Menigheten i endens tid
1, 2. a) Hvordan ble det forutsagt at det skulle komme et frafall fra menigheten, og hvordan begynte det å finne sted? b) Avmerket dette slutten på menigheten, slik at den ikke lenger tjente Guds hensikt?
DEN kristne menighet i det første århundre var sterk, forent og fullstendig hengitt til å fremme den rene tilbedelse. Slik skulle det imidlertid ikke fortsette å være opp gjennom århundrene like til endens tid, som vi nå lever i. Apostlene hadde myndighet til å holde menigheten underlagt Kristus, men de forutsa at etter at de selv, som virket som en tilbakeholdende kraft til hinder for lovløse gjerninger i menigheten, var døde, ville menigheten falle fra til lovløshet og falsk lære. (2 Kor. 10: 2—6; 2 Tess. 2: 3—12, NW; 2 Tim. 4: 3, 4; Ap. gj. 20: 29, 30) Jesus forutsa også dette da han sammenlignet menigheten av de trofaste troende på den tiden med den rette slags sæd som han sådde i en aker. Ifølge denne lignelsen fikk fienden lov til å så ugress, en uekte sæd, som skulle vokse opp blant hveten inntil høsttiden, som skulle være avslutningen på tingenes ordning. Dette betydde at de tydelige kjennetegn som særmerket den kristne menighet, ville bli visket ut, og at dens organisasjonsmessige renhet ville bli ødelagt etter hvert som det ble flere som falt fra. Kort tid etter apostlenes død begynte denne uekte sæd å vokse. Menneskers filosofier og hedenske læresetninger og feiringer ble antatt, det ble inngått forbund med staten, og menigheten ble tilpasset etter denne gamle verden og ble preget av den. — Matt. 13: 24—30, 37—43.
2 Dette betydde imidlertid ikke at hensikten med menigheten hadde slått feil. Jesus forutsa at det i de siste dager, i «endens tid», skulle finne sted en innhøstning eller innsamling av Guds sanne plantning, og at de som tilhørte den, skulle gjenopprettes til å bli en teokratisk organisert menighet, som skulle spille en viktig rolle i alle kristnes liv i endens tid. Vi skal nå ta for oss en rekke profetier som viser at dette skulle finne sted, og vi vil sammenligne dem med det som skjer i forbindelse med Jehovas kristne vitner i vår tid.
3. a) Hva skulle skje med Guds tjenere i endens tid, ifølge lignelsen om hveten og ugresset? b) Hvordan kunne de være et ’lys for verden’ og en ’by på et fjell’?
3 I sin lignelse om hveten og ugresset sa Jesus at i endens tid skulle hveten, Guds sanne plantning, samles inn i laden, og at ugresset skulle bindes i bunter og kastes ut av Riket for å brennes. «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» (Matt. 13: 43) Dette sikter ikke til den himmelske tilstand som de oppstandne, salvede medlemmene av Kristi legeme befinner seg i, men til den gjenopprettede jordiske tilstand. Det er på jorden de er blitt samlet sammen og skinner som et ’lys for verden’. De frafalne organisasjonene, den uekte plantning, skulle derimot kastes ut fra dette stedet, hvor de hadde gjort krav på å være Guds menighet. (Dan. 12: 3; Fil. 2: 15; 1 Pet. 2: 9) Med tanke på det å være et lys sa Jesus til sine etterfølgere: «I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» (Matt. 5: 14) I høsttiden skulle Kristi åndelige brødre samles sammen til en gruppe, en menighet, slik at de ville kunne identifiseres, bli forent med hensyn til lærespørsmål, bli et ’lys for verden’ og «skinne som stjernene». Deres tilstand måtte gjenopprettes, slik at den kunne bli som den tilstand som den organiserte menighet i det første århundre befant seg i, hvis de skulle bli som en ’by på et fjell’
4. Hva blir vist i Matteus 24: 31, 45—47 og 25: 31—46 med hensyn til den tilstand som Guds salvede levning skulle befinne seg i?
4 Att det skulle være en slik innsamling, framgår også av det som sies i Matteus 24: 31, hvor det tales om at de utvalgte i endens tid skulle samles sammen fra de fire verdenshjørner. I versene 45 og 47 blir det dessuten vist at disse skulle bli forent som en menighet, for deres tilstand blir der sammenlignet med tilstanden til tjenestefolkene i en herres husstand som får mat i rette tid av en trofast tjener. Akkurat som den første menighet ble kalt «Guds husfolk» og «Guds hus» i Efeserne 2: 19 og 1 Timoteus 3: 15, må også denne husstand sikte til en organisert menighet. Denne ’tjenerklassen’ har vist seg å være den salvede levning av Jehovas vitner som samarbeider med Watch Tower Bible and Tract Society [Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap], og som er ivrig opptatt med å forsyne de enkelte innenfor denne husstand verden over med åndelig mat. Legg merke til at denne tjener skulle bli satt over alt det hans herre eide. Hva dette innbefatter, blir tydelig vist i Matteus 25: 31—46, i lignelsen om fårene og geitene, hvor vi leser om en stor gruppe får-lignende, velvillige mennesker som nyter Kongens, Jesu Kristi, gunst, fordi de identifiserer, støtter og samarbeider med Kristi brødre.
Å gå opp til Jehovas hus
5, 6. a) Hvordan omtaler Esaias, kapittel to, en opphøyelse av et «hus» som mennesker fra folkeslagene skulle strømme til, og hvordan foregår dette? b) Hva skulle det her sørges for?
5 I Esaias 2: 2, 3 har vi et annet bilde på hvordan Guds salvede tjeneres tilstand i endens tid skulle være som en organisert menighet under det opprettede Sion i himmelen: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk [folkeslag, NW] skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå.» «Sion» er naturligvis opprettet i himmelen, og det er derfra loven utgår. Men den store skaren av mennesker fra alle folkeslag kan ikke strømme til himmelen, for de er ikke åndsfødte. Dette «Jehovas hus» som de kommer til, må derfor ha forbindelse med noe på jorden. Med hva? Jo, med menigheten av Jehovas salvede vitner, som er ført inn i enhet med det himmelske Sion. La oss huske på at det allerede er blitt vist at menigheten på apostlenes tid var Guds hus. (Heb. 3: 4, 6) For å kunne svare til Guds fjell for tilbedelse, som står over all annen makt og myndighet, må tilbedelsen av ham, som blir representert ved hans hus, bli «høyt hevet», det vil si, den må settes høyt over alle jordiske ting, organisasjoner og interesser.
6 Som tilbedere av Jehova Gud må Jesu trofaste etterfølgere bli en ’by på et fjell’. Det var ikke bare det at denne menighet av Kristi brødre skulle ses, men den skulle også være travelt opptatt med å la sitt lys skinne, slik at mennesker av alle folkeslag kunne se den og komme i forbindelse med den. Denne ’byen’ ville også sørge for at mennesker fra folkeslagene skulle få opplysning og opplæring. «Så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier.» Denne profetien angående «Jakobs Guds hus» forutsa derfor i virkeligheten at tilbedelsen av Jehova skulle settes høyt av levningen av tempelklassen, som i de siste dager skulle virke som en menighet, og at denne menighet skulle utføre en ren tilbedelse som skulle tilveiebringe lovoffer for Jehova, og at den skulle samle inn, lære opp og undervise den store skare av andre får, mennesker som kommer ut av alle folkeslag, og som vil oppnå evig liv på jorden.
7. a) Hva er det tempel som det ifølge Åpenbaringen, kapittel sju, blir forutsagt at den store skare tjener Gud i? b) Hvordan svarer dette til Haggais profeti?
7 At dette skulle finne sted i endens tid, blir også vist i en annen profeti, som finnes gjengitt i Åpenbaringsboken. Her blir det vist at etter at de siste av de 144 000 salvede lemmer på Kristi legeme var blitt samlet inn og beseglet, og etter at Kongen Kristus Jesus hadde begynt å herske og føre trengsel over Satan og hans organisasjon ved å kaste ham ut av himmelen, skulle en stor skare av menn og kvinner av alle folk og tunger samles sammen og få utføre tjeneste i Guds tempel gjennom et omfattende forkynnelsesarbeid. (Åpb. 7: 1—4, 9—17; 14: 1—6) Denne store skare av mennesker er imidlertid ikke blitt beseglet med Guds ånd, og de er heller ikke blitt «kjøpt fra jorden». De kan derfor ikke komme inn i det himmelske tempel av de oppstandne Rikets arvinger sammen med Kristus Jesus. Likevel sies det om dem: «[De er] for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.» Dette tempel må være representert ved noen «levende steiner» på jorden. Ettersom vi er klar over at det ble sagt til den første menighet: «Guds tempel er hellig, og det er I», kan vi forstå at det tempel som det her siktes til, i vår tid blir representert ved menigheten av Kristi salvede etterfølgere, som det nå bare er en levning igjen av. (1 Kor. 3: 16, 17; 6: 19; 2 Kor. 6: 16) De som tilhører den store skare, blir satt til å utføre tempeltjeneste innenfor menigheten. Profetiene i Esaias, kapittel to, og Åpenbaringen, kapittel sju, svarer derfor til Haggais profeti, som viser at etter at Gud har gjenreist sitt tilbedelses «hus» eller tempel, skal han ryste folkeslagene og bringe folkeslagenes «kostelige skatter» inn i huset og fylle det med herlighet. — Hag. 1: 7, 8; 2: 7—9.
8. Hvordan blir menighetens tilstand beskrevet i Esaias kapittel 60, og hvilke to grupper blir samlet inn i den?
8 Det finnes ikke bare profetier hvor et hus eller et tempel er brukt som et bilde på den gjenopprettede menighet i endens tid, men også profetier hvor den blir framstilt som en by. De ordene i Esaias, kapittel 60, som er rettet til det himmelske Sion eller Jerusalem om å la sitt lys skinne, gjelder også for levningen. Menigheten av den salvede levning blir her tiltalt som en del av den byen som først samler inn de siste av de åndelige israelitter, Sions barn, og som deretter blir et samlingssted for mennesker fra folkeslagene. Byens «murer» blir til og med bygd opp av «fremmede», som også hjelper levningen til å passe på «hjorder» og virker som «akerdyrkere og vingårdsmenn». — Es. 60: 4, 9—11; 61: 5.
9, 10. Hvilken organisasjon skulle vi vente å finne som representerer Jehova i endens tid, og hva viser de historiske kjensgjerninger i denne forbindelse?
9 Alle disse profetiene og mange andre viser at det i endens tid skulle finne sted en innsamling av Guds tjenere på jorden og en gjenopprettelse av Guds sanne menighet, som skulle oppnå en fremtredende stilling som et ’lys for verden’. Finnes det da en organisasjon på jorden i vår tid som består av to grupper mennesker, en mindre, avtagende gruppe som har fått løfte om å bli Kristi medarvinger, og en hurtig voksende skare av menn, kvinner og barn av alle «ætter og stammer og folk og tunger» som håper å få leve for bestandig på jorden?
Menigheten identifiseres
10 Det er tydelige beviser for at det samfunn av kristne menn og kvinner som nå er kjent som Jehovas vitner, har erfart oppfyllelsen av disse og mange andre profetier i de over 80 år det har vært opptatt med å gjøre Guds vilje. Det at de ble samlet inn og vokste i sannhetens lys fra 1870-årene og fram til 1918, var en forberedelse av de utvalgte til Herren Jehovas komme til sitt tempel. Selv om de hadde gjort regning med at deres arbeid på jorden skulle ta slutt og de selv bli tatt opp til himmelen i og med opprettelsen av Jehovas rike ved Kristus, begynte de å bli klar over at et annet arbeid var blitt betrodd dem. (Mal. 3: 1—4; Matt. 24: 45—47) Det gode budskap om Riket skulle forkynnes over hele jorden i løpet av endens tid, og Guds salvede tjenere trengte å bli bedre organisert i en menighet for å lære en stor skare menn og kvinner om Guds veier. — Matt. 24: 14; Åpb. 14: 6, 7.
11. Hva gjorde og erfarte menigheten av de salvede fra 1919 til 1931, og hvordan ble de klarere identifisert?
11 De historiske kjensgjerninger viser at omkring 1918 var denne lille menighet av menn og kvinner blitt tilføyd et kraftig slag på grunn av voldsom forfølgelse under den første verdenskrig. Men i 1919 begynte de å bli reorganisert, og de vendte tilbake til det «land» eller den tilstand hvor de fikk nyte Guds gunst, og begynte å erfare oppfyllelsen av profetiene i Haggai og Esaias og mange andre profetier. De tok fatt på et omfattende forkynnelsesarbeid, som i løpet av de etterfølgende 12 årene ikke bare tjente til å forkynne Guds dom over denne verden, men også til å samle inn de siste av de utvalgte, som for en stor del utgjorde resten av de 144 000. Innen den tiden hadde Jehovas tjenere fått en større forståelse av mange ting, og de var blitt renset for mange uriktige oppfatninger angående lærespørsmål og sitt forhold til Jehova og Kristus Jesus som de overordnede myndigheter. Denne gruppen ble klarere identifisert da den fikk navnet Jehovas vitner, som ble betegnelsen på de mange som skulle utgjøre den ene tjenerklassen, Jehovas menighet, på jorden. — Es. 43: 10—12.
12. a) Hvilken styreform kunne man vente å finne i denne menighet, og hvorfor? b) Hvilken andel i dette hadde de modne brødrene i menigheten i Allegheny?
12 Denne menighet ble ikke bare identifisert ved sitt navn og sitt arbeid med å vitne, men den ble det også etter hvert på grunn av sin styreform. Ifølge profetiene skulle den være en menighet som skulle representere Jehovas teokratiske organisasjon på jorden, Jehovas hus eller tempel. Den måtte derfor ha en teokratisk styreform, ikke en demokratisk styreform. Det var også å vente at Jehovas ledelse ville gi seg til kjenne gjennom de åndelig modne i menigheten, akkurat som det var på apostlenes tid. Man kunne vente at det ville være slik i endens tid som det var i det første århundre, nemlig at de modne brødrene som tjente som tilsynsmenn eller som deres assistenter i denne første organiserte menighet, ville ta initiativet i å utbre den sanne tilbedelse ved å sørge for at det ble forkynt i andre områder, og at de skulle tjene som rådgivere og eksempler for de nyere og yngre menighetene. Så langt tilbake som i 1879 og før tjente den første innsamlede gruppe av levningen i Allegheny i Pennsylvania på en måte som en ledende menighet, og de modne brødrene der, som samarbeidet med tilsynsmennene i andre menigheter, tok initiativet i å organisere med tanke på å utbre forkynnelsen og opprette nye menigheter. Det var fra dette samfunn av eldre brødre i Allegheny at det bladet som nå er kjent som The Watchtower [Vakttårnet], ble sendt til mange deler av verden og ble brukt som et grunnlag for bibelstudium i alle menigheter. Dette tjente til at de fikk samme syn på og forståelse av Bibelen og til at deres forkynnelsesmetoder ble samordnet.
Teokratisk framgangsmåte
13. a) Hvorfor var det nødvendig å skifte ut demokratiske metoder med teokratiske metoder i menigheten, og hvordan ble dette forutsagt i Esaias 60: 17—22? b) Hvordan ble dette gjort mellom 1919 og 1938?
13 De enkelte menighetene var imidlertid fremdeles for en stor del uavhengige og selvstyrte. De valgte sine egne ’eldste’ og fastsatte mange av sine studie- og tjenestearrangementer i samsvar med en demokratisk framgangsmåte. Men hvis en stor skare menn og kvinner skulle samles inn og få lære om Guds vilje, var det nødvendig at denne ordningen ble forbedret, ellers ville undervisningsmetoden og normene for sann tilbedelse kunne avvike betraktelig fra det ene stedet til det andre, alt etter hvor moden en menighet var. De mindre bra metodene som ble anvendt i forbindelse med tilsynet av menigheten, måtte skiftes ut til fordel for sanne, gudgitte prinsipper som menigheten skulle la seg lede av, slik det var forutsagt i Esaias 60: 17—22. Allerede i 1919, da arbeidet med å distribuere bladet The Golden Age [Den gylne tidsalder] ble påbegynt, begynte Watch Tower Society, som hadde tjent som et slags styrende organ for menighetene, og som hadde flyttet hovedkontoret og personalet til Brooklyn i New York for at det bedre kunne føre tilsyn med det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, å innføre en mer teokratisk styreform i og med utnevnelsen av en arbeidsdirektør i hver menighet. For at menighetene skulle ha de kjennetegn som det ifølge Bibelens profetier blir vist at den skulle ha, vedtok de i oktober 1932 over hele verden å avskaffe ordningen med de «valgte eldste» og i stedet la de mest modne og åndelig innsiktsfulle brødre bli valgt til å tjene som en «tjenestekomité» for å assistere arbeidsdirektøren som var utnevnt av Selskapet. Denne omorganisering ble fullført i 1938, da menighetene i hele verden uttrykte sitt ønske om å bli organisert helt og holdent under ledelse av «den tro og kloke tjener»-klasse, som heretter ville utnevne alle tilsynsmenn og deres assistenter i menighetene og tilrettelegge alle arrangementer i forbindelse med studier og forkynnelsen. Dette var ikke bare nødvendig for å bringe Jehovas helligdom, menigheten av de salvede, i et rett forhold til ham, men også for at Guds menighet på jorden kunne være det rette sted til å undervise og lære opp den store skare som ble samlet inn fra folkeslagene for å gjøre Guds vilje.
14, 15. a) Hvorfor var det særlig viktig at denne overgangen til en teokratisk styreform var fullført i 1938? b) Hva forsikret dette den store skare om? c) Hva fant ifølge Esaias 51: 3—52: 2 sted i og med gjenopprettelsen av menigheten av de salvede i 1919?
14 Det at menigheten ble bygd opp på teokratisk vis, tjente til at den utmerket seg som et sted hvor en kunne få lære om Guds veier. Hvis det ikke var på sin plass at menigheten av de salvede ble ledet ved demokratisk stemmeavgivning, slik at flertallet, som kanskje for en stor del besto av umodne, kom til å lede i stedet for de åndelig modne, så var det på ingen måte på sin plass når den store skare skulle samles inn. Etter hvert som denne skaren av mennesker fra folkeslagene ble større og kom til å utgjøre det store flertall av menigheten, ville den da ha kunnet begynne å forme menigheten i samsvar med sin vilje, slik at den ikke lenger rettet seg etter Guds vilje. Men det er tydelig at Gud førte tilsyn med disse sakene, og den teokratiske ordning med tilsynsmennene virket fullt ut i 1938, på en tid da de «andre får» som tilhører den store skare, fremdeles utgjorde et mindretall.
15 Det var nødvendig at dette prinsippet i forbindelse med tilsynet av menighetene ble gjort gjeldende, ikke bare for å ta hånd om forkynnelsesarbeidet, men også for å lære alle innenfor den store skare å handle etter Guds vilje i endens tid, før Harmageddon, slik at de kan bli opplært til og dyktiggjort til å rense og forskjønne jorden på en ordnet og teokratisk måte etter Harmageddon. Menigheten av de salvede skulle være et eksempel eller et mønster. Derved ser vi hvordan en annen profeti får sin oppfyllelse, nemlig Esaias 51: 3—52: 2, som viser at i og med den salvede levnings gjenopprettelse til sitt rette forhold og sin rette tjeneste for Gud i 1919, ble den «nye jord» dannet. Dette er begynnelsen til dannelsen av en ny verdens samfunn, som skulle samle inn og lære opp den store skare, og som i sin organiserte tilstand som en menighet som virker under den nye tingenes ordning, skal bli bevart gjennom Harmageddon-krigen, som vil gjøre slutt på denne gamle ordning. — Se «Nye himler og en ny jord», sidene 292—309.
16. Hvordan har den teokratiske ordning gjort det mulig for menigheten å bevare sin renhet og opprettholde det rette forhold mellom levningen og den store skare?
16 Trass i at den stadig voksende menighet, den nye verdens samfunn, har samlet inn over 800 000 menn, kvinner og barn av alle nasjoner, stammer, raser og folkeslag, er den ikke blitt formet i samsvar med de oppfatninger og skikker som disse menneskene hadde tidligere, men de er alle sammen blitt formet etter Guds vilje. De er lærvillige, saktmodige, kjærlige og fredselskende mennesker som lever i enhet sammen med sine medtroende. Selv om de er over 800 000, slik at de i sammenligning med de nå ikke fullt 14 000 salvede er i flertall i forholdet 54 til én, har likevel alle disse mennesker fra folkeslagene gått med på å la seg undervise i samsvar med Guds vilje av den «tro og kloke tjener»-klasse, levningen. Denne verden som disse mennesker har kommet ut fra, er for en stor del preget av selviskhet, spiritisme og mange andre gudløse tanker og gjerninger, men disse tingene har ikke fått innpass i Guds sanne menighet. De som i vår tid forsøker å forderve menigheten ved umoralsk oppførsel eller falsk lære, blir utstøtt, for at menighetens renhet kan bli bevart, akkurat slik det var tilfelle med menigheten i det første århundre.
17, 18. a) Hvordan har det vært mulig for organisasjonen å utvide seg og lære opp og føre tilsyn med hundretusenvis av mennesker i 179 land ettersom det år for år blir stadig færre av levningen? b) Hvilke skriftsteder forutsa dette?
17 Innsamlingen av hundretusenvis av mennesker fra alle land gjorde det nødvendig med en organisasjon som kunne utvide seg betraktelig og samtidig bevare sin teokratiske oppbygning, slik det ble forutsagt i Esaias 54: 2, 3. Men hvordan kunne denne lille menigheten utvide seg når den salvede klasse ble stadig mindre og mange av dens medlemmer som fremdeles levde, ble gamle og syke med årene? Jo, den kunne det ved å følge Paulus’ råd i 2 Timoteus 2: 1—3 og således lære opp mennesker som tilhørte den store skare, slik at de kunne bli dyktige nok til å føre tilsyn med og undervise andre. Tusenvis av disse er blitt opplært til å virke som tjenere i menighetene, og særlig i løpet av de siste 20 år har tusenvis av dem tatt opp heltidsforkynnelsen som pionerer og dratt til isolerte steder for å arbeide der, danne nye menigheter, på en måte bygge datter-«byer», for at alle kan få del i den undervisning som utgår fra Guds hus. Alt dette er blitt gjort under tilsyn av den salvede levning. — Es. 60: 10; 61: 4—6.
18 Det er således mange menigheter og til og med hele land hvor det ikke finnes noen av levningen. Likevel er det mulig for menn og kvinner i 179 land å komme til Guds «hus» i over 21 000 menigheter, for alle tilsynsmenn er blitt undervist og opplært ved hjelp av menighetsordningen som den «tro og kloke tjener» sørger for. Alle menigheter er under tilsyn av lokale tilsynsmenn og andre som besøker og har oppsyn med menighetene, områdene og Selskapets avdelingskontorer, slik at alle deler av organisasjonen virker i samsvar med Guds vilje. Det er på denne måten at den salvede klasse vokter Guds hjord.
19. Hvordan ser både medlemmene av levningen og av den store skare på den hurtig voksende organisasjon, og hvordan betrakter de sitt forhold til hverandre?
19 Selv om den ’store skare’ blir stadig større og levningen av den «lille hjord» av Kristi salvede etterfølgere etter hvert blir mindre i antall, råder det likevel fullstendig enhet. De som tilhører den store skare, har ikke ved hjelp av sitt store antall forsøkt å oppnå en framskutt stilling i organisasjonen. Ved sin trofaste og lydige handlemåte overfor Jehovas teokratiske ordning slik den kommer til uttrykk gjennom menigheten, viser medlemmene av den ’store skare’ den største respekt for den avtagende gruppen av de salvede. De er klar over at det ikke tilkommer dem noen ære fordi om de er i flertall og nå utfører det meste av forkynnelsesarbeidet. De forstår at det er til ære for Jehova, og at denne stadig voksende, forente menighet også er et håndgripelig tegn på at de trofaste salvede på jorden nyter Jehovas gunst. Medlemmene av den salvede gruppe føler på sin side ikke noen uvilje overfor denne voksende skare med dens store antall mennesker og dens ungdommelige iver og styrke. Nei, de ser fruktene av mange års hardt arbeid og gleder seg over å se at disse menneskene har fulgt deres eksempel med hensyn til nidkjærhet og lydighet og troskap overfor Jehova. «Men I, I skal kalles [Jehovas] prester, vår Guds tjenere.» (Es. 61: 6—11) Det er bare innenfor Guds sanne menighet at to slike grupper av mennesker kan legge kjærlighet og enhet for dagen.
20. a) Hva viser Bibelen og kjensgjerningene med hensyn til den rette tilstand som Guds tjenere skulle befinne seg i i endens tid? b) Hva blir alle inntrengende oppfordret til å gjøre?
20 Når vi undersøker det eksempel som den kristne menighet i det første århundre satte, og de mange profetier som angår vår tid, får vi således beviser for at Guds sanne tjenere i «endens tid» ikke skulle være mennesker som var løst knyttet til hverandre, og som handlet uavhengig av hverandre, men at de skulle utgjøre en fast organisert menighet, som skulle være forent og sammenføyd over hele jorden, og som skulle være under tilsyn av erfarne og åndelig modne mennesker som tilhører den salvede levning av Kristi åndelige legeme. Alle som leser dette bladet, blir inntrengende oppfordret til å komme sammen med denne menighet, Jehovas vitner, søke samfunn med dem og sammenligne deres lære, deres tilbedelse, deres gjerninger og deres menighetsorganisasjon med det som står i Bibelen. «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» Gå inn for å finne og identifisere det folk som Gud er med i vår tid, og kom sammen med dette folket. — Es. 2: 2—4; Sak. 8: 20—23.