Vinn dere venner!
«Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved [vinn dere venner ved hjelp av, UO] den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!» — Luk. 16: 9.
1. Hvor kan man finne pålitelig veiledning om hvordan man skal vinne seg venner, og med hvilket resultat?
BIBELEN er den eneste bok som gjør menneskene kjent med hvordan de kan vinne seg rette slags venner og bevare dem. Det er blitt utgitt utallige verdslige bøker som inneholder råd om hvordan man skal vinne seg venner, men disse rådene har ikke hjulpet menneskene til å oppnå den lykke de søker. Det er bare ved å gå til den boken som er den virkelige autoritet hva det å vinne seg venner angår, at vi kan oppnå den sanne lykke som skriver seg fra det å ha rette slags venner.
2. Hva sa Jesus om vennskap, og hvilket gagn har man av det eksemplet han satte?
2 Ettersom det var Jesus Kristus, Guds Sønn, som sa: «Vinn dere venner,» kan vi være sikre på at det er av stor betydning å gjøre det. Det var derfor meget passende at det var Jesus selv som satte eksemplet med hensyn til vennskap: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Joh. 15: 13) Ved å gi sitt fullkomne menneskeliv som et gjenløsningsoffer til gagn for alle mennesker som adlyder ham, gjorde Jesus det mulig for slike mennesker å komme i et vennskapsforhold til hans himmelske Far, som alene har navnet Jehova. Jesus beviste derved sitt lojale vennskap overfor Jehova Gud, og han beviste også sitt vennskap overfor alle som har den samme lojale hengivenhet for hans himmelske Far.
3, 4. a) Hvilke egenskaper må en sann venn legge for dagen, og hva var grunnen til at Judas sviktet i så henseende? b) Hvilket eksempel viser at det finnes venner «som henger fastere ved en enn en bror»?
3 Hva er en virkelig venn? Av det eksempel Jesus satte ser vi at en venn må være lojal, og at han aldri må tillate selviskhet og begjærlighet å få undergrave sin lojalitet. Judas Iskariot er et eksempel på en som lot begjærlighet få undergrave sin lojalitet. Da han ble stilt overfor anledningen til å skaffe seg penger, vendte han seg imot sin beste venn, Herren Jesus, og forrådte ham og utleverte ham til Jesu fiender for 30 sølvpenninger, og dette gjorde han ved en hyklersk vennskapshandling: «Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham. . . . Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.» (Matt. 26: 49, 50) For en falsk venn! På grunn av kjærlighet til penger vendte han seg bort fra sin beste venn, Jesus, og utleverte ham til dem som ønsket å få ham drept. Det er som Bibelen sier det: «Det finnes venner som er innstilt på å bryte hverandre i stykker, men det finnes en venn som henger fastere ved en enn en bror.» — Ordspr. 18: 24, NW.
4 En virkelig venn henger således fastere ved en enn en bror, og han bevarer alltid sin lojalitet og sitt vennskap. Han er ikke varm og vennlig en dag og kald og reservert den neste, men han er som det sies i Ordspråkene 17: 17: «En [en sann, NW] venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.» En virkelig venn hjelper sin venn som er i nød. I denne henseende kan vi lære mye om vennskap av det forhold som var mellom Jonatan og David. Dette enestående forhold var preget av kjærlighet, lojalitet og uselviskhet, ja, av alle de egenskaper som kjennetegner et sant vennskap: «Jonatans sjel [droges] til David, og Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv. Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv. Og Jonatan tok av seg den kappe han hadde på, og ga den til David og likeså sine krigsklær, ja endog sitt sverd og sin bue og sitt belte.» (1 Sam. 18: 1, 3, 4) Da Jonatan senere døde i slaget på Gilboa-fjellet, sørget David dypt over tapet av sin kjære venn og sa: «Hjertelig bedrøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet var meg dyrebarere enn kvinners kjærlighet.» (2 Sam. 1: 26) Av dette eksempel på vennskap går det tydelig fram at «det finnes en venn som henger fastere ved en enn en bror».
5, 6. Hva må være selve grunnlaget for ethvert pålitelig vennskap, og hvilket eksempel viser dette?
5 Men hva var det som gjorde et slikt vennskap mulig? Jo, det var det at de begge elsket Jehova Gud og var hengitt til ham og var lojale overfor ham. Det er derfor blitt sagt: «Ikke noe vennskap på hedensk jord kan måle seg med det vennskap som var mellom Jonatan og David: ’Det beste som Hellas og Roma har å vise til med hensyn til vennskap, blekner ved siden av dette.’»a Grunnlaget for den uselviskhet og lojalitet Jonatan la for dagen, var at han satte Jehova Gud og hans vilje på førsteplassen i sitt liv. Ettersom Jonatan var Sauls sønn, var han arving til kongedømmet. Da Jehova tok sin gunst fra kong Saul og ga den til David og således forbigikk Jonatan, som i kjødelig henseende var arving til tronen, nærte ikke Jonatan noe hat til David av den grunn. Han betraktet ham ikke som en rival som han måtte få ryddet av veien, slik Saul gjorde. Jonatan forsto at David hadde Jehovas gunst, og han underordnet seg på en teokratisk måte Guds ordning. Det enestående vennskapet mellom David og Jonatan var mulig fordi de begge satte lojaliteten overfor Jehova Gud på førsteplassen i sitt liv. Det er derfor slik at hvis en ikke først og fremst elsker Jehova Gud og er lojal overfor ham, hviler selve grunnlaget for ethvert vennskap mellom mennesker på sandgrunn.
6 David fikk også erfare hva det vil si å ha falske venner. Akitofel, Davids slue rådgiver, var blant slike «venner som er innstilt på å bryte hverandre i stykker». (2 Sam. 15: 12; Sl. 41: 10; 55: 13—15) De av Davids venner som ble illojale, viste ikke lenger Jehova, Israels virkelige Konge, kjærlighet og udelt hengivenhet. På den annen side var det det at moabittinnen Rut hadde nettopp disse egenskapene, som var årsaken til at hun holdt fast på sitt vennskapsforhold til No’omi. «Rut ville ikke skilles fra henne.» (Rut 1: 14) Urokkelig hengivenhet for Jehova Gud må være selve grunnlaget for ethvert varig og pålitelig vennskap.
Velg de rette slags venner
7. a) Hva gjør de rette slags venner? b) Hvilken feil begikk kong Josafat med hensyn til det å inngå vennskap, og hvilke følger fikk det for ham?
7 De rette slags venner er derfor mennesker som oppmuntrer de kristne til å være lojale mot den høyeste Gud. Det er bare de som elsker Jehova, som kan gjøre dette. La oss ta lærdom av den feil som ble begått av Judas konge Josafat. Denne kongen, som Jehova hadde inngått vennskap med, begikk den feil at han slo seg sammen med en som ikke var noen venn av Gud, nemlig med Israels konge Akab. Denne onde kongen spurte Josafat om han ville dra med ham ut i krigen for å gjenerobre Ramot i Gilead. Josafat sa seg villig til det. Ba’als profeter spådde at de ville ha lykken med seg i krigen, men Mika, som var den eneste profet for Jehova, forutsa at Akab skulle omkomme under kampen. Da Akab gikk i striden, forkledde han seg, men han hadde foreslått at Judas konge skulle ha sine kongeklær på seg, noe som ville gjøre ham til et mål for enhver pil. I kampens hete fant den kongelig kledde Josafat at alle syriske krigere vendte seg mot ham, ettersom de trodde at han var Israels konge. «Da satte Josafat i et høyt rop, og [Jehova] hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.» (2 Krøn. 18: 31) Som en oppfyllelse av de ord som var uttalt av Jehovas profet, møtte Akab sin skjebne. En mann spente sin bue på lykke og fromme og skjøt en pil som traff Israels konge og drepte ham. Da Judas konge var kommet tilbake til Jerusalem, sa Jehu, seeren Hananis sønn, til kong Josafat: «Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater [Jehova]? For dette hviler det vrede over deg fra [Jehova].» — 2 Krøn. 19: 2.
8, 9. Hvordan kan en kristen dra lærdom av den feil Josafat gjorde, og hvorfor er det rimelig at Gud lar sin vrede komme over en person som inngår vennskap som er bygd på urett grunnlag?
8 Josafat gjorde en alvorlig feil ved å pleie vennskap med og hjelpe en som hatet Jehova Gud. Når en kristen velger seg venner, vil det være klokt av ham å tenke på disse ordene av profeten: «Skal du elske dem som hater [Jehova]?» Hvor viktig det er for en Guds tjener å vokte seg for å inngå vennskap som er bygd på urett grunnlag! Hvorvidt Gud vil gi oss sin gunst eller la sin vrede komme over oss, avhenger for en stor del av hva slags vennskap vi inngår. Vi bør ikke bli forbauset over at den høyeste Gud betrakter dem av sine tjenere som søker fellesskap med personer som ikke har hans gunst, som slike som har handlet galt. Vi kan ikke søke fellesskap med personer som ikke har Guds gunst, og samtidig ha vennskap med ham.
9 Vennskap med dårlige mennesker øver en fordervelig innflytelse på en og holder en borte fra omgang med pålitelige mennesker, og det er noe som uunngåelig fører til dårlige resultater: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» (Ordspr. 13: 20) Hadde det ikke vært for at Gud grep inn, ville Josafats vennskap med den dåraktige Akab sannsynligvis ha kostet ham livet.
10. Hvilket eksempel satte David for Guds tjenere?
10 Foruten det vi kan lære av den feil Josafat begikk, kan vi også lære meget av det rette eksempel som ble satt av David, som kunne si: «Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk. Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige. Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, [Jehova].» (Sl. 26: 4—6) David taler som om han sto i vitneboksen og vitnet om sitt privatliv for å bevise sin uskyld i forbindelse med sine vennskap. Han erklærer at han ikke har gjort seg skyldig i å søke omgang med dem som ikke elsker Gud og hans rettferdige bud. Måtte enhver sann tilbeder av den allmektige Gud Jehova kunne bevise en lignende uskyld i forbindelse med sine vennskap!
Velg den rette herre som din venn
11. a) Hva må vi også være på vakt mot foruten det å ha urett vennskap med enkeltpersoner? Hvordan satte Jesus det rette eksempel? b) Hvorfor er det uforstandig av en kristen å pleie vennskap med verden?
11 Det er ikke bare i vårt valg av enkeltpersoner som venner vi må være omhyggelige, men vi må også være på vakt mot å ha urett vennskap med grupper, foreninger og organisasjoner som ikke oppmuntrer oss i tilbedelsen av Jehova, men i stedet får oss til å bli slaver under denne verdens gud, Satan Djevelen. (2 Kor. 4: 4) Jesus Kristus avviste derfor en plan folket hadde om å gjøre ham til landets politiske hersker. (Joh. 6: 15) Ja, Jesus avviste ikke bare å bli gjort til landets hersker, men også å bli gjort til verdenshersker i Satans organisasjon! Djevelen «viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg». (Matt. 4: 8, 9) Jesus forkastet alle tilbud fra denne verden, for han satte vennskapet med Gud over alt annet. Hvis Jesus hadde akseptert Djevelens tilbud, ville han ha blitt Guds fiende. Å pleie vennskap med verden er det samme som å pådra seg Guds fiendskap. Følgende guddommelige regel er ufravikelig: «Vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) Den onde verden er dømt til ødeleggelse i Guds Harmageddon-krig, og denne verdens venner kommer til å forgå med den. (1 Joh. 2: 15—17) Som Barak og Debora forutsa i sin profetiske seierssang: «Måtte alle dine fiender omkomme således, [Jehova], og de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft!» — Dom. 5: 31.
12, 13. a) Hvorfor bør ikke de kristne søke vennskap med mammon? b) Hvilke to herrer kan en velge mellom å tjene, og hvorfor kan ikke en kristen tjene to herrer?
12 De kristne bør heller ikke søke vennskap med mammon. Da Jesus talte om det å vinne seg rette slags venner, sa han: «Gjør eder venner ved [vinn dere venner ved hjelp av, UO] den urettferdige mammon.» Selv om mammon kan bli brukt som et middel til å hjelpe en til å vinne seg venner, bør mammon i seg selv ikke bli betraktet som om den var menneskenes eneste venn, for, som Jesus forklarte: «Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.» — Luk. 16: 9, 13.
13 Jesus framsatte således den hovedregel at ingen kan tjene to herrer. De to herrer som det her dreier seg om, er i opposisjon til hverandre. Den ene er god, og den andre er dårlig. Jesus viste at hvis en person holder seg til en av disse, vil han forakte den andre. Han vil elske den ene og hate den andre. Motsetningen mellom disse to herskerne er så stor at en ikke kan tjene begge. Jehova Gud er den høyeste Herre. Han er alle skapningers Eier ettersom han er deres Skaper. Hvis vi ønsker å være hans venner, må vi lojalt tjene ham, vise ham vår udelte hengivenhet, innvie vårt liv til ham, bruke alt vi eier og har, i tjenesten for ham og bli hans elskede Sønns, Jesu Kristi, etterfølgere. Jehova tillater dessuten ikke at hans tjenere tjener ham en del av sin tid og så tjener hans forhatte fiende resten av sin tid. Jesus uttrykte det på følgende måte til menigheten i Laodikea: «Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.» (Åpb. 3: 15, 16) De som hverken er kalde eller varme, blir utspydd, det vil si forkastet med forakt. En kristen som søker vennskap med Gud og hans Sønn, kan derfor ikke dele sin hengivenhet mellom Jehova og den andre herre, Satan Djevelen, «guden for denne tingenes ordning».
14. a) Hvordan kom den rike unge rådsherren til kort med hensyn til hva slags vennskap han burde søke? b) Hvorfor er det så viktig å bruke mammon på rett måte?
14 Jesus viste tydelig at en som ønsker vennskap med Gud, ikke kan tjene denne verdens mammon og således gjøre seg til en slave under den urette herre. Vi må ikke være lik den rike unge rådsherren, for enda han ønsket å være en Guds venn, ville han ikke bryte de bånd som holdt ham i trelldom i denne verden. Jesus ba ham selge alt det han eide, og gi det til Jehova Guds fattige, og «du [skal] få en skatt i himmelen; kom så og følg meg». (Matt. 19: 21) Da Jesus sa dette til den unge rådsherren, anvendte han regelen om at ingen kan tjene to herrer. Det som var av størst betydning, var å vise Jehova Gud udelt hengivenhet. Ville den rike rådsherren gi Jehova det som tilhørte ham, eller ville han foretrekke å tjene mammon? Han traff et urett valg og fikk ikke den skatt som består i det å ha vennskap med Gud. Mammon kan være til nytte, og Jesus viser at den rette anvendelse av den er å bruke den til å oppnå vennskap med Gud og hans Sønn. Ettersom Guds tjenere er klar over dette, vil de aldri la mammon få bli herre over dem, men de vil være dens herre og bruke den i tjenesten for Jehova Gud. Hvis mammon derimot blir herre over oss ved at vi gjør den til vår venn, kommer vi i et fiendtlig forhold til Jehova Gud, for vi er da blitt en venn av denne verden og en slave under hans forhatte fiende, denne verdens gud.
15. a) Hvem er de rette venner vi bør vinne oss, og hvorfor bør det ikke råde noen motvilje mot å bli deres tjenere? b) Hvordan beviste Jesus sitt vennskap med dem som adlyder ham, og hva blir derved ikke satt ut av betraktning?
15 De rette venner for dem som virkelig søker evig liv, er den høyeste Herre, Jehova Gud, og hans Sønn, «som han har satt til arving over alle ting». (Heb. 1: 2) Når en blir en tjener for Gud og Jesus Kristus, kommer en ikke i en forhatt stilling hvor en blir undertrykt og holdt nede og latt i uvitenhet om sin herres hensikter. Nei, ved å bli en lojal og lydig tjener for Gud og hans Sønn blir en deres venn. Det er oppløftende å tenke på Jesu ord til sine lojale etterfølgere: «I er mine venner dersom I gjør det jeg byr eder. Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader; har jeg kunngjort eder.» (Joh. 15: 14, 15) Det er vanligvis et kjølig og formelt forhold mellom en herre og hans tjener, men de som følger Jesus, er ikke bare tjenere, men de er også hans venner. Jesus Kristus beviste sitt vennskap ved å gi sitt liv for sine venner». (Joh. 15: 13) Den pris Jesus betalte, var hans eget dyrebare blod. Dette vennskap setter imidlertid ikke ut av betraktning den kjensgjerning at de kristne er Guds og Jesu Kristi tjenere. Hvis de kristne ønsker å bevare sitt forhold til dem som deres venner og tjenere, må de vokte seg for å knytte vennskapsbånd med denne verden og dens herre, Satan Djevelen. Ingen kan tjene to herrer.
16. Hvilken lignelse fortalte Jesus i forbindelse med en husholder, og hvilket poeng understrekte Jesus?
16 Hvordan kan vi gjøre Jehova og hans Sønn til våre venner, og hvorfor er det så viktig å gjøre det nå? I Lukas’ evangelium, det 16. kapittel, fortalte Jesus en lignelse om en tjener, en husholder, som hadde fått vite at han ville miste sin stilling, og som la praktisk visdom for dagen ved å vinne seg venner ved hjelp av mammon. Husholderen i Jesu lignelse mottok ikke noen lønn for sin tjeneste, slik tjenere gjør i dag. Når han så mistet sin stilling, ville han bli nødt til å begynne å tigge eller utføre et eller annet arbeid som ble sett på som simpelt, for eksempel gravearbeid. Ettersom husholderen ikke var sterk nok til å utføre gravearbeid og ikke ønsket å begynne å tigge, reduserte han de beløpene som forskjellige personer skyldte hans herre. Når han så måtte slutte som husholder, ville han ha mennesker å henvende seg til som ville ønske ham velkommen i sitt hjem, for han hadde gjort dem til sine venner ved hjelp av mammon. Han ville ikke da behøve å tjene til livets opphold ved å ty til det forhatte gravearbeidet eller den ydmykende tiggingen. Han hadde et klart syn på framtiden, og han handlet med praktisk visdom ved å benytte rikdom eller materielle goder som et middel til å vinne seg venner. Jesus Kristus sa derfor at de kristne måtte handle med en lignende praktisk visdom: «Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved [vinn dere venner ved hjelp av, UO] den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!» — Luk. 16: 9.
17. a) Hva er Jehova og Jesus Kristus eiere av og hva bekymrer mange mennesker seg lite for? b) I betraktning av den usikkerhet som er forbundet med rikdommene og livet i denne verden, hvordan burde kunnskapen om Guds løfter tilskynde oss til å legge praktisk visdom for dagen?
17 Jehova Gud og Jesus Kristus er de eneste eiere av de «evige boliger». De vil bare ta imot sine venner i disse «evige boligen». Mange mennesker i vår tid er sterkt bekymret på grunn av boligmangelen, høye husleier og stor eiendomsskatt, men bekymrer seg lite for hvordan de kan sikre seg inngang i de evige boliger i Guds nye, rettferdige verden, som ikke bare vil bli en verden ’hvor rettferdighet skal bo’, men også en verden hvor ifølge Guds løfte «døden [ikke skal] være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». (2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 4) Dette er det Gud har gitt løfte om i sitt Ord. Tror du på hans Ord? Jehovas Ord blir aldri til intet. Det var dette Josva gjorde israelittene oppmerksomme på da han sa til dem: «I [skal] da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» (Jos. 23: 14) Hvorfor skulle vi da strebe etter å oppnå en blivende bolig i denne verden når vi har Guds sikre løfte om en rettferdig, ny verden? Det ville ikke lykkes oss selv om vi prøvde på det, for det er ikke bare det at en kan miste sin rikdom i løpet av en natt, men det er også usikkert hvor lenge en kommer til å leve. Hvis vi ønsker å legge praktisk visdom for dagen, må vi følgelig bruke våre materielle midler på en slik måte at vi gjør oss venner med alle tings Skaper og hans Sønn, Jesus Kristus, som sa til sine etterfølgere: «I min Faders hus er det mange rom; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted.» (Joh. 14: 2) Når mammon svikter oss, kan vi derfor være sikre på å bli tatt kjærlig imot i den nye verdens «evige boliger».
18. Hvorfor kan en ikke kjøpe Guds gaver for penger, og hvem kan bli Guds venner?
18 Betyr så dette at Gud lar seg bestikke, eller at en kan kjøpe seg fri fra å bli rammet av Guds vrede? Nei, slett ikke. Ananias og Saffira trodde at de kunne kjøpe Guds gunst med det formål å oppnå stor anseelse. De forsto ikke at det å bruke penger til å kjøpe noe for et selvisk formål ikke kan gjøre en til Guds venn. Simon, som tidligere hadde gitt seg av med trolldom, trodde også at han kunne kjøpe Guds gunst for penger. Han skulle få erfare noe annet. Peter sa til ham: «Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!» (Ap. gj. 8: 20) Nei, en kan ikke kjøpe Guds gaver for penger. Hvis det var tilfelle, ville de rike ha en fordel og ved hjelp av sine penger kunne sikre seg inngang i Guds nye verden. Men Gud lar seg ikke kjøpe. Han er ikke partisk. Hvem som helst kan gjøre Gud og hans Sønn til sine venner, selv om ens materielle midler er små og ubetydelige.
19. a) Hvordan kan penger og materielle goder bli brukt som et middel til å oppnå vennskap med Gud? b) Hva er den rette måten å bruke sine midler på?
19 Hvordan kan vi så bruke mammon eller materielle goder til å gjøre oss til Guds venner? Vi kan ikke gjøre det ved å forsøke å bestikke Gud, men ved å herliggjøre Gud! Gud eier hele verden, og «meg hører sølvet, og meg hører gullet til», sier Jehova. «For meg hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.» (Hag. 2: 8; Sl. 50: 10) Vi kan altså ikke i materiell henseende berike Gud, men vi kan bruke våre midler til å herliggjøre Gud, nemlig ved å fortelle andre om hans hensikter og ved å vise ham udelt hengivenhet og lojal kjærlighet. Når vi oppmuntrer andre mennesker til å studere Bibelen, når vi forsyner dem med hjelpemidler til bruk ved studium av Bibelen, og når vi snakker med dem og hjelper dem til å forstå Guds hensikter og løfter om en rettferdig, ny verden, da bruker vi våre midler til å herliggjøre Gud.
20. Hvorfor er det nå høyst påkrevd at en gjør Gud og hans Sønn til sine venner, og hvem bør vi komme sammen med?
20 Ved å bruke våre midler til å herliggjøre Gud samler vi oss skatter i himmelen og vinner oss venner som aldri vil svikte eller forlate oss, og som kan gi oss det evige livs gave under himlenes rike. Det er nå høyst påkrevd at en gjør Gud og hans Sønn til sine venner, for denne verden er nå i sin «endens tid» og skal snart bli ødelagt i Guds Harmageddon-krig. Det er nå på høy tid å vise at vi er Guds venner, og vi trenger å benytte oss av all den hjelp vi kan få, for å kunne gjøre det. Det er grunnen til at vi regelmessig må komme sammen med dem som elsker og adlyder Gud, og som Jesus Kristus kalte «mine venner». (Luk. 12: 4) Ved å slutte seg til den nye verdens samfunn av Jehovas vitner får tusenvis av mennesker lære om den handlemåte de må følge for å vinne seg venner ’ved hjelp av den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dem i de evige boliger’. — Luk. 16: 9.
[Fotnote]
a Hastings’ Encyclopædia of Religion and Ethics, bind VI, side 132.