ʼFortsett å be i ånden ved alle anledningerʼ

«Ta også imot . . . åndens sverd, det vil si Guds ord, mens dere med all slags bønn og påkallelse fortsetter å be i ånden ved alle anledninger.» — Ef. 6: 17, 18, NW.

 1. Hva er det som skiller Jehovas folk ut fra alle andre med hensyn til bønn?

JEHOVAS tjenere er ikke bare meget dyktige i å bruke Bibelen som «åndens sverd» i sin forkynnelse, men de har også et stadig behov for å «be i ånden ved alle anledninger». Av den grunn er Jehovas vitner et folk som stadig benytter seg av bønn. Bønn er et fremtredende trekk ved deres sanne tilbedelse av Jehova i vår tid. Ved hjelp av bønn opprettholder de til alle tider en direkte, personlig forbindelse med Gud. Opp gjennom historien har Jehovas sanne tilbederes inderlige, personlige bønner alltid skilt vitnene ut fra de frafalne kristne og hedningene, som i sine tradisjonelle bønner ramser opp en mengde tomme ord. (Matt. 6: 7) Sanne tilbederes bønner kommer dessuten like fra hjertet og blir ikke lest opp fra bønnebøker eller framsagt ved hjelp av rosenkranser eller bønnehjul.

 2. Nevn hvilket syn enkelte mennesker har på bønn, og også hvilket syn Jehovas vitner har.

² Uærbødige mennesker spotter bønn og mener at det er tidsspille. De sier: ’Slike meddelelser kommer aldri over hodet på den som kommer med dem.’ Andre er tilhengere av en ’naturreligion’ som de selv har dannet seg, og de hevder at «det eneste ved bønn som har noen verdi, er dens subjektive innflytelse». Med det mener de at bønn ’hjelper et slikt menneske til å oppfylle sine egne bønner og til å bli og være det han ber om å være’. Det er også mennesker som kaller seg kristne, og som offentlig ber lange bønner «med leppene; men deres hjerte er langt borte fra [Gud]». (Matt. 15: 8) En Boston-avis skrev: «Pastor . . . ba den vakreste bønn som noensinne er blitt framsagt for en forsamling i Boston.»a Ja, det er nøyaktig slik det er. Slike bønner blir framsagt for en forsamling, ikke for Gud i himmelen. Bønn er ikke noe en skal framsi for å forkynne offentlig og for å bli beundret av mennesker når en ber. (Mark. 12: 40) Nei, bønn må bli framsagt med passende beskjedenhet og med rimelig lengde. (Matt. 6: 5, 6) For slike oppriktige kristne mennesker som Jehovas vitner er ikke bønn noe som har med innbilning, fantasi eller selvbedrag å gjøre. Bønn er praktisk. Den virker, og den gir gode resultater. Dette gjør det nødvendig at Jehovas folk lever et liv som er i samsvar med deres bønner om at Guds vilje må skje. Legg merke til følgende opplevelser fra gammel og ny tid som Jehovas vitner har hatt, og som viser at deres bønner blir oppfylt av Gud i himmelen.

Ved innvielse og dåp

 3, 4. Nevn eksempler på bønn i forbindelse med dåp.

³ Bønn er nødvendig i forbindelse med innvielse og vanndåp. Vi merker oss at Jesus fant det nødvendig å be i forbindelse med sin dåp. Det er skrevet: «Men det skjedde da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg.» — Luk. 3: 21.

⁴ I 1961 var det en gift kvinne i De forente stater som etter å ha studert Bibelen et år ønsket å symbolisere sin innvielse ved vanndåpen. Hennes mann var en motstander av det gode budskap. Under bønn nevnte hun at hun ønsket å avlegge et høytidelig løfte om å tjene Jehova uforbeholdent. Hun var klar over at et slikt innvielsesløfte innbefattet å gi Gud udelt hengivenhet trass i mannens motstand. Hun ba om at det måtte bli mulig for henne å symbolisere sin innvielse på det neste områdestevnet, hvor det ville bli arrangert vanndåp. Som svar på hennes bønn ble det så gode forhold i hjemmet at hun kunne overvære stevnet og bli døpt. Da hun ble døpt, ba hun ytterligere i takknemlighet. Ja, bønn ga denne damen gode resultater, innbefattet økt åndelig styrke til å oppfylle sitt innvielsesløfte.

Takk ved måltider

 5, 6. Nevn eksempler på hvilke resultater bønn ved måltidene har ført til.

⁵ Det å be ved måltidene må ikke betraktes som noe som skriver seg fra falske religiøse tradisjoner. Det er en handlemåte som skriver seg fra Bibelen. Ja, Jesus framsa en velsignelse i form av bønn da han mettet de 5000 med fem brød og to fisker. (Mark. 6: 41) Det var nødvendig at Jesus takket Jehova for dette miraklet, og det førte til at den samlede folkehopen fikk nyte Jehovas fred mens den spiste.

⁶ Det fortelles om en familie på fem medlemmer som alle innvigde seg til Jehova i forfjor. Da de var blitt døpt, bestemte faren seg for å begynne å be ved hvert måltid, slik det blir gjort i alle Betel-familier ved Jehovas vitners avdelingskontorer i forskjellige deler av verden. Denne familien hadde fått større verdsettelse av de ting Jehova skaffer til veie. Den følte at det var nødvendig å takke for hvert måltid, som er et bevis for at Jehova har oppfylt sitt løfte om å gi sine tjenere deres daglige brød. (Matt. 6: 11) Måltidene er ikke lenger et uryddig anliggende hvor alle grafser til seg maten og spiser så fort som råd er, for så å skynde seg ut som om hjemmet bare var en bensinstasjon som en stakk innom i all korthet. Måltidene er nå blitt hyggelige familiesammenkomster, maten blir spist rolig og med gode manérer, en interessant, kristen samtale pågår under måltidene, og Jehovas velsignelse og fred hviler over familien. Slike bønner gir sannelig gode resultater.

Bønner hindres på grunn av synd

 7, 8. a) Hva mente Peter da han sa «for at eders bønner ikke skal hindres»? b) Nevn et eksempel fra vår tid.

⁷ I det første århundre rådet Peter ektemennene til å oppføre seg korrekt overfor sine hustruer «for at eders bønner ikke skal hindres». (1 Pet. 3: 7) På denne måten understreker Peter at når en ber, må en alltid stå i et rett forhold til Gud åndelig sett. En må være moralsk ren og fri for skyld som følge av at en forsettlig har handlet galt. Når en er skyldig eller uantagelig for Gud, blir bønnen ’hindret’. En blir med andre ord hindret i å be på rette måte av en dårlig samvittighet, og Jehovas øre vil ikke høre ens bønn. Bønnen blir derfor ikke oppfylt. Jehova har vendt det døve øre til bønnen. Dette er grunnen til at de fleste bønner som blir bedt av urettferdige mennesker, aldri blir oppfylt. — Sl. 66: 18, 19; Ordspr. 15: 29.

⁸ For en tid siden merket en for eksempel i en av Jehovas vitners menigheter at hver gang et bestemt mannlig medlem ble bedt om å framsi en bønn på vegne av menigheten på møtene, unnlot han å be om tilgivelse for synder. Det ble ganske tydelig at dette var en ’hindring’ i bønnen. Denne mannens oppførsel kom senere i søkelyset. Det viste seg at han hele tiden hadde vært uren i moralsk henseende. Trass i at han var gift og hans hustru var et aktivt medlem av menigheten, sto han i forhold til en annen kvinne utenfor menigheten. Det at hans bønn ble ’hindret’, førte i virkeligheten til at han ble avslørt og til slutt utstøtt.

Bønn for å bekjenne synd

 9, 10. a) Hvorfor er det nødvendig å bekjenne sin synd i bønn? b) Nevn et eksempel fra gammel tid og et fra vår tid.

⁹ Hvem av oss er det som ikke begår synd? (Sl. 51: 7) Synd og misgjerninger som blir begått, fører til at vi kommer i et spent forhold til Gud og til våre brødre i menigheten. Legg merke til en av Davids bønner hvor han bekjente sine synder: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld; jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for [Jehova]. Og du tok bort min syndeskyld.» (Sl. 32: 5; 2 Sam. 12: 13, 14) Ja, Jehova tilga David fordi han oppriktig bekjente sin synd, og David fikk igjen en ren samvittighet. Nå i disse dagene før Harmageddon trenger alle å ha en ren samvittighet, slik at de kan holde stand mot all tiltagende motstand. Hvis noen har en skyldbetynget samvittighet, gjør de vel i å bekjenne for Jehova og for sine brødre så snart som mulig, slik at de ennå en gang kan løfte hodet som rene og rettferdige mennesker. Da vil ikke lenger deres bønner bli ’hindret’. — 1 Tim. 1: 18, 19.

¹⁰ For tre år siden var det en av Jehovas vitners spesialpionerer som ble syk ved slutten av en måned. Han manglet 30 timer på sin månedlige rapport for å kunne få godtgjørelsen, som han da hadde spesielt god bruk for. Han var uærlig og rapporterte full tid, idet han tenkte at han kunne ta igjen de 30 timene med forkynnelse neste måned. Men vanskelighetene fortsatte, og han klarte ikke timene. Det så ut til at hans felttjeneste ikke hadde Jehovas velsignelse. Han bekjente så sin synd for Jehova i bønn. Han skrev også til Selskapet og ba om tilgivelse og tilbød seg å ordne opp i saken. Selskapets hovedkontor viste barmhjertighet og forlangte ikke at han skulle betale tilbake godtgjørelsen, men sa at han skulle ta igjen de 30 timene i ferien sommeren etter. Ja, det at han bekjente sin synd i bønn, førte til at han igjen fikk en god samvittighet og kom i et rett forhold til Jehova og hans folk. Brakte ikke den bønnen gode resultater? — Heb. 13: 18.

Når en blir fristet

11, 12. Hvorfor er det viktig å be når en blir fristet?

¹¹ Det er viktig å be når en blir utsatt for fristelse. Jesus sa: «Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse!» — Matt. 26: 41.

¹² Et av Jehovas vitner som er sivilingeniør, er fast ansatt i et entreprenørfirma i den vestlige del av De forente stater. Denne mannen er også menighetstjener i en av Jehovas vitners menigheter, og han er klar over at hans verdslige arbeid bare kommer i annen rekke i forhold til hans livsgjerning, den kristne tjeneste. Som i apostelen Paulus’ tilfelle er det bare et ’teltmakerhåndverk’. (Ap. gj. 18: 1—4) Den lønnen denne tilsynsmannen får for sitt verdslige arbeid, er god og tilstrekkelig. Han arbeider 40 timer i uken, og deretter er han fri til å ta hånd om sine plikter som forkynner. For et par år siden fikk han et fristende tilbud fra firmaets eiere, som spurte om han ville ha en stilling som bedriftsleder. De tilbød ham høyere lønn og også andre såkalte fordeler. Men denne stillingen ville også medføre større ansvar, som kunne gi ham mange søvnløse netter og ekstra virksomhet i tillegg til de 40 timene i uken. Spørsmålet om hvorvidt han skulle ta imot dette fristende tilbudet, ble lagt fram for Jehova i bønn. Følgen var at han ble styrket til å si nei til tilbudet. I dag fortsetter han å glede seg over at han har full anledning til å ta hånd om sine mange plikter som forkynner.

Bønn når en er syk legemlig sett

13, 14. a) Hva er hensikten med å be når en er legemlig syk? b) Trekk fram et eksempel fra vår tid angående dette.

¹³ Hvem har vel ikke vært legemlig syk en eller annen gang i sitt liv? En gang David var syk, skrev han om hvordan Jehova behandler de syke: «[Jehova] skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.» (Sl. 41: 4) Jehovas vitner ber ikke om å bli helbredet ved tro. Nei, de ber om å bli hjulpet til å ta forstandige skritt for å løse sitt spesielle problem i forbindelse med helsen. Bønn gir en dessuten trøst fra Jehova som gjør en i stand til å legge tålmodighet og utholdenhet for dagen, slik at en kan utholde sykdommen helt til kroppens helbredende krefter gjør en frisk igjen.

¹⁴ En kvinnelig forkynner for Jehova sto for en tid siden overfor et alvorlig problem da hun skulle opereres for en ondartet svulst. Ingen av legene på det stedet hvor hun bodde, ville utføre operasjonen uten blodoverføring. I samsvar med hennes bønn om ledelse lette en omhyggelig i alle deler av landet for å finne en kirurg som ville utføre operasjonen uten blod. En slik kirurg ble funnet. Han utførte en vellykket operasjon uten blodoverføring. Denne søsteren er nå blitt frisk igjen og kan ta del i forkynnelsen i større utstrekning. Det var gjennom bønn at hun ble styrket i sin tro til ikke å ta blodoverføring under noen omstendighet. På samme måte ble det funnet en løsning på problemet hennes. — 1 Kor. 10: 13.

Bønn når en er åndelig syk

15, 16. a) Hva sier Jakob med hensyn til å be for dem som er åndelig syke? b) Er det noen hjelp i å gjøre det?

¹⁵ En annen form for sykdom er den som kalles «åndelig sykdom». Det er en tilstand da ens tro på Gud er meget svak. Det er absolutt nødvendig å be for å kunne komme ut av denne farlige tilstanden. Jakob gir følgende råd i denne forbindelse: «Er noen iblant eder syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn, og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp.» — Jak. 5: 14, 15.

¹⁶ For noen år siden ble en av Jehovas salvede forkynnere åndelig syk. To av de eldre brødrene ble bedt om å besøke ham. De fant at den salvede broren hadde mistet tilliten til Gud, og at han ikke hadde bedt til Jehova på tre måneder. Det var ikke rart at han var åndelig syk! De to forkynnerne som besøkte ham, brukte Bibelen, Guds Ord, som lindrende olje for å hjelpe den syke til igjen å få en klar forståelse av Jehovas hensikter. De ba sammen med den syke broren i hans hjem om at hans åndelige sunnhet måtte bli bedre. Besøket ga gode resultater. I denne forbindelse sier Jakob videre: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» — Jak. 5: 16.

Bønn under forfølgelse

17, 18. a) Hva oppnår en ved å be under forfølgelse? b) Nevn eksempler.

¹⁷ Akkurat som Jesus ble forfulgt den ti den han var på jorden, blir også Jehovas folk i vår tid utsatt for mange forskjellige former for forfølgelse. (Joh. 15: 20) Noen lider i fengsler fordi de trofast holder stand som Guds tjenere. Andre blir utsatt for mye vondt i sine egne hjem eller på stedet der de bor, fordi de er Jehovas vitner. Det er nødvendig å be for at en skal kunne utholde en slik forfølgelse. Profetene i fortiden, ja, Job også, er eksempler på mennesker som holdt ut under forfølgelse som følge av de gode resultater deres bønner førte til. «Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og være tålmodige! . . . I har hørt om Jobs tålmod . . . Lider noen iblant eder ondt, han be.» — Jak. 5: 10, 11, 13.

¹⁸ Den britisk-fødte Harold King, som er en av Jehovas vitners misjonærer som er uteksaminert ved Gilead, ble i 1958 dømt til fem års fengsel i Shanghai i Kommunist-China fordi han hadde forkynt det gode budskap om Guds rike. Han ble til sist løslatt i slutten av mai 1963 etter å ha vært fengslet i fire år og sju måneder. King ba regelmessig mens han var i fengsel, og han forteller: «Jeg ba tre ganger om dagen like for øynene på alle som gikk forbi min celle.» Bror Kings bønner ga gode resultater, for de førte ikke bare til at han ble bevart uskadd alle de årene han var fengslet, men også til at han bevarte sin åndelige sunnhet, noe som var langt viktigere.

Bønn om å treffe rette avgjørelser

19, 20. Hvordan hjelper bønn en til å treffe rette avgjørelser?

¹⁹ Alle mennesker, både unge og gamle, blir til stadighet oppfordret til å legge visdom for dagen for å kunne treffe rette avgjørelser. Jakob gir oss igjen et råd: «Men dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han be i tro, uten å tvile.» — Jak. 1: 5, 6.

²⁰ Da en innvigd forkynner i De forente stater som var i tenårene, gikk på en høyere skole, fikk han ord på seg for å være flink både i idrett og i de boklige fag. Kort tid før eksamen tilbød et fotballag ham et stipendium som ville gi ham anledning til å studere ved et college. Framstående idrettsledere besøkte ham for å få ham til å ta imot tilbudet. Denne unge mannen måtte nå treffe en viktig avgjørelse. I flere dager foregikk det en kamp i hans sinn; den ene dagen ville han bestemme seg for å ta imot stipendiet, den andre dagen ville han bestemme seg for å begynne i heltidsforkynnelsen. Til sist la han saken fram for Jehova og ba ham om visdom. Samtidig som han hver dag ba om dette, gikk han fra hus til hus og forkynte etter skoletid. Som svar på sine bønner ble han styrket til å bestemme seg for å ta opp pionertjenesten og gi avkall på stipendiet. Han hadde truffet den rette avgjørelsen.

Forbønn

21, 22. a) Når er det på sin plass med forbønner? b) I hvilke tilfelle før og nå er det blitt bedt slike bønner?

²¹ Forbønner for våre trofaste brødre som er i vanskeligheter, enten i fengsler eller foran domstoler, er alltid på sin plass og alltid nødvendige. Før Paulus ble arrestert for annen gang og ført for en romersk domstol, skrev han til Timoteus: «Jeg formaner altså framfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy verdighet, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.» — 1 Tim. 2: 1, 2.

²² Også i våre dager er det fra tid til annen viktige spørsmål angående Jehovas vitners virksomhet som må avgjøres ved høyere rettsinstanser. Det er blitt ført slike rettssaker både i Canada, De forente stater Storbritannia, Sør-Afrika, Sveits, Australia, Filippinene og andre land. I slike tilfelle har Jehovas vitner i disse landene framsagt forbønner til Jehova. De har bedt Gud om at han, hvis det er hans vilje, må gripe inn og gi dommerne en spesiell visdom for at de skal avsi dommer i vitnenes favør, slik at vitnenes gudgitte forkynnelsesarbeid kan fortsette under fredelige forhold. Jehovas vitner har oppnådd mange seirer i høyesterett som svar på slike forbønner.

Bønn om å få oppmuntring

23, 24. Nevn eksempler på bønner som har gitt oppmuntrende resultater?

²³ Nå i vår tid, en tid da vi stadig blir utsatt for større press, trenger vi alle oppmuntringer. Det kan lett oppstå situasjoner som gjør en motløs og nedtrykt. Nehemias ble motløs da han fikk høre at Jerusalem ikke hadde noen beskyttende murer. «Da jeg hørte denne tidende, satte jeg meg ned og gråt og sørget dag etter dag, og jeg fastet og ba for himmelens Guds åsyn.» (Neh. 1: 4) Nehemias’ bønn ga gode resultater. Den persiske konge sendte ham til Jerusalem for å føre tilsyn med byggingen av murene.

²⁴ En far og sønn i California kom i sannheten og innvigde seg, men moren gjorde det ikke. Etter en tid ble moren syk på grunn av dårlig hjerte, og det ble sagt at hun bare hadde kort tid igjen å leve. Faren og sønnen ble svært nedtrykt. I sin sorg ba de til Jehova om at han måtte hjelpe moren til å bli en troende. Snart begynte moren å komme med spørsmål i forbindelse med Bibelen. Hun tok imot sannheten, forkynte ved hjelp av telefonen og døde med et håp om å få leve i den nye tingenes ordning. Ja, farens og sønnens oppriktige bønner ga gode resultater, og de er nå begge to opptatt i heltidstjenesten som pionerer.

Bønn når en er i fare

25, 26. Hvordan er bønner som er blitt bedt av mennesker i fare, blitt oppfylt?

²⁵ Når en er utsatt for store farer, er det nødvendig å be inntrengende. Jonas var i stor fare i den store fiskens buk, og han ba derfra. Det er skrevet: «Og Jonas ba til [Jehova] sin Gud fra fiskens buk.» (Jon. 2: 2) Jonas’ utfrielse var en oppfyllelse av bønnen.

²⁶ Den 8. april 1963 hadde et innvigd Jehovas vitne i Sør-Dakota og hennes to døtre kledd seg og gjort seg klar til å være til stede ved den lokale menighets årlige feiring av minnehøytiden i forbindelse med Jesu død. Hennes mann, som er motstander av sannheten, stilte seg plutselig i døråpningen og siktet på henne med et ladd haglgevær for å hindre henne i å forlate huset. I denne fortvilte situasjonen ba hun øyeblikkelig en stille bønn til Jehova. Etter noen minutter begynte mannen å bli rolig. Han hørte på hennes inntrengende appell og ga henne til sist tillatelse til å overvære avslutningen på minnehøytiden. Hennes bønn ga flere gode resultater, for hennes mann er nå mer tolerant og hører på når Bibelen blir forklart.

Organisasjonsmessige problemer

27, 28. Hvorfor er det nødvendig å be angående organisasjonsmessige problemer?

²⁷ Til og med Jesus fant det nødvendig å be for å løse organisasjonsmessige problemer. Det er skrevet at Jesus ba natten før han av organisasjonsmessige hensyn utvalgte de 12 apostler, for å forvisse seg om at det var Guds vilje. (Luk. 6: 12, 13) Jesus fikk således kjennskap til Jehovas syn på saken før han bekjentgjorde de 12 utnevnelsene.

²⁸ Et av Jehovas vitner ble sendt for å tjene som tilsynsmann i en menighet i en liten by i California hvor behovet er stort. Områdetjeneren fortalte ham at denne menigheten var kjent som en «vanskelig menighet», men ingen visste hvorfor. På det første møtet han var til stede på, røpet deres kjølige holdning at vanskelighetene eksisterte. Den nye menighetstjeneren ba gjentatte ganger om hjelp til å finne en løsning på dette organisasjonsmessige problemet. Etter noen få uker ble det bevist at noen av menighetens medlemmer hadde begått umoralske handlinger, og det ble nødvendig å utstøte en søster og sette to andre på prøve. Det at disse bønnene ble hørt, førte ikke bare til at menigheten ble renset, men også til at menigheten året etter hadde en økning på 40 prosent i antall forkynnere som forkynte fra hus til hus.

Ytterligere fordeler og velsignelser

29—31. a) Nevn ytterligere fordeler og velsignelser som en kan oppnå ved bønn. b) Er det nok bare å be?

²⁹ Ovenfor har vi nevnt bare noen få av de mange situasjoner som får Jehovas vitner i vår tid til å komme til Jehovas «bedehus» for å be om hjelp. Sammen med alle disse bønnene har det også, i likhet med røkelse, steget opp ord som gir uttrykk for kjærlighet, lovprisning og takksigelse, til den store Bønnhører, Jehova. Er det så ytterligere fordeler ved å tilbe Jehova gjennom bønn? Ja, det er det. Bønn hjelper en til stadig å holde seg nær til Jehova. (Jak. 4: 8) På denne måten kommer en i et nært forhold til sin Far og Livgiver. Bønn holder ens hjerte rent og sterkt. En holder ikke noe tilbake for sin store Venn i himmelen. Når en har et oppriktig hjerte og en ren samvittighet, oppnår en virkelig fellesskap med Gud.

³⁰ Når en benytter seg av bønn, vil en alltid ha Jehovas fred. Uten denne freden kan en ikke ha varig framgang. Gjennom bønn blir en forsikret om Jehovas støtte. Bønn fører også til at stadig mer av Jehovas ånd blir utgytt over en. Fysisk styrke og høy intelligens vil ikke gi en sikkerhet i Harmageddon. Nei, det er de som har latt seg lede av Jehovas ånd, som vil få overleve. (Sak. 4: 6) Det er bønn som gir en virkelig mot. Den gir en også et optimistisk syn på livet. Ved hjelp av bønn kan en bevare det sterke bånd som en ved sin innvielse er knyttet til Jehova med. Gud hører sine innvigde tjeneres daglige bønner. Han besvarer slike bønner som er i harmoni med hans vilje og hans Ord.

³¹ Husk at det som er av betydning, ikke er hvor mange ord en bruker når en sier «Herre! Herre!» (Matt. 7: 21—23) Nei, det som er av betydning, er at en lever i samsvar med sin bønn og virkelig går inn for å gjøre Guds vilje. Enten vi nå er innvigde tjenere som er av den salvede levning eller av de «andre får», så la oss da alle sammen, unge og gamle, menn og kvinner, ’fortsette å be i ånden ved alle anledninger’. La oss, som et folk som stadig ber, alltid finne glede i å komme og tilbe Jehova vår Gud i hans «bedehus».

[Fotnote]