Tjen med evigheten for øye
1, 2. a) Hvilket syn har folk og nasjoner på framtiden? b) Hva er grunnen til at noen ikke engang vil tenke på framtiden?
ER DET ikke vanlig i vår tid å treffe mennesker som ved det de sier eller gjør, viser at deres motto er: «Nyt livet mens du kan; hvem vet hva morgendagen vil bringe?» Til og med mange nasjoner ser ut til å ha dette som motto. En av Europas mest innflytelsesrike økonomer anklaget sin regjering for å følge en «etter oss kommer syndfloden»-politikk — det vil si, han mente at den bare la planer og brukte penger med tanke på nuet, uten å ofre framtiden en tanke.
2 Mange er så desillusjonert på grunn av det de etablerte samfunnsinstitusjoner har utrettet, at de simpelthen ikke er interessert i en framtid som ikke kommer til å arte seg annerledes enn nåtiden. I 1972 sa en professor ved et amerikansk college at «unge voksne ser ikke ut til å være tilstrekkelig interessert i sin egen framtid». Han tilføyde: «De unge har ikke satt seg bestemte mål, og det ser ofte ut til at de sløser bort tiden sin på alt fra narkotika og protester til livsstileksperimenter og meningsløse prosjekter og fornøyelser.» Andre ønsker ikke å tenke på framtiden i det hele tatt, fordi forurensning, kriminalitet, hunger og krig griper stadig mer om seg.
3. Hva er det som får mange til bare å leve i nuet?
3 Selv om de internasjonale forhold skulle bli mye bedre og stormaktene i samsvar med det som er forutsagt, skulle komme med den betydningsfulle uttalelsen «fred og sikkerhet», ville likevel mange fortsette å leve i nuet. (1 Tess. 5: 3, NW) De mener at de like godt kan prøve å få mest mulig ut av livet mens de lever, ettersom vitenskapen (som de har satt sin lit til) ikke kan forhindre døden. En vitenskapelig reporter fortalte for eksempel at professor Friedhelm Schneider ved Tübingen universitet i Vest-Tyskland har fastslått at «det er ingenting som støtter [det syn] at døden er knyttet til livsbegrepet som en fysisk nødvendighet». Reporteren sa at det nå er bevist at «hvis en har den rette blanding av hormoner i hver enkelt celle, vil en ikke dø». Han måtte imidlertid tilføye: «Unntatt: På det nåværende tidspunkt er det ingen mulighet for å frambringe den rette blanding.» De fleste lever følgelig i nuet, ettersom døden ser ut til å være uunngåelig.
4. a) Har Jehovas vitner et slikt syn? b) Hva må hver enkelt av oss tenke over?
4 Jehovas kristne vitner har et helt annet syn på livet. De har ikke den fatalistiske innstilling: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» (1 Kor. 15: 32) Nei, de er sterkt interessert i framtiden og ser forventningsfullt fram til det som ligger foran dem. Ja, hele deres liv og alle deres tanker dreier seg om evigheten, ikke om en tilværelse som en gang vil ta slutt. Men hvordan er det med deg? La oss se litt på «evigheten» i forbindelse med Gud og hans hensikter.
Evigheten og vår tilbedelse
5. Hvorfor er evigheten av grunnleggende betydning for vår tilbedelse?
5 Det kan med rette sies at den kristne tilbedelse dreier seg om evigheten, for vår Gud er evig. Det kan naturligvis være vanskelig for mennesker å fatte at Gud aldri har hatt en begynnelse. Men tenk på fjellene, hele jorden, ja, hele universet. Er alt dette av ny dato? Vitenskapsmennene mener at universet er milliarder av år gammelt. Må ikke da han som har skapt alt dette, være enda eldre? Apostelen Paulus skrev at Jehovas «evige kraft og hans guddommelighet» er synlig på grunn av det han har skapt. — Rom. 1: 20.
6. Hva viser Bibelen om Gud og framtiden?
6 Guds evighet strekker seg også framover i tiden. Både de som skrev de hebraiske skrifter, og de som skrev de kristne greske skrifter, visste at Jehova Gud aldri kommer til å dø, og at han følgelig kommer til å regjere i all evighet. Salmisten sa: «[Jehova] er konge evinnelig [hebraisk: ’ohlam] og alltid [hebraisk: ’adh].» (Sl. 10: 16; 2 Mos. 15: 18) Og i Bibelens siste bok siterer apostelen Johannes hva røster fra himmelen sa om Herren Jehova: «Han skal være konge i all evighet.» Skribenten Johannes brukte her flertallsformen av det greske uttrykket, som bokstavelig betyr «i evigheters evigheter». (Åpb. 11: 15; 1 Tim. 1: 17) Johannes visste derfor at vår Skaper vil regjere «i evigheters evigheter». (Kingdom Interlinear Translation) Hva kan dette bety for deg, både nå og i framtiden?
7. Er evigheten knyttet til alt Guds levende skaperverk på jorden? Hvordan er det med mennesket?
7 Ikke alt Guds levende skaperverk er evig. Vi vet at planter og selv trær som kan nå en svært høy alder, til slutt dør. (1 Pet. 1: 24) Og det er ikke noe i Bibelen som viser at det var Guds hensikt at dyrene skulle leve evig. Men med menneskene var det annerledes. Våre første foreldre sto overfor den mulighet at de aldri skulle behøve å dø. Hvis de hadde vært lydige, kunne de ha oppnådd evig liv. (1 Mos. 2: 17) Guds hensikt ble ikke forpurret ved at mennesket falt i synd. Bibelen viser at hans hensikt kommer til å bli realisert, og at lydige mennesker skal bo i all evighet på jorden. Dette vil skje ved hjelp av Guds rike, som ble født i himmelen i 1914, noe som blir beskrevet i Åpenbaringen 12: 1—5. Ja, siden den tid har det vært på sin plass å si: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre.» — Åpb. 11: 15.
Rikets evige herskere
8. Hvorfor blir det lagt så stor vekt på Guds rike i Bibelen?
8 Dette riket, som gjør det mulig for oss å oppnå evig liv, er en himmelsk regjering. Jesus selv er den øverste regent, og han skal ha 144 000 medregenter, som er blitt utvalgt blant menneskene og kalt av Gud til himmelsk liv. (Rom. 8: 16, 17; Luk. 22: 29; Åpb. 5: 9, 10; 14: 1) Hvor stor betydning dette riket har, framgår av hvor stor vekt Gud legger på det i Bibelen. Det var hovedtemaet i Jesu forkynnelse. (Matt. 4: 23) Størsteparten av de kristne greske skrifter, løftene om evig liv innbefattet, er dessuten rettet til de åndssalvede kristne, som skal herske i dette riket.
9. Hvordan kan vi forstå hva Johannes mente med uttrykket «det evige liv» i 1 Johannes 2: 25?
9 Apostelen Johannes skrev for eksempel i 1 Johannes 2: 25: «Dette er det løfte han lovte oss: det evige liv.» Siktet han til evig liv på jorden eller til udødelig liv i himmelen? Johannes forsto at Guds hensikt helt fra Adams tid av var at jorden skulle fylles med sanne tilbedere som skulle få evig liv. Men da Johannes sa de ovennevnte ordene, talte han til kristne som var blitt salvet med hellig ånd og kalt til himmelsk liv. (1 Joh. 2: 20) Han sa derfor videre: «Det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han [Gud] åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» — 1 Joh. 3: 2.
10. Hva mente Jesus da han lovte sine disipler at de ’aldri skulle se døden’?
10 Et lignende løfte om evig liv finner vi i Jesu ord: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.» (Joh. 8: 51; 6: 51, 58; 11: 25, 26; 12: 25) Kristus mente naturligvis ikke at de trofaste apostlene og andre som snart ville bli salvet med hellig ånd, aldri skulle bli gamle og dø. Han visste at de måtte dø for å oppnå himmelsk liv. Noen måneder før hadde han sagt til dem at han selv skulle dø og så bli oppreist fra de døde. (Matt. 16: 21; 17: 22, 23; Joh. 2: 19—22) Alle hans salvede etterfølgere måtte også dø for å bli hans udødelige medregenter i hans rike. (1 Kor. 15: 42—44, 49, 53; 2 Tim. 4: 18) I hvilken forstand skulle disse «aldri i evighet se døden»? Jo, hvis de var trofaste inntil døden, ville de aldri bli skadd av den annen død, slik det framgår av Åpenbaringen 2: 10, 11. Når de er blitt oppreist fra de døde, vil de i all evighet være konger i himmelen til gagn for alle Guds tjenere på jorden. (Åpb. 22: 5) For en enestående velsignelse!
11. Hvordan kan vi være forvisset om at mennesker som lever nå, kan ha håp om å oppnå evig liv på jorden?
11 Det er imidlertid ikke bare de som får del i det himmelske rike, som har håp om evig liv. Da Jesus talte om denne tiden eller om den generasjon som skulle være vitne til at Riket ble opprettet, kom han med et løfte om et evig liv på jorden. Vi lever nå i den tid da «fårene» blir skilt fra «geitene». (Matt. 25: 31—33) Og hvilken belønning holdt Jesus fram for «fårene», som samarbeider med hans salvede «brødre», men som selv ikke er Kristi «brødre», som har håp om himmelsk liv? Han lovte at disse rettferdige skulle få «evig liv», ja, liv her på jorden. (Matt. 25: 46) Tenk å kunne se fram til å leve evig på jorden, som ifølge Guds hensikt skal bli et paradis! Men hvor mye betyr dette virkelig for deg? Viser du at du tror på det? Har det innvirkning på de avgjørelser du treffer i det daglige liv, på din innstilling til ditt arbeid eller til skolearbeidet eller på hvorvidt du kommer til å gifte deg i den nærmeste framtid? Ja, lever du med evigheten for øye?
Mer enn bare glimt av evig liv
12. På hvilken måte har vi fått et spesielt privilegium?
12 Det at du har mulighet til å bli regnet med blant «fårene» og oppnå evig liv på jorden uten å måtte dø, burde øke den hengivenhet du føler for Gud. Ja, du er i den stilling at du kan få oppleve det som mange trofaste tjenere for Gud i gammel tid bare kunne se glimt av. Legg merke til hvordan dette var tilfelle med kong David.
13. Hva tok David tydeligvis utgangspunkt i da han skrev det som står i Salme 37: 11, 29?
13 I Salme 37: 11, 29 skrev David: «De saktmodige skal arve landet . . . De rettferdige skal arve landet og bo i det evinnelig.» Da han sa dette, tok han tydeligvis utgangspunkt i det som skulle ha skjedd med det lovte land på hans tid og i de følgende generasjoner. Ifølge den pakt Gud inngikk med Abraham, skulle de ugudelige hedningene som hadde bodd i landet, utryddes. (1 Mos. 15: 18—21; 17: 8; 5 Mos. 7: 22; Jos. 21: 43—45) Hver ny generasjon av rettferdige tilbedere som utgjorde Israels folk, kunne således ha bodd i landet, på den del av jorden som Gud hadde gitt dem. (5 Mos. 30: 20) Men vi vet at flertallet av israelittene var troløse. De gjorde ikke det som var Guds hensikt. Til slutt lot Gud assyrerne og babylonierne erobre landet og for en tid legge det øde.
14. Hvordan viste Jesus at Salme 37: 11, 29 har en mer omfattende betydning?
14 Det David skrev i Salme 37, var imidlertid også et glimt av hva de kristne i vår tid kan få oppleve. Davids ord kan derfor i større målestokk anvendes på Rikets herredømme over hele jorden, ettersom Jesus i Matteus 5: 5 siterte fra Salme 37. Sa Kristus at denne salmen var blitt fullstendig oppfylt i gammel tid? Nei, for han knyttet den til framtiden da han sa at de ’saktmodige skal arve jorden’. Ja, disse saktmodige skal være med Kristus i hans himmelske rike og herske over jorden. (Åpb. 5: 9, 10, UO) Jesus visste at Riket skulle herske over jorden med rettferdighet i all evighet. Selve jorden vil derfor bli befolket av «rettferdige» mennesker som skal ’bo på den evinnelig’. David hadde således under inspirasjon beskrevet hva som kommer til å skje når Jehova til slutt gjennomfører sin hensikt med jorden. De kristne kan glede seg over at de selv kan få oppleve det som David bare så glimt av og bare kunne få del i ved en framtidig oppstandelse. De som Herren anbringer ved sin høyre side som «får», har mulighet til å ’bo evinnelig’ på en paradisisk jord som blir styrt fra himmelen.
15. Hvilken holdning hadde Mika til tilbedelsen av Jehova, og hva betyr dette for oss?
15 Hvor viktig er det ikke da at vi lar våre tanker, våre planer og våre forhåpninger dreie seg om å tjene Jehova med evigheten for øye! Tenk på hvordan David, Abraham og profetene, for eksempel Esaias og Mika, ville ha gledet seg over å leve nå og ha et slikt privilegium! Da Mika kom med en profetisk beskrivelse av gjenopprettelsen av den rene tilbedelse blant jødene etter at de hadde vendt tilbake fra fangenskapet i 537 f. Kr., viste han hvilken innstilling han og andre sanne tilbedere hadde: «For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evinnelig og alltid.» (Mika 4: 1—5; Es. 65: 18) Han var fast besluttet på å tilbe Gud i all evighet. På det tidspunkt hadde ikke Mika evig liv. Døden var uunngåelig for dødelige mennesker. Men Mika skulle tjene Gud helt fram til den dag han døde, og når han fikk en oppstandelse i den nye ordning, ville han fortsette sin tjeneste som om den aldri hadde vært avbrutt. For en fin innstilling Mika hadde! Skulle ikke vi, som faktisk har mulighet til å vandre uavbrutt, evig, i Guds navn, ha den samme innstilling?
Tjener ikke bare fram til et bestemt årstall
16. Hvilket syn hadde de som ble kristne i det første århundre, på sin tjeneste?
16 Enten vi har håp om å oppnå liv i himmelen sammen med Jesus eller liv i et jordisk paradis, er det viktig å huske at det er evigheten og ikke noe bestemt årstall som er vårt mål. Hva dette angår, kan vi etterligne de kristne som levde før Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. De ventet med rette at enden for den jødiske tingenes ordning om kort tid skulle inntreffe, under den ’store trengsel’ som Jesus hadde sagt skulle komme i den daværende slekt eller generasjon. (Matt. 24: 3, 21, 22, 34) Men hadde de bestemt seg for bare å tjene fram til et bestemt årstall eller en bestemt begivenhet da de omvendte seg og ble kristne? Absolutt ikke. Det de hadde lært og godtatt, for eksempel det som Peter hadde forkynt for Kornelius og hans hus, var ikke at de bare skulle være kristne fram til et bestemt årstall. Nei, Gud ga dem «omvendelsen til livet», evig liv som kristne. — Ap. gj. 10: 34—43; 11: 18.
17. Hvordan ga Judas uttrykk for et slikt syn?
17 Da Jesu halvbror Judas under inspirasjon skrev sitt brev omkring år 65 e. Kr., cirka et år før romerne angrep Jerusalem første gang, nevnte han derfor ikke noe årstall da de kristne kunne slutte å tjene. Han skrev i stedet: «Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet med evig liv for øye.» (Jud. 20, 21, NW) Han visste at målet var å tjene Gud i all evighet. Enten ’trengselen’ over den jødiske ordning ville komme to eller tre eller enda flere år senere, ville det ikke ha noen innvirkning på det forhold at de skulle fortsette å tjene Gud.
18. a) Hvor befinner vi oss på tidens strøm? b) Hva viser Bibelens kronologi, uten at den fastsetter ’dagen og timen’?
18 Det samme er tilfelle i vår tid blant sanne kristne, som ut fra oppfyllelsen av Bibelens profetier forstår at enden for hele denne onde tingenes ordning er nær forestående. Den mest nøyaktige bibelske kronologi som er tilgjengelig, viser at de første 6000 år av menneskenes tilværelse vil utløpe i midten av 1970-årene.a Sanne kristne er derfor sterkt interessert i å se om denne perioden kommer til å utløpe samtidig med at den ’store trengsel’ begynner, da alle de onde på jorden skal bli tilintetgjort. Den kan gjøre det. Men de prøver ikke å forutsi nøyaktig når Satans onde tingenes ordning vil bli ødelagt. De er tilfreds med å vente og se. De vet at ikke noe menneske på jorden kjenner det nøyaktige tidspunkt. — Matt. 24: 36.
19. Hvilket syn har Guds tjenere i vår tid på bakgrunn av dette?
19 Jehovas kristne vitner stoler på at Gud vil ødelegge denne ugudelige ordning til SIN fastsatte tid. Når den ’store trengsel’ begynner, vil vi kunne se det. I stedet for å spekulere på en bestemt dato, som om vi har satt oss som mål å tjene fram til den datoen, kan vi konsentrere oss om det viktige forkynnelsesarbeidet som Jesus sa at hans disipler skulle være opptatt med i denne tiden. (Mark. 13: 10) Uansett når ’trengselen’ begynner, vil vi så være travelt opptatt og nidkjært utføre det oppdrag vi har. Det vi ser fram til, vil ikke være noen bestemt dato eller noe bestemt årstall, men vi vil tjene med evigheten for øye, slik Judas oppfordret de kristne til å gjøre.
Det bør ha innvirkning på vår oppførsel og våre avgjørelser
20, 21. a) Hvilket syn på framtiden kan et menneskes livsførsel vise at vedkommende har? b) Er dette et forstandig syn?
20 Det at vi er overbevist om at vi kan tjene Gud i all evighet, skulle ikke bare komme til uttrykk i vår forkynnelse. Det burde påvirke det vi tenker og gjør hver dag. Vi nevner dette fordi noen kanskje sier at de er enige i alt det vi har sagt hittil, men ved sitt daglige liv viser de at dette ikke har noen innvirkning på deres tanker og handlinger. De viser kanskje at de i virkeligheten bare lever i NUET. Hvor sørgelig ville ikke det være!
21 Det forhold at sanne tilbedere kan ha en plass i Jehovas evige hensikt, viser hvor flyktig nuet er. Det kan sammenlignes med en centimeter på et målebånd som er flere tusen kilometer langt, hvis du kan forestille deg det. Ville det være fornuftig å la en centimeter være avgjørende for hele ens liv, som om den skulle være det viktigste? Hvor mye mer likevektige og forstandige er ikke de som nå lever sitt liv slik at de kan få leve evig, og som måler og vurderer tingene etter den innvirkning de vil ha på deres evige ve og vel!
22, 23. a) Hva hjelper Bibelen de kristne til å forstå med hensyn til ekteskapet? b) Hvilken innstilling til ekteskapet har kristne ungdommer som tjener med evigheten for øye, i motsetning til verdslige ungdommer?
22 Et eksempel som illustrerer hvordan en kan leve med evigheten for øye, har med ekteskapet å gjøre. Det er forståelig at unge menn og kvinner har lyst til å gifte seg. Ekteskapet er en ordning som Gud har fått i stand, og det medfører mange velsignelser. Men blant ufullkomne mennesker medfører det også problemer. (1 Kor. 7: 28) Apostelen Paulus var klar over dette, og han anbefalte den enslige stand for dem av de kristne som klarte å leve enslig uten å bli plaget av lidenskapelige følelser. De ugifte kunne vie ’Herren stadig oppmerksomhet uten de forstyrrelser’ som ekteskapet fører med seg. Og Paulus sa at den enslige stand særlig hadde stor verdi fordi «tiden er kort». — 1 Kor. 7: 29—38, vers 35 fra NW.
23 Mange ungdommer tror ikke at det går an å tjene Gud i all evighet. De har denne innstillingen: ’Hvorfor skal vi vise selvkontroll? Hvis vi ønsker å ha et seksuelt forhold eller å gifte oss, så la oss gjøre det. Hvem vet hva framtiden vil bringe?’ Men en ung kristen som virkelig tjener med evigheten for øye, har ikke noe hastverk. Han er villig til å vente til han er «over ungdommens blomst», med å avgjøre om det er best for ham å gifte seg eller ikke. (1 Kor. 7: 36, NW) I mellomtiden kan han erfare de fordeler den enslige stand har å by på. Han kan ha «udelt hengivenhet overfor Herren». (1 Kor. 7: 35, Revised Standard Version) Hvis han med tiden bestemmer seg for å gifte seg, vil han da være bedre forberedt til å påta seg det ansvar det medfører. Det at han tjener med evigheten for øye, hjelper ham til ikke bare å leve i nuet. Og legg merke til at dette gjenspeiler seg i de avgjørelser han treffer i det daglige liv.
24. Hvilken innvirkning har «evigheten» på vårt syn på materielle eiendeler?
24 Når en ser fram til å tjene evig, vil det også ha innvirkning på ens syn på penger og eiendeler. Mange mennesker i verden har innstillingen: ’Skaff deg det mens du kan.’ Og annonser og reklamer oppfordrer oss til å kjøpe nye ting nå. Men hvordan reagerer du? Hva er ditt syn? Tenker du på evigheten når du blir fristet til å følge en materialistisk handlemåte? Det bør du gjøre, for etter at Bibelen har vist hvor farlig det er å elske penger og materielle eiendeler, anbefaler den oss å tenke på det evige liv. (1 Tim. 6: 6—12) Når du føler at noen direkte eller indirekte øver press på deg for å få deg til å skaffe deg flere penger eller flere eiendeler, så spør deg selv: ’Når vi har kommet tusen år lenger fram i tiden, vil jeg da angre på at jeg bestemte meg for ikke å ta den ekstra jobben som ville ha gjort meg i stand til å kjøpe en ny bil eller en båt?’ Eller spør: ’Når vi har kommet en million år inn i den nye ordning, vil jeg da se tilbake og føle at jeg traff en gal avgjørelse da jeg avslo å arbeide overtid for ikke å gå glipp av noen kristne møter?’ Ja, evigheten bør påvirke vårt daglige liv og vår tenkemåte.
25. Hvordan kan det rette syn på evigheten hjelpe oss til å utholde forskjellige prøvelser?
25 Når vi tjener med evigheten for øye, vil det også hjelpe oss til å holde ut og finne glede i det. Motstand, sykdom og alderdom kan være vanskelige prøver å holde ut, men sammenlignet med evigheten er slike prøvelser kortvarige. Vi har evigheten foran oss. Som apostelen uttrykte det: «Om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag. For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig.» — 2 Kor. 4: 16—18; Matt. 19: 29.
26. Hvilket syn må følgelig de kristne ha på framtiden?
26 La oss derfor som kristne bestrebe oss på hver dag å huske at vår Gud er evig, og at vi må tjene ham med evigheten for øye. Han vil hjelpe oss ved å gi oss stadig større kunnskap om hans evige sannhet og gi oss av sin hellige ånd, som han har lovt skal hjelpe hans tjenere i all evighet. (2 Joh. 2; Joh. 14: 16, 17) Vi vil derfor ikke tjene ham bare nå eller i en begrenset levetid. Nei, vi vil tjene ham i all evighet, for ham tilhører «herligheten . . . i alle generasjoners evigheters evigheter». — Ef. 3: 20, 21, Kingdom Interlinear Translation.
[Fotnote]
a Se Aid to Bible Understanding, sidene 322—348.