’Lykkelige er dere når folk forfølger dere’
«Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier altslags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og spring av glede, for deres lønn er stor i himlene.» — Matteus 5: 11, 12, NW.
1—4. Hvilken opplevelse kan få oss til å spørre om det er mulig å glede seg under forfølgelse?
KAN du være lykkelig når folk forteller løgner om deg og på alle måter forsøker å skade deg? Tenk over tilfellet med en ung kvinne i Finland som for noen år siden begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Det gikk ikke lang tid før hun frydet seg over det hun lærte om Jehovas hensikt med menneskene. Etter hvert fikk hun en dyp verdsettelse av hans godhet og kjærlighet.
2 Men mannen hennes begynte å motsette seg at hun studerte Bibelen, og når hun ikke ville slutte å gjøre det, begynte han å øve vold mot henne. Til slutt gikk han til domstolen og begjærte separasjon. Etter kort tid var denne unge kvinnen blitt tvunget til å forlate hjemmet og de tre små barna, hvorav det ene var bare litt over ett år gammelt, ettersom retten gav faren foreldremyndigheten over barna. Hvorfor? Hadde hun forsømt sine plikter overfor dem? Nei, for hennes studium av Bibelen lærte henne tvert imot å bli en bedre hustru og mor.
3 Noen uker senere sørget mannen for at hun ble hentet på arbeidsplassen og tatt med til et legesenter. Han ville at hun skulle bli erklært sinnssyk og bli lagt inn på et psykiatrisk sykehus. Til å begynne med nektet den legen som undersøkte henne, å skrive at hun trengte å bli innlagt, men senere, under påtrykk fra ektemannen, skrev han ut en erklæring om at hun trengte å bli lagt inn på en psykiatrisk institusjon. Men på dette tidspunkt hadde den unge kvinnen, som nå var døpt som et av Jehovas vitner, dratt til en annen by. Der oppsøkte hun en annen lege. Etter å ha undersøkt henne utstedte denne legen straks en erklæring om at hun var frisk.
4 Men dette annullerte ikke den første legens erklæring. Derfor måtte hun holde seg skjult i flere uker inntil denne ikke lenger var gyldig. Deretter nektet legen å skrive ut en ny erklæring om at hun trengte å bli lagt inn, og derved ble det mulig for søsteren å vende tilbake til hjembyen sin. Med tiden forlangte mannen skilsmisse, og den ble oppnådd på grunnlag av separasjonen. Retten gav faren foreldremyndigheten over barna.
5, 6. a) Kan denne eller en lignende opplevelse gi grunn til å glede seg? Hvorfor? (Markus 10: 29, 30) b) Hvilke grunner hadde Job til å glede seg etter at han var blitt forfulgt, slik det fremgår av de skriftsteder det er henvist til her?
5 Ville du anse en slik opplevelse som grunn til å fryde seg? Det er helt opplagt at ingen hustru eller mor ville være glad for å bli tvunget til å forlate hjemmet og barna. Hun ville heller ikke fryde seg hvis hennes nærmeste forsøkte å plassere henne i en psykiatrisk institusjon bare fordi hun ønsket å studere Bibelen og anvende dens prinsipper. Men legg merke til den grunnen til å fryde seg under slike omstendigheter som Jesus oppgav: «Fryd dere og spring av glede, for deres lønn er stor i himlene.» — Matteus 5: 12, NW.
6 Ja, hvis vi virkelig blir forfulgt ’for Jesu skyld’, slik Jesus sa i det foregående verset, kan vi fryde oss over at vi har anledning til å vise at vi er ulastelige overfor Jehova. Vi kan også fryde oss over at vi kan være med på å opphøye hans navn, slik Jesus gjorde. Derved viser vi at Djevelen er en løgner når han hevder at han er i stand til å få alle mennesker til å vende seg fra Gud. Jehova Gud finner behag i at vi på den måten stiller oss på hans side. Slik det fremgår av Jobs tilfelle, vil dette ikke unngå å bli belønnet. — Job 1: 9, 10; 42: 10—16; 1. Peter 2: 19, 20.
Vi må regne med å bli forfulgt
7. a) Hvorfor kan kristne regne med å bli forfulgt? b) Gjelder dette alle kristne eller bare noen av dem?
7 Men hvorfor skulle noen bli forfulgt bare fordi han ønsker å studere Guds Ord, Bibelen, og være en kristen? Jesus besvarte dette spørsmålet på denne måten: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld, for de kjenner ikke ham som har sendt meg.» (Johannes 15: 18—21) Som apostelen Paulus påpekte under inspirasjon i sitt andre brev til Timoteus, må de kristne regne med å bli forfulgt. Han skrev: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» — 2. Timoteus 3: 12.
8. Hvem står egentlig bak forfølgelsen av de kristne, og hva er hans siktemål?
8 La oss ikke glemme at den som står bak forfølgelsen, er den store motstander, Satan Djevelen. Når du inntar et fast standpunkt som en kristen og viser din kjærlighet til Jehova Gud, viser du samtidig at Djevelen er en løgner, for han hevder at ingen har ekte kjærlighet til Gud. Han hevder også at hvis noen tjener Gud, er det bare på grunn av de fordeler vedkommende selv har av dette. Satan påstod skrytende at hvis han fikk frie hender, kunne han få Job og følgelig også alle andre mennesker til å vende seg bort fra Gud. (Job 1: 8—11; 2: 3—5) Selv om Djevelen ikke klarte å få Job til å gi avkall på sin ulastelighet, har han aldri gitt opp. — 2. Korinter 4: 4.
De første kristne ble forfulgt
9. Nevn eksempler fra Bibelen på hvilke former for forfølgelse de første kristne måtte utholde.
9 I samsvar med Jesu advarsel ble de første kristne forfulgt, til tider svært alvorlig. Mange ble jaget fra sitt hjem og tvunget til å flykte til andre områder. Dette gjaldt for eksempel medlemmene av menigheten i Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 8: 1) Andre, for eksempel apostelen Johannes, ble landsforvist. (Åpenbaringen 1: 9) Apostelen Paulus og de som samarbeidet med ham i den offentlige tjeneste, ble steinet og pisket. (Apostlenes gjerninger 14: 19; 16: 22) Mange av de første kristne ble fengslet, noen ble fratatt sine eiendeler, og noen ble til og med myrdet. (Kolosserne 4: 3; Filemon 9, 10; Hebreerne 10: 34; 13: 3; Apostlenes gjerninger 12: 1, 2) Men de var i stand til å fryde seg, for de forstod fullt ut hvorfor de ble forfulgt.
10. Hva er det som viser at Kristi etterfølgere i det første århundre ikke ble skremt av forfølgelsen?
10 Førte en slik forfølgelse til at arbeidet med å kunngjøre «Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus» ble stanset, eller til at tempoet i dette arbeidet ble satt ned? Nei, for de første kristne nektet å la seg skremme. Beretningen i Apostlenes gjerninger 5: 40—42 forteller oss at medlemmene av den jødiske domstolen Rådet «kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå». Hva gjorde disse kristne da? «De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld. Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.»
11. Hvordan reagerte Peter og Johannes på de trusler som ble framsatt mot dem?
11 Tidligere var apostlene Peter og Johannes blitt kalt inn for Rådet fordi de hadde helbredet en lam mann, og fordi de hadde lært i Jesu navn. Vi leser: «De [rådsherrene og de eldste] kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: ’Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.’ De truet dem da enda mer, men lot dem gå. For de fant det ikke mulig å straffe dem så lenge hele folket priste Gud for det som var skjedd.» — Apostlenes gjerninger 4: 18—21.
12. Hva bad apostlene og disiplene Jehova om når de ble forfulgt?
12 De ble ikke skremt av truslene. Beretningen viser at apostlene og disiplene ikke bad Jehova om å sette en stopper for forfølgelsen, men om at han ved hjelp av sin ånd ville gi dem styrke til å fortsette å tale hans ord med frimodighet. Og det fikk de. — Apostlenes gjerninger 4: 29, 31.
13. Hvilke gagnlige følger hadde Paulus’ fengselsopphold i Roma, ifølge det han skrev til filipperne?
13 Paulus’ fengselsopphold i Roma hadde gagnlige følger, noe han gav uttrykk for i sitt brev til filipperne: «Brødre, jeg vil dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord.» (Filipperne 1: 12—14) Ja, det at Paulus ble forfulgt, førte til at det ble avlagt et større vitnesbyrd, ikke bare på grunn av den blest det skapte, og de anledninger han hadde til å avlegge vitnesbyrd i retten, men også fordi andre kristne derved ble oppmuntret til å øke sin virksomhet.
Forfølgelse i «de siste dager»
14. Hvilken grunn oppgav Jesus til at vi blir forfulgt i dag?
14 Akkurat som Guds profeter i gammel tid og Jesus Kristus og hans apostler og disipler i det første århundre ble forfulgt, kan kristne nå i «de siste dager» for denne tingenes ordning vente at de vil måtte utholde forfølgelse. Jesus forutsa det som en del av det sammensatte «tegnet» på enden for denne tingenes ordning. Han sa: «Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matteus 24: 9.
15, 16. a) Hvilken annen profeti om vår tid viser at vi kan vente å bli forfulgt på grunn av at vi forkynner? b) Hvilke spørsmål skal vi nå se på?
15 Senere fortalte Jesus apostelen Johannes hva Jesu etterfølgere på jorden kunne vente etter det himmelske rikes fødsel. Han brukte et billedlig språk og sa: «Da draken [identifisert i vers 9 som «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan»] så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen [Guds universelle organisasjon] som hadde født guttebarnet [riket med Kristus som konge]. . . . Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.» — Åpenbaringen 12: 13, 15—17.
16 Har dette gått i oppfyllelse nå i «de siste dager?» På hvilke måter har sanne kristne måttet utholde forfølgelse i vår tid, og hvordan har de likevel kunnet fryde seg? Hvilken virkning har forfølgelsen hatt på dem og på mange av dem som har vært vitne til den? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.
[Bilde på side 19]
De som beviser at Djevelen er en løgner, slik Job gjorde, vil bli belønnet
[Bilde på side 21]
Peter, Johannes og andre av de første kristne nektet å la seg skremme av dem som gjorde motstand mot deres gudgitte arbeid
[Bilde på side 22]
’Fylt av raseri gikk draken av sted for å føre krig mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.’ — Åpenbaringen 12: 15—17