Kirkesamfunnene gir en feilaktig framstilling av Gud

HVIS du er et av de 960 millioner mennesker som mener at kristenhetens kirkesamfunn representerer Gud, blir du kanskje rystet hvis noen sier at kirkesamfunnene gir en feilaktig framstilling av Gud. Du har kanskje ikke fått inntrykk av det, men vi skal nå trekke fram noen kjensgjerninger som viser det. Hvis du ikke frykter sannheten, vil du være villig til å se kjensgjerningene i øynene.

Guds personlige navn ble i den del av Bibelen som ble skrevet på hebraisk, opprinnelig skrevet ved hjelp av fire bokstaver. Kirkesamfunnene vet hva disse bokstavene står for. De har til og med satt disse bokstavene på mange av sine kirkebygninger rundt omkring i verden, for eksempel på Saint Paul-kirken i New York, St. Victor-basilikaen i Varese i Italia og den eldste kirken i Paris, Saint Germain des Prés. Kirkesamfunnene kjenner Guds personlige navn, men de har holdt det hemmelig for folk. De har til og med gjort dette når de har oversatt Bibelen.

Titler i stedet for Guds navn

Kirkesamfunnene har i sine bibeloversettelser nesten alltid satt tittelen «Herren» i stedet for Guds navn på de steder i de hebraiske bibelmanuskripter hvor de fire hebraiske bokstavene for Guds navn forekommer. De tilsvarende fire bokstaver på norsk er JHVH. Hvordan kan en få dette til å bli Herren? Tittelen Herren har ikke den ringeste likhet med Guds personlige navn, som når det skrives med både konsonanter og vokaler, har formen Jehova (Jehovah) eller Jahve (Jahveh), slik noen foretrekker å skrive det.

Det er for eksempel kirkelige organisasjoner som står bak de engelske bibeloversettelsene King James Version og Douay Version, hvorav den siste er katolsk. I King James Version blir Guds navn oversatt med Jehova bare fire ganger når det står alene, og bare tre ganger når det forekommer i forbindelse med navnet på et sted eller et alter, enda det forekommer over 6800 ganger i den hebraiske grunntekst. (2 Mos. 6: 3; Sl. 83: 18; Es. 12: 2; 26: 4; 1 Mos. 22: 14; 2 Mos. 17: 15; Dom. 6: 24) I Douay Version blir ikke Guds navn gjengitt med Jehova en eneste gang. I begge disse oversettelsene blir titlene «Herren» og «Gud» brukt i stedet for Guds navn, og det som står i den bibelske grunntekst, blir derfor feilaktig gjengitt.a Den romersk-katolske kirke forteller ikke folk om Guds navn, men er ikke desto mindre klar over hva dette navnet er. I 1910-utgaven av The Catholic Encyclopedia, bind 8, side 329, står det: «Jehova, Guds egennavn i Det gamle testamente.»

«Jehova» er kanskje ikke den form hebreerne opprinnelig brukte, men dette er ikke noen gyldig grunn for å unnlate å bruke navnet. «Jehova» har lenge vært anerkjent som Guds personlige navn. Formen «Jehovah», som noen bruker, kan imidlertid sies å være heldigere, for den inneholder alle de fire bokstavene som Guds navn skrives med på hebraisk. Dette navnet skiller Gud ut fra de millioner av guder som menneskene har laget, for eksempel Indias 330 millioner guder, noe en ikke kan si om den alminnelige tittelen «Herren». Kirkesamfunnene forkaster navnet Jehova fordi de mener at Guds navn ikke ble uttalt på denne måten på hebraisk, men de bruker for eksempel navnet Jesus, selv om Guds Sønns navn ikke ble uttalt nøyaktig på denne måten på hebraisk eller gresk. Ved å skjule Jehovas navn og erstatte det med titler har kirkesamfunnene fått det til å se ut som om han ikke har noe navn.

Feilaktig framstilt som en treenighet

Som om dette ikke var nedverdigende nok, har kirkesamfunnene gitt en feilaktig framstilling av Gud ved å si at han er en uforklarlig, treenig Gud, det vil si en Gud som består av tre personer. De omtaler ham som den «treenige Gud» eller den «hellige treenighet». Ordet «treenighet» forekommer ikke en eneste gang i Bibelen, og det står heller ikke noe sted i denne boken at den allmektige Gud består av tre likestilte og like evige personer, slik kirkesamfunnene hevder at han gjør. Bibelen sier noe helt annet og viser at treenighetslæren er falsk.

Kirkesamfunnene hevder at det er forskjellige uttalelser i Bibelen som støtter treenighetslæren og viser at Gud er tre personer i én. De framholder for eksempel at når Gud i 1 Mosebok 1: 26 sier: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde», hentyder han til at han er tre personer i én, selv om det i dette verset ikke er noe som viser hvor mange personer det siktes til med ordet «oss». De fordreier betydningen av dette skriftstedet for å få støtte for sin yndlingsdoktrine. Den Skaperen talte til, var i virkeligheten hans første skapning, hans enbårne Sønn, noe som blir bekreftet av det som står i Kolossenserne 1: 15, 16: «Han er et bilde av Gud den usynlige, den førstefødte framfor enhver skapning; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden.» Denne mektige åndesønn var Jehovas verksmester. Det må derfor ha vært til denne åndeskapningen, og ikke til seg selv, den allmektige Gud talte.

Et annet skriftsted som kirkesamfunnene fordreier betydningen av for at det skal se ut som om det støtter treenighetslæren, er Johannes 10: 30, hvor Jesus sier: «Jeg og Faderen, vi er ett.» De hevder at Jesus her framholdt at han var Gud. Men var det i virkeligheten det han sa? Hvis en sammenligner det som står i Johannes 10: 30, med det som står i Johannes 17: 20, 21, forstår en at Jesus slett ikke sa det. I det sistnevnte skriftstedet sier han at de som tror på ham, er ett med ham og Faderen. Det Jesus ville ha fram, var derfor at han og Faderen var ett i hensikt, og ikke at de begge var Gud.

Mange kirkesamfunn gir også en feilaktig framstilling av Gud i og med at de sier at Gud ofret seg selv for å gjenløse menneskeheten. En publikasjon som blir utgitt av en katolsk organisasjon i Missouri, har følgende ubibelske tittel: «Gud er vårt offer.» I Mormons bok, i Alma 42: 15, blir det sagt noe lignende: «Gud selv [sonet] for verdens synder.» Denne ytterst feilaktige framstilling av den evige Gud er en følge av den løgn som går ut på at Jesus er Gud. Mormons bok går i Ether 4: 12 så langt som til å la Jesus Kristus si: «Jeg er Faderen.»

I hele sin tjeneste framholdt Jesus Kristus at han var Guds Sønn, og ikke at han var Gud. Han sa aldri at han var en del av en treenig Gud, og det sa heller ikke de som nedskrev Bibelen. I stedet for å hevde at han var likestilt med sin Far, sa han: «Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Han ble heller ikke likestilt med Faderen etter sin oppstandelse og himmelfart. Dette framgår av 1 Korintierne 11: 3 og 15: 28, hvor det blir vist at Jesus Kristus også etter sin oppstandelse er underlagt Faderen.

Jesus påpekte at Faderen var hans Gud, da han sa til en av sine etterfølgere: «Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Joh. 20: 17) Han tilba den samme Gud som hans etterfølgere tilba. Det var til denne Gud, Jehova, han ba like før han døde på torturpelen: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» — Matt. 27: 46.

Som disse skriftstedene tydelig viser, framholder kristenhetens kirkesamfunn en løgn når de sier at Jesus Kristus er Gud, og at Gud kom til jorden og døde for å frelse menneskene. De gir en ytterst feilaktig framstilling av Skaperen når de hevder at han er en treenig Gud, en Gud som består av tre personer i én, for de framstiller ham da på samme måte som hedninger framstiller sine guder. De fordreier det Skriften sier, slik at det ser ut som om den støtter deres lære. Hvordan kan kirkesamfunnene i betraktning av at de på denne måten gir en feilaktig framstilling av Gud, representere ham? Tror du at du kan behage sannhetens Gud hvis du tilhører slike organisasjoner? — Åpb. 18: 4.

[Fotnote]