvorfor er det uforstandig å gjengjelde ondt med ondt? Hvordan vil en kristen møte ondskap?

¹⁷ Hvis noen gjør noe ondt imot deg, hvorfor skulle du så omforme deg etter hans onde bilde? Det er denne gamle onde verdens upraktiske handlemåte. Fordi om en skjeller deg ut, behøver du så å skjelle igjen? Hvis en baktaler deg og lyver og sladrer om deg, behøver du så å stige ned til hans nivå og svare med samme mynt, så du selv blir en baktaler, en løgner eller en sladderhank? Ville han ikke da vise seg å være den sterkeste, ved at han får deg omformet etter sitt bilde, så du følger hans onde handlemåte? Hvis din motstander er ond, skal du så svikte din overbevisning og alle dine gode prinsipper på grunn av «praktiske» hensyn eller noen som helst andre ufornuftige hensyn, og nedverdige deg til å stige ned på hans onde nivå, og til slutt sammen med ham få smake Guds vrede? Å gjengjelde ondt med ondt skaper bare et kretsløp av onde handlinger. Løgn avler løgn, hat avler mer hat, vold avler større vold, og dette onde kretsløp får stadig større fart etter som den ene jager i den annens onde fotspor og alle prøver å overgå hverandre i å gjengjelde ondt med verre. En slik heksedans bringer snart både mennesker og nasjoner ut av likevekt, og de faller i Satans felle. Kristne vil unngå slike feller ved å nekte å være med på å sette kretsløpet i gang ved å gjengjelde ondt med ondt. De vil i stedet møte det med det gode. «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn stadig det onde med det gode.» — Matt. 5: 44; Rom. 12: 21, NW.

18. Overfor hvem bør vi anvende disse gode prinsipper, og hvem bør vi ta eksempel av?

¹⁸ Med tanke på alt som her er sagt, vil vi på det kraftigste hevde at det er av den største praktiske betydning for mennesker i vår tid å følge Bibelens prinsipper, ikke bare overfor medkristne, men overfor alle mennesker. «Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det egentlig noe å takke dere for? Også syndere gjør det samme.» Vis uselvisk kjærlighet overfor alle, liksom Jehova er «god imot de utakknemlige og onde». (Luk. 6: 27—36, NW) Det gode du sår på menneskeslektens hav, vil vende mangedobbelt tilbake til deg i sin tid, om ikke fra dem som har nytt godt av det, så fra Jehova Gud.

19. Hvilke ytterligere innsigelser faller maktesløse til jorden, og når vil all motstand mot rettferdige prinsipper opphøre?

¹⁹ Det lar seg gjøre å leve i samsvar med Guds ord. Noen vil kanskje innvende at det ville være fint om alle mennesker gjorde det, men så lenge det store flertall ikke gjør det, er det nytteløst for noen få å gjøre det. Men disse samme menneskene kjemper jo for sin politiske og sosiale overbevisning, selv om de er i mindretall. De kristne står fast i sin tro. Andre mennesker i verden sier kanskje at Kristi rike sikkert vil være utmerket når det først trer i kraft, men i mellomtiden må de gjøre noe for å forbedre forholdene. De kristne sitter imidlertid ikke uvirksomme og venter på at Riket skal ta sin fulle makt over jorden. De har fått så meget arbeid å gjøre at det er tvingende nødvendig for dem å kjøpe den beleilige tid for å kunne fullføre sin evangelieforkynnelse. Uten å bry seg om dette fortsetter verdens mennesker å gå opp i sine egne politiske og sosiale planer, og puffer Bibelen til side som noe upraktisk. Dette gjør de i virkeligheten bare for å rettferdiggjøre at de er uenige med den eller uvillige til å følge dens rene og trange veg. De ønsker å gjøre tingene på sin egen måte, og stoler på sine egne planer, sine egne bestrebelser og sin egen rett. Alle slike tiltak er høyst upraktiske i betraktning av at Jehova Gud er den viseste og mektigeste kraft i universet. I Harmageddon vil Gud på en meget praktisk måte feie ned i glemselen alle som står ham imot, og gi alle gjenlevende et sinn som er likt hans. Da vil menneskene bli forent i hans ords rette prinsipper. Alle vil da omsette dem i handling, og i denne rettferdige nye verden vil alle den gamle verdens trengsler være forsvunnet som røk for vinden.

[Fotnoter]